Gå til innhold
  • Bli medlem

Besshø 27.08.06 - En tur i regn og tåke


Torgeir

Anbefalte innlegg

Samme artikkel finner du på www.nfo2000m.no, med kart og bilder.

Planen var først å gå denne turen om lørdagen, for da var værmeldingene brukbare. Men lørdag morgen var det ganske grått og tåkete utenfor hytta på Hemsedalsfjellet... Vi var litt sent våkne, og foreldrene våre hadde behov for litt hjelp med støping av gulv i det nye uthuset denne dagen. Dermed var det lett å kutte ut tur, og heller sove litt til. Angret litt på det utpå dagen, da det ble sol og blå himmel. Men vi fikk i alle fall støpt et veldig fint uthusgulv...

Ned, opp, ned, opp, ned, opp, ned, opp, ned, på vei mot Bessheim

Værmeldingene var også noenlunde akseptable for søndag, og vi bestemte oss for å dra på tur. Tidlig avgårde, via Ryfoss og Skammestein mot Flya. Og litt over 8:00 fant vi en grei parkeringsplass utenfor Bessheim Fjellstue. Etter en kjapp pakking var vi klare for tur, en rask tur som vi anslo til ca. 3 timer hver vei på kartet. Vi skulle følge sti det meste av veien, direkte fra Bessheim. Terrenget var lettgått, og været var fortsatt brukbart. Overskyet oppholdsvær, men tåke på toppene.

På tur i regn og tåke

Vi passerte stølene i østenden på Bessvatnet, og da begynte himmelen å slippe litt vann på oss. Det så ut til å komme mer, så det var bare å finne frem vanntett jakke. Det ble skikkelig regnvær, og ikke lenge etter var vi innhyllet i tett tåke. Det gjorde ikke så mye. Det var en tydelig sti innover, så vi kunne ikke gå feil. Våt myr, delvis gjørme. Litt etter sluttet det å regne, eller rettere sagt, vi hadde gått gjennom regnbygen. Den lå igjen der ved stølene, med tåke helt ned på bakken. Videre innover fikk vi nå litt utsikt, men oppe på dagens mål lå tåka tett fra ca. 1700 meter. Vi så Brui, og tok ut en kurs som ville føre oss dit.

Mer regn og tåke

Vi tok en pause ved en av de siste bekkene før breelva. Der ble det oppfylling av vannflasker og påfyll av energi. Bak oss kom en kar travende, han skulle samme vei. Vi skulle ikke gå helt med en gang, så han fikk et lite forsprang på oss. Vi siktet oss inn på et flatere parti i ca. 1650 meters høyde, og krysset breelva der. Et fint område med flere mulige teltplasser. Herfra var stien godt vardet, og det skulle vise seg å være en stor fordel... Det var tydelig sti i grusen, med fine slyng oppover moreneryggen. Vi kom inn i tåka, og der ble det å gå fra varde til varde hele veien. Hadde svært lett oppakning, og selv kompasset var utelatt. Mot toppen ble det litt lengre mellom vardene, noe som gjorde det vanskeligere å orientere seg. Vi tok igjen han andre karen, og slo følge til topps. Etter 3 timer og 20 minutter var vi oppe ved toppvarden, bittelitt forsinket av dårlig vær. Utsikten var fraværende, men vi kunne ane noen solide stup like ved.

Enda mer regn og tåke...

Etter en kort og kald pause begynte vi på returen. Det fristet ikke med noen form for sprell i tåka, så det ble å følge varderekka igjen. Alternativet var å gå nordover langs stupkanten og ned på østsiden av breen, men under slike forhold var det ikke tilrådelig uten kompass/GPS. Ikke langt fra toppen åpnet alle himmelens sluser seg, og vi ble nesten spylt ned fra fjellet. Jakkene tålte det, men bukser og sko ble kliss våte. Vi måtte bare komme oss kjapt nedover og hjem igjen. Urda ble såpeglatt, og undertegnede klarte selvfølgelig å falle og nesten knekke en finger... Vi kom oss under tåkebeltet igjen, og endelig lysnet det litt. Besseggen lå i sol innimellom regnbygene. Nå ble det bare litt duskregn resten av turen. Bessvatnet var langt, fant vi ut, det tok jo en evighet å komme tilbake til stølene. Besshø lå fortsatt i tett tåke. Vi fortsatte nedover bakkene, og da vi kom tilbake til Bessheim hadde vi brukt omtrent like lang tid ned som opp. Smakte godt med en kald cola fra resepsjonen der etter tur...

201 done, 99 to go :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg var på Tron (1666m) i går i sånn halvveis dårlig vær. Skydekke lå på mellom 1500 og 1800m med litt småregn av og til. Heldigvis ble det litt utsikt i noen minutter mens jeg var på toppen, men skyene dekke det meste av Rondane, Sølen osv. Ser man nesten ingenting forsvinner mye av poenget med å bestige teknisk enkle topper. Da er det bedre å jobbe, eller for de som ha familie å samle bonuspoeng på hjemmefronten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det bedre å jobbe, eller for de som ha familie å samle bonuspoeng på hjemmefronten.

Akkurat nå er "sparebøssa" ganske bunnskrapt, og jeg er i full gang med å bygge opp en ny pott. :roll: Man trenger noen drittværshelger innimellom...

Forøvrig er jeg enig i at å gå toppturer i møkkavær ikke har så veldig mye for seg, men av og til må man reise på litt usikre værmeldinger for å få gått en tur. Ikke alltid at finværet klaffer med ledige helger eller når det passer med en tur. Noen ganger er man heldig på de tvilsomme værutsiktene, andre ganger ikke. Har man først reist 30-40 mil en vei, blir det gjerne til at man legger i vei og tar det som det kommer.

Morten er dessuten inne på noe. Forrige helg var en sånn helg med helgarderinger fra meteorologene. Lørdag 26. august var det meldt regnbyger, fare for solgløtt, lettere vær utpå dagen osv. Likevel satset vi stort på lettere vær, og fikk et svært variert og spennende vær på Austanbotntindtraversen. Tåke og regnbyger, sol, skyer som angrep oss nedenfra dalene, tåke på en side av eggen og sol på andre siden, skyer nedenfor og rundt toppene... Ble mye fotogent på den turen (bortsett fra akkurat i den verste tåka da :? )!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel er en tur tidsbestemt i god tid på forhånd. Man har jo gledet seg til slikt, så det er harmelig å droppe den grunnet kun grunnet litt ruskete vær. Som regel tar man iveg med håp om at "været skifter jo så brått i fjellet!" - så da kan det jo kanskje skifte til det bedre også? (sjøl om det sjelden slår den vegen da... :D ) Men det er nå så godt å være ute i litt uvær også, så friskt og ekte på en måte, så man får heller nyte de rette sidene av den værtypen også! Og så passe på å sette ekstra pris på godværsdagene man måtte få attåt! Og det blir i hvertfall litt mindre arbeid med rapporter og bilder når tåka har ligget klapp hele turen! :roll:

Så du får krumme nakken og bare gyve på de neste 100 du, Torgeir! Vær eller ikke vær - come what may! :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tur er tur, uansett vær :-( Det er herlig å komme seg ut på tur, nesten uansett hva værgudene byr på. Har snudd på en håndfull turer, men da har det vært omtrent uforsvarlig å fortsette. Ved sommertemperatur er det bare herlig med litt regn, så lenge det ikke er fare for å gå seg bort i tåka :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjeldent jeg er innom for tiden, så er til tider på etterskudd tidsmessig ser jeg:(

Torgeir m fl:

Er det fortsatt denne 300 lista dere går etter??

Er det snart ikke på tide å benytte den mest oppdaterte(346 el 347)??

Ser selvfølgelig dette ? tilhører en evt annen tråd, men læl...... :lol:

Ja Nils m fl, bor man ikke i Valdres / Lom el lign nærhet til heimen, må man "gamble" litt på bra vær hvis man i det hele tatt skal få noen turer.

Iblant treffer man på været, iblant ikke. Som regel tar man turen, selv om været ikke er på ens side når man først har kjørt kanskje 30-40 mil.

Men.............. de som sier det var en fin tur.... selv om regn/sludd/snø og vind har gjort sitt ytterste for å gjøre livet jævlig.............

Ja de tror jeg faktisk lyver......... eller så har de vært for lite ute i drittvær!!!

NB, sier ikke jeg har rett, men tror jeg er veldig nær sannheten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røynes 300-liste er en del av grunnlaget for norsk tindesport, og av respekt for Røynes innsats holder jeg meg til den foreløpig. Tar naturligvis med alle "nye" topper på veien, men antall topper vil hos meg referere til Røynes liste helt til jeg har vært på alle 300. Så får vi se om vi til slutt blir enige om en endelig og korrekt liste om noen år :lol:

Regn og tåke kan ødelegge mange fine turer, men av og til er det bare herlig med litt regn. Friskt, føler at man virkelig lever da! Tåke klarer vi oss godt uten, selv om den kan sette en ekstra spiss på en ellers ganske enkel og "kjedelig" tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må kommentere tågen. Da jeg var på fjellsportkursus på Krossbu i 1999, var det planlagt, at vi på næstsidste dag skulle på toptur med anmarch over bræ og med klatring til toppen. Vejrvarslet var ikke godt, men vi kunne ikke udsætte turen, da sidste dag af forskellige grunde skulle være lidt

kortere. Fra Krossbu ind til Bøverbræen gik fint i tåge; - vi havde gået der flere gange før. Op i venstre kant (nordkant) af Bøverbræen, hvor sprækkerne er mindst, og videre over bræen ind mod Kalven var heller ikke noget problem, når vi havde kompas, selv om vi ikke kunne se Kalven. Op på Kalven og videre ad eggen mod Skeii gik også fint. I tågen kunne vi ikke se Skeia, men rutevalget hen ad eggen gav sig selv. Og så pludselig tårnede sydvesteggen af Skeii sig op i tågen lige foran os - imponerende.

Der havde været lidt diskussion, om den høje luftfugtighed havde gjort fjellet så sleipt, at vi måtte snu her, men vi besluttede (eller instruktørerne besluttede), at vi kunne starte på klatringen. Op til toppen af Skeii kunne vi virkelig koncentrere os om klatringen og om denne ene top; - der var ikke nogen udsigt til at distrahere os. Og på toppen var det som om, Skeii var den eneste top, der fandtes i hele verden.

Regn ville have været et problem, for da ville fjellet være blevet sleipt. Tågen var derimod i orden. Dette var nok et af de tilfælde, hvor tågen sætter ekstra spids på turen, som Torgeir skriver, men jeg tror ikke, turen ville have været kedelig uanset! Det kunne være moro at komme tilbage og gentage turen i klart vejr. Det ville være en anden oplevelse, men ikke nødvendigvis bedre.

Lars M

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda Torgeir, jeg har òg i aller høyeste grad respekt for Røynes innsats!

Men med all kunnskap du, Morten, Kim m fl har nå i 06, syns nå jeg for min del at det er litt meningsløst å kun gå etter en liste man VET ikke er 100%.

Er det egentlig ikke lista i "Norges fjelltopper over 2000m" den nærmeste sannheten pr idag?

Da du Torgeir la ut lista di på nettet, vet jeg den var en stor inspirator for mange nye toppsamlere, som Thommessens turguider og selvfølgelig Røynes liste!

Når det gjelder selve grunnlaget til norsk tindesport............ da er nok jeg personlig mer uenig, uten at det skal forringe Røynes innsats på noen som helst måte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men med all kunnskap du, Morten, Kim m fl har nå i 06, syns nå jeg for min del at det er litt meningsløst å kun gå etter en liste man VET ikke er 100%.

Er det egentlig ikke lista i "Norges fjelltopper over 2000m" den nærmeste sannheten pr idag?

Hvis man KUN går etter Røynes 300-liste nå i 2006, er jeg enig i at det kan virke noe meningsløst Håvard. Lista i boka til Julia og Morten (346 topper med pf 10m) er helt klart mest korrekt nå. Men den er jo også allerede på "etterskudd" med 3-4 topper, og flere "nye" topper vil sikkert dukke opp.

Derfor synes jeg det var greit å sette en grense på pf 30 m, hvor lista er mye mer sikker og sannsynligvis ikke kommer til å få så mange endringer framover. Tar man med alle toppene med pf rett under, dvs på rundt 25 m i pf, får man med de toppene som evt. skulle etterjusteres opp til 30. :roll: Selv plukker jeg også med alle knausene med pf på 10 m, så sant de ligger på ruta eller er i nærheten. De aller fleste gjør jo det, og det blir "bonustopper". :oops: Enkelte av småtoppene er jo også verdt å få med seg pga morsom/spennende adkomst, gir turen litt ekstra krydder eller byr på fin og spesiell utsikt. Et eksempel er østtoppen på Veobrehesten, som har en kul og knallrød egg ut til toppen, med superfriksjon:

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=1011

Lenke til kommentar
Del på andre sider

346 topper var alt vi klart å "verifisere" før deadline den gangen, men Nils har helt rett i at det har "dukket opp" flere sikre, eller meget gode kandidater.

Toppen på eggen nord for Nørdre Maradalstinden overså vi. Nordvest på Tjønnholstindmassivet målte vi, men det lå allerede snø og målingene var dårlige. Nye målinger i år bekrefter med 100% sikkerhet en topp der, samt en til med meeeget stor sannsynlighet. Av kandidatene i boka var vi alle 3 som gikk der i sommer enige om at det sørligste av de to toppunktene sør for Nørdre Skarvflytinden hadde 10 m pf. Torgeir mente dessuten at den nordligste av disse kunne være en kandidat, mens jeg og Robert var rimelig overbevist om at den var markert under 10m.

Mellom Høgdebrotet og Steinflytinden er det dessuten en sikker 10'er som av en eller annen grunn ble glemt.

I tillegg er det en soleklar kandidat (om ikke annet) mellom Leirungskampen og Kelvehøgde V3 nede på eggen. Det er også spørsmål om det ved V1 er mer enn en topp på Kalvehøgde.

Torgeir må få gjøre som han vil, men jeg mener i likhet med deg at det er litt dødfødt å samle etter 10m pf etter en liste så åpenbart full av tildels store mangler, bare pga at listen lenge har vært et solid fundament for samlere (også fordi en del personer med innflytelse har tatt den under sine vinger).

Personlig er jeg tilhenger av 50m pf og har aldri helt forstått den relativt utbredte 30m grensen, men nesten uansett hvor man setter grensa vil man utelukke noen morsomme topper.

Den vesle toppen nord for Mesmogtinden er en artig liten sak med pf ca. 7 meter. Det var definitivt en morsom avstikker og langt mer spennende enn toppen nord for Store Kvitingskjølen f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig er jeg tilhenger av 50m pf og har aldri helt forstått den relativt utbredte 30m grensen, men nesten uansett hvor man setter grensa vil man utelukke noen morsomme topper.

Jeg bruker som mange andre pf 30 meter da det stort sett kan leses ut fra m711 kartene, og jeg oppdaterer derfor min liste etter det. Men som de fleste av dere som er på tur, så plukker også jeg med meg nærliggende topper eller interessante utstikkere, men ikke systematisk. Det meste er vel uansett for egen del, og når vi forteller om fjellturen til naboen/venner så bryr de seg vel katta om pf er 10 eller 100 :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...bryr de seg vel katta om pf er 10 eller 100 :roll:

Du er inne på noe :D

Hver har sin lyst, en fordel med 10 meter listen (-e) er at det blir satt navn på noe. Dermed er det lettere å diskutere/kommunisere ang ruter osv.

Skal ikke starte noen diskusjon om disse 10 meters toppene, men når det blir snakk om å "oppdage" en ny topp.... tja... vet ikke hva det sier mest om, "toppen" eller listen... :oops: Pf 30, 50 eller 100m er tross alt enklere å forholde seg til da det nærmest forutsetter at det går noenlunde oppover fra et skar/sadel. Når en først skal gå ut fra pf som et kriterie for "hva er en topp".

Registrerte forresten at det i en turrapport nylig ble operert med V-0... Kan vel kanskje bli flere "merkelige" navn hvis en "oppdager" flere topper, tja f.eks mellom V-1 og V-2 på en aller annen rygg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så enig så enig PTG og Svein. I bunn og grunn er det vel kun for egen del man tar disse turene.

Man velger kriterier utfra eget ståsted og ønsker.

For egen del bryr jeg meg overhodet ikke om hva andre måtte mene om hobbyen min, føler heller ikke veldig behov for å flagge turene eller tidsforbruken. Mener slettes ikke at de som gjør det, skryter!

Tross alt har bla turrapporter her, sidene til Kim, boka til Julia og Morten osv osv vært til stor nytte og inspirasjonskilde for mange.

Poenget mitt lengre oppe i tråden, var at går man først etter gitte kriterier, uansett pf 10, 30, 50 så trodde jeg de fleste ønsket mest mulig korrekt liste å forholde seg til. Hverken mer eller mindre.

En god del legger mer i turen enn kun toppene. Noen vil bo i telt, sommer som vinter, med de gleder og ekstra belastninger det medfører. Andre benytter kun hytter, hvor 3 retters middag står på bordet ved annkomst og nypudret nese samt ferdigpussa tenner er obligatorisk når man våkner om morran :roll:

Det ene er ikke bedre enn det andre. Hver og sær gjør egne valg for størst mulig personlig glede av turen, uansett pf osv osv.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig er jeg tilhenger av 50m pf og har aldri helt forstått den relativt utbredte 30m grensen, men nesten uansett hvor man setter grensa vil man utelukke noen morsomme topper.

Da vi for 20 år siden begynte med systematisk samling av 2000-metere, syntes vi også at såpass som 50 m primærfaktor måtte til for at det skulle kunne kalles en fjelltopp. Dette var vel også grensen i den første listen av 2000-metere utarbeidet i sin tid av Burchardt. Men så så vi i Røyne at en såpass markert topp som Svellnostind (Ymelstind, A.O.Vinjes tind) bare hadde 40 m primærfaktor. Dermed ble det 30-meterslista som gjaldt. Jeg har nok en masse 10-metringer, men jeg har aldri notert meg disse knausene som jeg ikke har betraktet som fjelltopper. Man går jo likevel over disse på ryggtraversene fordi det er morsomt å følge høyeste ryggen. Og enkelte er jo morsom å gå opp på fordi de har en utfordrende form som f eks Kjerringa med staven på Knutsholseggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
  • Heriks fremhevet denne emne

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.