Går dere tur alene?

[elgen]

hei

Går aleine iblann, men helst sammen med elginnen: mye mer koseligt og romantisk.

Eller barna mine da (voksne).

På sommeren/høsten oppfatter jeg det som et ørlite risikomoment å gå aleine, selvom en selvsagt kan ødelegge beinet i en steinur.

På vinteren er marginerne mye mindre, så helst sammen med noen eller i mer befolkede strøk.

Hilsen Elgen

[Jørn]

Går alltid alene i fjellet, ihvertfall på noe lengre turer. Dette tror jeg har med motivasjonen for det å gå i fjellet å gjøre. For min del handler dette om å oppsøke roen og stillheten ( og de gode ørretvannene ...). Derfor blir det heller nesten aldri de mest beferdede stiene for min del. Alltid like fascinerende å kjenne hvordan stillheten - altså at man hører hvor stille det er - kommer på dag 3.....- for min del.

[Adler]

Man kan gå alene for å realisere seg selv, eller dyrke ensomheten, eller man kan dele med andre

[Bjarne Lindholdt]

Jeg går alene på tinderangel, men slår gjerne følge med noe når det passer sig.

[Lindap]

I sommer dro jeg alene til Island. Siden jeg ikke kjente landet, valgte jeg den mest populære ruten. Da jeg ikke hadde noe lettvektstelt til disposisjon har jeg overnattet i hytter. Der var det hyggelig å ha kontakt med andre. Men på selv turen er det deilig å være alene og bestemme tempoet selv. Ellers hjemme går jeg kun dagsturer alene i marka.

Linda

[inaktiv]

Enig med deg Busken. Marsjhastigheten er omvendt proporsjonal med antall deltagere på turen.

Skal vedde for at han som går bak synes det er omvendt... altså proporsjonalt med antall deltagere

[Fjellaben]

Jeg óg går vanligvis alene, og syns det er helt greit. Jeg forsøker selvsagt å unngå beinbrudd etc, men det forsøker jeg å unngå selv om jeg går sammen med andre

Ellers er det jo veldig kjekt å selv kunne bestemme tempo, pauser, meny, etc