Vinnerliste

Mitt år 2015 Nyttårsaften i Oslo velkomsthilsen til det nye året 2015. Fin ski sesong i Kongsberg ikke så mye snø men gode preparete løyper. Tradisjonell i Februar: natt wherigo - geocaching med erfarne veidefolk. Lyst til å vandre i høyfjellet? Reise til Sächsische Schweiz i Tyskland Sandstein fjell varmt vær i Februar. Veldig fordringsfulle stier og avvekslende natur. En tur fra Tsjekkia til Tyskland nær elva Elbe. Mars i Kongsberg ikke noen snø heller. Lange turer alene ellers med foreldere. Hva fungerer gang på gang? Riktig Geocaching! Om du liker å vite mer om området ditt foretar deg med caching. Et område med mye historie ( for eksempel Kongsberg Sølvverk) som gikk en stund i glemmeboka, men finnes nå igjen med hyggelig beskrivelse på et muggent ark i en boks. (husk, Spoiler!) Sommer i April ? Klinkende klart - Spania! En måned og 600 km til foots fra Burgos til Cap Finisterra. Veien er siktemålet, det var innstilling fra første dagen. Tankeutveksling med andre pilegrimer og lærer seg selvrespekt, internalisering av gode forsetter til nyåret … Stempler på veien, viktig for dokumentasjon... senere for å minne. Ankommst på verdens ende (i det minste det til middelalder). Ende av reisen. Tilbake til Norge første Mai: 31.5 grader. Fint gjensyn! ...fra topp til tå lykkelig. Juni og det andre Geocaching: Turorientering. Hvis du ikke vet hvor finnes mye og store blåbær eller kantareller, gå og søk flagger i skogen. Vann temperaturen er 16 grader nedenfor Jonsknuten i et tjern som heter Kongensdammen. Masse gøy i Juli! Lage et bål er ikke tillatt i Tyskland...jeg nytter det hver gang, selv om jeg lenge har bodd i Norge nå. I August står min blomsterbed endelig i flor. Disse blomstene er veldig spesielle. På norsk: Agurkurt urt (Borago officinalis) er en krydder- og medisinplante i rubladfamilien. Viktig for bier. Turorientering svarer seg.. åtte kilo blåbær i August for kake eller krem eller spise eller... September og broren kom med venner til Norge. Planlegging av mange turer avhengig av værvarsel, veldig fleksibel på reise gjennom hele Norge. Vi hadde strålende vær i Urke område i en uke. Etterpå tok vi topp turer i Hemsedal. Meldte meg på Fjellforum i Oktober, lette etter tur venner og har funnet noen. Hele bunten i godt humør og åpenhjertig! Takk! En går med åpne øyne i naturen så en kan se somme fjes av nisse. Ser du en? I November er vandring sammen med nye venner, kjempefint. Kulinariske måneder er November og Desember. Spesielt på turen på Kyststien, Skrim og Nordmarka. Fjellforum og folks gir meg motivasjon til å lære norsk og derfor forstår jeg hvert treff mye mer. Takk for turen!

Kan gå god for BBC Radio 4s programserie "In Our Time". http://www.bbc.co.uk/programmes/b006qykl

Har meldt meg ut av Skiforeningen tidligere i år pga av alt for mye "tilrettelegging".

Jeg er enig i at dødt er dødt og har det samme synet på min kropp som deg (ergo en selvfølge å være organdonor). Men et liv skal leves så fullverdig som mulig og også avsluttes med respekt. Dette gjelder all livsform. Men å gi et rovdyr et fullverdig liv kontra et byttedyr, er milevis forskjellig. Og derfor kan heller ikke pelsdyr i dagens næring ha et fullverdig liv. Det blir ikke tilrettelagt for deres primære behov. Og at nå regjeringen ikke vil legge ned industrien går imot Mattilsynets gjeldene regler om at alle dyr har krav på et fullverdig liv.

Skal folk krangle bare for å krangle, eller var for eksempel det siste innlegget ironisk ment? Det hender jeg sliter med å ta ironi på fora som dette, men når en person går ut og sammenligner to ting (bruk av goretex og bruk av pels), for at det deretter påstås at vedkommende kun er opptatt av én av disse, så synes jeg det er litt snodig. Dette gjelder forresten i så godt som samtlige debatter der et eller annet problem tas opp, så snart noen engasjerer seg i noe, så kan du banne på at noen lurer på hvorfor de da ikke engasjerer seg om noe annet også. Har for øvrig aldri eid et pelsplagg, men rent etisk sett ser jeg ikke så veldig stor forskjell på å ha dyr for skinn, pels og mat, vi bruker dyrene for våre behov (behov som kan dekkes på andre måter enn å ta livet av dyr (og jada, jeg vet at mange mener man tar livet av mange dyr ved å bruke alternativene også, dette går litt på det jeg snakket om i første avsnitt)), og hvis dyrene har det bra så lenge de lever, og slaktes på en human måte, så tror jeg helt ærlig at dyret selv gir blaffen i om det er huden eller kjøttet som blir brukt av oss mennesker etterpå.

Da er det jo litt komisk at du også kun var opptatt av én ting da. Utslipp av fluorkarbonforbindelser. Det er veldig rart å snakke ned andres engasjement for andres liv. Det er et argument som kommer til stadighet. "Hvorfor bry seg om x, når y......etc". Det blir litt som å rakke ned på folks hat mot IS. For Boko Haram er jo minst like bestialske! I tillegg har de tatt ENDA flere liv (uten sammenligning forøvrig). Sånn kan du holde det gående ut i evigheten. Det er, uavhengig av hva man selv har konkludert med, en etisk problemstilling om det er OK å ta et liv for å ha ei lita remse med pels rundt hetta di, når man kunne latt vær. Det å ta liv for vår egen forfengelighet burde være lov å diskutere isolert sett. Uansett hva man måtte mene om saken. Eller man kan la vær. PS jeg er også opptatt av miljøet, og vi er sikkert ikke så uenige når det kommer til et stykke..

(Dette innlegget er lagt inn av Kjell Iver på vegne av @Tom 42 - med utgangspunkt i et Worddokument.) At den er ny og lettere kan jeg stå inne for, men om den er forbedret tviler jeg på. Men , jeg setter den sammen på 30 sekunder og flatpakker den på 10 så det er en forbedring. På den andre siden om tiden var avgjørende så hadde jeg vel lite på fjellet å gjøre. Men hensikten med den nye kreasjonen var at den ble skrueløs, at jeg slipper å holde orden på 8 skruer – i lyngen. Om du vil bygge den tar det ikke så veldig lang tid. Det som tok tid var all prøvingen og feilingen. Og ikke minst; det har vært en morsom prosess Den originale feltovnen finner du her på lenken "Gjør det selv" I morgen skal jeg ha en «natt ved bålet» tur og da skal den testes. Siden jeg ikke har et bilde av den «in action» legger jeg ved et bilde fra Hardangervidda sist augusr. Da dette bildet ble tatt regnet det voldsomt, men under baldakinen var det tørt og trivelig. På ovnen ligger en stein og godgjør seg. Til natten skal den pakkes inn i et klede og varme frosne tær gjennom natten. Den første utgaven som fungerte meget godt, bestod av i alt 5 løse deler som ble skrudd sammen ved hjelp av (vha) 8 plateskruer. For å lette skruingen hadde jeg montert en vingemutter på hver skrue. Se «Gjør det selv Tommetrix nr Feltovnen har overtruffet alle mine forventninger. Siden den ble et fast inventar i sekken bruker jeg den i 90% av tilfellene. Fordelen med ovnen vs bål er at med ovnen brenner mye bedre enn et bål. I tillegg har jeg også bålkosen. Likevel, ønsket jeg å konstruere den skrueløse feltovn. Og nå har jeg endelig kommet så langt at jeg kan presentere prototypen. Den settes sammen på 30 sekunder og demontere på 10. Og så slipper man å holde styr på 8 skruer. Vekten av ovnen er kun 145 gram, og materialet er blikk fra gamle malingsbokser, som jeg har fått av en lokal malermester. Det er litt arbeide med å fjerne malingsrester, men det går. Og når ovnen fyres opp blir den helt ren. Kona holder på med å bake til jul, og av henne fikk jeg et stikkord: kakebokser! Kanskje jeg sniker meg ned en kveld og----- UTSTYR OG MATREIALER Blikket i malingsspann er ca 0,4 mm tykt. Det er lett i vekt, lett å klippe i med en vanlig saks og det brenner ikke opp, i motsetning til f eks aluminium Du trenger en syl/skrue for å slå ut hullene. Dette gjør at boringen blir mer presis En drill og ett 8mm, 5 mm og et 3mm bor. Å bore så mange hull gjøres lettere med en søyleboremaskin. En skrustikke og 2 stk 15 cm lange vinkeljern for plateknekking. En hammer Saks. En blikksaks er også nyttig. Biltemakvalitet er OK Poppetang og popnagler eller maskinskruer. Poptang kjøper du billig på Biltema Kontaktlim på sprayflaske for å lime malen til metallet. Et trestykke 10 cm bredt, 14 cm langt og 20 mm tykt. Brukes ved boring av naglefetene Plaster. Her er ovnen avbildet med bunnplate og endeplatene. Endeplatene er festet med 3 mm popnagler til vingene på bunnplaten. NB! Påse at endeplatene kan felles inn. Klipp om nødvendig litt ekstra av vingenes skråkant Utfordringen var å få ovnen like kompakt som første utgaven , 14 cm lang, 10 cm høy og 10 cm bred. Dette løste jeg ved å lage den ene endeplaten litt bredere øverst enn den andre, slik at de overlapper hverandre når den flatpakkes.. Endeplate 1 har en bredde på 10,2, oppe og nede. Endeplate 2 har nederst en bredde på 10,2 cm, men for at de skal overlappe hverandre er bredden øverst 10,5. cm ARBEIDSBESKRIVELSE Skjær av bunn og topp på malingsspannet. Først borer jeg et 8 mm hull ved bunn og topp, og skjærer med en elektrisk stikksag, eller bruker blikksaks/saks Tegn opp delene på et ruteark Lim dette fast til platen vha kontaktlim. Klipp platen litt større enn risset viser Vha sylen slår du ut 8 hull på utenfor selve risset. For feste ved boring. Skru platen fast til en plankebit Slå «ledehull» for boringen vha sylen Før boring skru en skrue fast i midten av platen. Dermed blir platen helt «død», og ligger fast under boringen. Bruk kvalitetsbor og bor i vei ved lav hastighet. NB!! Ikke bor uten at platene er skrudd fast. Jeg har gjort det en gang og måtte sy 8 sting i hånden, fordi platen plutselig roterte, da boret satte seg fast. Etterpå skrur du platen løs og vha hammeren slår du vekk gradene på baksiden Skru fast platen i skrustikken og knekk iht risset Når alle hull er boret og nødvendig klipping er utført, plasser trestykket inne i bunnplaten. Plasser endestykkene på plass og lås dem fast vha en lite tvinge Slå hull for popnaglene/skruene og bor et hull på 3 mm Etter at endestykkene er montert settes sidestykkene på plass. Juster om nødvendig Og så er det bare å fyre opp og koke din første kopp kaffe på selvlaget ovn. Bunnplaten med vinger som skal knekke 90 grader oppover og lepper på endene som skal knekkes 90 grader nedover. Utfør all boring før platen gjøres ferdig. Riss av bunnplaten Målene på platen er 10 x 14 cm. Langsidene har to vinger, 1,5 cm som skal knekkes 90 grader opp. Disse vingene danner støtte for sideplatene og feslet for popnaglene til endestykkene. På begge kortsider er det to lepper. Disse skal bøyes 90 grader ned, og skal fungere som stopper for endeplatene. Uten disse leppene vil ikke endeplatene stå riktig når ovnen er montert. Leppene bidrar også til å løfte ovnen litt opp, slik at trekken kommer inn på undersiden. I midten av bunnplaten har jeg boret et 8 mm hull for gassbrenneren til Trangia stormkjøkken Endestykke 1 Ilegget Endestykke2 har kun luftehuller Riss av erndestykkene Endestykkene er tilnærmet like, men for at ovnen skal kunne flatpakkes må bredden på endeplate 2 være 10, 5cm øverst Begge har vinger som er 1,5 cm brede. Legg merke til at vingene øverst er klippet litt kortere øverst fordi vingene på sideplatene vil bygge litt. Øverst på endeplatene.Skravert felt er er 5 mm høyt. Denne knekkes i skrustikka og bankes flat. Hensikten er å forsterke endestykket. Nederst et det en leppe som er 10 mm høy. Da det også er nødvendig å forsterke nedre del også skal den 5 mm som er skarvert knekkes og bankes parallelt med selve leppen Helt neders bores et hull, 3 mm, i hver vinge, . For å også bore gjennom bunnplaten har jeg tilpasset et tresstykke, 10 cm bredt, slik at det er lett og bore huller til popnaglene. Popnaglene. Ikke bruk popnagler av aluminium. De brenner opp. Ponagler av stål fås i en velassotert jernvareImaskinforretning. 3 mm mutterskruer kan også brukes. Jeg har også gjort plass til Trangia gassbrenneren. Denne skrur jeg fast med en mutter på undersiden. Gjengene på brenneren er litt spesielle, meg siden jeg ikke hadde originalmutter kjøpte jeg en stålmutter med fingjenger og «truet» den på, slik at det ble nye gjenger. Eller hvorfor ikke bruke en colaboxovn. Sideplatene er tilnærmet like, bortsett fra at den ene har flere huller for trekkens skyld, og et sideilegg, mens den andre siden bare har luftehuller opp og ned lik den ene endeplaten. Dette for å ha en side som kan settes «mot vinden» Sideplatene monteres på utsiden, med vingene inn. Nederst på sideplatene har jeg klippet bort et rektangel, slik at den nederste delen kan plasseres på innersiden av bunnplatens vinger. Og nå skal jeg pakke sekken ferdig.

Desember og Januar er de viktigste måndene med trening av bikkjene i gjennom en sesong. Kom hjem fra Fjellet i går og reiser opp i morra igjen. Vi hadde 40 mil på bikkjene fordelt på 3 dager, ikke så veldig gøy når man trener så langt men det er en jobb som må gjøres. Stort sett dårlige forhold i hele Norge nå, men det var helt greit føre i Rauland Som dere ser bruker jeg sitteslede som er utrolig behagelig når man skal trene så mange mil

Jeg har alltid vært barnslig glad i jula. Jeg liker å skrive kort, jeg liker å bake, jeg liker å planlegge gaver, jeg liker alle selskapelighetene og jeg liker tradisjonene. I alle fall var det sånn lenge, helt til jeg for en del år siden kjente at det ble litt for mye. Det var ikke tid igjen til å nyte jula i det hele tatt, organiseringen tok helt overhånd. Det var på tide å justere litt. Første forsøk var å bruke en ferieuke til juleforberedelser. Det fungerte for så vidt fint, jeg fikk god tid og vi kunne kose oss med pepperkakebaking og alt som skulle skje. Problemet var at jeg i grunnen hadde veldig mye annet jeg ville bruke den ferieuka til, så det kunne ikke bli en varig løsning. Jeg måtte finne på noe annet. Året etter var julaften på en mandag. Det var det lett å drømme om en førjulshelg og ikke minst en julemorgen i skogen. Når mine snille foreldre inviterte til julaften var forutsetningene perfekte. De bor nemlig i skogkanten i Drammen og jeg så for meg å starte og slutte turen hos dem. Jeg måtte være ferdig med alle juleforberedelser før den siste helga, lørdag 22. desember kunne vi dumpe all julebagasjen hos dem og stikke til skogs. Det kom til å bli kjempebra! Jeg foreslo en juletur for Dina, den førskolejente og nesten 6 år. Hun var usikker. «Tenk om nissen ikke finner oss! Han vet jo hvor vi bor, men ikke at vi er på tur.» Vi visste jo ikke en gang selv hvor vi skulle sove, så hvordan skulle vi få gitt nissen beskjed? Og hvis nissen ikke fant oss ble det jo ikke noe godteri i julestrømpa og ingen pakke på morgenen. Den risikoen var hun ikke sikker på at hun var klar til å ta. Vi diskuterte litt fram og tilbake og hun lot seg etter hvert overbevise om nissens navigasjonstalenter. Uten nissebekymringer var hun entusiastisk. Dette kom til å bli så bra! På dette tidspunktet hadde vi bare vært på et par vinterturer, så jeg tenkte mye på hvordan vi skulle gjennomføre turen i praksis. Oppunder jul er det ofte mørkt og kaldt, så det aller viktigste var å holde varmen. Ønskelista til jul var full av turutstyr, men enn så lenge måtte vi klare oss med det vi hadde. Det burde gå likevel, vi fikk kompensere for manglende vinterposer med en kombinasjon av tresesongs- og sommerposer og ellers ta med oss litt ekstra av det meste. Litt uvanlig turutstyr måtte også med: julestrømpene og juletrepynt. Heldigvis skulle vi ikke gå langt og med pulken skulle vi få med oss hele lasset. Det fikk heller være at det ble tungt for meg å gå. Det var en idyllisk vinterverden vi beveget oss inn i. Det var kaldt og det hadde snødd mye. Puddersnøen lå tungt over furutrærne. Det var lite folk ute, selv om det var lørdag. De fleste holdt nok på med juleinnspurten, enten det var kakebaking eller julehandel. Vi ruslet oppover og innover i skogen. Jeg ville til Skimtheia en tur på omtrent en mil. Det gikk ikke alt for fort med oss, og som vanlig var vi senere ute enn vi egentlig hadde planlagt. Det var ikke så farlig, vi var på tur for å finne roen. Vel oppe tok vi av fra skiløypa og bakset oss ut i løssnøen. Her var det skikkelig tungt å ta seg fram, men heldigvis trengte vi ikke å gå langt før vi fant en fin leirplass. Vi ville sove under åpen himmel, med tarpen som beskyttelse for mer snø og bål foran soveplassen. Det var bare å ta fram spaden, men jeg hadde ikke kommet langt før Dina stoppet meg. «Mamma, er det ikke lurere å ha åpningen andre veien?» Hun hadde helt rett, vi fikk festet tarpen bedre den veien og bålplassen ble vel så bra. Det var en del jobb å få alt på plass og mørket kommer fort i desember. Jeg prøvde meg så vidt på vedleting i mørke og løssnø, men innså fort at det ikke kom til å bli noe fornuftig resultat av det. Det fikk bli middag på brenner i stedet, og så fikk vi varme oss i soveposene. Dina hadde ikke en skikkelig vinterpose, så jeg hadde tenkt mye på hvordan vi skulle sove for å være sikre på å holde varmen. Løsningen ble koselig: Vi hadde to voksne sommerposer som kunne kobles sammen. Disse la vi inne i to voksne tresesongsposer, som også ble koblet sammen og utenpå det igjen hadde vi to sammenkoblede ytterposer. Vi fikk dermed en svært varm dobbelpose, jeg kunne lett holde kontrollen på at Dina var varm nok og hun kunne ligge i armkroken hele natten. Det var ordentlig koselig. Neste morgen lekte vi rundt leiren. Jeg tok fram juletrepynten, men klarte ikke å få hengt den opp. Alle trærne var dekket av så mye snø at det ikke var plass til pynt. Vi var enige om at naturens juletrepynt var minst like vakker som den vi hadde med, og hengte i stedet opp julestrømpene i to staver. Så var det tid for en skitur, men en av Dinas staver hadde forsvunnet i løssnøen. Vi lette en stund, men Dina syntes ikke det var noe problem. Ronja Røverdatter går jo også på ski med bare en stav, og hun kunne godt tenke seg å være Ronja. Jeg ble tildelt rollen som Birk Borkason og så la vi ut på eventyr. Vi møtte bare noen få skiløpere. Det passet bra, for i leken var andre mennesker futeknekter vi måtte passe oss for. Fugler var villvetter, men heldigvis var det ikke mange av dem å se heller. Vi kom oss helt til Skimtvarden uten å bli fanget eller angrepet, og der forvandlet vi oss tilbake til Dina og mamma, plukket fram GPSen og gikk på skattejakt. Det var nemlig flere geocacher i nærheten. Litt snacks hadde jeg også med meg, så vi koste oss med utsikten her på Drammensmarkas høyeste punkt. Så ble det julaften. Dina våknet grytidlig og så rett opp på en full julestrømpe som var festet i staven: «Han har vært her!» Det ble stor jubel, Nissen hadde virkelig funnet oss midt i skogen. I Dinas strømpe lå det diverse godteri og en pakke. Papiret ble revet av i rasende fart, og ut kom drømmegaven: en Merida-dukke. Dina var helt overveldet, men jeg nektet å stå opp. Det var fortsatt mørkt og jeg ville sove litt til. I stedet tok hun med seg dukken ned i dobbelposen og lekte og slumret og spiste godteri til dagen kunne begynne. Julefrokosten må være ekstra god, og julegrøt passer godt. Jeg hadde kokt opp grøten kvelden før, slik at den hadde trukket hele natten. Dermed gikk det fort å få den ferdig nå. Jeg tilsatte tørrmelken og ga den et nytt oppkok og så var alt klart til spising. Vi koste oss med grøt og varm solbærtoddy, men Dina ble fort utålmodig. Nå var hun klar for julefeiring! Vi pakket sammen alt utstyret og satte av sted nedover bakkene. Det gikk mye fortere nå, turen som tok tre timer opp klarte vi på én time ned igjen. Det var kaldt, vakkert og stille. Dina jublet høyt i de bratteste bakkene og skravlet engasjert på flatene. «Tror du Nissen kommer i kveld også?» Etter en siste susende bakke tok vi av oss skiene og åpnet døra hos mormor og morfar. Jeg kjente lukten av ribbe og surkål og gledet meg til julemiddagen. Dina hadde ikke tid til å tenke på sånt. Hun ropte inn døra: «Mormor! Morfar! Nissen fant oss!» **** Juleturen har blitt en tradisjon. Vi har minimert kakebakingen og pakking av turutstyr har blitt en fast del av juleforberedelsene. De siste årene har det vært for lite snø til at vi har kunnet gå på ski, men fint har vi hatt det likevel. Fordelen er at vi har kunnet pynte et juletre ved leiren uten at snøen har kommet i veien. Vi har hatt bål, vi har pratet og vi har lekt. Nissen har funnet oss hvert eneste år, og det håper vi han gjør i år også. For selvsagt skal vi ut! GOD JUL!

http://paulkirtley.co.uk/Topics/pkpodcast/ "Your number one podcast resource for all things related to wilderness bushcraft, survival skills and outdoor life. Interviews, discussions, reviews, advice, tips and tricks." Ikke beskjeden denne karen(!), en av Ray Mears sine studenter og tidligere ansatte http://paulkirtley.co.uk/about/ ... Interessant å høre på. Har også blogg (http://paulkirtley.co.uk/ ) + kanal på youtube ( https://www.youtube.com/user/ThePKirt ). Av generelle podcaster, dvs ikke relatert til friluftsliv, så har jeg et langvarig forhold til "Philosophy Bites" som jeg med glede lytter til. http://www.philosophybites.libsyn.com/rss . Filosofiske biter altså (eller "filosofi som biter", som jeg først leste det som): http://philosophybites.com http://philosophybites.com/about_us.html

Til jakt og fiske aktiviteter syntes jeg en samekniv blir alt for stor og klumpete, men jeg er hundekjører og om vinteren når jeg kjører slede har jeg alltid en samekniv i samebelte. En Strømeng 8 tommer er perfekt til hundekjøring! Da har man bruk for en knis med litt lengde på bladet og litt tyngde så man kan dele kjøtt og fisk til hundeforinger og snacking. Men resten av året bruker jeg Brusletto Femund til jakt og fiske

Og igjen, jeg er enig, jeg bare liker å ta litt filosofiske diskusjoner av og til. Og er selvfølgelig også organdonor

Jeg ser likevel ingen realitet i en menneskehet basert på veganisme. Jeg tror det er mer pragmatisk å strekke seg mot oppnåelige mål enn å bomme helt. Så kan de som vil gå skrittet helt ut gjerne gjøre det. Når det gjelder å ha oppdrett av pelsdyr hvor dyrene ivaretas ser jeg på det som utopisk rett og slett på grunn av arealbehovet til det som er solitærdyr vs flokk dyr som har vært dojmestisert i mange hundrevis av år. Som et tankeeksperiment eller "en forutsetning" er det selvfølgelig mulig å diskutere det... men i form av en realistisk mulighet ser jeg det ikke.

Men dyret har det jo ikke bra. Få produksjonsdyr har det. Prior kylling er helt krise. Pelsdyr er også krise. Og norske produksjonsdyr har det allikevel bedre enn i mange andre land. Ja til god forvaltning av vilt. Og ja til mer frittgående produksjonsdyr og til å begrense overforbruk. Nøysomhet eksisterer ikke i dagens samfunn og dette må så mange andre lide for.

Der tenker jeg annerledes. For meg er det verre å bruke dyr til noe som løses like bra eller så godt som like bra på en annen måte - og som forhåpentligvis gir et mindre marktrykk på kloden totalt sett. Mat må vi ha og jeg ser ingen realitet i at vi alle skal leve som veganere. Så der er det for meg mest etisk riktig å velge mat fra det jeg oppfatter som et forsvarlig husdyrhold og spise så mye av dyret som mulig. Oppdrettspels klarer jeg ikke å forsvare - det er snakk om dyr som ikke er domestisert sånn at de i det hele tatt kan ha det bra på den måten de holdes (i motsetning til gris, sau, kyr som har enklere behov). Når det gjelder "vill pels" så ser jeg ikke noe problem i å utnytte en bærekraftig bestand. Men jeg er mye mer usikker på signaleffekten av den pelsbruken ... Det beste sånn sett etter mitt hode ville være å benytte saueefell eller reinpels. Det er dyr som vi ville utnyttet mer av iom at vi spiser kjøttet også. Jeg liker tanken om å "ikke la gå til spille". Vi er altfor rause med ressursbruken på denne kloden til at det kan vare - med så mange av oss. Om pelsen fra rein eller sau er like egnet vet jeg dog ikke. Den er ikke så vakker... men forfengelighet ligger langt nede på prioriteringen for meg i denne sammenhengen.

Langs Kyst-stien: Vollen - Sætre 28.11.15 Våren kommer igjen! Med 8 grader og sol alt snø er smeltet. Vi hadde lyst på en fottur langs Oslo fjorden. Første gang: hvor kan jeg parkere bilen? - På skolens parkeringsplass, i helgene er det alltid fritt. Bussen og @hesthov kom snart. Fint! Så gikk vi opp på kyststien i skogen til utsiktspunktene. Den første utsikten var fantastisk sol rik. Vår veien var litt myknet på grunn av snøen, men tross det, veldig behagelig å gå. Kyststien fra Ramton fører direkte til fjorden og rett til Hovikvollen stranda. Som man kan se, en perfekt badeplass: Der spiste vi lunsj og @hesthov opp tente bål. Hun gjorde det uten fyrstikker men bare med flintestein, ved og never. Vi hadde noen varme grillpølser (med 90% kjøtt ) ; Julekake med hjemmelagt blåbærsaus; stekt epler; brød med pultost og en mirakuløs solnedgang. Etter vi var forsynd, vi gikk videre på Kyststien via Båtstø til Åros. I Åros var det allerede mørkt, så tok vi bussen tilbake hjem. Takk for at du var med! Stien.gpx

Den lua Hansjo viser til kalles ofte Loslua, og brukes fortsatt i noen deler av forsvaret. Bruker selv også denne og en Balaklava/Finnlandshette hvis været skulle bli for dårlig. Frosvarsbrukt selger brukte og ubrukte Losluer, men da bare fra størrelse 55-61, https://www.forsvarsbrukt.no/p-269-loslue-nyubrukt.aspx . Jeg var heldig og ble innkalt til Sivilforsvaret for videre tjeneste, og fikk dermed den størrelsen jeg trenger :). Det eneste stedet jeg fant noe av det Gauken kanskje prater om var på en luguber koreansk side av noe slag, men det er vell kanskje noe slike du ser etter? http://www.aliexpress.com/item/Men-s-winter-hat-Korean-tidal-outdoor-Lei-Feng-velvet-hat-with-ski-masks-ear-elderly/32257395868.html Ville heller da ha kjøpt en Loslue og fåttt noen til å sy på den ekstra delen. Edit- Søkte på "hat with integrated face mask", og fant dette http://www.outdoorresearch.com/en/frostline-hat.html , se bildene under det første så har man klaffen over nesen. Er mulig dette er mere likt Finselua? Er usikker på hvordan det fungerer med fleece, men kan kanskje være noe?

Reinsfjell X-trem 2 skal visstnok komme i 2016 etter det jeg har lest. Ser veldig spennende ut, men "overlapper" litt med Storsylen etter det jeg kan skjønne. Mulig denne modellen skal erstatte Storsylen. Ellers kan jeg varmt anbefale Reinsfjell SL til tresesongsbruk, men det var jo ikke det du spurte etter

Takk! Mener å huske vi ble der 2-3 dager. Var veldig trivelig vær å sitte inne å drikke kaffe i. Lykke til videre, ser frem til å lese flere gode turrapporter

Har sett at vann blir mer flytende i tåke enn ellers, der tror jeg vi nærmer oss verdensrekorden i tett tåke

Det går i BBC Worldservice sine podcaster hos meg. Dokumentarer: http://www.bbc.co.uk/programmes/p02nq0lx/episodes/downloads Historier fra de som var der-Witness: http://www.bbc.co.uk/programmes/p004t1hd/episodes/downloads Vitenskapens oppdagelser: http://www.bbc.co.uk/programmes/p002w557/episodes/downloads Og så mye mer

Flott turrapport! Takk for sist forresten. Teltet ble fiksa;)

Da har jeg hatt min første telt-tur på ca. 20-25 år... Jeg valgte en enkel tur, kort vei og gå, og sletta i Røssdalen er vel mer og regne som campingplass. Men det drar ikke ned inntrykket av en flott og mektig natur. Som skrevet i en annen post ( http://www.fjellforum.no/forums/topic/37776-telttur-p%C3%A5-budsjett/#comment-344888 ) så var teltlivet mer regelen en unntaket når jeg var yngre, men dette livet ble av forskjellige grunner nedprioritert i løpet av årene som gikk. Men nå, i en alder av 49, etter og ha blitt uføretrygdet på grunn av dårlig rygg så trengte noe og fylle livet med igjen. Det var muligens et merkelig valg og hive sekken på den dårlige ryggen og satse på dette livet. Men jeg har lært ryggen og kjenne og vet hvor begrensingene er. Som sagt, jeg tok en test-tur til Røssdalen og jeg angrer ikke Først og fremst var turen for og kjenne på om dette livet fremdeles var noe for meg. Livet ute i naturen og teltet er definitivt noe som fremdeles er ment for meg, roen og sjelefreden som følger med dette livet er verd utrolig mye. Denne gangen tok jeg bare to netter i teltet, og jeg valgte ikke det beste turværet, men pyttsan, det var jo meningen og teste meg selv også, så natt til mandag ble ei livlig natt med sterk storm i kasta Men teltet holdt ut og det gjorde jeg også Men det var også en teknisk test.. Fungerte utstyret jeg er i besittelse av ? Er det noe som bør skiftes ut til fordel for noe nyere og muligens lettere ? Savnet jeg noe utstyr ? En ting er klart..selv om teltet holdt ut stormen så har det nok sett bedre dager, det flasser voldsomt på innsiden av ytterteltet, og i bunnen på innerteltet. Men foreløpig får det holde.. Jeg ser nok at min gode gamle sovepose ( en militær utgave fra tyskland ) også er moden for utskifting, dette først og fremst pga. vekta ( er ikke sikker på hvor mye den veier, men tung er den) Men fremdeles holder den meg varm.. Jeg hadde med meg en liten gassbrenner og primus sin vintergass og det fungerte helt fint, så det beholder som det er. Som teltlys hadde jeg med meg en billig-sak fra Jula ( http://www.jula.no/catalog/fritid/friluftsliv/telt-og-camping/campinglamper-batteri/campinglykt-957018/ ). Denne hadde jeg testa på forhånd ved og sette ute i hagen for og se hvor lenge batteriene holdt ut ved forholdsvis lav temperatur ( 3 døgn ved 4-5 plussgrader ). Denne fungerte greit og blir med på neste tur. Jeg hadde ikke med meg noen lette sko til bruk i teltet, det savna jeg litt, greit og ha når en må en «snartur» utforbi. Teltet mitt er forøvrig et gammalt Helsport «Tri-sport», dette teltet er det minimalt med «uteplass» i, det vil si plass til og sette sko og annet i, det hadde også vært greit med litt mer plass til matlaging osv. Så på toppen av ønskelista står et nytt telt, eventuelt en skikkelig god tarp.. Men alt i alt..det blir ikke lenge til neste tur

Link til film: https://www.youtube.com/watch?v=uq076IJsRqk Friluftslivets år 2015 går mot slutten og noen fine opplevelser har det blitt. Trollet har vært på tur i Jotunheimens rike og har satt sammen en liten film akkompagnert av bla. færøysk musikk. Kanskje blir det nettopp DEG som finner litt innspirasjon til å ta turen ut. Det er ihvertfall tanken Fra youtube: "I august tilbragte jeg 5 dager i Jotunheimen Nasjonalpark, hvor jeg bla. gikk over Besseggen. De første dagene hadde jeg nydelig vær og sol fra skyfri himmel. Den siste natta fikk jeg oppleve hvor fort været kan skifte i fjellet."

Har nylig oppgradert liggeunderlag, håper det blir bedre nattesøvn med Exped downmat 9 LW. Kjøpte også ny jakke, Mountain Equipment Triton. Ser lovende ut, passe tykk dunjakke, med ganske kraftig (og vanntett) ytterstoff. Også julegave til kona, Sir Joseph Shiprock Lady 2. Fjellsport er skumle greier

Jeg har samme Lansky-settet, men med diamantbryner. Anbefales varmt - det fungerer ypperlig. Enkelt i bruk, og med diamantbryner går slipingen relativt fort unna.

Drittvær er vakkert. Regn. Tåke. Sludd. Snø. Is. Som vestlending har jeg lært meg å elske det. Aursjøveien i ekte novembervær. Geiranger i november. Det er det ikke ofte man ser bilder av! Dette var en av de siste dagene før fjellveien over til Stryn stengte for vinteren. På vei oppover Romsdal, mot Bjorli. Motlys og tunge regndråper skapte en magisk scene.

Helgen tur kommer nu som turrapport! Lagom tills det är helg igen (hurra!)... Så, efter många om och men så kom jag mig äntligen iväg på tur för att testa mitt tält som det var avsett: För cykelcamping. Givetvis blev jag uppehållen på jobbet på fredagen, så jag hann inte ens handla mat på vägen hem. Det löste sig genom att svänga in på Kiwi på väg ut på turen på lördag morgon. Färden gick vidare till Sørkedalen där jag tog en specialfruktost på kaféet/butiken som finns där. Bra ställe. Gulrotskakan är nästan, men inte riktigt, i klass med Gupu gårds. Så hade dom något slags smörgåsar också, med salladsblad och någon klet på. Kleten visade sig vara räksallad och troligen den bästa räksallad jag ätit. Färden gick vidare till Kikut. Mycket folk i området och vid Kikut var det fullt med cyklister.Det verkar som att vanligt folk också upptäckt dom fina cykelmöjligheterna i Nordmarka. Inte bara kolfibercyklar har utan även helt vanliga. Och så jag, med full packning och en Kona Cinder Cone från 1989... Planen att åka till Katnosa ändrades till Gjerdinge damm, i första hand, kanske med fortsättning norrut. Vid ett vägskäl tar jag sedan fel väg. Inser snart att något är galet eftersom det är nedför och solen kommer från höger istället för rakt bakifrån som den borde. Vänder tillbaka till korsningen. Troligen har skylten, om det någonsin suttit någon där, avlägsnats i samband med det otäcka kallhygget som nyligen gjorts i området. Vid nästa korsning tar jag en rövare och provar en annan väg til Gjerdinge damm än den jag cyklat förut. Detta visar sig fungera bra. Framme. Sol och fint, men en del vind. Jag känner mig sliten men bestämmer att det räcker med cykling för idag, fast klockan bara är 14-någonting. När jag skall sätta upp tältet upptäcker jag att jag på något sätt bara fått med mig 5 pluggar istället för dom 6 som behövs. Snabbt och elegant DIY-ar jag mig en ny plugg av en pinne som praktiskt låg i skogskanten. Det fungerade ganska bra med tältet bortsett från kondensen. Men vad annat är att vänta i ett endukstält, vid en strand, med temperatur runt nollan? Klart som fan att det blir kondens. Men det här var i mesta laget. Lärdom: Vid liknande plats och temperatur så bör man ha 2-dukstält eller tarp. Och eftersom det är bikepackning vi talar om här så blir ett 2-dukstält på tok för tungt och stort. Tarp alltså. Skall testas inom kort, men på annan plats. Dagen efter började fint med bacon till brödet och kaffet. Någon hade ställt upp ett bord med sittplatser vid stranden. Trevligt. Nu gick färden till Katnosa. Planen var att låna en kanot och paddla lite, om bara vinden gav sig. Men det gjorde den inte, snarare tvärtom. Så jag torkade mitt tält och lite annat i solen på läsidan om huset. Några gånger tänkte jag "fan, det blåser ju inte mycket nu, och varmt och skönt, jag skall nog paddla lite i alla fall." Så gick jag runt hörnet på huset ut i nordanvinden och konstaterade att, nej, det skall jag inte alls. Så småniongom gav jag mig av söderut och tog lunch vid sjön där man svänger ned mot Sørkedalen. Eftersom jag hade så lite bensin kvar i köket och det fanns torr ved så plockade jag fram mitt pocket-stove. Så kom det till nytta också... Så, ja... Efter lunch så var det bara att rulla hem då. Kikut. Massa folk som tagit sig dit. Framme! ... och tältet uppe! Kvällssol We're on the road to nowhere... Kyparn, kan vi få in en bacon, tack! Katnosa. Oerhört elegant med kablen dragen just där alla skall ta foto... Lunch. Pocket stove igång. Ett litet djur landade på min svettiga sko...