All aktivitet

Stetind vil nok ikke være noe problem

Hei! Er dere fornøyd med takhøyden i dette teltet? Jeg er 181 cm og må kunne sitte uten probem med lue og liggerunderlag.

Hvordan tørke fukt som er inne i liggeunderlag? Har ett exped liggeunderlag med synt fyll med endel fukt i enden ved ventil, muligens lenger inn også.Sliter med å få tørket det, har noen gode erfaringer? Har prøvd: sette noe som holder ventilen ut fra bånn i underlaget. 1 legge matta på varmt gulv. 2Henge matta over en dør med ventil ned i varmt rom 3 hårtørker mens matta henger. -ventil ned foreslo chatgpt..men stiger ikke lufta og fuktigheten opp i underlaget da?

Siden du er så opptatt av at folk skal svare deg på det du spør om, så bør du kanskje være litt presis i dine egne tilsvar? Jeg sier at for meg er det uaktuelt å bruke M77 til aktivt fjellbruk uten sålebytte. Det er det kun jeg som har forutsetninger for å uttale meg om. Så at du mener jeg ikke må bytte såle på dem er merkelig, for du er ikke meg sist jeg sjekket (nå nettopp, faktisk), og kan derfor ikke uttale deg på vegne av meg. Mulig du har lest det dithen at jeg mener at man må bytte såle? Altså ikke det jeg faktisk skrev? Jeg har ikke sagt at åpning for bruk av private feltstøvler betyr at M77 er dårlige, hvor står det? Jeg peker på at Forsvaret selv uttaler at de åpner for dette fordi en del sliter med komfort og skader fra M77, og jeg mener det sier litt om omfanget av slike plager med skoene når både skomakermesteren reklamerer for sålebytte kun for M77, og Forsvaret selv kommuniserer at det tillates å bruke private alternativer fordi det allerede er en viss etablert praksis og sedvane. Så fint at du påpeker at folk er forskjellige! Det står dog ikke helt i stil med at du er så fryktelig uenig i min erfaring, og kaller det å svartmale voldsomt. Synes du virkelig det er så hårreisende at andre folk – du vet, forskjellige folk – har forskjellige erfaringer som ikke nødvendigvis sammenfaller med dine egne? Du kan jo heller bare dele dine egne erfaringer i ro og mak heller enn å komme med anklagelser om svartmaling, sære/vanskelige føtter og det som er? Om du leser den første tråden jeg lenket til, så er det flere brukere her inne som ikke akkurat savner M77. Jeg kan for ordens skyld legge til at jeg selv ikke har pådratt meg skader elller vondter gjennom bruk av M77, men jeg legger lista for hva jeg er villig til å bruke penger på høyere enn det, så det er ikke bare folk med "sære" og "vanskelige" føtter som ikke liker M77. Folk har ulike preferanser, og det må jaggu være greit! Som sagt, eneste grunnen til at jeg har M77 er fordi jeg har fått de gratis. De fungerer, men for min del er det en ganske enkel prioritering som gjør at jeg heller betaler et par tusenlapper for sko med bedre egenskaper (for meg) til aktivt fjellbruk, selv om jeg har M77 stående. I og med at trådstarter spør om erfaringer med M77, så tenkte jeg at det var erfaringer verdt å dele, heller enn hvem som har vært med på andre innkjøps- og evalueringsprosesser og hva det måtte være i Forsvaret...

Det er en ganske normal endring av flammen, og det jeg har lært er at hvis jeg ikke får sot under kjelen så er det OK. Har opplevd "underburn" og det støyer!

Fint hvis vi kan holde diskusjonen rundt M77 sine egenskaper som fjellstøvel sånn som overskriften tilsier og ikke dra oss over mot forsvarets innkjøpsavtaler.

Lavlandet etter Haldorbu til Storeskag, og fra Storeskag retning Skriuristen (før stigningen opp Marsteinhøgda) er særdeles vått. Gått der etter kraftig regnvær selv og ville ikke anbefalt det. Med utgangspunkt fra Liomseter ville jeg tatt etappe 1) strake veien fra Liomseter forbi Langsubua, Vesterheimsbua og opp i passet vest for Hyllefjellet til Skriurusten. På denne etappen vil det antakeligvis være våtest siste par kilometerne ned mot Skriurusten. Dersom helt til Skriu fra Liomseter er litt for lang etappe, er vel hvertfall Langsubua en åpen koie såvidt jeg vet. Etappe 2) fra Skriurusten til Storkvolvbu. Etappe 3) Storkvolvbu til Liomseter. Vil på tredje etappe anbefale ruta som går ned mot Storkvolven og sørvest for Nonstjønnan siden denne stort sett går på et fint høydedrag med "tørr" sti. Ruta som går lenger nordøst (om Revsvjøen) ligger lavere i terrenget og er betydelig våtere.

@Swiss John Nå fortalte jeg ikke alt, og ikke vet jeg alt heller - Men det var selvfølgelig ikke KUN stegjern som ble sendt ned til Vincent, og de hadde fått kommunisert først. Ut i fra forløpet på videoene de viste var det først redningstau, så hvilken situasjon som tilsa at stegjern også måtte sendes ned tror jeg de hadde ganske god kontroll på selv. Det lå blant annet to tunge pulker oppå Vincent som de måtte få unna før han kunne heises også. @Tessatroll Regnet litt med det Å kanskje bare ha noen lette brodder som sitter greit på skiskoene og er lette å ta på er jo bedre enn ingenting, uten å drasse på for mye. Jeg så litt på de Harfang-stegjernene i går, men ble ikke helt klok på om de er "universale" for også fjellskisko - Eller er de kun for randostøvler?

Rekker innom furuskogen innimellom også:

Det enkle svaret her er at det kjem an på 😅 Det går litt på breens karakter, rute osv. Normalt skal det mykje til før eg prioriterer stegjarn på ein skitur på "storbre" (men eg har gjort det). Skulle eg ta med noko for feste er det som regel dersom eg får strekningar til fots eller skal på ein topp som kan bli litt glatt. Då er det sjeldan behov for dei tunge blåisjerna i stål, og eg tek med broddar. Evt. kan desse vere eit alternativ, dei finn nok vegen ned i mi handlekorg på seinvinteren:

Jeg har selvfølgelig lest artikkelen. Jeg har lest den før også. Og jeg har vært med å testet mye av materiellet som har vært med i evalueringsprosesen (og tidligere innkjøpsprosesser). Det være seg uniform, støvler, våpensystemer. Det å lenke til en artikkel besvarer ikke spørsmålene mine. Siden du er rimelig bastant i uttalelsen i din første post her, så hadde det vært fint om du svarer selv på det jeg spør om her.

Da svarte jeg vel greit på det. Les artikkelen også. 😉

Jeg følte jeg stilte veldig enkle spørsmål. Fint om du svarer på dem

Litt usikker på hva du prøver å poengtere, men man har maks lengde på rammeavtaler på 5-7 år avhengig av om man følger FOA eller FOSA. M77 er Forsvarets design, så derfor man har hatt den i snart 50 år. Nå skal man jo erstatte M77. https://www.forsvaretsforum.no/fma-forsvaret-forsvarsmateriell/vil-ha-nye-feltstovler-m/77-risikerer-pensjon/350049

1. Skal M/77 erstattes pga utvikling som har skjedd på skofronten siden 1977? 2. Eller fordi det er normalt og jevnlig lage nye rammeavtaler selv om det blir å beholde samme produkt videre (eller eventuelt bytte til nytt)? 3. Eller fordi «mye på grunn av mengden skader og plager»? Og utover 1-3 ovenfor, du skriver «M77 skal jo erstattes». Skal den det? Eller vurderes det om den skal? Spør for en som vet….

Tenk også bredde, bredere truger gir mer areal slik at du ikke synker like lett. Men smalere er mye hyggeligere å gå i.

Vet ikke om det er verd å nevne, men da jeg var oppunder 100 kg, med mine 42/43 i str., så hadde jeg såpass med mage at selv det å knyte sko var kronglete. Så trugeturer med Tubbs da, gjorde ikke saken bedre med "fix" hurtigsnøring og greier...som ikke fungerte så bra lell. Har noen, men vært mest fornøyd med de hjemmelagde med lærbinding, hvor helstroppen bare kunne vippes opp bak(inntil trugene knakk).

Utstyret du tar med avhenger av turtypen. For eksempel, på den klassiske Haute Route (eller lignende) må hver deltaker ta med isøks, stegjern og harscheisen (ski-steigerjern), samt en lett klatresele og Prussik-løkker. Steigerjernene er imidlertid ikke ment å brukes til å klatre ut av en bresprekk. Jeg har gjort dette selv, men ikke som en redningsaksjon, bare for å øve på å klatre på bratt is om sommeren/høsten. I så fall brukte jeg det samme utstyret som jeg ville brukt på en frossen foss om vinteren, ikke "vanlige" stegjern og isøkser. Den riktige måten å redde et offer som har falt i en bresprekk på, er ikke å gi stegjern ned til dem (hvordan vil offeret ta dem på hvis vedkommende har brukket en arm/et ben eller er bevisstløs?). Den riktige måten (og Børge Ousland burde vite dette) er å lage et sikkert anker/sikringssystem og rigge opp et trekksystem. Løkken, med en karabinkrok (ideelt sett inkludert et trinsehjul), sendes deretter ned til offeret som klipser seg fast og trekkes opp. Hvis offeret er bevisstløs, må noen gå ned i sprekken og feste tauet til ham – noe som åpenbart ikke er mulig hvis det bare er to deltakere. I så fall kan det å sende en SOS for profesjonell redning være det beste alternativet – med mindre andre skiløpere er i området og kan tilkalles for å hjelpe. Hvis det bare er to deltakere og offeret er uskadd, kan han, gitt en sikker forankring av tauet, klatre opp tauet selv ved hjelp av Prussik-løkker. I praksis er det svært vanskelig for én partner å ankre/sikre når hans 80 kg tunge partner henger fritt i tauet og drar ham mot sprekkekanten. På en «tørr» isbre (blåis) lages ankeret med isskruer, mens på en snødekt isbre brukes et T-anker (med en nedgravd isøks). Disse teknikkene læres best på et kurs med en fjellskole, og når de først er lært, må de øves regelmessig slik at de kan brukes instinktivt under stress. Det er i utgangspunktet ingen forskjell i teknikken for redning fra bresprekker (pully-system) enten det er til fots eller på ski. På alpine skiturer brukes stegjern/isøks på samme måte som på sommerturer – nemlig for å klatre bakker som du ikke kunne klatre med ski/skinn eller med ski/harscheisen. Det er best å unngå breturer om høsten/tidlig vinter, spesielt etter en sesong som forrige vinter da det ikke var nok snø til å danne stabile snøbroer.

Takk for at du har tatt seg tid til å dokumentere testene dine Bruken her blir stort sett enden løssnø eller skare. Lite is. Forhåpentligvis lite stein da jeg tenker bruke de når det er for mye snø til å gå normalt. Ellers bruker jeg støvler og gamasjer, det har funka frem til nå. Er når snøen bikker knærne og det blir for tungt å vase seg frem at jeg vil ha truger. Jeg hadde siktet meg inn på Tubbs 36, men ser også litt på atlas selv om de er hakket kortere. Spørs litt hva jeg finner på finn, men ser ut som jeg havner på rundt 1500kr for brukte. Vil heller ikke bruke særlig mer da det er såpass kort sesong her nede i sørøst..

Kan du ta bilde av den naken? Bare for ordens skyld - jeg har lært mye av det jeg kan fra Classiccampstoves.com. Du finner MANGE artikler der om akkurat dette emnet. Mesteparten jeg har lært er av min far, som samler og har 111T som sin favorittbrenner. Jeg skal høre med ham i morgen om han er enig i min vurdering.

Tusen takk for at dere deler verdifulle erfaringer og tips. Ser ut som om jeg har samme problemet på min 111. Den brenner også med en blå-rød farge på fritidsparafin.

Fargen på klokka synes jeg virker mye mer oransje enn noen av de som er i hus her. Det minner meg om underbrenning.

En gång tränat på att komma upp ur en spricka på sommaren,då var det ej stegjärnen som gjorde att jag kom upp utan de repöglorna som man knyter runt kängorna och i repet man har mellan med knutar som kallas prusikknop som går att flytta obelastad men låser vid belastning. Finns även att köpa nu vad jag vet med en mer oöm bandslinga som fäster på repet. Att sätta på sig stegjärn nere i sprickan är ju svårt och passar sämre på skidskor. Vad jag läst och hört krävs det mkt god vana på att läsa hur snön ligger på Glaciären för att försöka lista ut var sprickorna finns ,och inte åka längs med sprickzoner utan tvärs och hoppas att skidorna hindrar dig från att åka ner i en spricka. Att åka skidor ihop knuten med flera är nog en konst,att åka utan rep är ju att utmana ödet,då det är repet som göra att du kan räddas ur sprickan,utan rep kan du falla så djup att du ej kommer upp samt skada sig och avlida omgående(även med hjälm) När jag gick i Breeheimen i somras förstod man bara av namnet vilka man ska undvika både sommar och vinter.

Jeg prøvde litt nå. Tok av klokka (med stengt ventil) og rota litt nedi der med en gassflamme for å se om noe tok fyr. Men det gjorde ikke det. Så det virker jo tett. Men kan jo hende det er et lite hull som lukker seg med en gang jeg stenger flammen. Hva er det som gjør at du tror det er underbrenning? Bare den røde flammen?

Det som investeres i grønn omstilling er veldig lite sammenlignet med oljenæringen. Essos forskningsavdeling kom selv til konklusjonen at fossilt brensel forårsaker drivhuseffekt tilbake på 1970-tallet. Konsernet brukte mye ressurser på å diskreditere egen rapport i årene etter. For moro skyld så spurte jeg ChatGPT om hva Esso har tjent etter at denne rapporten kom i 1977: «Mitt beste anslag er at ExxonMobil / Esso globalt kan ha hatt nettofortjeneste i størrelsesorden flere hundre milliarder dollar siden 1978—kanskje et sted mellom USD 800–1200 milliarder, men med usikkerhet som kan være ±30-50 %.» Omsetningen i oljebransjen anslås til mer enn det dobbelte av det som brukes i grønn omstilling årlig. Dette er selvfølgelig bare løse anslag, men poenget står likevel: -Follow the money.. Gjennom sosiale medier spres konspirasjonsteorier og feilinformasjon som prøver å diskreditere forskningen. Hvor kommer disse trollfabrikkene fra? Husk: Forskerne har ingen agenda. Det er ingen ting de heller vil enn å kunne si at de tok feil og at brenning av olje er helt uproblematisk. Men det kan de ikke. Jeg har vel sagt nok i denne diskusjonen nå. Jeg blir mer og mer fremtidspessimist, men prøver så godt jeg kan å holde motet oppe på vegne av avkommet.