All aktivitet

Disse ble senest brukt i fjor på en tur i skogen med litt skrint snølag. Selvsagt i 210 lengde (som er uhørt i dag). Bakskiene er tygget opp på innsiden etter mye fiskebein. Men de holder koken og henger sammen den dag i dag.

Fornøyd med Vern 1?

Har hatt brudd på stålkant på flere av Åsnes skiene mine, har også reklamert og fått nye ski. De gamle Atomic fjellskia fra 1991 er like hele. Tenker at når alt skal være karbon, lett og flott så kommer det til slutt å gå på bekostning av holdbarheten. Gjelder ikke bare skiutstyr dette.

Hatt noen par med Fisher ski og kan ikke si at jeg har opplevde det samme. Hadde et par Fisher crown ski uten stålkanter som fikk kjørt seg sikkelig bak bikkjene med pulk eller ved snøreskjøring i 4 vintersesonger. Opplevede at kantene bli flisete og at trekjernen tittet frem, men ikke at sålen gikk opp i limingen. Måtte bruke kniven et par ganger for å få vekk de største flisene, men skia er like brukbare enda, dog de smørefrie sålen er nok ikke like "smørefri" nå som før. Ser ut som en konstruksjonsfeil for meg på bildet øverst, eller så har du hoppa utenfor en skrent på 10 meter og lande i et grustak. Vurdere selv å anskaffe meg tre ski fra Rønningen. Ulempen med moderne ski er hvordan de bygget opp med flere komponenter og materiale som er limt sammen. Sannsynligvis så sparer produsentene mest mulig på materialet og limet de bruker. Tre ski knekker også, men du slipper i allefall at sålen løsner fra skien . Tar du vare på treskia, så vare de lenger også. Om du skulle knekke tuppen kan du altids ha med en reserve tupp i sekken eller mekke til en nødløsning til du kommer fra ned i bygda eller sivilisasjonen.

Takk for påminnelsen, ferdaråd er et godt ord som burde bli brukt mer.

Jeg har mange (1000) kilometer på forskjellige Åsnes ski, og ja jeg har opplevd stålkantbrudd i 2 av de. Reklamasjon har vært uproblematisk, så kudos til Åsnes for det. Det som er værst er vårsnø, når man bryter gjennom, så kan skiene få en kraftig bøy. Blir bøyen for stor får man "popcorn lyd", som kommer når stålkanten brister. Moderne ski har innvendig konstruksjon for å gjøre de lette, når skien bøyes må materialene ha "samme bøyemønster", altså kunne bøyes like mye. Er f.eks stålkanten "for stiv", vil denne få høyere belastning når skien i prinsippet bøyes for mye. Det første paret som røk var Ingstad (190) av forrige modell. Jeg gikk da over til Tind 76 (180) om våren. Bredere ski flyter bedre, og reduksjonen i lengden gjorde kanskje at "hele skien" gikk i lyngen samtidig, og ikke fikk så mye bøy. En annen ting var at de sank ned bak og dette var mer kontrollert. Ihvertfall mye mer behagelig enn ubåt dykk med påfølgende faceplant.. Tind klarte seg mange vårsesonger, men rett før 5-års dagen måtte de gi tapt, ideelt sett skulle svaret på det være vårsnø.. men det var 30+ cm med løssnø. Resultatet var ihverfal det samme, for mye bøy og "pop".

Kjedelig og bekymringsfullt. Hvis kanten skades så blir vel fort resultatet slikt. Jeg ville tro at en ski med stålkant var mer solid og holdbar, men hvis stålkanten knekker så gjelder selvfølgelig ikke det. Jeg mistenker at nyere og lettere ski har noen kompromisser på holdbarhet, så de gamle og tyngre traverne er kanskje tryggere? Forhåpentligvis finnes det noen alternativer som er holdbare. Kommentarene over gjør meg skeptisk til nyere fjellski fra Fischer, men våre gamle E99 og E109 har holdt i mange år nå. Edit: Moderne ski med mykere tupper vil også bøye stålkanten mer, og det kan gjøre at den knekker der. Det ser dog ikke ut som det er problemet til trådstarter, hvor stålkanten er ødelagt på midten og bak hælen. Mykere ski vil jo også bøyes mer, så stivere spenn kan kanskje også motvirke problemet, men da betyr det gjerne lengre ski også.

Det er flere på forumet og andre medium som har gått lange turer som Norge på Langs på vinteren, tilsynelatende på samme skipar hele veien(?). Kan være verdt å undersøke hva disse har brukt @Baryshnikov f.eks.? Hadde jeg fått mellom 2000 og 3000km i skiene mine hadde jeg vært veldig fornøyd i hvert fall, og det er sikkert mye lenger enn mange ski som står i boder og garasjer der ute noen gang får i seg av distanse. Mine Åsnes Nansen nærmer seg snart 1000 km brukt og viser ingen tegn til katastrofale feil enda. For planlagt langtur i 2027 kommer jeg nok likevel til å kjøpe nye, bare for å være sikker på at de holder når det gjelder...

Jeg har de siste to årene gått mye i gummistøvler på heia. Kombinasjon av større og bredere føtter etter graviditet og overgang til stort sett barfotsko + reklamasjon på fjellstøvlene mine, har gjort at det er blitt milevis i gummistøvler. I fjor og frem til sommeren brukte jeg det jeg hadde, en type Muckboot som ikke var den varme typen, lang støvel med "jakt"farger/mønster. Finner den ikke igjen i Norge lengre. Den lakk og i tidlig høst gikk jeg til innkjøp av Viking støvler på XXL (https://www.xxl.no/viking-trophy-high-jaktstovel-gronn/p/1235445_1_Style). God såle, holder tett. Man blir jo selvsagt litt svett, men jeg vasser også stort sett i vått terreng, og det har vært deilig å være noenlunde tørr på bena!

Det er skummelt å skulle anbefale ski til langtur som er holdbar. Mitt inntrykk er at kvaliteten på fjellski, uttrykt som holdbarhet er blitt vesentlig dårligere de siste årene. Jeg har personlig dårlig erfaring med Åsnes, med og uten stålkant (Kongsvoll, Breidablikk og Finnmark) Sålen slittes enormt fort, spesielt på litt hardt føre og på ski uten stålkant er man relativt raskt inne i kjernen av skia. Andre kvaliteter som vekt og hvor "god skifølelse " er etter mitt syn bedre nå enn før. Kanskje er prisen for disse kvaltitene mindre holdbare ski. Det samme gjelder Fischerskiene som jeg har nå, mye av den samme problematikken som med Åsnes sine ski. Så jeg vet ikke hva man skal anbefale. Når det gjelder service får jeg god service hos min lokale sportsforretning, men de igjen sliter litt med begge leverandørene til tider- Normal slitasje er et begrep som både Åsnes og Fischer bruker, kanskje er det det, hva vet jeg. Har en mistanke at det er en kombo av at vi som kunder ønsker stadig mer lette ski, som har bedre egenskaper og behovet leverandørene har for å selge mer ski i en stadig kortere sesong. Jeg var på en tidagers jakttur på Saltfjellet forrige vinter, Det gikk tre par ski der, Et par Fischer 109, ett par Åsnes Finnmark, og noen svært slitne Breidablikk. Nå var alle skiene brukt litt fra før. men dog.

I mange organisasjoner er statistikken det viktigste. Ref motorsykkelulykker- hvor Statens vegvesen stenger øvingsområder for at folk ikke skal øve der pga at det har vært ei dødsulykke. Så kan de skrive at de har ikke hatt noen ulykker på sine områder 🙈 Men målet nasjonalt er jo å unngå ulykker på vei. Men når du bryter ting ned, ender du opp med lokal avgjørelser som ikke henger sammen med helehetsbildet. Mulig at det det burde vært er «Naturlig kort» som de som skal være på tur i Norge må ha. Problemet starter alt med ordet «Allemannsretten». Utlysningensteksten, Ferdarådet før turen starter som også tar hensyn til de dynamiske forholdene er også viktig. Dessverre oppfattes DNT turer av mange som helt trygge, noe en tur aldri kan bli.

Det der ser ganske normalt ut. Det same har skjedd med Fischer-ski eg har hatt. Og kundeservicen var rein ansvarsfråskriving. Eg skal aldri kjøpe ski frå Fischer att. Eg har hatt same problemet med adskillige fjellski frå Madshus og Åsnes også, men der har i alle fall kundeservicen vore upåklageleg. Stålkant kan vera kjekt til tider, men for ski som skal halde lenge, er mi anbefaling ski utan stålkant. Åsnes Finnmark er ein god kandidat.

Her er det tydeligvis veldig forskjellig rutiner og ambisjoner. I Forsvaret har vi sikkerhetsrutiner for å redusere/unngå ulykker og uønskede hendelser. Aldri er hensikten her å finne «syndebukker». Vi har slike rutiner for å redusere, lære og forbedre. Nå skal det sies at Forsvaret i mine øyne er den organisasjonen i Norge med best kultur for å ta ansvar, ikke fordel skyld.

Merkelig, har hatt to par Fischer E99, med akkurat samme skader. Treverket inne i skia begynner å trekke vann og blir blytunge i tillegg til at det er bare spørsmål om når skia knekker. Jeg har gått over til Åsnes Breidablikk Husky og etter 2 sesonger er skiene like hele.

Jeg fikk ny teltpose for pulken denne uken, som nevnt her (syntes den fortjente egen tråd): Men! Litt i konflikt med ny teltpose tenker jeg også å prøve ut 2x RidgeRest skumcelle-matter denne sesongen istedenfor Z-Lite og Exped Synmat 7 kombinasjonen. Dette blir en noe lettere men også åpenbart mer volumiøs løsning. Å ha mattene oppå pulken blir det mest logiske. Også oppå pulken tar de mye plass, men om jeg ruller de såppass store at teltposen/teltrullen får plass inni er volumet relativt godt utnyttet, og det blir noe tryggere for teltet å sitte på pulken. Neste problem da er at mattene er eksponert for snø, og siden de er fulle av riller er det stor sjanse for at man ikke får ristet av alt, og det kan bli en kilde til våt sovepose. Jeg prøvde meg på å sy en enkel "ytterpose" i 40D Silnylon som beskytter mattene mot snøvær. Med snørelukking i begge ender er det enkelt å ta inn/ut teltrull eller mattene. 104g! Det virker kanskje litt unødvendig å ha en pose rundt teltposen, men teltposen gjør det enklere å dytte teltet inn i liggeunderlagsrullen, og vil holde innsiden av mattene ganske frie for snø fra teltet. Med denne løsningen fungerer det faktisk å pakke mattene ned oppå pulken og i ytterposen fastspent på pulken inne i forteltet. Etterpå så er det bare å dytte teltrullen inn i liggeunderlagrullen med minimal eksponering av mattene for ev. snøvær. Like enkelt er det å åpne ytterposen for å dra teltposen ut uten å åpne klipsene som holder liggeunderlagsrullen på plass på pulken. Litt utradisjonell måte å gjøre ting på men for denne type oppsett har jeg trua! Kun teltpose: Teltpose + 2x RidgeRest Large: Teltpose + 2x RidgeRest + Ytterpose

Hvilke fjellski anbefaler dere til lengre turer? Jeg har hatt flere pa med fischer E99 tour xtralite. Generellt har jeg vært veldig fornøyd med dem, særlig kortfelle-ordningen I vår hadde jeg en lengre skitur med pulk og telt, der jeg i lengre perioder var 50 km fra nærmeste vei. Da er det viktig å kunne stole på skiene, som skal holde meg flytende på den tidvis råtne vårsnøen. Etter ca ei uke merket jeg at stålkantene hadde knukket flere plasser og at de begynnte å grave seg ned i snøen, 90 grader ut fra ski-sålen. Dær stålkanten var blitt borte ble treet i kjærnen av skien eksponert for snø og vann og de begynnte etter hvert å sprekke. Det er ikke første gang jeg har opplevd at stålkanten kenekker og flerres ut, dette paret varte mellom 3 og 5 år. Det forige paret varte ca. like lenge. Er det flere som har samme erfaring med fjellski fra fischer? Og har dere hatt god erfering med deres kundeservice? Er det eventuelt noen som har tips til ski som er bedre egnet til langturer? Nedenfor er bilde av stålkanten som har gravd seg ned i snøen og sprekken i treet.

Takk for tips begge! Endte med å ta en telefon til hotellet (Finse1222) også. De sa at Finsenuten og Jomfrunuten kunne være mulig mål for en kortere dagstur til fots og som ikke krever sommerbruer. Men de sa også at forholdende for øyeblikket var lite innbydende – bare sørpe og slaps – men at hvis mildværet holder noen dager til er det mulig det smelter bort, så jeg får nok bare følge med litt på både værmelding og webkamera da.

Har brukt Dunlop Pricemastor i mange år nå, og de holder bra; ingen hull så langt. Eneste minus er at sålemønsteret slites fort ned, slik at de blir i glatteste laget etter en stund. Det ser ut som om at Dunlop Dee støvler har et bedre sålemønster, så disse holder antagelig lenger uten å bli for glatte. Så mitt råd er å kjøpe disse; gjerne i et nummer større enn det du bruker til vanlig slik at du har plass til et par tjukke ullsokker samt innleggssåler. Da kan man holde seg ganske tørr på beina når man går i gummistøvler, selv om man er ute hele dagen. Mitt råd er å styre unna disse siden de er laget av naturgummi. Etter min erfaring (og jeg har prøvd mange støvler av forskjellig fabrikat) er naturgummi direkte uegnet som materiale i fottøy da det ikke tåler bruk på myrete/steinete underlag uten at det går hull etter kort tid. Du vil da være den stolte eier av gummisøppel. (Det går an å bøte hullene, men reparasjonene holder ikke og må gjentas med jevne mellomrom. Og selvfølgelig går det hull på støvelen når du er midt oppe på fjellet og trenger å traske gjennom kilometerlange myrer for å komme ned til bilen.)

Ofte har sikkerhetsrutiner med å redusere ansvar. Altså ikke å gjøre noe tryggere, men å sørge for at man ikke kan bli stilt ansvarlig for andres skader. Og det kan være viktig nok akkurat det. Fra årene mine ute i havet, på disse offshore installasjonene som enda forsørger Norge, var ankomst på en ny rigg ganske lik. Ett velkomstmøte på ca 30 minutter, så en runde på riggen der man blir vist og forklart alt som er farlig, som så blir avsluttet med at man får stukket ett ark i neven man blir bedt om å lese, der alt som kan være farlig er ramset opp og hva jeg må gjøre selv for at det ikke skal skade meg. Så blir man blir bedt om å signere. Nå har de sikret seg, ikke meg. Hvis jeg nå får noe i hodet og blir skadet, er det dokumentert at jeg har fått vite at man foreks. alltid skal bruke hjelm utendørs. Risikoen er ikke nødvendigvis blitt mindre, men ledelsen kan dokumentere at jeg vet om den. Fjellene i Norge vil alltid utgjøre en viss risiko for de som ferdes i dem, og til alle tider har de som ferdes der fra tid til annen blitt skadet eller har omkommet. Det nye nå er at noen har skylden. Noe andre. Ikke sjeldent regjeringen. Jeg husker baderomspeilet på lugaren min, nederst i venstre hjørne var det ett lite klistremerke med tekst: "you are looking at the person responsible for your safety today". Kanskje turister kan bli møtt med en noe lignende plakat på flyplassene våre? De vil nok skade seg like mye, men de er i alle fall blitt advart.

Har du noen erfaring med alpint i anlegg eller utenfor, og i så fall hvor mye? Noen erfaring på fjellski e.l.? Hvilket område vil du gå i? Hvilke turer har du tenkt å starte med og hvilke drømmer du om? Avhengig av bratthet så kan både smørefritt, kortfeller eller helfeller fungere, men med forskjellig feste og gli. Randonee er heller ingen garanti for at du kjører bedre nedover, men gir jo mye bedre støtte enn fjellski og kan gjøre at du trives på nedturene også. Jeg har kjørt raskere nedover med Alfa Free og Åsnes Falketind 62X enn enkelte på rando og syns det fungerer veldig bra på slakere turer, men kjører selvsagt brattere, raskere og med mer kontroll på telemarksutstyret mitt med plastsko. Jeg har ingen erfaring selv med randoneeutstyr, men er enige med de over at støvlene er det viktigste for komfort og kontroll. Det er visst også ganske stor forskjell på lettere og tyngre støvler, men det betyr nok mer når man kjører bratt eller fort.

https://www.widforss.no/p/tretorn-castor-brown Jeg har siklet på disse lenge, men det er også en del andre gode merker å kikke på (i tillegg til Dunlop da). Muck boot, Belkina og Nokian har veldig godt rykte.

Gummistøvler er fortreffelig for alle slags turer. Har noen billige Dunlop selv. Myk såle som gjør at man har full kontakt med underlaget, og høyt skaft så man kommer seg over alle myrer, og mange bekker.

Damesekk som egnar seg god som hytte - til - hytte -sekk . Lettvekt-serie sekk (ca 1,2 kg). Pris 1200 God lufting i rygg , trampoline over ramme som overfører vekta godt til hoftene . Dette er nest siste modell (ca 2022), men brukt berre 3-4 gonger. Ser ut som ny. Selger den for min søster. Kjøper må passe størrelse-område då den har fast rygglengde Siste modell har regulerbar rygglengde og lommar på hoftebeltet. Den gamle er derfor litt lettare. Størrelse : Sekken er merka er merka WM (18 - 21 IN) og WM (46 - 53 CM) Dette er lengde på torso, og tilsvarer medium / large . Lenkje for måling av torso-lengde (rygg-lengde) : https://www.hektapatur.no/osprey-størrelsesguide

DNT er et forbund med 56 selvstendig juridiske enheter. Men pengene om du skal saksøke ligger i DNT sentralt.

Og så har eg til det siste paret med støvler kjøpt ein god såle med ein del demping, slik at dei er ganske ok å gå med på hardare underlag. Det var ein god investering.