Vinnerliste

I august i fjor tok jeg et siste farvel med vann 1307. Men "gammel kjærlighet ruster ikke" heter det i et ordspråk, og når det gjelder 1307 har jeg det sånn. Og det hører også med til denne kjærligheten at jeg nok har tatt et "endelig" farvel med den opptil flere ganger. Og nå er jeg i full gang igjen. Pakkelisten er "ferdig", det samme er menylisten - for 10 dager. Nå gjenstår det å fingjennomgå pakkelisten, og jeg kjemper en lite kamp med meg selv, for jeg synes det er altfor tidlig å tørke mat, kjøtt, løk, gulrot og purre, i tillegg til egg og bønner i tomat. Men om jeg klarer det vet jeg ikke. På den andre siden så har jeg jo dokumentasjon fra et halvt år siden. Og der er jeg nå, og så lurer jeg på om det bare er meg som ikke klarer å vente til det er "rimelig tid" for forberedelsene og drømmene?

Vi møtte Krokskogtrollet på årets andre søndag. Skummelt, men vi sto han av.

Fikk endelig testet de nye trugene mine i dag Magisk tur med ryggsekk, truger, staver og kamera Formen må opp noen hakk før jeg hekter på pulken i bratt lende. Truger i 20 cm nysnø drar krefter fra en gammel kropp. Ny tur på Onsdag Trugene var helt sjef og anbefales (Tubbs Moutaineer 36") Les under rusletur del 4 på http://www.lassemyrdal.com/423943309

Synd for deg.

Behovene meldte seg etter hvert. Da jeg kjøpte Hillebergs Akto ønsket jeg meg et lite lett telt med plass til meg og bikkja. Men som det står i sangen om lille Petter eddekopp: "Så begynte det å regne -------. Og da så jeg at noe manglet. Og dette "noe", løste jeg med å spenne opp en baldakin. Etter min mening, billigere enn å kjøpe nytt telt, og fremdeles etter min mening, også mer funksjonelt. Først brukte jeg Jerven Original, senere den modifiserte Magasinet Dovrefjell tarpen(3 x 1.6 m). Og enda viser vekten komfortable 1.9 kg. Og som du ser av bildet har jeg det som en konge, kanskje bedre enn i et tunelltelt? Egentlig er det "ja takk begge deler". På det vedlagte bildet her, regner det hemmningsløst. Jeg tok en tur i regnet og besøkte et par andre telt. De lå inne i teltet og hadde det bra de, mens jeg følte at jeg hadde det enda bedre der jeg slanget meg under baldakinen og brant bål i "woodstoven" min, eller "Tom`s wood stove" som forummedlemmet "Rayun" har gitt den. Baldakinen har også en dobbelt funksjon, oversegl (tarp) på "en natt ved bålet tur". Sist jeg var på tur snødde de lett hele natten, men ved å spenne baldakinen opp lavt, hadde jeg det godt og tørt, og kunne nyte bålets flammer hemningsløst, mens jeg inne i meg sang de gamle leirbålsangene jeg kunne huske fra Speideren. ------ Når det gjelder bardunfeste på barmark etter at telen har gått i bakken, erstatter jeg pluggene med en skrue som er sprayet orange. (Sprayet først med hvitt) Før "skruens tid" festet jeg en 2 mm snor i alle pluggfestene på teltet og festet den "i ett eller annet" og la på en stein helt inne ved teltet (ikke inntil)

Det er kraftige saker! https://www.youtube.com/watch?v=P6U90wyLCPM

Når det gjelder Hubba Hubba fra MSR skal man være klar over at forteltene er ikke veldig store hvis du ønsker å kokkelere litt her, her har jeg fått inntrykk fra noen som bruker Reinsfjell 2 SL at dette har bedre plass på grunn av den stangen som går over teltet på "tvers på midten" og man får litt bedre høyde her.

Tirsdag 29. desember reiste jeg og ungene til Hallingskeid i 4 dager. To gutter på 12 og 16. Vi la oss inn på Dnt hytten og hadde som plan å gå litt på ski, samt at guttene skulle grave sin egen snøhule og overnatte i den. Været var langt fra det beste, med ca. 22-25 m/s og snøflyk. Men onsdagen begynte vi å grave på omgang inn i en stor snøskavl nedenfor hytten. Han på tolv var svært entusiastisk og spadde i vei mens han planla hvordan hulen skulle bli. Vi erfarte at det var tre forskjellige hardhetsgrader på snøen vi gravde ut, og at vi hele tiden måtte være to som spadde. En inni hulen og en i utgangen som spadde snøen videre ut. Det ble et par timers graving som fortsatte nyttårsaften. Og etter pinnekjøttet var spist, kort var spilt og snop fortært tok de med seg soveposene, liggeunderlag, pute og varmeflakser og la seg i snøhulen. Jeg dekket åpningen 3/4 med et snøbrett og forseglet det med snøblokker. Endelig skulle de sove i snøhule, noe de hadde gledet seg til lenge. Stormen raste utenfor, men inni snøhulen var det nesten helt stille. Veldig rart. Hodelykt og noe isolerende å ha under knærne når du graver er smart. Photos (1).zip

Snøen har kommet til sør vestlandet (i allefall litt). Etter mange år (11) med Åsnes Combat (både i Forsvaret or sivilt) anser jeg anledningen til å skaffe noen fjellski med litt smørelomme som vil kunne skli nedi spor hvis jeg skulle finne dem og som har kortfell. Har skummet meg gjennom mange tråder her og andre steder (Ute Magasinet, Kammeret, tom amerikanske nettsider), og føler jeg har snevret valget ned til Gamme eller Amundsen. Litt tekniske data: 189cm, 92kg, bruker 75mm Andrew sko. Bruker like gjerne sekk som pulk, med sekk ligger vekten som regel på en 25-30kg i tillegg for en lengere tur. De fleste fjell i Norge blir besøkt, men Ryfylke og Hardanger er nok mest brukt. Ser for meg ski i ~210cm lengde med Voile Traverse (10mm) montert. Siden jeg vil gjerne beholde litt kjøreegenskaper rettet jeg blikket mot Gamme 54 skien (ref. Fjellski skolen videoen til PT Gamme), men så fikk jeg øya opp for Fischer E99 og dermed hadde jeg noen frågor rettet mot disse. Hvis jeg forstår riktig så har begge disse (Gamme og E99) har en litt mykere tupp som vil gi litt bedre flyt i snøen, har ok med innsving. Kortfellen på E99 vil kanskje gi litt bedre gli enn Gamme (?) og man kan mekke egne feller til E99. Amundesen har litt mer lengde stivhet og vil da muligens bære litt bedre i løsere snø. Er det noen andre vesentlige forskjeller mellom E99 og Gamme som jeg ikke har fått med meg (bortsett fra at Gamme ser jo kulere ut )? Kan jeg anta at begge er et trygt valg? (Nansen er ikke meg i rekken, da den har vel ca like mye smørelomme som Combat).

Dette har blitt diskutert mange ganger her på forumet, men her er en fin forklaring og gjennomgang fra Randulf Valle. http://randulfvalle.no/gassbrennere-og-kulde/

Ikke fått testet utstyret enda. Har planer om en tur til helgen, og håper å få gjort det da. Alternativt blir det kun sekk, og ikke pulk. Mer enn nok plass til utstyr i pakkbagen, særlig hvis du har en Arctic bedding til sovepose og underlag. Kjøpte lightversjonen nå på salg. Mye utstyr som skal testes nå. Gamme fjellski og Crispi Stetind i tillegg til WM Puma sovepose og Fjellheimen Xtrem. Gleder meg som en liten unge

I norge er det vertfall svært vrient å finne direkte helsefarlig vann om du ikke drikker fra akerselva eller andre urbane "vannkilder" I norsk utmark har jeg drukket fra små/store bekker - skogstjern og større vann siden jeg var 10 år og aldri hatt noen problemer. Rensing av vann i norsk natur vil jeg si er en "ikke ting" Klart nedover i europa og andre kontinenter kan ting være helt annerledes!

her finner du den: http://www.fjellforum.no/forums/topic/28629-kode-til-rabatt-p%C3%A5-fjellsportno/

For noen år siden bodde vi langt ute i bushen i Liberia. Der kom speider og friluftserfaringene til sin fulle rett, og nå var det ikke lek eller friluftsopplevelse. Der måtte vi koke vannet i 20 minutter, for så å filtrere det. Dette var en langdryg prosess, særlig når det skulle dekke behovet for 5 personer når luftfuktigheten var på 95% og temeraturen stort sett lå på 28 - 30 grader. Vi fulgte disse enkle rådene til punkt og prikke og unngikk alvorlige plager.

I forbindelse med julen får jeg en rekke symbolske julegavetips fra Kirkens nødhjelp. Ett av tilbudene dette år var en vannflaske med filter, som skulle fjerne 99% av alle "baseluskene". Den var skikkelig dyr, kr 449, men det er fordi beløpet skal sikre rent drikkevann i u-land som KN støtter. Jeg skal om 14 dager dra til Spania, hvor jeg går mye i fjellet. I hovedsak bærer jeg med meg nok (som oftest) vann, men skal ha med KN flasken for å kunne fylle opp vann "i friluft". Og det vannet er ikke særlig innbydene, både hva farge og lukt angår, men med et godt filter så blir det nok drikkenes. Og funker det i et u-land, så duger det nok både i Spania og i mer urbane strøk i fedrelandet Og funker det ikke vil nok obduksjonen gi svar hvilke bakterier som slapp gjennom nåløyet..

Hehe, det blir som i den TopGear-episoden hvor de lager en el-bil. De har et problem med for liten batterikapasitet, derfor har de montert et dieselaggregat baki bilen til å lade batteriet...

Å i helsike!! Det der må jeg prøve en gang

Etter en fantastisk tur høsten 2015, prøver jeg å få samlet et team til en ny tur i januar 2017. Seilbåt er reservert og Fjellfører fra BreogFjell blir med. Sjekk videosnutten fra 2014. Ta kontakt om du er interessert i å høre mer...

På siden til Randulf kan man lese: • Noen velger også å sette gassboksen litt nærmere flammen slik at den varmes opp litt under bruk. Det hjelper selvsagt, men må gjøres med svært stor forsiktighet. Dette er det vel ingen som er uenige i, men jeg kan jo komme med litt tilleggsinformasjon angående dette. Hvis gassboksen skulle bli så varm og trykket i boksen blir så høyt at det er fare for at den sprekker så vil du få et forvarsel. Bunnen, som buler innover i boksen, spretter ut og buler utover. Da økes volumet så mye i boksen at du har tid til å fjerne den fra varmen, eller søke dekning. Her er en av mine løsninger:

Jeg bruker 2 x 2 rotstokker fra kasserte 4 delte fluestenger. Om du ikke har selv går det an å spørre i en sportsfiskeforretning og de har noen. Som tarp, eller baldakin som jeg kaller den, bruker jeg et tarp fra magasinet, 3 x 3 m. Dette har jeg modifisert til 3 x 1.60. I stedet for å sy på nye bardunfester har jeg sydd på remser av en gammelturduk. Disse bruker jeg for å unngå slitasje på teltduken. Jeg fester baldakinen litt over midten på teltets bakside, for å unngå at regndrypp i hodet. For å hindre at avrivninger av bardunfeste har jeg festet et strikk på bardunene. Som et kommer frem av bildet, fester jeg vindsiden så lavt som mulig. Da sitter/ligger jeg som en romer ganske så behagelig, og jeg gleder meg til sigøynerleiren i august. For ordens skyld på, baldakinen på bildet er nå erstattet av ny duk. ----------------- I ettertid har jeg lyst til å kommentere to ting på bildet 1. Bilktemabaggen. Rommet opprinnelig et biltrekk, nå har den fått sin renessanse hvor jeg legger "alt mulig". Og best av alt den veier "ingenting". 2. Joda, alt veier litt. Det gjør også den lille underlagsmatta også. Men den er gull verd, når jeg kryper inn og ut av teltet når bakken er våt. Og så er den god å ha som sitte/liggematte under baldakinen.

Da ble det bestilt en MLD Supermid med innertelt. Nytt familietelt til 3 sesongsbruk

Etter en flott tur på denne øya i fjor var det fristende å dra en tur til, denne gang for å utforske andre deler av øya. Turen ble startet fra Hessfjorden med vandring opp Sørdalen, målet var å gå inn til Holmevatnet som ligger inne i Sørdalen. Turen inn var rimelig grei da vi fulgte en gammel vei et godt stykke inn før stien i skogen begynte, denne var fin et stykke, men så ble den mer eller mindre utvisket i det den krysset elva. Herfra gikk vi på syn mot målet, noe mer tyngre enn om vi hadde sett stien som faktisk fortsatte på andre siden av elva (fulgte den da vi dro hjem, men ikke lett å se fra andre siden på tur inni dalen). Vel fremme ved vannet etter ca 4km i skogen tar vi første pause, her blir vi stående å diskutere litt hvor vi skal slå leir, det er tydelig at stedet vi først kommer til har blitt flittig brukt som teltplass. Siden vi begge foretrekker å "unngå" for mye folk på tur bestemmer vi oss for å ta på sekken å gå rundt vannet i leting etter en annen plass for å slå leir, det ble ca 2km til med vandring før vi fant den perfekte leirplassen (den var perfekt ). Leiren ble satt og dagen gikk til å sanke ved og noen få kast utenfor leiren før vi brukte kvelden rundt bålet til avslapping og kos, det var idyllisk! Dag 2 slo været helt om hvor det kom regn og tåke, heldigvis var det godt med brensel i området og det kom godt med. Bålet brant mer eller mindre 5 dager sammenhengende, hvor vi tørket rå-ved forløpende over/ved bålet. Dagene som kom gikk til å fiske oss rundt vannet, da planen var å fiske på Solvannet utgikk på grunn av isen lå enda. Dette ble en rolig 5 dagers tur med mye bålkos og rolige dager, fisket var ikke helt på topp. Tidvis så vi og hørte større vak på vannet, men det visste seg vanskeligere å få den til å bite en først antatt. Det var ingen fisk på verken sluker, spinnere, flue eller mark, og tåken å regn gjorde til at det nok en kveld ble bålkos og avslapping. Morgen dag 3 går jeg får å se til en av stengene jeg hadde stående med mark over natten, jeg har med meg lettspinnstangen for å ta ett par kjappe kast underveis. Borte ved markstangen er resultatet nedslående, ikke tegn til liv, ikke en mark er blitt rørt....skuffet kaster jeg ut sluken (salamander) nesten i trass i samme området marken lå. Jeg ser sluken kommer fint inn undervann og tenker at det skal bli greit nok å dra tilbake til teltet å ta en kopp kaffe, akkurat da ser jeg en skygge som kommer som en rakett mot sluken...JA, det er fisk!! Rett før sluken er helt i land og løpet er kjørt biter den på, det er fin fisk og med lettspinnstanga blir dette en artig kamp Noen minutter senere er fangsten et faktum, ørret tett på kilo blir tatt med til campen hvor jeg vekker min makker. Snakke rundt morgen bålet er igjen engasjert med god tro på godt fiske, kaffen og frokosten går fort ned i iveren for å komme igang med fiske. Vi fisker aktivt hele dagen, ingen hell, det er helt dødt i vannet foruten regndråpene som faller fra himmelen. Nok en kveld kommer hvor vi igjen sitter rundt bålet og snakker om hva som gjør at vi ikke får fisk, er det tåken, vind retningen, vanntemp, er vi for tidlig på året o.l?? Litt umotivert drar jeg ned for å sjekk marken på den ene stangen som står ute, speider etter duppen på vei bortover, ingen dupp å se... Vel fremme ser jeg at det er liv i stanga, her er fisk roper jeg til kompisen min som kommer springende. Nok en fin fisk rundt kiloen havner på land, denne tatt på bunnmeite. Med ny iver tar vi en ny runde med aktivt fiske, igjen uten hell. Men denne kvelden blir det ørret til kvelds, en herlig kveld med kald pils og stekt ørret Dag 4 får vi nok en ørret, denne rundt 500-600g som vi steker i folie på bålet og spiser med andakt da der ikke ser ut til å bli den store fangsten på denne turen. Det ble den siste fisken for turen, hvor vi på dag 5 fisker oss en siste tur rundt vannet på returen. Vi møter en eldre herre idet vi skal til å forlate vannet, han kan fortelle at det har vært en merkelig dårlig bitt i fisken til nå i sesongen, men at han til vanlig har godt fiske her og vanlig størrelse fra 600g til kilo. Men fra tid til annen tas det fisk godt over kiloen, han selv hadde tatt ørret over 2kg i dette vannet. Flott tur til et lett tilgjengelig vann. Dessverre bærer det negativt preg rundt vannet av aktivitet i form av delvis store områder hvor skogen rundt er full av dopapir og annet søppel. Har troen på at Solvannet kan holde fisk av stor størrelse, men dette vannet går noe sent på sesongen da det ligger i skyggeland mellom fjellveggen og en knaus i forkant. Vil tro at dette er et vann med bra fiske om man treffer på tiden, fisken som jeg tok hadde nydelig kvalitet, god kondisjon og fantastisk på smaken Skitt Fiske

Avissåler holder overraskende lenge. Men særlig varme syntes ikke jeg de var. Jeg var bortpå dem også en periode i ungdomen, da i en tid jeg svettet mye på føttene og i sær i gummistøvlene. Der var papirsålene fine siden de trakk unna en del fukt.

Jula er vel hos de fleste nordmenn preget av mat og familiesamvær, hvis alt foregår etter boka. Derfor var det befriende å stikke avgårde sammen med et annet fjellforum-medlem mot fjelltraktene i nord-Troms for en seksdagers vintertur. Romjula og nyttårsaften skulle tilbringes mellom spredt bjørkeskog, furutrær og et bølgende og variert fjellandskap. Det skulle også bores noen hull i de nærliggende vannene for å se om det var noe gang i fisken på denne tida. Vi startet denne turen med en halvannen times vandring oppover li og fjell, med en voksen last på ryggen og fjellski med feller. Hadde sett oss ut et vann på ca 280 moh, relativt lunt beliggende, hensyntatt klarvær, streng kulde og sterk vind som dominerte langtidsprognosene. Og nettopp denne lumske kombinasjonen gjorde at vi valgte å holde oss i samme baseområde hele tiden, og ikke iverksette forflytning. Så tok vi heller dagsturer rundt omkring for å utforske områdene. Har bl.a en stygg plan om å gjøre et seriøst fremstøt mot et tilliggende ørretvassdrag til sommeren. Da er det gunstig med litt forhåndsrekognosering. Undertegnede på fremmarsj gjennom en fullemåneopplyst furuskog Turkompanjongen like ved der vi etablerte base. Teltet slo vi opp i et nordvendt skogholt like ved det nevnte vannet. Pri 1 var å finne et lunt sted som var nogenlunde skjermet for den sterke vinden, som tidvis nok ihvertfall kunne være oppe i sterk kuling i de heftigste periodene. Med temperaturer ned i 8-12 minusgrader (det er friskt ut mot kysten) er dette en værkombinasjon å være på vakt ovenfor, og ta hensyn til. Vi bygde derfor en stor mur (som vi kalte "berlinmuren") til vern mot vinden. Dette hadde enorm betydning både ift lunhet i teltet, og det å oppholde seg i og ved teltet, bålplass og latrine. Været hele uka var for øvrig fantastisk, med klar himmel, stor måne og nordlys. Periodene med vindstille/rolig vind var magisk. Frokost dag 2 Festningen Telt og bålplass Ettermiddagskaffe på bålet (høyeste prioritet å få sota ned den nye kaffekjelen til kompanjongen!) Dagene ble ellers brukt til mye turing på fjellski rundt omkring i området, utforske landskap og natur, nyte de fantastiske lysforholdene og fargene, ta litt bilder, fiske litt og rekognosere. Vi kjørte en ganske ambisiøs middagsplan, som besto av følgende: Dag 1 elgkjøttwok. Dag 2 wraps m/røkt laks. Dag 3 finnbiffgryte. Dag 4 pannekaker med bacon. Dag 5 omelett med krydderpølser. Dag 6 primuspizza med chorizo og lammepølser. Ellers spiste vi nytrukket fjellfisk, diverse brødmat og pålegg, lassevis med sjokolade og hjemmebakte kaker + drakk whisky, kakao m/minttu og litervis med kaffe. Mat er viktig i felt. Fiskemessig var det altså ikke den helt store innsatsen som ble lagt igjen. I vannet nærmest teltet hadde jeg stående et par ståbruk noen dager, før jeg ved ifm et nedslipp plutselig fikk en røye. Følte meg ganske sikker på at det var et ørretvann, og fisket altså passivt etter ørret primært. Så feil kan man altså ta. Ellers dro jeg et par ørreter i et lite vann lengre opp i lendet. Aktivt fiske var det særs lite med, vind og temperatur tatt en del i betraktning. Det var nok mer turopplevelsen, turselskapet, ro og velvære ute i vinterfjellet som var fokus denne turen.

Slengte meg på en Massdrop for Vargo Decagon Alcohol brenner. Aldri brukt alkohol-brenner før så skal bli spennende dette:)

Kanskje flisespikkeri, men Gore lager membranen, ikke stoffet. Derfor kan det vel være stor forskjell på gore-tex jakker fra f.eks. Arcteryx og Norrøna. Det er vel først og fremst kvaliteten på ytterstoffet, laminering av membranen TIL ytterstoffet og sømmene som utgjør en kvalitetsforskjell, ikke membranen. Grad av "pusting" er vel sikkert først og fremst avhengig av membranen og ikke produsenten, men jakker som er sydd med få skjøter/sømmer og få lommer puster bedre enn de med mange sømmer/lommer. Nå skal det vel sies at Arcteryx er en av få produsenter Gore samarbeider med og faktisk brukes til å teste ut ny teknologi og produkter og det er nok ikke uten god grunn. Hva passform angår er i mine øyne individuelt og ikke en kvalitetsfaktor. Innenfor visse grenser selvfølgelig.

Jeg startet teltsesongen nå og har derfor kjøpt meg Helsport Fjellheimen extrem-2 telt. En sovepose som heter Helsport Tempelfjorden Exped Downmat 9M Tubbs Montaineer truger og en Optimus polaris multifuel kokesak. + støvler og klær og en Fjellpulken +++ Blakk dott no

Selv om jeg har vært på sporadiske vinterturer tidligere har jeg aldri tatt steget ut og prøvd meg på telting over tregrensen vinterstid. Tanken har imidlertid modnet en del det siste året og jeg bestemte meg i høst for at denne vinteren skulle det bli flere turer, såfremt jeg syntes det var ålreit og taklet kulden greit. Fant derfor ut før Jul at jeg ville ta en testtur rett over nyttår for å finne ut om kunnskapene og utstyret jeg hadde holdt mål. Jeg kikket litt rundt etter egnede områder og det var ikke så mye å velge i når kritieriene var over tregrensa og nok snø til å gå på ski med pulk uten å kjøre landet rundt. Jeg satt til slutt igjen med Dagalifjell og Haukelifjell. Valget falt på Dagalifjell der jeg har vært på hytte noen ganger før og er litt kjent. Dagalifjell ligger øverst i Numedal i Buskerud fylke og grenser til Hardangervidda Nasjonalparks østre del. Dagalifjells høyeste topp er Fjellbunuten (1340 moh.) mens det meste av platået ellers ligger på 1000-1100 meter. Det er cirka 3 timer å kjøre fra Vestfold, så det passet bra. Planen var å finne et sted noen få kilometer fra bilen for å kunne ha forholdsvis enkel mulighet til å avbryte om været skulle bli for dårlig. Samtidig ønsket vi oss litt vær slik at vi fikk testet oss og utstyret skikkelig. Vi fikk alt vi hadde håpet på! Fredag 1. Januar reiste jeg og Tor Erik oppover Numedalen. Jeg plukket opp Tor-Erik på Hvittingfoss rundt 11.00 etter å ha kjørt en ekstratur tilbake til Tønsberg for å hente det glemte pulkdraget (gratulerer til meg). Rundt 14.00 sto vi klare på parkeringen litt nord for Ånevannet. Planen var å følge skiløypene litt innover for så å ta en avstikker ut av løypene for å finne en rolig camp uten for mye folk forbi. Når vi starter er været brukbart med lite vind og lettskyet. Jeg bruker barnepulken som transportpulk og merker at det er uvant at den er såpass tung, men det går igrunn overraskende greit. Venner meg raskt til den og finner et greit tempo som fungerer uten for mye rykk og napp. Feste er det imidlertid så som så med. Jeg har satt på kortfeller og det viser seg snart at limet ikke er all verdens lenger. Fellene løsner stadig vekk, særlig når jeg må ta fiskebein i motbakkene. Stopper innimellom og setter dem på igjen, men det varer sjelden mer enn 500 meter. Vi kommer oss imidlertid til Hovdeseterbakken og jeg setter ut bakken med friskt mot. Like over toppen kommer pulken som et prosjektil og drar meg ned for full telling. Det setter imidlertid ingen demper på stemningen og jeg er raskt på beina igjen. I bunn av bakken bryter vi ut av skiløypene og går videre vestover. Etter kort tid finner vi en fin leirplass rett før det lille 1074. vannet sør for Perstulhovda. Vi kommer frem litt før det begynner å skumre og setter raskt opp teltene. Vi har med hvert vårt telt på denne turen da begge ønsker å teste dem i litt tøffere omgivelser. Jeg har et Bergans Helium Dome som jeg forsåvidt har testet en del før, men ikke der det hører hjemme, i høyfjellet vinterstid. Tor-Erik har et nyinnkjøpt Husky Fighter han er spent på å teste så da har vi hvert vårt. Det er ofte greit å ha hvert sitt telt uansett så lenge man ikke skal gå langt. Da slipper man eventuelle gnisninger når det kommer til leggetider og rot fra turkompisen. Med teltene vel oppe rigget vi oss en liten sitteplass ute i mellom teltene. Enda var det rolige vindforhold og bare 7-8 kuldegrader. Det ble tilberedt Tor-Eriks hjemmelagde pytt i panne, bestående av poteter, bacon, flesk og bacon og litt mer bacon. Smakte fortreffelig! Etter maten dro han jammen opp en liten kaffepresse og lagde nypresset kaffe av egenmalte bønner. Nesten i grenseland på tur og særlig i vinterfjellet, men du verden så god kaffe. Vi satt ute litt, prøvde etterhvert å ta noen «telt i mørket» bilder med litt varierende hell. Det var et lite slør på himmelen som gjorde at det ikke ble de mest spektakulære bildene. Vi begynner etterhvert å bli kalde og trekker inn i teltet mitt for litt ljuging og prat om turer og utstyr. I 10-tida går vi hvert til vårt og finner etterhvert soveposen. Jeg har i et par år hatt en Mammut Tyin Expedition pose til vinterbruk og hver gang jeg har brukt den har jeg syntes den har vært for varm. På denne turen tenkte at jeg skulle få testet den skikkelig og tror kanskje det er kaldere enn det faktisk er denne natta. Legger meg i tynt ullundertøy og sokker og merker med engang at det ikke nytter. Av med alt sammen, allikevel svetter jeg i posen. Må vedkjenne at jeg ikke hadde trodd jeg skulle ligge å svette i soveposen på Dagalifjell i Januar, men det er altså under 10 kuldegrader. Natta blir litt oppstykket da jeg stadig våkner våt av svette. For første gang skulle jeg ønske meg noen flere kuldegrader.. Når jeg våkner morgenen etter har været som var meldt slått til og det snør og blåser ganske kraftig i kastene. Slapper en stund av i posen men må etterhvert ut å gjøre det man gjerne må på morgenkvisten. Det blir en forholdsvis kald opplevelse å gå fra den (i overkant) varme soveposen til snøføyke og 10-12 sekundmeter vind. Trekker raskt inn i teltet igjen og fyrer igang brenneren. Litt varm solbærtoddy og noen ostesmørbrød, samt en pakke med bacon går med. Vi avventer litt og i 12 tida tar vi oss sammen, får på oss skia og tar ut for å få luftet oss litt. Vi begynner med en liten tur rundt kammen på Perstulhovda og tar oss bort til toppen av Dagali Skisenter. Noen ivrige alpinister kommer opp med heisen og suser like fort ned igjen. Vi snur og begir oss mot Hovdeseter igjen. Her tar vi skiløypene mot Torsetlia og kjenner snøen piske mot ansiktet. Friskt og deilig når man får gått seg litt varm på ski. Fra Torsetlia går vi mot parkeringen der bilen står for å plukke med oss litt mer fuel til primusen og tar skiløypene tilbake samme vei som vi gikk inn fredag ettermiddag. Det ble en fin liten runde på 10-12 lette kilometer, uten pulk eller sekk. Vel tilbake ved teltene finner vi fort ut at det blåser for mye til å sitte ute og kose seg. Det kommer noen skikkelige kast og jeg kjenner jeg må ha mat etter skituren. Vi trekker inn i hvert vårt telt og får opp varmen med primus og lager oss litt mat. En REAL-pose og en melkerull går ned på høykant før jeg trekker over til Tor-Erik for å sjekke ut Husky-teltet fra innsiden. Her sitter Tor-Erik og tester litt på brenneren sin. Når den blir varm starter den å pulsere, som om fueltrykket varierer voldsomt og effekten blir derfor lav. Han finner imidlertid ikke ut hva det skyldes og det må nok testes mer hjemme på benken. Været holder seg stabilt ganske dårlig og det er vi egentlig ganske fornøyde med, siden vi ønsket å få testet oss og utstyret i litt tøffe omgivelser før vi begir oss ut på lengre vinterturer. Fortsatt ikke særlig fristende å være ute så vi trekker over i teltet mitt for et slag poker og litt snacks. Etter noen runder har nok Tor-Erik noen flere vinnerhender enn meg, uten at noen av oss teller veldig nøye. Kvelden kommer og vi slapper av litt hver for oss før det er natta. Jeg sitter og leser litt og koser meg med varmen fra brenneren. Temperaturen ute har droppet en god del og det syntes jeg er helt topp. Da slipper jeg forhåpentlig å svette meg gjennom en natt til. Taktikken i kveld er å gå ut en siste tur litt tynnkledd for å være litt smågrøssen når jeg går i posen.. Høres merkelig ut, men det funket bra! Litt motsatt av det man vanligvis gjør, men sånn er det når posen er ment for temperaturer godt under 20 minus! Søndag morgen våkner jeg ikke før halv ni og har sovet mye bedre. Temperaturen er nok rundt 15 kuldegrader ute. Inne måler jeg drøye 10 før jeg fyrer brenneren. Det er litt mindre vind men det snør ganske kraftig. Etter å ha mannet meg opp en halvtimes tid kommer jeg meg ut for å gjøre det nødvendige ærend. Jeg finner raskt veien tilbake til teltet og tar en solbærtoddy og slapper av litt før jeg begynner så smått å pakke sammen. Jeg pakker alt klart i teltet før jeg lemper det ut i pulken og tar ned teltet. Jeg fikk en såkalt «Arctic bedding» til jul. Denne viser seg å fungere svært bra. Poenget med denne er at liggeunderlag og sovepose ligger ferdig inne i trekket og man kan bare lempe det ut og inn av teltet og stroppe fast på pulken. Dette vil garantert være knallkjekt når man skal sette opp teltet i skikkelig ruskevær . Man lemper inn alt man trenger i ett kolli og kan krype ned i posen på rekordtid! I tillegg har beddingen lommer på toppen som gjør det enkelt å ha tilgang til viktige ting underveis. Terningkast 6! En kort skitur senere er vi tilbake ved bilen og konkluderer allerede med en særdeles vellykket tur. Takk for turen, Tor-Erik! Les turrapporten på bloggen: http://www.gjetrang.org/blog/arets-forste-tur-dagalifjell-1-3-januar/

Prøver å legge noen bilder her fra dagens trugetur som gikk til Tvinnaren 756 moh. Dette fjellet ligger på øya Vanna i Troms. En favoritt sommer, men du verden den er fin på vinteren! Fantastisk tur i et ubeskrivelig vakkert mørketidslys. Turen opp tar ca 2- 2,5 timer. Greit terreng, litt småbratt enkelte steder, men det gjør jo turen litt mer spennende.

Meld deg på en av DNT sine turer i påsken? Rimelig trygt siden en går med turleder

Sannsynligvis slik det blir å svømme med dem. Ikke ideelt, men må man, så må man :)

"Svalbard-brodder" - Snowline Pro - http://www.dntbutikken.no/main.aspx?page=article&artno=1401890 - https://www.gsport.no/produkt/687302/snowline-spikes-chainsen-pro-brodder-xl Holder evig lenge. Knallgode på alt i fra by-is til enkel bruk på breer/bregrotter. Vi bruker de MYE her oppe. Kan være litt tunge å dra på i begynnelsen, men etterhvert tar det deg to sekund. Største minuset er vel at du høres ut som en beltevogn når du kommer gående.

Hvis du er så fin i smakssansen at du merker forskjell på hjemmekvernet bålkokt kaffe etter et par dager så kan du bare kjøpe deg en vakuumpakker. Så kan du lage deg porsjonspakker med kaffe slik at du slipper å oppleve at den siste koppen smaker gammel kaffe i stedet for nykvernet. http://vakumpakker.com/category/obh-nordica-vakumpakker/ Selv bruker jeg bare vanlig pulverkaffe og synes den funker helt greit på tur. Vann fra naturen smaker vanligvis anderledes enn vannet i springen hjemme og dette setter jo også litt preg på kaffen hvis du er en riktig fineschmecker.

Som grunneier ser du vel på mårfangsten som en pleie av skogsfuglbestanden? Og det er bra! Men, jeg er sterkt i tvil om ei uke i januar er tilstrekkelig til mårfangst ved bruk av feller? Kan jo være heldig, men ofte krever ei fangstrute gode forberedelser. Plassering av fellene på strategiske, "typiske" steder i terrenget kan være viktig. Typiske steder er vanskelig å forklare, men tenk på hvordan trekken/luftdraget går i terrenget. Tenk både høyt og lavt, i bekkedaler og skard osv. Ofte, for å gjøre bra fangster, bør man ha fulgt med mårens bevegelser gjennom sporing vinterstid. Den pelskledde har nemlig sine faste ruter som den "patruljerer" og kommer gjentatte ganger innom strategiske punkter på denne ruten. Egne erfaringer sier at slike runder kan ta fra 2-3 til 14 dager (kanskje lengre). Som andre nevner, er honning bra åte. Kjenner du en birøkter har vel han/hun noe avfall fra høstens slynging av honning som er supert i fellene. Selv setter jeg fellene ut i terrenget jeg vet måren ferdes i på vinteren, allerede på sommeren (ikke oppspent). Er jeg i området hvor fellene står på sommeren og utover høsten kliner jeg litt syltetøy, honning eller annet søtt på trestammene slik at krabaten skal venne seg til og assosiere luktene med snadder. Når sesongen er i gang røkter jeg fellene to til tre ganger i uken ved vått og mildt vær og kanskje en gang i uken i vintervær. Brukes honning renner denne raskt av i mildvær, men lukter da bedre enn i kaldvær da den holder seg lenge i fellen (avhenger av felletype). Tynne strømper (damestrømper ) kan være kjekt å bruke til å ha honningen i. Alle fangstmenn har nok sine egne måter. Jeg har delt noen av mine tips. Kunne skrevet mye, men det viktigste for meg å komme meg ut hele året. Mårfangst er slik et godt alternativ. Og det er virkelig spennende å gå "traplinen" en vinterkveld med hodelykt og få se to og to parallelle fotavtrykk i snøen - med retning mot fella... Lykke til. Hilsen L