Jump to content

Friluftsliv i bjørne-områder


Recommended Posts

Vestlending her som ønsker å flytte til Finnmark. Angsten for isolasjon, kulde, mørke og kulturforskjeller er utprøvd og ikke noe problem. Men, som vestlending er jeg vant til å bruke naturen uten noe frykt. Vi har hverken elg, ulv, villsvin eller bjørn. Etter et år i Finnmark så jeg hvordan bjørnebestanden økte, hvordan frykten la seg over bygda da det plutselig kom flere bjørn i et område som ikke var vant med bjørn. Det skremte lokalbefolkningen. Det var lite informasjon å få, og jegere flydd inn fra hele landet. Hundrevis av mennesker satt inne og turde ikke bruke naturen hele sommeren. Livene deres ble amputert. Man så jo selv garvede fjellfolk unngå bruk av naturen hele sommeren.

 

Dette er ikke et skriv mot bjørn i naturen. Men jeg lurer på om det er noen som har tanker rundt bruk av naturen i slike bjørnerike områder. Jeg er vant til lange joggeturer i skog og mark, 5-6 timers intense turer over fjellområder hvor man tar seg ut fysisk. Så står man der da, svett og ned-trent, ute i villmarka, deg og en bjørn. Hva gjør man? Det er vel ikke slik at politiet gir tillatelse til kreti og pleti om å gå med bjørnespray bare fordi man vil jogge i naturen. Er det folk her inne som driver sport i naturen i bjørnerike områder? Hva filosoferer dere i så fall rundt dette? Noen som har forslag til områder i Finnmark hvor man har fjellområder og lite bjørn? Det finnes jo folk som går Finnmarksvidda på tvers og sover ute i telt uten problemer. Hvordan overvinner man frykten for å bruke naturen i bjørne-områder? Noen som har råd?

Edited by Thomas Pheil
Link to comment
Share on other sites

Annonse

I Norge har det sannsynligvis ikke forekommet dødelige bjørne eller ulveangrep mot mennesker siden 1906, forrige før det skal ha vert på 1800 tallet.

 

I 2020 var det registrert 150 brunbjørner i Norge, dette er et minimumstall så antallet kan være høyere men det er svært usannsynlig at det for eksempel er 250 stykker i hele landet. Det er også veldig mange av bjørnene i Norge som lever nær svenskegrensa så de vandrer nok på tvers av den.

 

Bjørn i Norge er heller ikke vant til mennesker på samme måte som Bjørn i mange steder i USA. Og det er alltid bjørnene som er vant til mennesker som er de mest farlige. Så hvis det begynner å dukke opp bjørner i et område som leter i gjennom menneskelige søppelkasser og liknende så ville jeg ha bekymret meg.

 

Samtidig så er bjørnespray ekstremt effektivt, så hvis du er redd har du muligheten til å søke politiet om dispensasjon til å kjøpe og bære bjørnespray.

 

image.png.a02d0a1a80b2b8cc5a1fd2d3ad28465e.png

 

Så faren er veldig liten med mindre du er uforsiktig eller provoserer bjørnen med vilje. Hvis du ser en binne med unger, hold avstand.

 

Enkelt forklart så ville jeg ha vert 1000 ganger mer redd for å bli truffet av lynet enn å bli angrepet av bjørn.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Støtter meg bak posten over. Bjørnen i Skandinavia er som hovedregel svært redd mennesker og løper langt avgårde når de får ferten av oss. Skulle du mot formodning møte på bjørn; gi deg til kjenne så tidlig som mulig og ALDRI løp vekk.  

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

10 minutes ago, KS10 said:

Støtter meg bak posten over. Bjørnen i Skandinavia er som hovedregel svært redd mennesker og løper langt avgårde når de får ferten av oss. Skulle du mot formodning møte på bjørn; gi deg til kjenne så tidlig som mulig og ALDRI løp vekk.  

Jepp, Hey Bear metoden fungerer, de som går i bjørneområder i USA gauler "Hey Bear" med gjevne mellomrom. Når bjørnen hører du kommer vil den omtrent alltid flytte seg vekk fra området du går i.

Og som KS10 sier, aldri spring i fra en bjørn. Det er når du viser ryggen og springer at ting virkelig blir farlig. Du kan gå baklengs, men hold øyekontakt, armene til værs, gjør deg stor og lag masse lyd. Plukk gjerne også opp en stokk og slå mot feks et tre i nærheten av deg for å lage lyd.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Bjørneangrep skjer de, ikke så ofte riktignok og fellesnevneren er oftest jaktsituasjoner, hund og dårlig sikt. Er ikke noe man trenger å bekymre seg veldig for sånn ved vanlig friluftsliv tenker jeg, lage litt lyd så er mye gjort.   

Hvis man ser til nabolandet, som tross alt har noen flere bjørn enn oss så har de laget en del statistikk og informasjon om bjørneangrep 

https://www.de5stora.com/om-rovdjuren/artfakta/brunbjorn/ar-bjornen-farlig/

https://www.de5stora.com/media/11933/fil_20071205155408.pdf

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Hei Thomas.

Det er helt naturlig å få slike tanker/følelser rundt eventuelt møte med Bjørn. Du er ikke alene. Når man får lest seg opp, for eksempel de mange gode råd i innleggene over, og høster erfaringer, så lander man etterhvert følelsen av at sjansene er minimale for et rent bjørneangrep. Dermed blir man som oftest istand til å nyte naturen i nord uten å få nerver rundt dette.

Etter mer 30år på tur i nord, har jeg sett rompa på en bjørn en gang, da stakk den for harde livet. Det var på 90-tallet. Fant noen dager gammel bjørneavføring i 2021, og ferske spor og avføring en liten km fra campen i 2022. Som oftest følger jeg/vi endel av rutinene de har "over there", litt avhengig av terrenget/området. Lyd og lukt er noen av rutinene, samt observasjon, men aldri på en måte som lar det bli "hysteri."  For erfaringen tilsier at det overhodet ikke er nødvendig. Tren og dra på tur. Lykke til.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Gabs88 skrev (14 timer siden):

Jepp, Hey Bear metoden fungerer, de som går i bjørneområder i USA gauler "Hey Bear" med gjevne mellomrom. Når bjørnen hører du kommer vil den omtrent alltid flytte seg vekk fra området du går i.

Og som KS10 sier, aldri spring i fra en bjørn. Det er når du viser ryggen og springer at ting virkelig blir farlig. Du kan gå baklengs, men hold øyekontakt, armene til værs, gjør deg stor og lag masse lyd. Plukk gjerne også opp en stokk og slå mot feks et tre i nærheten av deg for å lage lyd.

Takk for gode svar alle sammen! Det er likevel noe jeg vil spørre om. Jeg er nok i overkant redd for ideen om bjørn. Og jeg skjønner man kan lese seg opp, bli mer vàr på omgivelsene, skannne landskapet, lage lyd. Kanskje også lære seg å leve med en kalkulert risiko man som Vestlending ikke har behøvd kjenne på. For å ta det litt ned til hverdagsbruk av naturen. Jeg har kanskje til daglig et bymenneskes forhold til bruk av naturen, raske turer, raske lange joggeturer. I Tana løp jeg ofte langs E6. Dagen etter ble det observert en binne med unger krysse veien der jeg løp hver dag med mitt headset. Å løpe med musikk på øret blir nok feil, men jeg leser hva dere skriver om løping, bli observert løpende bort fra en bjørn. Det er jo nettopp løping jeg driver med. Ville dere, la oss si, flytte til Pasvikdalen (Norges tetteste bjørneområdet) og jogge langs veien daglig? Gjør de lokale det der tro? Eller er det slik at naturbruk i bjørnerike områder f.eks i Finnmark fordrer en annen type bruk av naturen. Beklager om dette begynner å bli litt vel filosofisk. 

Edited by Thomas Pheil
Link to comment
Share on other sites

Thomas Pheil skrev (34 minutter siden):

Takk for gode svar alle sammen! Det er likevel noe jeg vil spørre om. Jeg er nok i overkant redd for ideen om bjørn. Og jeg skjønner man kan lese seg opp, bli mer vàr på omgivelsene, skannne landskapet, lage lyd. Kanskje også lære seg å leve med en kalkulert risiko man som Vestlending ikke har behøvd kjenne på. For å ta det litt ned til hverdagsbruk av naturen. [...] Gjør de lokale det der tro? Eller er det slik at naturbruk i bjørnerike områder f.eks i Finnmark fordrer en annen type bruk av naturen. Beklager om dette begynner å bli litt vel filosofisk. 

Tenker det farligste med å løpe langs veien med headset er bilene, aldri skjønt at folk tør .. men men (for min del er det motstridende å ha på headset ute for jeg vil jo oppleve naturen og der spiller hørselen en viktig rolle for meg, men det var jo for så vidt en avsporing)

Tror folk i Pasvik jogger på lik linje med folk andre steder, tenker det skal mye til å overraske en bjørn ved å løpe langs vei og i befolka områder. Den hører deg og forsvinner lenge før du ser den, og om du mot formodning skulle komme tett på en bjørn det er da du ikke skal prøve å løpe fra den. Men ja, av og til skjer helt usannsynlige ting, men det blir veldig begrensende å planlegge livet sitt etter noe som muligens, men svært lite trolig kommer til å finne sted. Flytt til Finnmark og jogg i vei :)  

  • Like 2
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Thomas Pheil skrev (56 minutter siden):

Takk for gode svar alle sammen! Det er likevel noe jeg vil spørre om. Jeg er nok i overkant redd for ideen om bjørn. Og jeg skjønner man kan lese seg opp, bli mer vàr på omgivelsene, skannne landskapet, lage lyd. Kanskje også lære seg å leve med en kalkulert risiko man som Vestlending ikke har behøvd kjenne på. For å ta det litt ned til hverdagsbruk av naturen. Jeg har kanskje til daglig et bymenneskes forhold til bruk av naturen, raske turer, raske lange joggeturer. I Tana løp jeg ofte langs E6. Dagen etter ble det observert en binne med unger krysse veien der jeg løp hver dag med mitt headset. Å løpe med musikk på øret blir nok feil, men jeg leser hva dere skriver om løping, bli observert løpende bort fra en bjørn. Det er jo nettopp løping jeg driver med. Ville dere, la oss si, flytte til Pasvikdalen (Norges tetteste bjørneområdet) og jogge langs veien daglig? Gjør de lokale det der tro? Eller er det slik at naturbruk i bjørnerike områder f.eks i Finnmark fordrer en annen type bruk av naturen. Beklager om dette begynner å bli litt vel filosofisk. 

Jeg reiser kun nordover, fra Vestfold, for å være på tur i nord, så kan ikke svare på dette med å jogge langs veien. Hva med å snu på det? Hvor mange joggere har du hørt/lest om som har blitt angrepet i de områdene du nevner?

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg bor i et område i Nordland hvor vi ganske ofte har bjørneobservasjoner. Da jeg begynte å gå på overnattingstur på egenhånd, hadde jeg litt samme tanker som deg. Bjørnhågen, Bjørnlia, Bjørnholman, Bjørnflåget. Alle navnene på kartet, og historiene om møter med bjørn. Det måtte jo være bjørn overalt?!

Nå 25 år senere, med master i naturforvaltning, ti år som nasjonalparkforvalter, og tusenvis av timer i disse fjellene, er dette snudd til et håp om å være så heldig å få se bjørn på tur. Jeg har enda til gode å få se den, til tross for spor, hår og ferske sauedrap. 

Jeg forstår frykten din godt, men er ganske sikker på at den blir borte etter å ha bodd i området en viss tid. Jeg var skikkelig nervøs en gang. Det var før jeg flytta hit, og jeg var på hytta til foreldrene mine.

Screenshot_20240204_132234_Chrome.thumb.jpg.90407f92e09dde0b9d9ec0b70ca5b8cc.jpg

Skadeskutt bjørn er ikke noe stas. Jeg tok faktisk med meg hagla da jeg var på utedo den kvelden 😅

Edited by ingen87
  • Like 1
  • Thanks 3
Link to comment
Share on other sites

2 hours ago, Thomas Pheil said:

Takk for gode svar alle sammen! Det er likevel noe jeg vil spørre om. Jeg er nok i overkant redd for ideen om bjørn. Og jeg skjønner man kan lese seg opp, bli mer vàr på omgivelsene, skannne landskapet, lage lyd. Kanskje også lære seg å leve med en kalkulert risiko man som Vestlending ikke har behøvd kjenne på. For å ta det litt ned til hverdagsbruk av naturen. Jeg har kanskje til daglig et bymenneskes forhold til bruk av naturen, raske turer, raske lange joggeturer. I Tana løp jeg ofte langs E6. Dagen etter ble det observert en binne med unger krysse veien der jeg løp hver dag med mitt headset. Å løpe med musikk på øret blir nok feil, men jeg leser hva dere skriver om løping, bli observert løpende bort fra en bjørn. Det er jo nettopp løping jeg driver med. Ville dere, la oss si, flytte til Pasvikdalen (Norges tetteste bjørneområdet) og jogge langs veien daglig? Gjør de lokale det der tro? Eller er det slik at naturbruk i bjørnerike områder f.eks i Finnmark fordrer en annen type bruk av naturen. Beklager om dette begynner å bli litt vel filosofisk. 

 

Dette blir bare irrasjonell frykt, som andre sier så skal du være heldig hvis du ser bjørn en enkelt gang i løpet av hele livet. Jeg har sett bjørn en gang i løpet av livet mitt og jeg tviler på at jeg er så heldig å se en bjørn igjen.

 

Forrige gang noen faktisk ble drept av bjørn i Norge var som jeg har nevnt tidligere, 1906, men da skal det nevnes at dette var en 13 år gammel gjeter. Altså en liten drittunge som skulle beskytte saueflokken og kanskje konfronterte bjørnen direkte. Du må over 100 år til bakover i tid før du finner et eksempel på en voksen person som ble drept (1800). Gutten som døde i 1906 ville også sannsynligvis ha overlevd hvis det skjedde i dag, for han døde først 6 dager senere av hjernehinnebetennelse i tiden før antibiotika var oppfunnet. Så hadde det samme skjedd i dag hadde det vert gode muligheter for at han hadde overlevd.

 

Til sammenligning blir 35 personer truffet av lynet hvert år og 3.5 personer per år dør av lynnedslag.

 

Elg forårsaker 2 dødsfall og 15-20 alvorlige personkader hvert år, og er med det mye farligere enn ulv eller bjørn.

 

Jaktulykker dreper en person annenhvert år, så sannsynligheten for å bli drept av en jeger som gjør feil er altså godt over 50 ganger høyere enn bjørneangrep.

 

5000 blir behandlet for hundebitt hvert år, og ca 0.5 personer per år dør av hundeangrep.

 

Takras, altså is og snø som faller fra tak dreper minst en person hvert år.

 

Og 40 myke trafikanter, altså syklister, gående og joggende dør hvert år av påkjørsler.

 

Faktisk er det å lytte til musikk når man beveger seg i trafikken langt farligere enn bjørneangrep, bare i 2010 og 2011 døde 47 personer med ørepropper eller headset på i trafikken. Sannsynligvis på grunn av manglende oppmerksomhet. Det vil si at rundt halvparten av de myke trafikkantene som dør hvert år dør med ørepropper eller headset på. Så øreproppene dine er omtrent 2000-2500 ganger farligere enn bjørn.

 

Slapp av :)

 

 

  • Like 1
  • Thanks 2
Link to comment
Share on other sites

Lag lyd. Da jeg gikk med bjørnevante folk i Canada, pleide de å henge kaffekjelen utenpå sekken med et eller annet som skranglet inni. På den måten sikret de seg at ikke vi kom uforvarende på dem. 
 

Selv om frykten kanskje ikke er så rasjonell, så er den reell for den som har den. (Jeg har også hatt den) Finn en å løpe sammen med inntil du har blitt trygg i området. Det kan være en god måte å komme over kneika.. 

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Styr unna busker og kratt hvor du ikke har oversikt - som regel så tett at du går utenom uansett.

Bjørnen er som folk. De blir gretne hvis du overrasker dem midt i middagen eller middagsluren.

Historiene om bjørn som tar folk har det som kalles en "slagbjørn". Det er gjerne en gammel og/eller syk bjørn som ikke lenger greier å ta elg, men som ser seg nødt til å ta sjanser. Det vil si å jakte i matfatet til mennesker. Tidligere kunne det gå lengre tid slik at bjørnen ble vant med og mistet frykten for mennesker. Da får du den bjørnen du er redd for.

I våre dager blir sånne skutt etter en håndfull sauer.

Når du jogger langs E6, er faren klart størst fra de på fire hjul enn de på fire bein, men den faren overser du fordi "biler er en hverdagslig sak". Bjørnen/ulven er ukjent og dermed farlig. Hvilket er helt i tråd med hvordan en ape uten naturlige våpen har overlevd.
Men da har du en vei ut av frykten: lær om bjørn :)

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy