Friluftsloven og ferdsel av grupper

[Detlef]

Fant i friluftsloven ingen begrensning iht hvor mange som kan ta f.eks. teltturen som gruppe. Finnes et sted hvor det er "snakk" om f.eks. maks antall personer som kan ferdes eller teltes. Eller er det sånn at det finnes faktisk ingen begrensning? Ikke snakk om møter, stevner .....

Takk for hjelpen.

[Dag G - Evje]

Kravet for overnatting er vel minimum 100 meter fra hus og flytte teltet etter ei overnatting.

Om det er eit eller hundre telt skulle vel bli det samme har eg blitt fortalt.

Misjonstelt er vel av en slik størrelse at dei ikkje blir flytta på hver dag.

[Tiri]

Friluftsloven sier dette om telting!

§9. (Rasting og telting.)

Plass til rasting, solbad, overnatting eller liknende må ikke tas i innmark uten eierens eller brukerens samtykke.

I utmark må plass som nevnt i foregående ledd ikke tas til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Rasting eller telting må ikke skje når det kan medføre nevneverdig skade på ungskog, eller skogforyngelsesfelt. Telt må ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Reglene om avstand fra bebyggelse gjelder likevel ikke på område som særskilt er innredet for telting.

Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe.

For tidsrommet umiddelbart før og under villreinjakten kan departementet på nærmere avgrenset høgfjellsområde forby eller regulere teltslåing som kan være til ulempe for villreinjakten.

Telting og ferdsel må skje på eget ansvar for skade som dyr kan påføre personer, telt og andre eiendeler.

Endret ved lover 21 juni 1985 nr. 88, 21 juni 1996 nr. 37.

[fuglehunden]

Noen begrensning tror jeg ikke finnes, men setter du opp 100 telt så skal det mye til for å ungå skade eller ulempe. Så det sier seg selv at man må begrense seg selv om hvor stor denne gruppen kan være i aktuelle områder.

[Carl S. Bj]

Du peker etter mitt mening på et hull i friluftsloven. Ingen klar og knapt nok noen uklar grense.

I nyere nasjonalparker er det krav om søknad og godkjenning av opplegg for organisert turisme. Men DNT, skoleturer o.l. er unntatt.

Også her er grensene flytende og tolkbare.

Burde vært en grense et eller annet sted mellom 10-15 venner på tur og en busslast tsjekkere på moskussafari i nasjonalparken (det siste ER ulovlig, men vanskelig å følge opp.

Det viktige er jo skadepotensialet for natur og andre brukere - ikke enkelt å sette faste grenser.

[Detlef]

Du peker etter mitt mening på et hull i friluftsloven. Ingen klar og knapt nok noen uklar grense............

Takk for svarene så langt. Ja, det er det vel.

Trodde å ha lest tidligere om at det skulle ikke være mer enn 2 eller 3 telt - maks 6-7 mennesker på en gang. Men fant ikke mer artikkelen.

De siste ukene var det mange diskusjoner i tyske og østerrikske "outdoor" og andre fora om "store" grupper på 15 som skulle ferdes i norske fjell og de skulle "leve" fra naturen også, fyre opp bål ....... Synt at det ikke finnes en begrensning.

[panda]

Det finnes ingen begrensning i antall personer. Begrensningen ligger i at ferdselen ikke må medføre skade eller ulempe. Dersom disse menneskene ikke påfører noen en skade eller ulempe gjør det vel ikke noe at de er mange.

[Dag G - Evje]

Max 15 på tur, Detlef ????????????

Vi bur då ikkje i ein s"#$&ns kommuniststat !!!!!!!!!!!!!

[Detlef]

Ja 15 - skulle egentlig være ingen problem men de skal "ut i naturen" langt fra vanlige stier, skal ikke møte andre mennesker men forventer tilrettelagte rasteplasser med bl.a. søppelcontainer, vaskemuligheter, hytter, vannkran mm og det er det hva jeg ser som problem. Slike ting finnes "sjelden" i naturen langt fra "sivilisasjonen". MEN det forventer de. - Så er det folk som ikke er fjellvant, ikke var på tur en gang før - med et unntak - den som planegger turen.

[knutis]

Det følgende er fra et rundskriv fra miljøverndep. som omhandler hvordan lov om friluftslivet skal tolkes. Mye interessant lesning!

Du kan finne resten her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rundskriv/2007/T-307-.html?id=475481

7.2 Organisert og kommersiell ferdsel

Friluftsliv utøves i betydelig grad på organisert basis, og også ofte i kommersiell regi. Som eksempel på organisert friluftsliv kan nevnes speiderturer, organiserte rideturer, organiserte fotturer i regi av Den Norske Turistforening eller lokale friluftslivs-organisasjoner. Kommersiell ferdsel blir det snakk om når noen gjør seg næring av å tilby ulike friluftslivsaktiviteter. Ikke all organisert virksomhet vil ha kommersiell karakter, jf. at organisasjonene ofte har en ideell målsetting og organiserer aktiviteter primært av ideelle grunner og ikke for å tjene penger. Grensen mellom organisert og kommersiell ferdsel kan være vanskelig å trekke. Friluftsloven bruker verken begrepet organisert ferdsel eller kommersiell ferdsel, slik at grensen i praksis ikke blir avgjørende.

Allemannsretten omfatter også organisert ferdsel. Grensen for hva som inngår i allemannsretten i denne sammenheng framgår av friluftslovens

§ 10 om friluftsmøte o.l. Bestemmelsen setter en grense for allemannsretten ut fra ferdselen og oppholdets omfang. I visse tilfelle er det krav om samtykke fra grunneier. Det avgjørende er om et arrangement gir «sammenstimling av folk» og av den grunn «kan medføre nevneverdig skade eller ulempe». I slike tilfeller kreves samtykke av grunneier. Konkret angitt følger det av § 10 at friluftsmøte, idrettsstevne og «liknende sammenkomst» som kan medføre nevneverdig skade eller ulempe, krever samtykke av eier eller bruker av den grunn hvor avsperring foretas, samling, start eller innkomst finner sted, eller hvor sammenstimling av folk for øvrig må påregnes. Mao kan såvel organisert som kommersiell ferdsel foregå i utmark på fremmed grunn såfremt det ikke medfører slikt masseopphold på et bestemt sted at skade eller ulempe av betydning kan oppstå.

Det er med andre ord to forhold som må foreligge før det kreves samtykke fra grunneier:

- Arrangementet må ha et visst omfang.

- Arrangementet kan med sannsynlighet medføre nevneverdig skade eller ulempe på det arealet som berøres av sammenstimlingen.

Det er bare krav om samtykke av grunneiere som berøres av selve sammenstimlingen i forbindelse med arrangementet (som ved avsperring, samling, start eller innkomst).

Hvor grensen går for hva som er tillatt uten samtykke må avgjøres på grunnlag av de konkrete forhold i det enkelte tilfellet. Det må f.eks. legges vekt på type aktivitet, omfanget av tilstrømming, hva slags terreng folk samles i, og hvilken årstid det dreier seg om. Momenter som taler for at samtykke kreves kan f.eks. være at arrangementet sannsynligvis vil medføre gir skade på trær og vekster, forstyrrer viltet i yngletiden, eller hindrer dyr på beite. Frykt for skade på arealer som ikke omfattes av sammenstimlingen gir ikke grunnlag for krav om samtykke.

Skiløp, turløp og orienteringsløp som går over flere eiendommer der sammenstimling bare vil skje visse steder, kan følgelig arrangeres uten at samtlige grunneiere behøver å samtykke. I § 10 annet ledd er det imidlertid nedfelt et spesielt aktsomhetskrav som gjelder ved avholdelse av slike løpsarrangementer, idet løyper ikke må legges slik at skogforynging, ungskog eller gjerde skades.

Friluftslovens § 10 trekker grensen for forholdet til grunneier når det gjelder organisert og kommersiell ferdsel. Men andre bestemmelser i friluftsloven setter også grenser, slik at omfanget av ferdselen er av betydning i praksis. Man bør være mer aktpågivende i forhold til kravene om ferdselskultur i § 11 dersom ferdselen har stort omfang.

Det er virksomhetens omfang og virkninger som er avgjørende, ikke om den drives kommersielt eller på ideell basis. Ved omfattende ferdsel og intensiv bruk skjerpes kravene til aktpågivenhet.

Det er viktig at det søkes best mulig samarbeid med grunneiere i forbindelse med organisert ferdsel, særlig i forbindelse med idrettsutøvelse. Det foreligger en avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere, som er inngått i 1990 mellom berørte organisasjoner, bl.a. Norges Orienteringsforbund og grunneierorganisasjonene. Videre foreligger det en såkalt rammeavtale for leie av grunn til skiløyper og turveger, som er inngått mellom bl.a. Norges Skiforbund og Bondelaget/Skogeierforbundet. Dessuten har Norges Rytterforbud i samarbeid med Skogeierforbundet og Bondelaget utarbeidet et avtaleformular for bruk av privat grunn til riding.

Kommersiell og/eller organisert ridevirksomhet, ofte i regi av rideskoler, har i visse tilfeller skapt konflikter lokalt, særlig om lovligheten av ridning på private veier og slitasjeskader på slike veier. En del mennesker kan føle redsel ved møte med ryttere, særlig om de rir samlet i grupper. Det er derfor viktig at de som arrangerer organisert ridning kontakter berørte grunneiere og kommunen slik at konflikter kan forebygges. Se det som er anført om ridning foran under 3.2.3.

[yardbird]

Takk for svarene så langt. Ja, det er det vel.

Trodde å ha lest tidligere om at det skulle ikke være mer enn 2 eller 3 telt - maks 6-7 mennesker på en gang. Men fant ikke mer artikkelen.

De siste ukene var det mange diskusjoner i tyske og østerrikske "outdoor" og andre fora om "store" grupper på 15 som skulle ferdes i norske fjell og de skulle "leve" fra naturen også, fyre opp bål ....... Synt at det ikke finnes en begrensning.

Hvordan skulle det da gå med speiderbevegelsen?

[Detlef]

Svaret finnes i linken knutis henviste til og i det han "skrev" i sitt svar. Fant der også svaret på mitt spørsmål.

[panda]

Det ville vært ganske tåpelig om loven skulle begrense antall mennesker som fikk lov til å gå på tur sammen. Tvert imot tror jeg lovgiver ønsker å legge til rette for fornuftig bruk av naturen.

Her i Oslo her skoleklasser og speidergrupper gått på tur i Løvenskiolds skoger , gjerne med overnatting så lenge noen kan huske uten at det har vært noe problem for noen. Tvert imot er man glade for at barn og unge kommer seg på tur og ønsker ikke bruke lovgivningen til å lage et hinder for det.

[bernt]

Det ville vært ganske tåpelig om loven skulle begrense antall mennesker som fikk lov til å gå på tur sammen.

Loven gjør vel egentlig det inndirekte: F.eks. §2 "I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet." (mine uthevinger). Blir laget stort nok, kan det vel ikke kalles "hensynsfullt" og "varsomt", men det vil jo være avhengig av hvor og hvordan man ferdes. 100 mann langs en skogssti i lavlandet er vel ok, men mer tvilsomt over en sårbar høyfjellsmyr? Det samme vil vel gjelde telting som bla. a. ikke skal være til "utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre" (§9). En stor teltleir i et mye brukt friluftsområde nær en by kan fort bli til fortrengsel for andre, mens den ved svenskegrensa i Nord-Trøndelag neppe vil være til fortrengsel for noen.

Det vil si at vi må bruke skjønn. Noe som er veldig naturlig for en slik lov siden den skal dekke alt fra Nordmarka i Oslo til holmene utenfor Frøya, fra Femundsmarka til Lyngsalpene osv. osv. Hva som er hensynsfult, varsomt og til fortrengsel eller volder s.k. nevnverdig skade vil variere noe voldsomt over det mangfoldige landet vårt.

[panda]

Nemlig, og det er hele poenget. Det avgjørende er ikke hvor mange som drar på tur sammen men om de skaper "skade og ulempe".

Lovgiver har ikke ønsket å nekte større grupper å dra på tur. Samtidig vernes grunneier mot skade eller ulempe.

[halvvill]

Jeg kommer årlig opp i denne problemstillingen. Vi er en Hundekjørerklubb som hver vår har en "fellestur" på hardangervidda, rundt 1. mai. normalt reiser vi til finse den lørdagen som er nærmest 1. mai, og kan fort bli 20-30 personer i hvert vårt telt, og en mengde bikkjer. Sist vinter talte vi 130 bikkjer på tur. Problemet er når vi nærmer oss finse, der har Lensmann satt opp påbud om hvor vi må slå leir, å annvist sted er ca 2 km fra finse. i seg selv ikke så ille, bare irriterende å føye seg etter et påbud vi selv føler er uten hjemmel i gjeldende lover.

Hører med til saken at vi stort sett er fjellvante folk som ikke etterlater oss stedet som en svinesti. videre er dette på en tid av året som det gjerne er 2 meter snø enda, så noe slitasje på terrenget eksisterer ikke.

Vi retter oss etter anvisningene men diskuterer hvert år hvor urimelig vi syntes dette er. Er det noe sted dette kan hjemmles uten at jeg har fått med meg det?

[bernt]

Vel, 130 hunder ville jeg si var til "utilbørlig fortrengsel eller ulempe" (§9) for familien min hvis det var i nærheten av der vi skulle oppholde oss. Jeg er allergiker og skeptisk til store hunder og den ene av sønnene mine er livredd hunder p.g.a. traumatiske opplevelser av idiothunder da han var liten (for å slippe en hundediskusjon: Jeg vet de fleste hundeeiere er flinke og har godt dresserte hunder, men det finnes nok idioter som lar hundene skremme vannet av små barn under mottoet "den vil bare leke", så det hjelper ikke min sønn at alle de 130 hundene er veloppdragne. han er redd uansett).

Så jeg tror nok det er §9 som er hjemmelen, men uansett så er det jo skjønn så det er jo rom for uenighet med lensmannen (selv om han nok får siste ordet med mindre dere vil trekke ham for retten )

[Tiri]

Vel, 130 hunder ville jeg si var til "utilbørlig fortrengsel eller ulempe" (§9) for familien min hvis det var i nærheten av der vi skulle oppholde oss. Jeg er allergiker og skeptisk til store hunder og den ene av sønnene mine er livredd hunder p.g.a. traumatiske opplevelser av idiothunder da han var liten (for å slippe en hundediskusjon: Jeg vet de fleste hundeeiere er flinke og har godt dresserte hunder, men det finnes nok idioter som lar hundene skremme vannet av små barn under mottoet "den vil bare leke", så det hjelper ikke min sønn at alle de 130 hundene er veloppdragne. han er redd uansett).

Så jeg tror nok det er §9 som er hjemmelen, men uansett så er det jo skjønn så det er jo rom for uenighet med lensmannen (selv om han nok får siste ordet med mindre dere vil trekke ham for retten )

Og mange foreldre overfører sin skrekk til barna........

[Lars]

Det er riktig at det er dette med "skade og ulempe" som avgjør.

Ved HiT var det slik at grunneier ble kontaktet hvis hele klassen skulle være på samme sted, og jeg tror et antall på en skoleklasse blir brukt som tommelfingerregel. Et godt forhold til grunneiere er vesentlig for allemannsrettens eksistens, og jeg ville heller spurt en gang for mye enn en for lite...

[essem]

Vel, 130 hunder ville jeg si var til "utilbørlig fortrengsel eller ulempe" (§9) for familien min hvis det var i nærheten av der vi skulle oppholde oss. Jeg er allergiker og skeptisk til store hunder og den ene av sønnene mine er livredd hunder p.g.a. traumatiske opplevelser av idiothunder da han var liten (for å slippe en hundediskusjon: Jeg vet de fleste hundeeiere er flinke og har godt dresserte hunder, men det finnes nok idioter som lar hundene skremme vannet av små barn under mottoet "den vil bare leke", så det hjelper ikke min sønn at alle de 130 hundene er veloppdragne. han er redd uansett).

Så jeg tror nok det er §9 som er hjemmelen, men uansett så er det jo skjønn så det er jo rom for uenighet med lensmannen (selv om han nok får siste ordet med mindre dere vil trekke ham for retten )

Spørs om ikke det er et § 10 tilfelle, og da er det opp til grunneier å gi tillatelse.

[fuglehunden]

Jeg kommer årlig opp i denne problemstillingen. Vi er en Hundekjørerklubb som hver vår har en "fellestur" på hardangervidda, rundt 1. mai. normalt reiser vi til finse den lørdagen som er nærmest 1. mai, og kan fort bli 20-30 personer i hvert vårt telt, og en mengde bikkjer. Sist vinter talte vi 130 bikkjer på tur. Problemet er når vi nærmer oss finse, der har Lensmann satt opp påbud om hvor vi må slå leir, å annvist sted er ca 2 km fra finse. i seg selv ikke så ille, bare irriterende å føye seg etter et påbud vi selv føler er uten hjemmel i gjeldende lover.

Hører med til saken at vi stort sett er fjellvante folk som ikke etterlater oss stedet som en svinesti. videre er dette på en tid av året som det gjerne er 2 meter snø enda, så noe slitasje på terrenget eksisterer ikke.

Vi retter oss etter anvisningene men diskuterer hvert år hvor urimelig vi syntes dette er. Er det noe sted dette kan hjemmles uten at jeg har fått med meg det?

Hvis lensmannen ikke er i nærheten den aktuelle lørdagen så gjelder ikke skade/ulempe for han, dermed har han ikke lov til å stedfeste egne plasser.

Hvis han likevel holder fast på dette så må han legge frem attest, der andre har et synspunkt for at 130 hunder og mange telt er til skade/ulempe for natur eller andre. Hvis det er tilfelle som det sikkert er her så gjelder nok den loven.

Dere kunne jo invitert til åpen dag der alle får prøve å kjøre. Det kan hende det endrer synspunkt på mange som kanskje er skeptiske.

Ha en fin tur iallefall

[kryk]

Jeg kommer årlig opp i denne problemstillingen. Vi er en Hundekjørerklubb som hver vår har en "fellestur" på hardangervidda, rundt 1. mai. normalt reiser vi til finse den lørdagen som er nærmest 1. mai, og kan fort bli 20-30 personer i hvert vårt telt, og en mengde bikkjer. Sist vinter talte vi 130 bikkjer på tur. Problemet er når vi nærmer oss finse, der har Lensmann satt opp påbud om hvor vi må slå leir, å annvist sted er ca 2 km fra finse. i seg selv ikke så ille, bare irriterende å føye seg etter et påbud vi selv føler er uten hjemmel i gjeldende lover.

Hører med til saken at vi stort sett er fjellvante folk som ikke etterlater oss stedet som en svinesti. videre er dette på en tid av året som det gjerne er 2 meter snø enda, så noe slitasje på terrenget eksisterer ikke.

Vi retter oss etter anvisningene men diskuterer hvert år hvor urimelig vi syntes dette er. Er det noe sted dette kan hjemmles uten at jeg har fått med meg det?

Det var ikke noe rart at dere får slike påbud fra lensmannen, når dere kommer inn i villreinområder på denne årstiden. Grunnen er åpenbar når en vet at simlene er skal kalve når som helst på den tiden. I Rondane vil slike organiserte turer med hund bli totalforbudt nå med den nye forvaltningplanen for Rondane og Dovre.

http://fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=2198&amid=1731335

Sannsynligvis vil jeg tro at noe lignende forvaltningsplan kommer for Hardangervidda etterhvert også, men kanskje ikke fullt så streng?

[Carl S. Bj]

Tror nok ikke lensmannens påbud om leirplass 2 km fra Finse har noe med hensyn til villrein å gjøre. Ikke mye villrein rundt der på den tida. Er nok heller omsyn til (press / ønsker fra???) hytteeiere og turistbedrifter på Finse, blir min hypotese. Om ike lensmannen har gitt dere den så bør dere jo be ham om hjemmelen. Korrekt er det jo grunneier som har bortvisningsrett om dere oppfører dere utilbørlig, lensmannen kan jeg ikke helt se har en slik hjemmel i forhold til friluftslova om ikke først dere har ignorert påbud fra grunneier. Han kan neppe bruke Straffelova § 137 som hjemmel i dette tilfellet. Muligens § 329. Eller mulig det står noe i politivedtekten for Ulvik?

En HELT annen ting som Kryk minner om er hensyn til villreinen. En bråte hundespann over vidda rett før kalving er ikke det helt store, om dere ikke holder dere godt unna kalvingsområdene. Og de varierer en del. Tar dere kontakt med Statens naturopsyn og/elle nasjonalparkforvaltningen for å få råd om hvor dere bør legge ruten eller ikke? Om dere ikke gjør det, eller lar vær å følge råd, er det ikke særlig hensynsfullt. Men da snakker vi om viltlov og naturvernlov i tillegg til normalt folkevett, ikke om friluftslova.

Siterer fra forskrift for Hardangervidda NP - se a), d) og e) - den turen deres er klart organisert ferdsel spør du om min tolking:

4.5 Ferdsle m.m.

4.5.1

a) Alle skal oppføre seg omsynsfullt og varsamt for ikkje å skade natur- og kulturverdiar, forstyrre dyreliv eller beitedyr eller vere til ulempe for andre.

Dersom omsynet til natur, dyreliv eller kulturminne tilseier det, kan forvaltningsstyresmakta syte for at opparbeidde turistruter og -løyper vert omlagde eller nedlagde.

c) Sykling utafor godkjende traktorsleper og Tinnhølvegen er forbode.

d) Forvaltningsstyresmakta kan stille krav om løyve ved organisert ferdsle som kan skade verneverdiane, jf. forvaltningsplanen.

e) Innafor nærare avgrensa delar av nasjonalparken kan Direktoratet for naturforvaltning forby all slags ferdsle heile året eller delar av året når ein reknar det naudsynt for å verne naturmiljøet, plante- eller dyrelivet eller (...)

Forvaltningsplanen for H.vidda NP s 45:

Det skal ikkje krevjast løyve for teltturar for skuleklasser og ideelle lag og organisasjonar på under 35 personar.

For organisert ferdsle som etter Fylkesmannen si vurdering treng løyve, bør det fastsetjast nærmare stad for evt.

telting og nærmare trasé for køyring med hundespann og ride- eller køyreturar med hest . Det skal setjast tilstrekkelege

vilkår for evt. løyve. For alle løyve bør det framgå at dersom vilkåra for løyvet ikkje vert følgd, vert løyvet

trekt tilbake. Organiserte opplegg som kan leggjast utanfor verneområda og som vil ha same utbytte, skal søkjast

lagt til randområda dersom ikkje særskilde forhold talar mot det (som vinterbeite for villrein på austvidda). Det

skal ikkje gjevast løyve for organisert køyring med hundespann i vinterbeiteområda for villreinen, i eit område nærmare avgrensa av Villreinnemnda.

(...)

Oppfølgjande tiltak

For å redusere ulemper som følgjer av menneskeleg ferdsle, skal ein gå gjennom den totale ferdsla på Vidda,

inkluderte stig- og løypenettet, turisthytter, ferdsle som følgjer med allmenningsbruk, ferdsle knytt til private eigedomar

og nye friluftsformer. Formålet er å skaffe god nok kunnskap for å regulere ferdsla i tråd med verneformålet.

I dette arbeidet må det og vurderast regulering i bruk av skisegl og løyve til hundekøyring i vinterbeiteområda

for villrein. Tiltaket er nærmare skildra i kap. 8. Finn kap 8 sjæl (tror forresten det er trykkfeil for kap. 7). Nå er det senga.

[panda]

Bernt: Allemannsretten gjelder forholdet mellom grunneier og turgåere. Du kan ikke påberope deg den overfor andre turgåere selv om du mener de påfører deg fare eller ulempe.

[bernt]

Bernt: Allemannsretten gjelder forholdet mellom grunneier og turgåere. Du kan ikke påberope deg den overfor andre turgåere selv om du mener de påfører deg fare eller ulempe.

Vel:

§ 9. (Rasting og telting.)

Plass til rasting, solbad, overnatting eller liknende må ikke tas i innmark uten eierens eller brukerens samtykke.

I utmark må plass som nevnt i foregående ledd ikke tas til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.[...]

Her er vel "eieren"/"brukeren" det du kaller grunneier og "andre" slike som f.eks. meg, vil jeg tro (men jeg er ingen jurist).