Jump to content
IGNORED

På randonee ski med telt og sovepose i sekken?


Marius Engelsen
 Share

Recommended Posts

Vi har veldig forskjellig tankemåte rundt dette merker jeg.

Med UL-tenk så er det å spare mer enn 50% av vekten på noe helt eksepsjonelt, og hvis noe er lettere så behandler man det mer varsomt bare. Man behandler jo oppblåsbare liggunderlag varsomt og, så det er ikke langt å strekke seg. Siden du har det oppblåsbare oppå så belastes det jo jevnt og så jeg skjønner ikke at det skullr bli noe problemer, eller noen grunn  til at det skulle bli søppel av det. Du velger jo selvfølgelig selv hva du bruker, men jeg ville forklare en annen synvinkel på det hvis noen leser og har lignende planer.

Link to comment
Share on other sites

Nice Bamse-mod! 😎

Si gjerne ifra hvordan det blir i praksis.

Jeg er selv ihuga tilhenger av Bergans Extreme mat, som deler mer eller mindre alle spesifikasjoner som Bamse-- uten å ha sett de ved siden av hverandre.

Kunne vært en idé å laget et brettbart ett av det her 🤔

Link to comment
Share on other sites

SnorreL skrev (10 timer siden):

Genialt å lage brettbart Bamse! Det må jeg også gjøre. 

OT: Hvilken hunderase er det vi ser?

 

sneakyowl skrev (9 timer siden):

Nice Bamse-mod! 😎

Si gjerne ifra hvordan det blir i praksis.

Jeg er selv ihuga tilhenger av Bergans Extreme mat, som deler mer eller mindre alle spesifikasjoner som Bamse-- uten å ha sett de ved siden av hverandre.

Kunne vært en idé å laget et brettbart ett av det her 🤔

Takk :)

Det er en Bichon Havanais tispe, ca 4 mnd gammel nå :) 

Jeg har kuttet bamsen nesten helt igjennnom i brettene vha tapetkniv, det er en mm igjen. Teipen er fra byggvaren, og lå temperert for å hefte best mulig. Den er knallsterk, vannbestandig og kuldebestandig så om man kutter helt gjennom bamsen gjør det nok ingenting. Paraktisk test på gulvet viser at det fungerer helt ypperlig 👍

Så planen nå er å ha det tynne svarte brettbare Urberg som overmadrass på synmaten, det føles komfortabelt ut. Bamsen som rekker fra nakken og ned til midt på lårene legges under synmaten. 

Blir ikke det varmt nok, så gir jeg opp😅

Edited by Marius Engelsen
Link to comment
Share on other sites

Mikael Angel Oh skrev (11 timer siden):

Med UL-tenk så er det å spare mer enn 50% av vekten på noe helt eksepsjonelt,

Den påstanden er jeg enig i, men det må heller ikke gå for mye ut over funksjonen. Sjeen som knekkes i to må allikevel rekke til bunns i realposen, de tynneste teltpluggene i titan må fortsatt holde teltet godt nok fast om de skal kunne brukes og hanskene må være varme nok i de forholdene man skal ut i.

Men om man sparer 50% på skumunderlaget, og isolasjonen er 50% dårligere, så spares egentlig ingenting om man faktisk trenger denne isolasjonen. Da må man allikevel ta med like mange gram for å få samme R-verdi.

Dårlig søvn tilsvarer nemlig en mye tyngre sekk i energiforbruk, det samme gjør frysing. Så ved UL pakking må man allikevel sørge for god nok søvn og at man holder varmen godt nok. Liten vits i å spare ett kilo om man bruker mer energi på frysing eller ikke får hentet seg like godt inn om natten.

Er det på vårskitur, så holder det fint med Synmat 7 UL og ett smalt og kort kjipt skumunderlag. 

Link to comment
Share on other sites

Luft ha ca en massettetthet på ca 1,29 kg/m3, mens is ved null grader har en massettetthet på 917 kg/m3. Nysnø ligger på omkring 100 kg/m3, men etter hvert som snøen omdannes komme opp i 200-400 kg/m3.

Massetetthet, varmeledningsevne og mengde påvirker hvor mye energi som forflyttes. Energien vil alltid gå fra varm side til kald side frem til man har balanse.

image.png.8deb1a1a5483ae5cdfb403b94834193c.png

 

Enkelt forklart, hardt/kompakt underlagt vil være kaldere å ligge på en porøst/mindre kompakt underlag.

De fleste liggeunderlag utnytter stillestående luft (i ett eller flere kammer) som isolasjon.

 

Jeg bruker en halv Z-lite nederst under overkropp og rumpe. Og Thermatest Neoair X-Therm liggeunderlag (R=6,9) over, evt. et Exped Downmat 9. Alltid hatt z-liten nederst, men ikke prøvd om det er bedre å ha den over.

Ullklær, skallklær, dunjakke... allt som trengs og kan has på i soveposen når det trengs å øke isolasjon, så lenge det ikke medfører at sovepose etc. komprimeres pga for lite innvendig plass. (stillestående luft isolerer)

Overnevnte ift toppturer /alpine turer vinterstid med overnatting.

 

 

 

Edited by Terka
Link to comment
Share on other sites

Terka skrev (1 time siden):

Luft ha ca en massettetthet på 1,29 kg/m3, mens is ved null grader har en massettetthet på 917 kg/m3. Nysnø ligger på omkring 100 kg/m3, men etter hvert som snøen omdannes komme opp i 200-400 kg/m3.

Massetetthet, varmeledningsevne og mengde påvirker hvor mye energi som forflyttes. Energien vil alltid gå fra varm side til kald side frem til man har balanse.

Hidden Content

Enkelt forklart, hardt/kompakt underlagt vil være kaldere å ligge på en porøst/mindre kompakt underlag. (Når man har ett isolerende liggeunderlag imellom)*

 

*lagt til av marius

Synsing eller fakta?

Såvidt jeg har blitt forklart er ikke massens tetthet på mediet som avgir varme (eller «mottar» varme) en faktor i formlene som brukes?
Det er faktorene på liggeunderlaget (varmetap via konveksjon, konduksjon og stråling. Pluss varmetap ut til sidene), temperaturforskjell mellom A og B, og absloutt temperatur som er bestemmende om jeg husker utregningene rett.

Kommer massens tetthet inn i regnestykket noe som helst sted?

 

Jeg har som nevnt opplevd kalde netter på frossen betongkai, og nå på grovkornet frossen snø. Hvis det ikke er tilfeldig er det garantert beskrevet i en formel :)

Edited by Marius Engelsen
Link to comment
Share on other sites

SnorreL skrev (42 minutter siden):

Her skulle jeg skrive:

 Vi lar Børge legge denne død med fasit fra siste nordpoltur: 

Hidden Content

 

Men så funker muligens ikke linken?

Den funker ;)

Konklusjonen blir da at Børge ikke sliter med dårlig rygg. Det var ikke akkurat luksusmadrass det der ;)

Han bruker vel en tykk syntetpose pga. fukten? Det hjelper godt mot underlaget sammenlignet med dunpose.

Link to comment
Share on other sites

I våras blev jag försenad på resan till fjällen pga gamla däck ( ej punktering men luften gick ur på 2 däck och kompressor orkade ej pumpa upp)60 mil så jag fick sova  bilen ca - 10 värmde upp vatten och lite kex och godis en liten språng march på med fläkten tills all värme slut på med dunjacka och fleecbyxor över reskläder  regnkläder  och räddningsfilt och sockar samt skalkängor med denna klädsel ok att sova till morgonen med lite öppet fönster för att få ut andningsfukt.

I våras blev jag försenad på resan till fjällen pga gamla däck ( ej punktering men luften gick ur på 2 däck och kompressor orkade ej pumpa så byte vid vägkant i mörker  slutsats: provkör lagrade däck före resa)60 mil varav ca 20mil på smala vägar pga Covid stängt Norge med där bästa vägen sista biten så jag fick sova  bilen ca - 10 gr ,värmde upp vatten och lite kex och godis en liten språng march på med fläkten tills all värme på ut på med dunjacka och fleecbyxor över reskläder  regnkläder  och räddningsfilt och sockar samt skalkängor med denna klädsel ok att sova till morgonen med lite öppet fönster för att få ut andningsfukt,vaknade dock några gr. pga. obekvämt att sova i säte i Sedan.

Till Tråden så är ju stoppningen i bilsäte(utan läder el skai)ca 30mm men ej kyla från chassie mer än i fästpunkter i golv och tillräckligt isolerande utan avkylningen till omgivande luft i bilen som efter 5-10 min blir som utomhus temp men utan drag.

Att komma upp från marken med en risbädd som tid nämnt gör att du minskar värmeavledning till kall mark,detta går ju ej på kalfjäll men i fjällbjörkskog ligger ofta mkt grenar och fallna träd som kan anv om man har markskydd och robust tältgolv som på HB unna 70 D tål lite mjuka grenar och kvistar närmast och några stammar i botten som en sängram.Om tältning nära granskog kan ju undre kvistar tas ned med markägarens tillstånd.

Edited by Håkan S
Link to comment
Share on other sites

Terka skrev (2 timer siden):

Fake news, alternativt så er det et sentralt fagområde i det jobben min holder på med, velg selv 😉 (Eller søk opp info og les deg opp)

Google er ikke det riktige stedet for å finne fagstoff, ikke vet jeg hvilke bøker jeg må låne heller, så da velger jeg å stole på deg 😉 Greit å se at teorien også stemmer med praksisen :)

Link to comment
Share on other sites

Ettersom jeg er tagget oppi her et sted: 

Erfaringene tilsier at versjon C vil holde deg varmest. Jeg ser det slik at du har mest å vinne på å tilføre ekstra isolasjon under øvre halvdel om du vil sove varmere d det er her du presser flat isolasjon i sovepose, undertøy og underlag mest. 

har ellers samme erfaringe som Marius og Tessatroll: Sjansen er større for å fryse med halvdårlig underlagkombinasjon ved telting på barfrost, is, stål og betong enn på godt snølag. Tror også soving i køye med luftunderlag (hengekøye) kommer bedre ut enn de fleste av disse ut fra mine erfaringer. 

Jeg synes det er såpass kjipt å fryse når man skal kose seg på tur at jeg i de aller fleste tilfeller overdriver grovt hva sovepose/underlag gjelder. Det er derfor veldig lenge siden jeg har frosset på tur. Sist gang var med en utslitt 3sesongs sovepose og Exped UL (sommerunderlag) på hard barmark da det plutselig røyk ned i -5 (til tross for like mange spådde varmegrader) en høst her for 4-5 år siden. 

Vinterstid (i telt) har det holdt til alle temperaturer med et tynt skumunderlag, Exped 7 LW Syntmat (ikke noe sånn light-mumie-greier) og tykk og tung synt-sovepose. (Men som oftest har vi brukt Fjellduken Hunter som tilleggsunderlag fordi den normalt likevel er med og har mer verdig som ekstra underlag enn å ligge i pulken om natta....)

Link to comment
Share on other sites

Espen Ørud skrev (På 3.1.2022 den 9.17):

Vinterstid (i telt) har det holdt til alle temperaturer med et tynt skumunderlag, Exped 7 LW Syntmat (ikke noe sånn light-mumie-greier) og tykk og tung synt-sovepose.

Ok, det er det samme som jeg har pleid å bruke på vinteren, bare med dunpose. (Har prøvd Winterlite før, jeg fikk hevet kjøpet på det greiene der).

Jeg får prøve å finne bedre ut av hvordan snødekket er neste gang jeg drar på tur. Er det ett tynt og hardt gammelt snødekke så får jeg supplere med den nylagde brette-bamsen og se om det er nok mot frossen bakke 👍

Link to comment
Share on other sites

Marius Engelsen skrev (14 minutter siden):

...dre ut av hvordan snødekket er neste gang jeg drar på tur. Er det ett tynt og hardt gammelt snødekke så får jeg supplere med den nylagde brette-bamsen og se om det er nok mot frossen bakke 👍

Jeg som sitter på sertifikat, jobb og utstyr som gjør at jeg tidvis farter rundt og gjør dokumentasjon av denne typen (som for øvrig ganske tydelig viser konduksjon i faste legemer) bør vel kanskje ta dette i bruk til litt mer dokumentasjon ifht dette temaet snart?:
image.png.9aea3fc9c2736394dd36fd27e7afd4ee.png

Det bør greit la seg gjøre å dokumentere forskjellige metoder og hva som overfører minst varme til underlaget, noe som igjen bør være ganske overførbart til hva du vil føle minst varmetap med...

For de spesielt interesserte: Samme bilde med vanlig kamera: 

image.png.647f3a8c4669252850d9d8a23965372d.png

Edited by Espen Ørud
Link to comment
Share on other sites

Espen Ørud skrev (48 minutter siden):


For de spesielt interesserte: Samme bilde med vanlig kamera: 
 

Jeg har bare ganske enkelt Flir kamera som jeg bruker til denslags. Brannutrederne hos oss bruker dyre saker. Ser ut som du har ett brukbart kamera du også?

Jeg hadde ikke tenkt det trenger å være noe galt om alle fasene (bortsett fra N) var 48 grader samtidig som det er høy belastning på anlegget. Men med temperaturforskjell bør det undersøkes nærmere. 

Var det varmgang/dårlig tilkobling bak dekselet der? Eller var det kanskje fryktelig skjev fordeling av lasten nedstrøms for vernet?

Link to comment
Share on other sites

Marius Engelsen skrev (18 minutter siden):

Jeg har bare ganske enkelt Flir kamera som jeg bruker til denslags. Brannutrederne hos oss bruker dyre saker. Ser ut som du har ett brukbart kamera du også?

Jeg hadde ikke tenkt det trenger å være noe galt om alle fasene (bortsett fra N) var 48 grader samtidig som det er høy belastning på anlegget. Men med temperaturforskjell bør det undersøkes nærmere. 

Var det varmgang/dårlig tilkobling bak dekselet der? Eller var det kanskje fryktelig skjev fordeling av lasten nedstrøms for vernet?

[OT]

Lik belastning på fasene. Derfor forholdsvis lik temperatur nedenfor koduksjonsområdet. Derfor også avvik. For øvrig ikke veldig høy belastning på anlegget ved kontrolltidspunktet. Har fått tilbakemelding fra vedkommende som rettet avviket at her var det mangler i tilkobling. Blant annet manglende endebehandling av aluminiumsledere før tilkobling hadde funnet sted...

[/OT]

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy