Vinnerliste

I likhet med andre her på forumet slo jeg til da Helsport Bitihorn SL tarp kom på salg nylig. Siden jeg lager turutstyr selv ville jeg få tak i en slik tarp for å se hva jeg kan lære og bruke i mitt eget design, men også hva som kan forbedres på Helsport sin tarp når jeg skal bruke den. I den forbindelse har jeg gjort meg noen refleksjoner som har ført til modifikasjoner av Helsport-tarpen som jeg mener har forbedret den. Det dreier seg rundt egenskapene til silnylon, som jo brukes i både tarper og telt, og derfor håper jeg disse refleksjonene kan være nyttig for flere her på forumet. Min måte er heller ingen fasit, og jeg regner med flere meninger om temaet, og vil gjerne ha innspill og kommentarer! Både silnylon og silpoly som brukes til tarp og telt har et ripstopmønster som forsterker stoffet i den retningen mønsteret er vevd. Imidlertid er stoffet lite stabilt 45 grader på ripstopmønsteret, hvilket i både polyester og nylon (men mest i sistnevnte) fører til at stoffet kan strekkes (bias stretch). Dette er illustrert med bildet under: Dette kan demonstreres ved å dra i stoffet i ulike retning. I video 1 ser vi at stoffet strekkes veldig lite i retningen til ripstopen: Video 1.MOV Stoffet strekkes enda mindre om vi drar i ripstopretningen langs sømmen. Sømmen motvirker altså strekk: Video 2.MOV Om vi derimot drar 45 grader på ripstopen ser vi hvor mye silnylon kan strekkes: Video 3.MOV Et av problemer med strekk i en tarp er at bardunfestene i hjørnene er 45 grader på ripstopmønsteret. Når silnylon naturlig strekkes over tid kan det gi en slapp tarp, som opplevelse mest mot nettopp hjørnene. Dette kan adresseres på flere måter. Man kan selvsagt etterstramme tarpen, men det kan jo være kjipt om natten eller i regn. Mitt alternativ (som andre på forumet også har nevnt) er å feste kraftig strikk i hjørnene. Og her er det viktig å vite at det forskjeller på strikk. Jeg har brukt en ekstra sterk 3 mm strikk. Man kan også lage en dobbel løkke dersom man ikke har dette. Poenget er at man må kunne strekke bardunen stram uten å makse strekken i strikken. Strikkens elastisitet gjør at når silnylonen i tarpen etter hvert strekkes vil den likevel holdes stram. Jeg valgte også å feste en O-ring i acetal mellom strikk og bardun for å redusere friksjon og slitasjen på strikken. For fire hjørner veier strikk + O-ring totalt 12 gram. Som en sidefortelling er dette også et viktig tema for hengekøyer. Siden disse potensielt skal håndtere mye vekt og samtidig gi god liggekomfort har flere produsenter begynt å bruke nylon med dobbelt ripstopmønster. Det gjør at stoffet også stabiliseres 45 grader på den vanlige ripstopen, hvilket skal gjøre at man ligger mer behagelig. Uten at jeg har testet køya deres vet jeg at Bark bruker dobbel ripstop i sine hengekøyer. Jeg håper noen fant dette innlegget interessant. Det er mye mer man også kunne diskutert blant annet silnylon versus silpoly versus DCF, men det lot jeg bevisst ligge og holdt meg til silnylon.

Og da er del 3 ferdig. I Spydeberg deler leden seg i hovedleden, eller en nordlig variant. Begge alternativ møtes igjen i Askim hvor de på nytt deles før de samles noe før Ørje.

Hvis man bruker butikkens kompetanse, timelønnsutgifter, og tilgjengelig vareutvalg i et lokale som de har utgifter på, så bør man også kjøpe brillene der, istedenfor å kjøpe dem litt billigere i en nettbutikk, som ikke har de samme kostnadene.

Har du også en Helsport Bitihorn SL tarp og er dritt lei den elendige pakkposen som medfølger? Nå kan du få en mye bedre! Jeg sydde en av lett ripstop PU nylon*, og det kan du også gjøre. Jeg brukt en rektangulær stoffbit på 30x45 cm, foldet alle kantene og laget en snorkanal. Ingen eksponerte råkanter som kan rakne. Tredde i snor med snorstrammer. Hvis du ikke gidder å gjøre det selv har jeg heldigvis løsningen! Da jeg først sydde én kunne jeg like gjerne sy noen til. Selger derfor tre pakkposer som passer Bitihorn SL perfekt for 80 spenn (50 + 30 frakt). Høy kvalitet. Ta kontakt om du er interessert. Innsiden. Ingen eksponerte råkanter som kan rakne: *https://www.extremtextil.de/en/groundsheet-ripstop-nylon-pu-coated-10000mm-65g-sqm.html.

På slike "dagsturer" blir det "nistemat" og varm kaffe fra Thermos om det vurderes som et behov - den klare fint å holde vannet varmt i 24+ timer. Om 0,5L varm drikke ikke er nok (...), eller jeg må smelte snø til drikke unnerveis, har jeg med MSR Reactor 1,7L. Den veier vesentlig mindre en min 1L thermos (uten vann). Trur det er ca. 750g inkl. gassboks som holder lenge til en langhelg, og så er den effektiv nået som er viktig for meg på slike kjappe turer, hvor effektivitet og flyt gjennom turen gjerne er viktig.

Ja det er samme, min er fra Aliexpress. Helt lik den jeg så til salgs i Monsens butikker

Jeg synes det er veldig gøy å lese andre sine turraporter, både for inspirasjon og forhåpentligvis drømme seg bort de periodene man selv ikke får gått så mye på tur. Mulig det bare er meg, men hadde vært en idé å ønske at man prøver inkludere hvilken kommune turen er i? Det er mange fjell og vann som har samme navn rundtomkring i landet, og er man ikke lokalkjent er det vanskelig å vite hvilket Lifjell, Langvann etc det er snakk om. Selvfølgelig forståelig om man vil holde en skikkelig uberørt turperle skjult og😆

Du kan vel se det i kartet? Det betinger at man plotter det.. https://www.fjellforum.no/tripReport/

Jeg oppdaterte svaret mitt over med litt mer utfyllende forklaring på hva jeg tenker kan være problematisk med fila. Punktene som var dupliserte er vist på bildet (det lengst øst er hhv. tidlig og seint på sporet/ruta, og dermed ikke to påfølgende like punkter, bare to punkter med identiske koordinater). Jeg tenker at det mest logiske er en rute, da det fort vil bli mange punkter (og dermed korte segmenter) å navigere etter ved å bruke et spor. Man vil jo kanskje ikke ha en kurs for maks 3 meter av gangen, liksom? Eller, om det er en definert sti du går er det sikkert like greit med et spor, men om du navigerer ut fra at du f.eks. skal gå innom denne toppen, øst for det vannet, krysse elva her etc., men ikke har en veldig fast definert rute mellom de nevnte punktene – bare at du skal innom akkurat disse punktene – så er kanskje en rute (med relativt få punkter) best, tenker jeg. Det er vel i prinsippet lite forskjell mellom et spor og en rute i GPX-formatet såvidt jeg vet, de skal begge være en ordnet punktliste i den rekkefølgen som representerer hhv. sporet eller ruta. Logisk sett tenker jeg som sagt at man gjerne vil ha litt lenger mellom hvert punkt i en rute enn et spor. Løype i Garmin-verden er såvidt jeg skjønner høvelig likt en rute, men den er en forhåndsberegnet navigering? Altså at om du avviker fra løypa, så vil ikke enheten forsøke å lede deg tilbake til løypa, slik en rute vil? Altså at navigering etter en rute vil oppdatere retning/avstand til neste punkt basert på din posisjon, uavhengig av om du følger ruta eller avviker fra den? Det er kjapt ut fra det jeg finner på nett, har ikke brukt verken spor eller løype i forbindelse med navigering i særlig grad selv, så ta det med en klype salt.

Jeg mistenker at dette rett og slett har med påfølgende duplikatpunkter i lista for ruta, altså at to punkter som ruta skal beregnes mellom har identiske koordinater, da Z-verdien ("ele") ikke skal ha noe så si for rutinga såvidt jeg vet (det går fint an å lage GPX-filer uten denne informasjonen) – såvidt jeg kan se ut fra den GPX-schemaet det er linka til i fila, så er det bare "lat" og "lon" som er påkrevd, resten av info knyttet til punkter er nok frivillig, og burde derfor ikke ha innvirkning på ruting-funksjonaliteten. Får forøvrig advarsel i QGIS med GPX Segment Tools-tillegget: Så jeg holder en knapp på at GPS-enheten ikke helt skjønner hva den skal gjøre med segmentene som består av to identiske koordinater, da dette sannsynligvis er noe som burde fanges opp i eksporten av fila. Det gir jo null mening logisk sett å ha to identiske punkter etter hverandre i en rute. Her er den problematiske delen av GPX-fila (er et annet duplikatpunkt eller to i tillegg, men vises veldig godt her): Som man ser over, så er det bare "lat" og "lon" er påkrevd for punktene (som alle ligger som "trkpt", altså "track point"). "ele"-taggen ligger som et underelement, og er dermed ikke påkrevd for at punktet skal være "gyldig". Første og andre punkt er duplikater, og tredje og fjerde. Tingen er at GPX-fila virker som den blir validert ved sjekk til tross for dette, og da er det nok fort gjort å tenke at fila er OK, for den er jo teknisk sett iht. schemaet. Dog er det ikke gitt at all programvare gjør en sjekk på slike punkter ved import, og dermed ender opp med å prøve å kalkulere en rute hvor en eller flere "legs" har lengde 0. Så er det sikkert ulikt hvordan dette håndteres. De appene jeg prøvde å importere GPX-fila i håndterte det fint, virka det som. Har fjernet duplikatpunktene i vedlagt GPX-fil, du kan ev. prøve og se om den er bedre I tilfelle bør det gis tilbakemelding til apputvikler om problemer med eksport av påfølgende duplikatpunkter. Merk at dette er dels synsing fra min side. Modal2_fjernet_duplikat.gpx

Mener sistnevnte er på aliexpress til en 50-lapp. Den har dukket opp der mange ganger tidligere.

Jeg klarer ikke helt å se hva som har gått galt, men jeg er ganske sikker på at feilen ligger her en plass:

Unionsleden er påbegynt og her kommer del 1 Første del tar for seg starten i Moss og til teltplass i de dype skoger i Våler.

@Luesveisja jeg tror jeg hadde følt meg nærmest som en tyv om jeg gjorde det, hehe!

Moskus ser du stort sett på lang avstand, så hold god avstand til moskus, hunden i kort bånd og gjør det du kan for å forhindre bjeffing. Moskusen kommer ikke til å bry seg om hunden med mindre den får lov til å provosere frem en reaksjon. Hvis hunden er langt unna så vil den ikke oppfattes som en trussel av moskusen, det er først hvis det feks er en flokk med unger innenfor 50 meters hold at du risikerer at moskusen vil bli provosert. Vi hadde med oss en stor hundeflokk rundt moskus for en 20 års tid siden (tror det var 9 stk på den tiden). Og de er ikke så langt unna kuer, og på samme måte som en ku ikke vil bry seg om en hund som står utenfor et gjerde så vil heller ikke moskusen bry seg om en hund på god avstand. Men du bør alltid gi plass til moskusen, og det er mye bedre å gå rundt eller bort i fra den enn å gå direkte mot den. Hvis du går direkte mot en flokk risikerer du å bli oppfattet som en trussel.

I påvente av ekspertise så innbiller jeg meg at moskusen reagerer mest hvis du kommer innenfor "komfortsonen" deres? Noe man kanskje må ta ekstra høyde for når man kommer over bakketopper med hund. Kanskje SNO/NPstyre har en formening om hvor moskusen er sånn ca om sommeren og kan tipse om områder man kan unngå? Ellers er området vest for Aursjøen i Lesja fint for vandring og fisking, og så kan man lett hekte på Dovrefjell hvis man vil ha en lengre tur. Stien opp fra Lesjaverk stasjon er ålreit. Og så tror jeg det er fint å gå inn i Reinheimen fra den siden, men så langt har jeg ikke kommet enda. Vil tippe Bjorli er likast hvis man kommer med tog. Hvordan gikk det med Forollhogna NP forresten? Fikk dere tatt turen innover der?

Jeg fikk samme brille som deg for noen uker siden @Bokhylla. I utgangspunktet fikk jeg litt subb, men det fulgte med en ekstra pute som tilsynelatende er litt fyldigere (tykkere) i esken og når jeg fikk på de, da passet brillene helt fint. Fulgte det ikke med en ekstra pute med dine briller?

Har hørt lukten er ille, men vi får se. Bestilte 585 ml solid fuel versjonen nå og innbiller meg at jeg vil få plass til brenner, lighter, sammenleggbar skje og minst 4 14 grams tabletter inne i potten.

Noe spesielt du lurer på? Jeg har egentlig er greit inntrykk av den allerede, Så kan jo si litt. Kan begynne med noen bilder. Thermarest Neoair Xtherm Max på toppen, X-Mid 1 under, Anfibio Nano SL etterpå og så en relativt liten 3 sesongers sovepose. (Mammut Nordic Down Spring i lang versjon) Anfibio Fly er de svarte årene, Kokopelli Alpine Lake Paddle den andre. Det er en typisk liten packraft utenom at den er i tynnere og lettere materiale. Som da tåler og veier mindre. Men du har solid 210D i bunn og 70D på toppen, så bunnen er fremdeles bra solid. Jeg kjøpte uten sete, litt fordi det var det eneste som var tilgjengelig men også fordi at når man ikke har sete så sparer man 200 gram. Som tilsvarer 25% av vekten på packraften. Hvis man padler packraft uten sete så vil vannet alltid renne inn i packraften og du blir sittende og bli våt. Formen og lengden er omtrent akkurat samme som min Kipara 205, begge er 205 CM lange. Farten er lav, og den er ekstremt lite retningsstabil. Årene små, men faktisk lange (234 cm maks). Lengde og sitteposisjon er viktig når det kommer til packraft. Og når du sitter mer sentrert så får du automatisk høyere fart. Så farten med denne blir omtrent samme som Kipara 205 uten ror, ca 3 km/t, mens med ror er Kipara raskere, og Kokopelli som er lengre klarer ca 4.5 til 5 km/t i vindstille. Men den gir deg muligheten til å komme seg ut på vannet, min erfaring med fiske fra packraft er at det er helt jævlig. Bare en spinner er nok til at du forandrer retning og drar båten rundt. Så jeg fisker alltid mye heller i fra land enn i fra packraft, men fordelen med akkurat denne er at den er så liten og lett at jeg alltid kan ha den med meg. Og da slipper jeg å stå på land mens jeg ser ørreten vake som de er gale utenfor rekkevidde av kastene mine. Men det er jo veldig deilig å ha packraft om du feks setter deg fast med sluken. Samt at du feks kan bruke den til å sette garn i fjellvann hvis du har lov til det. Vi har en del jakt og fiskehytter i området hvor det er lov hvis du leier hytten. Samt at den selvfølgelig kan brukes til å krysse lange vann, noen ganger kan det jo være at du har valget mellom å padle 200 meter eller gå 2 timer. Og da er den selvfølgelig veldig fin, forutsatt lite vind. Og det er egentlig det jeg har å si, det gjenstår selvfølgelig å se hvordan den fungerer over tid men kvalitetsinntrykket er veldig godt. For å kunne lage den så lett så har de måtte feks helsveise alle skjøter i stedet for å lime. Så alt i alt, så er det en packraft som faktisk passer inn i sekken og som du alltid kan ha med deg. Og jeg kan si her og nå at denne blir mer på alle overnattingsturer fremover, for når jeg først skal gå timesvis i fjellet for å komme til et avsidesliggende vann så vil den bli deilig å ha tilgjengelig. Kan gi litt mer info etter hvert hvis du lurer på noe.

Og da er det klart for del 2 Mygg og Knott sikrer tidlig avreise så jeg dropper frokost og tenker å innta frokost ved en passende anledning.

I dag så har jeg vært på fjellet Kvarven, 609 moh. Det er på Kjerringøy i Bodø kommune. Turen tok 2-3 timer, lengde ca. 7 km, en enkel tur i flott vær. Dagens turmål: Spisse tinder mot øst: Mot nord, Eidetinden i bakgrunnen er høyeste på Kjerringøy, litt over 1000 moh. Foran i bilde er Strandåtinden, kjent i klatremiljøet som en av de vanskeligste tindene å bestige i Norge: Det er fint på Kjerringøy:

Hei. GPS-sporet mitt ble på 35 mil når jeg har redigert bort mesteparten av forskjellige ting jeg gjorde under veis som turer opp på utsiktspunkter, feilgåinger, dobesøk, osv. 5 mil er ikke store avviket på den avstanden der når man måler med en bærbar GPS for turbruk. Tenk på det som 35,5 mil +/- 2,5 mil. Jeg brukte 21 dager (lenger enn man trenger), men jeg ville ha litt korte etapper og en "fridag" i fjellet i stedet for bare å skynde meg hjem. Jeg er jo tross alt på tur for å være på tur, ikke for å komme fortest mulig fram. 5 mil spredd ut over 21 dager blir bare 2,5 km om dagen i snitt, altså helt uten betydning. Om du vil gå den på 10 dager blir det 5 km pr dag i snitt, men hvis du har det så travelt spiller det kanskje ikke så stor rolle om du i snitt går 3,3 eller 3,8 mil om dagen? Lengden vil også variere etter hvor du velger å overnatte. Fra Lygna til Skjellbreia er det en del utfordringer i så måte, så forskjellige varianter her vil gi forskjellige avstander. Ruta kan også være endret. Jeg gikk i 2019 og mener at Kittilbua var stengt ei stund da den ble renovert, og da var vel kanskje ruta endret noe ei stund. En GPS er også bare én mulig representasjon av sporet. Hvor lang avstanden blir målt til vil variere med GPSen og hvordan den måler avstand, hvor ofte den lagrer et punkt osv. Det vil også være feilkilder i GPS. Legg GPSen i ro et døgn på et sted og lag den logge, så ser du hvor mye posisjonen spretter omkring. Det blir fort hundremetre i timen selv om du står i ro. Feilen blir dog noe mindre når du beveger deg. To som går i følge vil høyst sannsynlig få forskjellig totalavstand. Så spørs det hva man egentlig mener med "hvor langt det er". Skal man måle hver eneste sving man gjør, eller skal man mer bruke den avstanden man får når man måler i kartet som jo vil bli en del kortere siden den ikke har med alle småsvingene i terrenget. Før brukte vi en liten dings med et hjul på som vi rullet langs sporet over kartet for å finne avstandene. En GPS gjør noe helt annet. Det fotfølger deg i terrenget og gjør i tillegg sine egne hopp og sprett til høyre og venstre for deg mens du går. Ofte blir man lurt til å tro at GPS-en følger stien nøyaktig, men hvis det ser sånn ut er det høyst sannsynlig fordi man har satt GPS-en til å sette posisjonen på sporet der sporet er nærmest den posisjonen den har beregnet. På Garmin sine heter det Ruting->Lås på vei. Jeg slår alltid denne av unntatt når jeg navigerer på vei (bil, motorsykkel, sykkel, fotgjenger i byen..) Om du ble klokere av dette vet jeg ikke da. Det kommer fort an å når ruta ble målt, hvem som målte den og hvordan. Fun fact: Johannes Rummelhoff brukte i juli 2018 bare 3 døgn, 11 timer, 54 minutter og 10 sekunder på Jotunheimstien. Deretter fortsatte han til toppen av Galdhøpiggen og hadde da brukt totalt 4 døgn, 8 timer, 39 minutter og 44 sekunder. I følge ham selv var dette 401 km og 12200 høydemeter totalt. Og da hadde han vært værfast i 6 timer før han kunne gå opp på Galdhøpiggen. Men han hadde support da, og hadde derfor minimalt med seg på ryggen. Jeg hadde forresten også hjelp to ganger under veis med forsyninger og bytte av utstyr. Tyngste sekken hadde jeg mellom Lygna og Skjellbreida. God tur. Jeg startet den 4. juni og kom fram til sankthans. Jeg ville nemlig følge etter våren/forsommeren oppover. Da får man blomstring og fuglesang hele veien.

@Barskekarsten @eirikw @Trond Arvid Hagen jeg kom over denne gamle tråden litt tilfeldig. Jeg jobber i Bergans og har hatt en god del å gjøre med Ally så jeg tenkte jeg skulle oppklare litt; Støpeformen til de gamle setene var utslitt og etter mye research blant brukere ble det laget et nytt sete som var mer ergonomisk og kunne flyttes på. Setet ble testpadlet av både svært erfarne ekspedisjonspadlere og «vanlige folk» og 95% var superfornøyde. Vår erfaring er fremdeles at de fleste foretrekker det nye setet, men det er selvfølgelig utrolig trist at det ikke passer for alle. Vi har laget en DIY-del som gjør at de som vil lage seg et sete (f.eks av kryssfinér og en bit av et liggeunderlag -eller egentlig nesten hva som helst av stolsete) kan montere dette rett i «vuggen» på setebena. Vinkelen på setet kan fremdeles vippes. Vi er ikke 100% ferdig med løsningen men tester den nå. Vi tror ikke at det er mange nok som ønsker en slik løsning til at det vil forsvare investering i en støpeform for masseproduksjon men delen kan lett 3D printes (gratis på biblioteket) Hvis dere ikke har løst problemet på annen måte så send meg gjerne en DM hvis dere vil teste DIY-delen i sommer. Jeg kan 3D printe for dere. mvh Johannes Flem /Bergans

Kjør til Dagali, og opp til Ossjøen. Kjør helt til enden av veien ( bomvei) og parker på en stor plass. Derfra går det fin sti in til en utrolig fin plass for telting. Fine turmuligheter rundt der med fjellpreg. Legger ved et kartutsnitt hvor jeg har ringet inn odden med teltplassen. Parkeringen er der veien slutter.