Thomas Pheil

Takk for alle råd og oppbakking. Dere er super som tar dere tiden. Betyr mye!! 🙋‍♂️

Takk for gode svar alle sammen! Det er likevel noe jeg vil spørre om. Jeg er nok i overkant redd for ideen om bjørn. Og jeg skjønner man kan lese seg opp, bli mer vàr på omgivelsene, skannne landskapet, lage lyd. Kanskje også lære seg å leve med en kalkulert risiko man som Vestlending ikke har behøvd kjenne på. For å ta det litt ned til hverdagsbruk av naturen. Jeg har kanskje til daglig et bymenneskes forhold til bruk av naturen, raske turer, raske lange joggeturer. I Tana løp jeg ofte langs E6. Dagen etter ble det observert en binne med unger krysse veien der jeg løp hver dag med mitt headset. Å løpe med musikk på øret blir nok feil, men jeg leser hva dere skriver om løping, bli observert løpende bort fra en bjørn. Det er jo nettopp løping jeg driver med. Ville dere, la oss si, flytte til Pasvikdalen (Norges tetteste bjørneområdet) og jogge langs veien daglig? Gjør de lokale det der tro? Eller er det slik at naturbruk i bjørnerike områder f.eks i Finnmark fordrer en annen type bruk av naturen. Beklager om dette begynner å bli litt vel filosofisk.

Vestlending her som ønsker å flytte til Finnmark. Angsten for isolasjon, kulde, mørke og kulturforskjeller er utprøvd og ikke noe problem. Men, som vestlending er jeg vant til å bruke naturen uten noe frykt. Vi har hverken elg, ulv, villsvin eller bjørn. Etter et år i Finnmark så jeg hvordan bjørnebestanden økte, hvordan frykten la seg over bygda da det plutselig kom flere bjørn i et område som ikke var vant med bjørn. Det skremte lokalbefolkningen. Det var lite informasjon å få, og jegere flydd inn fra hele landet. Hundrevis av mennesker satt inne og turde ikke bruke naturen hele sommeren. Livene deres ble amputert. Man så jo selv garvede fjellfolk unngå bruk av naturen hele sommeren. Dette er ikke et skriv mot bjørn i naturen. Men jeg lurer på om det er noen som har tanker rundt bruk av naturen i slike bjørnerike områder. Jeg er vant til lange joggeturer i skog og mark, 5-6 timers intense turer over fjellområder hvor man tar seg ut fysisk. Så står man der da, svett og ned-trent, ute i villmarka, deg og en bjørn. Hva gjør man? Det er vel ikke slik at politiet gir tillatelse til kreti og pleti om å gå med bjørnespray bare fordi man vil jogge i naturen. Er det folk her inne som driver sport i naturen i bjørnerike områder? Hva filosoferer dere i så fall rundt dette? Noen som har forslag til områder i Finnmark hvor man har fjellområder og lite bjørn? Det finnes jo folk som går Finnmarksvidda på tvers og sover ute i telt uten problemer. Hvordan overvinner man frykten for å bruke naturen i bjørne-områder? Noen som har råd?