All aktivitet

Forgasserrens er vel laget for å fjerne gummi, slam og karbonavsetninger fra forgassere? Litt usikker på om det fungerer i slangene? Eller om du risikerer å løse dem opp/skade dem?

Siden jeg ikke klarte å måle eventuelt tetning på effekt fra ny/gammel slange er det neppe stort nok til å merkes, men jeg merket bare en vesentlig forskjell ved å blåse igjennom slangen selv. Forgasserrens er bra tips, takk!

Artig å se alle turene dine, selv i områder jeg lang i fra er kjent! Jeg kom unna med 26 dette året og er svært så fornøyd. Klarer jeg å tangere det antallet neste år, ja da må jeg si meg fornøyd med packraftåret.

Spraye forgassarrens inn i slangen brukar å være effektivt til å løyse opp koks. Men eg tvilar på at du har koks i slangen. På omnilite skjer overgangen frå væske til gass rundt kammeret under dysa, altså etter slangen. Men viss det kjem lite bensin ut av slangen din så er det noko som blokkerer inni der.

Utløpet av Alnaelva var ny for meg, ikke vært innom der før😊. Skjønner at det ikke er verdens skjønneste sted, med likevel historikk og en attraksjon👍

Lunsjbål vestafor Vettakollen i Nordmarka, Oslobyen i bakgrunnen. Gåtur opp bratte Korketrekkeren, snøfri akebakke, og ned en annen vei etter båling og spising. Fint med dagslystur mens hordene vandrer rundt på selgesentrene.

Var innom MOH Sport i Hemsedal som fikk levering av Alfa Free 2.0 idag. Passer fint for min fot. Var god plass i de sammenlignet med eldre Alfa modell jeg har prøvde på XXL.

https://www.aftenposten.no/norge/i/3pjbM/roerlegger-boetelagt-for-aa-gaa-med-kniv

Gratulerer med master (og klokke)! Nei, det holder ikke. Du må si "det ble bare en B" – ekte snikskryt må inneholde påtatt misnøye!

Så så ... For meg som verken er kjent i Kristiansand eller var kjent med forslaget om å doble strafferammen var alt i innlegget du svarer på kjærkomne opplysninger. Vedkommende spekulerer ikke i hvem som ble anmeldt, men tilfører mer kontekst som medfører at man ikke kan dra en slutning om hvem det var - verken den ene eller andre veien.

Flotte bilder og godt skrevet. Takk for god lesning.

Jeg har brukt WM Flash bootie som er den laveste varianten inne i teltet. Har i tillegg brukt et par sokker fra Packawool (i Alpakka ull). Til å komplettere dette har jeg forsvarets fotposer, som jeg har en formklippet bit av et liggeunderlag nedi. Drar på fotposene når jeg skal være utenfor teltet og ikke ha på ski. Synes det har fungert som tenkt, også ned til 30 blå. "Sklir" også litt rundt som nevnt siden det ikke er noe "fast materiale" i løsningen, men det er ikke noe problem for min del. Ser prisen har økt noe.. den er nå vel 3X hva jeg fikk mine til i sin tid.

Alt mulig og ingenting kan jo spekuleres ut fra så lite informasjon. Noe sier meg at Politiet ikke har stoppet en helt tilfeldig julehandler her med en en uåpnet kniv i en pose...

Det finnes et fjellvann langt inne i Reinheimen, omgitt av massive fjellformasjoner, med en isbre som glir ned fjellsiden og ender i et bratt, mørkt berg som reiser seg rett opp fra vannkanten. Det sies at fjellet svarer her inne. Roper du mot den massive veggen, kommer det som regel noe tilbake, da gjelder det bare å stille det riktige spørsmålet. Fiskevannet så uforskammet spennende ut på kartet. I flere år hadde det ligget der i frontallappen og skapt en rastløshet, en trang til å utforske, en trang til å oppleve og finne svar. Klok av skade visste jeg at dette kunne gå begge veier. Jeg kunne ikke bære den potensielle skuffelsen alene. Jeg trengte noen som kjente til konseptet «bomtur» og kunne dele på byrden. Det måtte bli Hoffen, stakkars mann. Fjellet som svarerVi er på vei!Vi startet marsjen på Rånå og fulgte Asbjørnsdalen nordover, i det som skulle vise seg å bli en strevsom etappe. Hoffen og jeg har tilbakelagt noen mil i fellesskap. I 2010 dro vi på langtur sammen på Ifjordfjellet, en tur som i ettertid har vist seg å definere mye av friluftslivet mitt. Der gjorde jeg erfaringer jeg har hatt nytte av siden, og som ikke minst skapte dragningen mot lange vandringer med fiskestang og telt i villmarka. Jeg tenkte mye på den turen mens vi ruslet langs Asbjørnsåe, og på hvordan livet har forandret seg de siste femten årene. Den gangen hadde vi ingen forpliktelser, ingen ansvar å ta hensyn til. Friheten var total. Nå er det annerledes. Ansvar og forpliktelser følger oss også hit, og det er ikke like lett å gi helt slipp. Kanskje er det heller ikke mulig å oppleve den samme grenseløse friheten igjen, slik vi gjorde den gangen. En følelse av både glede og melankoli satte seg i brystet. Men mest av alt kjente jeg på en takknemlighet for villmarkseventyret – og for alle turene som har kommet siden. Jeg visste også at dette langt fra var over. Mer ventet der framme. Vi har kommet over tregrensen etter start fra Rånå. Unge og lovende karer på Ifjordfjellet.Det skjer alltid noe på tur med Hoffen. Den gangen på Ifjordfjellet kjøpte vi feil gass og måtte snu før turen egentlig hadde begynt. Det endte med to ekstra netter i telt bak rutebilstasjonen i Lakselv. På en annen tur, i Stølsheimen, glemte vi primusen. Nok en gang måtte vi snu og finne veien til nærmeste sportsbutikk for å skaffe en ny. Denne gangen gjorde vi en klassisk feil, vi tok til venstre da vi burde ha fortsatt rett fram. Det kostet oss både ekstra slit og dyrebare krefter. Mørket innhentet oss, og vi måtte slå opp teltet ved Asbjørnsåe og ta natta der, før vi kunne gjøre det som etter hvert bare ble omtalt som «toppstøtet» dagen etter. Som om ikke det var nok, rev jeg et stort hull i soveposen da jeg la den på en stein for å tørke. Leir med Asbjørnsåe. Reparering. Dette fungerte uforskammet bra! Tapen holder enda.FremmeDet ble bratt klyving før vi nådde fram. Skuldre og bein sa sitt da vi kom over kanten, en påminnelse om at vi ikke er ungfoler lenger. Der lå fjellvannet, stille og avventende. Vi sto der en stund og speidet utover. Isbreen speilet seg i vannet, og den mørke, massive fjellveggen sendte ut et signal som var vanskelig å tolke. Det var noe med dette stedet. Som å se tilbake i tid. Slik har det sett ut her i hundrevis av år, kanskje tusenvis. Vi tok oss god tid. Fikk opp teltet, satt på en kjele med kaffe. Satt barføtt på reinlaven og så utover det klare vannet, på leting etter et vak, et lite tegn – noe som kunne fortelle at det var liv der nede. Vi ble sittende slik en stund, uten hastverk. Det føltes feil å skynde seg her. I det siste dråpet kaffe ble inntatt, kunne vi se de karakteristiske ringene, i ei vik på andre siden. – Den var stor, sa Hoffen. Det ble ikke sagt så mye etter det. Men vi visste begge hva det betydde. På tide å rigge fiskestengene. Siste steg før vi er fremme Ser du et vak?Det første svaretHoffen har en egen evne til å få den viktige førstefisken – den som forteller oss at her finnes det muligheter, at dette ikke blir noen bomtur. Vi visste særdeles lite om hva som ventet oss her oppe, og hadde få forventninger å lene oss på. Vi trengte ikke vente lenge. Det tok ikke lang tid før det strammet til i snøret hos Hoffen. Vannskorpa var ikke lenger like rolig, og snart sprellte en blank og fin ørret i lyngen. Gleden var umiddelbar, gjenkjennelig. Den samme gleden vi har delt mange ganger før. Noen ting forandrer seg ikke. Heldigvis. Og som om ikke det var nok, bare noen få minutter senere, satt den igjen. Denne gangen var fisken litt større. Vekta stoppet på 800 gram. Mer enn nok. Nå kunne alt skje. Mer enn nok.Fjellet girDe to fiskene til Hoffen ble lunsj for karer som visste å ta imot når fjellet ga. Ørreten var knallrød i kjøttet, feit og fin. Stekt i rikelige mengder meierismør, med litt salt og pepper for det lille ekstra. Vi fråtset. Spiste oss stappmette, ble døsige og måtte restarte kroppen med en ny kjele kaffe. Vi nøt tilværelsen der oppe. Et måltid av naturens egne råvarer føltes riktig. Alt stemte. Vi tok en ny runde med fiskestanga. Denne gangen var det min tur. 800 og 900 gram ble fasiten. Hoffen bidro igjen, enda et eksemplar på 800 gram. Fjellet fortsatte å gi. Tilbake i leiren kunne middagen klargjøres – alt medbrakt ble liggende i sekken. Vi stekte all fisken og fråtset igjen. Kroppen måtte vekkes til live på nytt, og denne gangen krevde det sterkere lut. Hoffen snek fram to iskalde pils. For en dessert – å slukke tørsten med en iskald fatøl, høyt til fjells. Kveldsfisket sto for tur. Alle forventninger var allerede innfridd, men vi klarte ikke å stoppe. Det gikk mot kveld, og vi fant oss et passende sted helt inne mot den bratte fjellveggen som stupte ned i vannet. Her ble vi stående. Kast for kast, fisk for fisk. Vi var i sona. Praten gikk. Ekkoet av latter slo tilbake fra fjellveggen. Vi bekymret oss ikke for å skremme fisken. Vi mimret, og planla nye turer. Så ble det stille. Råvarer av høy kvalitet. Så var det min tur. Hoffen med nok et prakteksemplar. Vi vender tilbake til med håven ful. Fjellet gir!Et svar som må ventePlanen var å fortsette videre innover fjellet alene. Jeg hadde tinget Skurveosbue for noen dager, sett for meg rolige vandringer, utforske fiske og kvelder foran vedovnen. Timer og dager i eget selskap, langt fra alt annet. Men så var det dette med å gi helt slipp. Rett før vi forlot bilen i Rånå, fikk jeg en melding fra kona. Vannkoppene hadde meldt sin ankomst hjemme. Samvittigheten fikk styre. Det viktigste først. Skurveosbue og alenetiden fikk vente til en annen gang. Det er godt å ha noe å se fram til, og kanskje er det like greit at mystikken rundt det ukjente der oppe får leve videre. Kanskje er det ikke alltid man trenger et svar. Takk for turen min venn! Vi vender hjemmover. Se hele artikkelen

Både ullsåle som fulgte med fra Protex, men også et tilklipt Bergans Extreme liggeunderlag i bunn.

Dersom du har handlet kniv, og bærer den i en pose/bag el. så vil det gå helt fint. Politiet stopper ikke hvermansen for å sjekke hva de har i poser. Dessuten vil transport hjem av nyinnkjøpt kniv helt sikkert gå som "aktverdig formål"

Takker for deling av erfaring!

Jeg har de der. Bruker dem i teltet når jeg oppholder meg lenge inne. Fine når jeg sitter med beina i arbeidsgropa/kuldegropa i forteltet. Når jeg går litt rundt i leiren er de veldig ustødige fordi foten sklir rundt nedi dem. Men det er for meg uvesentlig. Varme og gode. Jeg ville kjøpt dem igjen. Fjellsport har solgt WM produkter i mange år men har litt tynt utvalg. XCSports.no (Sjur Mørdre står bak) har som regel flere produkter inne. edit: Kom på at jeg ofte har Helsport fotposer utenpå disse fra WM når jeg er utenfor teltet.

Ser ikke dum ut den løsningen der! Ekstra isolasjon fra Protex sin del, mener du? Ikke en egen løsning? Jeg har brukt ullkartankene fra Protex i et par Baffinsko, det har fungert greit, men nå har jeg fått hull i den ene "tanken." Jeg vurderer å bare bruke Baffinskoa mine, med orginale innerstøvler, pluss at jeg kan bruke litt ekstra sokker, har plass til det. I utg.pkt. tenkte jeg at det var litt voldsomt å ta med Baffinskoa, men kanskje jeg skal revurdere det!

Torvet parkeringshus er enn offentlig plass hvor mange parkerer. Største parkeringshuset i Kristiansand. Du spekulerer i rusmisbruker. Det får stå for din regning. Står ingenting om det i notisen. Hvis å bære kniv i en handlepose medfører bot/straff ved å klassifisere det som å bære kniv på offentlig sted så kan det bli vanskelig å handle seg ny kniv i butikken å få fraktet den hjem. Jeg er godt kjent med forslaget om å doble strafferammen for bæring av kniv så jeg trenger ingen mansplaining.

Jeg ble ikke helt klok på bildet, men så fant jeg et kanskje litt mer representativt bilde av modellen om du ser den samme i rødt: https://www.fjellsport.no/merker/western-mountaineering/western-mountaineering-expedition-bootie-red-1 https://www.westernmountaineering.com/product/expedition-booties/ Spørs jo litt på bruken din. Til 226g hadde jeg ikke hatt så store forventninger til hvor mye disse tåler av fuktig vær. Western Mountaineering er jo et premiummerke med stor P, men jeg har aldri blitt helt bitt av "dun på føttene"-ideen. For å sitte helt i ro har det sikkert sin funksjon, men hvis jeg skal bevege meg mer rundt i camp ville jeg hatt noe fastere. Jeg har Protex Mittet fotposer (tilsvarende men fornyet Forsvaret sine fotposer) + ekstra isolasjon i bunn + Protex sine ullkartanker. Det er en "tanks" av en løsning som man kan gå en del rundt med, men det tar også mye plass og veier 1436g som antageligvis er grunnen til at jeg sjelden tar det med på tur. En dunløsning har sikkert lettere å bli med på tur, men det har sine kompromisser det og. For øvrig kult at Fjellsport har tatt inn WM-produkter nå. Det visste jeg ikke... Nå må man inn å se... 🤓

Disse https://www.fjellsport.no/merker/western-mountaineering/western-mountaineering-expedition-bootie-black-1?_gl=1*agrunj*_up*MQ..*_ga*NzMyOTY3MDc3LjE3NjY0NzM4NTY.*_ga_8LCQQ72GE4*czE3NjY0NzM4NTUkbzEkZzAkdDE3NjY0NzM4NTUkajYwJGwwJGgxOTEzMzIxNDI.*_ga_ER1MT36SLP*czE3NjY0NzM4NTUkbzEkZzAkdDE3NjY0NzM4NTUkajYwJGwwJGgxMzYyMDMzNw.. koster 2800 hos Fjellsport, er det verdt pengene? Jeg ønsker høye boots, til bruk i 15-20 blå, hvis noen har innspill til andre løsninger, settes det stor pris på! Ren dun tror jeg ikke er tingen, de bør klare vind og fukt til en viss grad. Fordelen med de fra Fjellsport er at man kan bruke innerstøvel i boots'ene.

Ja det ble jo den spindelen/ventilnåla til slutt som jeg byttet på og fant ut gjorde ganske stor forskjell. Forskjellen bryr meg egentlig ikke, men jeg er alltid interessert i å vite hvorfor ting fungerer (eller ikke fungerer) som de gjør. Begge to er lette nok å justere lavt, men den "gamle" spindelen tillater vel kanskje enda litt lavere flammer. Gjenstående tema for tråden er da: Hvordan rense en primusslange?

I etterkant av forrige innkjøp (ref posten over her) så har man fått sensur på en masteroppgave (Input snikskryt, ble en B 👨‍🎓) noe som må feires. Samtidig har batteriet på min gjennom mange år trofaste Apple Watch bestemt seg for å sende halvparten av kapasiteten sin på ferie på ubestemt tid og derav drastisk økt behovet for lading. På toppen av det hele går man inn i julen med mulig brukket finger.. Da glede/trøsteshopper man litt. Da kom VPG på banen og smalt til med en grei deal på den klokken man har siklet på en stund. Så nå er følgende på vei i posten: Garmin Fenix 8 Amoled Sapphire 51mm. (Om noen trenger en nyre i nærmeste fremtid så har jeg av økonomiske årsaker kanskje en god deal tilgjengelig). Nå får jeg ikke lov av meg selv til å shoppe noe før tiiiiidligst neste år.

@GrendelRaptor8 Torvet p- hus er et sted i området der Kristiansands rusmiljø ofte oppholder seg på dagtid. Trådtittelen er kniv på offentlig sted. Det er som kjent forbudt å bære kniv på offentlig sted, uten aktverdig grunn. For tiden pågår det en høring, der man tar sikte på et forslag til lovendring av den aktuelle paragrafen i nåværende straffelov. Straffene skal økes. Lenke: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-doble-strafferammen-for-ulovlig-bevapning/id3143312/ Hvis en klikker seg videre, kommer en til selve høringsbrevet. Det er sendt til en lang rekke instanser. Av høringsbrevet fremgår det, at en av tingene det vurderes å legge vekt på, er lengden på kniver som bæres ulovlig. Om vi får en skjønnsmessig fastsatt grense, som for eksempel skiller små kniver, fra mellomstore og store kniver. - Se det skal bli spennende å se. Og eventuelt også hvilket skjønn som blir lagt til grunn.