All aktivitet

Vet ikke om det er verd å nevne, men da jeg var oppunder 100 kg, med mine 42/43 i str., så hadde jeg såpass med mage at selv det å knyte sko var kronglete. Så trugeturer med Tubbs da, gjorde ikke saken bedre med "fix" hurtigsnøring og greier...som ikke fungerte så bra lell. Har noen, men vært mest fornøyd med de hjemmelagde med lærbinding, hvor helstroppen bare kunne vippes opp bak(inntil trugene knakk).

Utstyret du tar med avhenger av turtypen. For eksempel, på den klassiske Haute Route (eller lignende) må hver deltaker ta med isøks, stegjern og harscheisen (ski-steigerjern), samt en lett klatresele og Prussik-løkker. Steigerjernene er imidlertid ikke ment å brukes til å klatre ut av en bresprekk. Jeg har gjort dette selv, men ikke som en redningsaksjon, bare for å øve på å klatre på bratt is om sommeren/høsten. I så fall brukte jeg det samme utstyret som jeg ville brukt på en frossen foss om vinteren, ikke "vanlige" stegjern og isøkser. Den riktige måten å redde et offer som har falt i en bresprekk på, er ikke å gi stegjern ned til dem (hvordan vil offeret ta dem på hvis vedkommende har brukket en arm/et ben eller er bevisstløs?). Den riktige måten (og Børge Ousland burde vite dette) er å lage et sikkert anker/sikringssystem og rigge opp et trekksystem. Løkken, med en karabinkrok (ideelt sett inkludert et trinsehjul), sendes deretter ned til offeret som klipser seg fast og trekkes opp. Hvis offeret er bevisstløs, må noen gå ned i sprekken og feste tauet til ham – noe som åpenbart ikke er mulig hvis det bare er to deltakere. I så fall kan det å sende en SOS for profesjonell redning være det beste alternativet – med mindre andre skiløpere er i området og kan tilkalles for å hjelpe. Hvis det bare er to deltakere og offeret er uskadd, kan han, gitt en sikker forankring av tauet, klatre opp tauet selv ved hjelp av Prussik-løkker. I praksis er det svært vanskelig for én partner å ankre/sikre når hans 80 kg tunge partner henger fritt i tauet og drar ham mot sprekkekanten. På en «tørr» isbre (blåis) lages ankeret med isskruer, mens på en snødekt isbre brukes et T-anker (med en nedgravd isøks). Disse teknikkene læres best på et kurs med en fjellskole, og når de først er lært, må de øves regelmessig slik at de kan brukes instinktivt under stress. Det er i utgangspunktet ingen forskjell i teknikken for redning fra bresprekker (pully-system) enten det er til fots eller på ski. På alpine skiturer brukes stegjern/isøks på samme måte som på sommerturer – nemlig for å klatre bakker som du ikke kunne klatre med ski/skinn eller med ski/harscheisen. Det er best å unngå breturer om høsten/tidlig vinter, spesielt etter en sesong som forrige vinter da det ikke var nok snø til å danne stabile snøbroer.

Takk for at du har tatt seg tid til å dokumentere testene dine Bruken her blir stort sett enden løssnø eller skare. Lite is. Forhåpentligvis lite stein da jeg tenker bruke de når det er for mye snø til å gå normalt. Ellers bruker jeg støvler og gamasjer, det har funka frem til nå. Er når snøen bikker knærne og det blir for tungt å vase seg frem at jeg vil ha truger. Jeg hadde siktet meg inn på Tubbs 36, men ser også litt på atlas selv om de er hakket kortere. Spørs litt hva jeg finner på finn, men ser ut som jeg havner på rundt 1500kr for brukte. Vil heller ikke bruke særlig mer da det er såpass kort sesong her nede i sørøst..

Kan du ta bilde av den naken? Bare for ordens skyld - jeg har lært mye av det jeg kan fra Classiccampstoves.com. Du finner MANGE artikler der om akkurat dette emnet. Mesteparten jeg har lært er av min far, som samler og har 111T som sin favorittbrenner. Jeg skal høre med ham i morgen om han er enig i min vurdering.

Tusen takk for at dere deler verdifulle erfaringer og tips. Ser ut som om jeg har samme problemet på min 111. Den brenner også med en blå-rød farge på fritidsparafin.

Fargen på klokka synes jeg virker mye mer oransje enn noen av de som er i hus her. Det minner meg om underbrenning.

En gång tränat på att komma upp ur en spricka på sommaren,då var det ej stegjärnen som gjorde att jag kom upp utan de repöglorna som man knyter runt kängorna och i repet man har mellan med knutar som kallas prusikknop som går att flytta obelastad men låser vid belastning. Finns även att köpa nu vad jag vet med en mer oöm bandslinga som fäster på repet. Att sätta på sig stegjärn nere i sprickan är ju svårt och passar sämre på skidskor. Vad jag läst och hört krävs det mkt god vana på att läsa hur snön ligger på Glaciären för att försöka lista ut var sprickorna finns ,och inte åka längs med sprickzoner utan tvärs och hoppas att skidorna hindrar dig från att åka ner i en spricka. Att åka skidor ihop knuten med flera är nog en konst,att åka utan rep är ju att utmana ödet,då det är repet som göra att du kan räddas ur sprickan,utan rep kan du falla så djup att du ej kommer upp samt skada sig och avlida omgående(även med hjälm) När jag gick i Breeheimen i somras förstod man bara av namnet vilka man ska undvika både sommar och vinter.

Jeg prøvde litt nå. Tok av klokka (med stengt ventil) og rota litt nedi der med en gassflamme for å se om noe tok fyr. Men det gjorde ikke det. Så det virker jo tett. Men kan jo hende det er et lite hull som lukker seg med en gang jeg stenger flammen. Hva er det som gjør at du tror det er underbrenning? Bare den røde flammen?

Det som investeres i grønn omstilling er veldig lite sammenlignet med oljenæringen. Essos forskningsavdeling kom selv til konklusjonen at fossilt brensel forårsaker drivhuseffekt tilbake på 1970-tallet. Konsernet brukte mye ressurser på å diskreditere egen rapport i årene etter. For moro skyld så spurte jeg ChatGPT om hva Esso har tjent etter at denne rapporten kom i 1977: «Mitt beste anslag er at ExxonMobil / Esso globalt kan ha hatt nettofortjeneste i størrelsesorden flere hundre milliarder dollar siden 1978—kanskje et sted mellom USD 800–1200 milliarder, men med usikkerhet som kan være ±30-50 %.» Omsetningen i oljebransjen anslås til mer enn det dobbelte av det som brukes i grønn omstilling årlig. Dette er selvfølgelig bare løse anslag, men poenget står likevel: -Follow the money.. Gjennom sosiale medier spres konspirasjonsteorier og feilinformasjon som prøver å diskreditere forskningen. Hvor kommer disse trollfabrikkene fra? Husk: Forskerne har ingen agenda. Det er ingen ting de heller vil enn å kunne si at de tok feil og at brenning av olje er helt uproblematisk. Men det kan de ikke. Jeg har vel sagt nok i denne diskusjonen nå. Jeg blir mer og mer fremtidspessimist, men prøver så godt jeg kan å holde motet oppe på vegne av avkommet.

Det blir spennende å se hvordan M26 blir 🤭

Hvis du klarer å antenne den, da blir det det. Ikke gjør det.

Hva skjer hvis man prøver å tenne på gasstrømmen ut av dysa uten at klokka står på? Blir det en flammekaster?

Jeg tipper det er så lite at det er omtrent kun gassifisert som kommer ut. Prøv følgende: 1: Fyr opp 2: Når rød flamme oppstår 3:Skru av brenneren 4: Løft av klokka med noe som tåler varmen 5: Se om du ser en liten tåkestråle under

Men burde det ikke da kommet gass eller parafin ut av det hullet når jeg åpner ventilen? Eller kommer det parafingass ut under klokka, annet enn det som skal komme ut av dysa?

Er helt subjektivt hva man syntes om m77. En utmerket sko syntes jeg. Blir varme om sommeren, så da foretrekker jeg lettere saker med tynne sokker. Gått i en miks av m77 og Crispi Skarven de siste 15 års. Skal sies at jeg brukte dempesålene jeg kjøpte på rekrutten frem til nylig, og kan anbefale det ja. Burde kjøpt et par Hagløfs Barken da de var i produksjon 🥲

Det er ikke samme regler som vanlig sykkel. Du risikerer bøter i forbudsområder.

Kjeft er gratis 👏🏻

Gikk rundt Snøhettamassivet 7./8.september. Tog til Hjerkinn, og gikk et par kilometer innover fra Snøheim for å finne en teltplass. Neste dag gjennom skaret ved Larstinden. Nydelig natur, men mye ur og måtte bære hunden den siste delen av ura før Langvatnet. Campet foran Drugshøi. Neste dag videre forbi Åmotdalshytta, over Leirpullskaret og camp i nærheten av Reinheim. Så en liten slutt-etappe tilbake til Snøheim. Behagelige dagsetapper, men sekken var pakket alt for tungt. Hadde også med 3-manns Fjellreven-telt på 4,2 kg. IMG_0444.mov IMG_0453.mov

Etter mitt skjønn er ikke dette forurenset brenning, men heller tendenser til underbrenning. Trolig lekkasje under "klokka". Mikrohull i kveilen som skal gassifisere mistenker jeg.

Hei. Trenger noen tips og råd til en 111 stillebrenner som ikke brenner helt rent. Det er en gammel brenner fra forsvaret som jeg kjøpte på et overskuddslager. Har lest noen flere tråder på forumet og prøvd rengjøring av brennerkopp og alt av ytre flater. Prøver også Engelsens metode med lavt trykk. Under vises to bilder av brenneren. Det første bildet er rett etter opptenning, da brenner den med en fin blå flamme. Neste bilde er etter noen minutter med drift på lav effekt. Da blir flammen rødere. Virker som at den brenner dårligere når den blir varm. Jeg fyrer med Blåtind tennvæske, men har også prøvd fritidsparafin fra FK. Men så ingen forskjell. Er det samme dyse på disse som på bråkebrenneren? Siden jeg har prøvd å bytte dyse med en bråkebrenner jeg har og det hjalp heller ikke. Skulle gjerne hatt den til å brenne litt ordentlig siden jeg tenker å bruke den til teltfyring i vinter. Og man blir jo helt koko av å høre på en bråkebrenner i lang tid.

Samme regler som vanlig sykkel, hvor vanskelig kan det være? 🤨

M77 skal jo erstattes, mye på grunn av mengden skader og plager. Det har skjedd litt siden 1977(!) både mtp produksjon og materialer. M77 funker strålende for noen, men ungdom i dag er vant med Hoka og god demping (generalisert og satt på spissen) og det krever en god del herding for å kunne gå med m77.

XGK har jo vært et forbilde for en del andre produsenter, og en dil kinabrennere som BRS-8 har utrolig mange likheter. Hvis vi tar BRS så har den lavere effekt, dårligere forvarmingsbøyle, men kanskje vel så bra kjelestøtter. Slangen har lett for å løsne, men loctite fikser det. Pumpa derimot har lett for å lekkeder hvor de bevegelige gjengene for slangetilkobling kommer ut, og på motsatt side hvor man skulle kunne vri på gjengene. Den biten er sfor svak, og går bare rundt og rundt. Så igjen kvaliteten er bra på MSR! Nå er det stort sett dagsturer på oss, og da drar vi gjerne på noe med regulering. Jeg drar ofte på Novaen, eller Coleman Apex II. Soto Stormbreaker er også utrolig fin, men sneakyowl's erfaringer med den frister meg ikke til å stole på den på en lengere tur. Soto er nok av likevel høyt på lista over kvalitet fra fjerne østen. Iwalker G43 modifisert med varmeskjold er også en jeg tør bruke, og som kan dmpes nogenlunde bra. Kvalitetstoppen er uansett MSR, etterfult av Optimus og Primus.

Er det lov til å forsøke seg med noe høststemning rett fra mobiltelefonen? Har ikke heeeeelt samme skarphet og detaljrikdom som speilrefleksen dog...:

Fottøy er jo individuelt, og som flere andre sier, så er det ingen sko som passer for alle. Men jeg for min del har traska rundt i m77 som hverdags- og fjellstøvler siden midt på nittitallet uten noen som helst plager, og på 30 år har jeg bare klart å slite ut tre par (er på det fjerde nå). Så helt elendige kan de da ikke være. Jeg har stort sett alltid brukt revefett eller annet "generisk" lærfett på dem, og heller aldri opplevd at de blir for myke. Men hva som er for mykt, er selvsagt også individuelt. Jeg har sterke ankler og trenger kanskje mindre støtte enn mange andre.