Gaupe i Rondane

[yardbird]

Vet ikke om dette hører hjemme i denne avdelingen, men - på Rondane-tur mot Vassberget (via Steinbuhø/Gråhø) nylig kom vi over noen kraftige dyrespor, som jeg mente måtte skrive seg fra jerv - har tidligere sett jerv i området, mens turkameraten hårdnakket hevdet det var gaupe. Men gaupe så høyt til fjells - og på denne tiden? Dessverre lå kameraet igjen hjemme.

Kommentar?

[jarle]

tell tær... gaupa har 4, jerven har 5... jerv har og eit ganske karakteristisk ganglag, tre (det midterste er "dobbelt") potespor på ei rett linje litt skrått på fartsretninga... om det er gaupe kan det jo vere ein streifar,,, sjølv har eg treft på elg like under hallingskarvet, kilometervis frå nærmaste skau!

[yardbird]

Jeg mener det var fire tær, så da har det altså vært en høyfjells-elskende gaupe. Spora gikk i retning Dørålen, så han var kanskje på frierferd?

Takk for innspillet.

[kryk]

Er nokså garantert jerv. Du kan knapt gå en tur i Rondane uten at du må krysse jervespor.

[eaa]

Er nok helst jerv, gaupa meget sjelden i slike høyder.

Gaupesporene er nærmest runde (5,5-7,5 cm), bakfoten 1,5-2 cm større enn forpoten. Skrittlengde i normalfart ca. 80 cm (mellom samme fots sporavtrykk), og bakfoten settes normalt ned i forbenets spor. Sporrekka nær rettlinjet, som perler på en snor, altså minimal "bredde" eller skrevning i sporsettet. Ingen klospor fra de 4 tærne synes i snø.

Jervesporene er litt mer avlange (6,5-8 cm), og tydelig avsmalnende mot bakkanten ("helen") av sporavtrykket. Delvis sålegjenger, der de 5 tåputene med klør synes godt foran den bueformede mellomputen (den største puten i avtrykket). Større avstand i poten mellom tåputer og mellompute enn hos gaupa, og jerven spriker mer med tærne, noe som gir et litt mer "luftig" fotavtrykk. Jerven setter parvise fotavtrykk i normalfart, skrått satte fotsporpar, litt lik en røyskatt, altså med en viss "bredde" eller skrevning i sporsettet. Ofte vekslende og litt uryddig sporsetting, vingler mer langs ruta enn gaupas målrettede gangart.

[El Gringo]

Ser vi har en ekspert her på forumet, en gammel indianer.

Dette her, fra Ilfjellet (nord for Trollheimen) i november, skulle vel være jervespor, eller hva?

Skoen til venstre har skonummer 47. Bildet ble vel tatt i en 1000-1100 meters høyde.

Jeg har gått alt for lenge i fjellet uten å bry meg om dyr og planter. Først i løpet av de siste par årene har jeg begynt å lære meg en del fugler og planter, og da blir jo fjellturene bare enda morsommere. Spor er også "viktig" å kunne for en som vil kalle seg selv fjellmann!

[eaa]

Ser vi har en ekspert her på forumet, en gammel indianer.

Dette her, fra Ilfjellet (nord for Trollheimen) i november, skulle vel være jervespor, eller hva?

Hvertfall gammel...

Joda dette er nok jervespor. Grovt sett kan man her ane, særlig på det øvre og nedre sporet, at foten er litt trekantet, en opp-ned trekant, der "helen" danner spissen. Videre sees også små snørygger mellom avtrykket av tærne, dvs. litt sprikende tær, noe som også er typisk for jerven. Let opp et sporavtrykk på hardere snø, og du vil klart se avtrykk av klørne. Da er det definitivt jerv. Følger du sporet et stykke, finner du også ofte små urinflekker, markeringer på sten og skavlekanter mm., noe som gaupa synens å gjøre i mye mindre grad (kanskje unntatt akkurat i parringstida da...). Så ja, er nok jervespor vi ser her.

[Kjell Iver]

Disse Gaupesporene fulgte jeg helt opp til 1293 meters høyde i fjor vår... Friske store gaupespor på Storklumpen-Blåfjellet...

Tenk om man kunne fått tatt bilde av den store gaupen på fjelltoppen.. Kanskje ved soloppgang!

Har også nå fått mer sansen for slikt og legger mer merke til det også. Ikke minst planteliv.

Kjell Iver

[eaa]

Her er et par typiske jervespor, eller "fæler" som vi sier innpå østlandet...

[+PTG]

Pumaspor før Hestdalshøgdi ?

5 tær, men avsmalner ikke i bakkant

[andersno]

kjiver skrev:

Har også nå fått mer sansen for slikt og legger mer merke til det også. Ikke minst planteliv.

Samme her, etter hvert som en blir vant til at utsikten er flott i fjellet, får man tid til å se på andre ting. Etter å ha tatt noen plantebilder i fjor høst, pratet jeg med en botaniker som anbefalte meg Nordisk Fjellflora av Örjan Nilsson Denne finnes i norsk utgave som ISBN 82-02-14815-4. Hendig format til å putte i sekken.

Gled dere folkens, når snøen går skal jeg i tillegg til turrapporter på trønsk komme med mange blomsterbilder

[Kjell Iver]

Gled dere folkens, når snøen går skal jeg i tillegg til turrapporter på trønsk komme med mange blomsterbilder

Bra. Jeg kan anbefale en Norsk bok.... Fjellflora...164 tegninger av Dagny Tande Lid og med tekst av Olav Gjærevoll..Utkommet i 325000 eks..og vanntett..

Fikk den i presang for mange år siden og først nå jeg ser verdien i den.. Er vel ofte sånn..

[yardbird]

Som antydet ovenfor er det nok mulig interesse for dyr, spor, flora og fugl i fjellet kommer etterhvert, slik er det for meg også - synes nå dette gir en ekstra dimensjon til livet over tregrensa.

Mht til sporene jeg så, er jeg igjen blitt usikker. De var definitivt ikke avsmalnende - det var faktisk ganske karakteristisk at de var så sirkelrunde, men ettersom jeg ikke er helt sikker på antall tær (muligens kan en evt femte "lilletå" under visse snøforhold gå i ett med tå nr 4?), må jeg holde det åpent. Og det er kanskje litt seint å dra oppover en tur til for å sjekke nærmere

PS

Når jeg ser på bildet til kjiver fra Helgeland, må jeg si at også "ganglaget" minner veldig om sporene jeg så.

[Gjest Fjellfinn]

Bra. Jeg kan anbefale en Norsk bok.... Fjellflora...164 tegninger av Dagny Tande Lid

Dagny sine bilder er greie nok de, selv om jeg foretrekker Norsk Fjellflora av Reidar Elven - den er komplett og har skikkelige fotografier av det en kan støte på - bl.a. denne nydeligheten som vel de fleste her har støtt på i de øvre regioner:

[et]

Selv har jeg Fjellet - flora, fauna, geologi i sekken på tur. Den prøver å ta med litt av alt, og er i et turvennlig format. Anbefaler å bla litt i den neste gang dere er i en bokhandel

[eaa]

Pumaspor før Hestdalshøgdi ? 5 tær, men avsmalner ikke i bakkant

Med fem tær er det ikke gaupe, for den har bare fire. Så dette er nok også jerv. Fotavtrykk vil alltid variere mye med hvordan foten er satt ned. Tidvis vil dyret kunne sette ned en fot mer på tå, fx ved varierende fart og gangart (smyg, hopp, gang, trav, galopp), eller over ulendt/stenet/tuet underlag. Ute på jamnt og flatt snødekt terreng, varierer derfor fotsporene mye mindre enn på ovennevnte underlag.

Også skritt- og spranglengde vil variere, både med dyrets aktivitet, og terrengets beskaffenhet. For best mulig sportyding, bør man derfor følge sporrekka et stykke, for å finne enkeltstående mer typiske avtrykk, eller under vanskelige forhold (fx is eller løs/djupere snø), og artsbestemme utfra sporgrupper og steg-/spranglengde istedet for det enkelte fotavtrykk. Så sportyding er langtfra noen eksakt vitenskap under litt vanskeligere forhold. Dette reflekteres også i bøker om emnet, der beskrivelser på samme art kan variere (altfor) mye. Tallfakta på både fotavtrykk og sporsett kan variere 60-100 %! Jervespor er også oppgitt til å være fx 11-15 cm, og gaupe 7-9,5 cm. Bakføttene er som regel størst. Samtidig kan spor satt i stor fart eller i løs snø, virke større enn ellers. Og døgngamle spor på kramsnø under milde værforhold, har allerede eset ut 20-40% i størrelse!

Tallene jeg oppga i første innlegget på sporstørrelser er derfor å anse som absolutte minimumsstørrelser på fast underlag. Så fort føttene synker i enten myr, sand eller snø, vil de synes større. Et gjennomsnittlig jervespor vil jeg si er 13x11 cm (lengde x bredde, middel for- og bakfot), tilsv. for gaupe 8x9 cm (merk lengden < bredden). Faktisk kan også gaupas klospor tidvis sees i snø (såfremt snøen ikke er for tørr/løs), hvis gaupa spriker med tærne for å oppnå trugeeffekt - vanligst på råtten halvkram vårsnø. I løs silkesnø oppå fastere underlag, vil gaupas hårkledde fot ofte sette spor med en litt suddig/uskarp avgrensning. Likeledes kan man i jervesporet tidvis se en slags grunn "svømmehud" mellom tærne, ja endog i hele avtrykket mellom fotputene, omtrent som i bæreflaten på ei truge.

Bildet ditt fra Hestdalshøgdi er nok et mer "tåsatt" fotspor av jerv, der helen ikke synes. Se derfor også på sporgruppene.

Uforstyrret setter gaupa oftest "perleraden" sin (slik: . . . . . ), og jerven sine skrått satte sporpar (slik: .' .' .' .').

[Kjell Iver]

Takk for fin innføring i sportyper eaa. Det bildet mitt over er vel Gaupe vel? Ble litt i tvil og måtte ta frem flere foto her for å studere. Synes nesten det er 5 tær på mine bilder nemlig..

Legger inn et bilde jeg mente var av Jerv da jeg passerte de..Men når jeg ser det nå begynner jeg å lure på om det var to harer....

[jarle]

Takk for fin innføring i sportyper eaa. Det bildet mitt over er vel Gaupe vel? Ble litt i tvil og måtte ta frem flere foto her for å studere. Synes nesten det er 5 tær på mine bilder nemlig..

Legger inn et bilde jeg mente var av Jerv da jeg passerte de..Men når jeg ser det nå begynner jeg å lure på om det var to harer....

kanskje jerv med krakk i munnen? de er visst vanlige nordpå...

[eaa]

Takk for fin innføring i sportyper eaa. Det bildet mitt over er vel Gaupe vel? Ble litt i tvil og måtte ta frem flere foto her for å studere. Synes nesten det er 5 tær på mine bilder nemlig..

Legger inn et bilde jeg mente var av Jerv da jeg passerte de..Men når jeg ser det nå begynner jeg å lure på om det var to harer....

Ditt første bilde er nok som du sier gaupespor. Sporene vises kun skrått bakfra på bildet, hvilket ikke er noen ideéll betrakingsvinkel. For sportyding via foto, oppsøk et rent og definert avtrykk, og ta bildet vertikalt rett ned i fotsporet, gjerne med noe målestokksgivende attåt (fyrstikkeske, skismurningsboks). Og ta et bilde til av sporrekka for tolking av sporgruppering/ganglag. Sporene på bildet ditt er rimelig lineært satt, og føttene synes temmelig så runde. Man aner også en slags svak "hel" her, men det er fordi bakfoten er satt ned nesten i sporet av framfoten (men bare nesten), hvilket er normalt for gaupe. I tillegg kommer en liten subbing av føttene, noe som også drar ut sporet litt i lengde (ihvertfall i 5-10 cm løssnø).

Det andre bildet viser halvt nedsnødde/attføkne spor uten detaljer, men sporsettene viser to harespor i retning mot fotografen. Haren er veldig stedegen, og farter sjelden langt. I harens habitater danner den derfor mye brukte og markante tråkk/løyper, eller "haramedder" som vi sier i Hedmark (hvor "medde" også blir brukt om skiløyper). På vårvinteren kan par i parringslek dra på i stor fart over flatene, eller også ta streif litt utenom det vanlige territoriet, og jeg tipper det er et slikt følge som har hoppet gjennom bildet ditt. Følg sporet et lite stykke, og du vil alltid finne et typisk sporsett, da haren jamt og trutt setter seg ned for å lytte. Oftest finner du også de runde kulene med haremøkk med korte mellomrom langs sporslepene.

[+PTG]

Takk for fin innføring i sportyper eaa. Det bildet mitt over er vel Gaupe vel? Ble litt i tvil og måtte ta frem flere foto her for å studere. Synes nesten det er 5 tær på mine bilder nemlig..

Legger inn et bilde jeg mente var av Jerv da jeg passerte de..Men når jeg ser det nå begynner jeg å lure på om det var to harer....

Å neida, dette er nok spor fra en litt spesiell stedsegen jerveart. Det ser en tydelig på spora, da disse har 3 kraftige bakbein og 4 små frambein. Ser du en sånn, skal du løpe som pokker'n. De er alteteende og særdeles glupske .

For de som har lest Ole Brumm og Nasse Nøffs sporjakthistorie så skal en være særdeles forsiktig med ukjente spor.

[Kjell Iver]

Ser du en sånn, skal du løpe som pokker'n. De er alteteende og særdeles glupske .)

Om jeg tråkker i baret trøster jeg med at jeg er vokst opp på en holme i havgapet.. Og alltid er villig til å lære

[Langbein Rise]

Dagny sine bilder er greie nok de, selv om jeg foretrekker Norsk Fjellflora av Reidar Elven - den er komplett og har skikkelige fotografier av det en kan støte på - bl.a. denne nydeligheten som vel de fleste her har støtt på i de øvre regioner:

Blomsten på bildet er snøsøte. Blomstene er en av grunnene til at jeg begynte å gå i fjellet. Startet på Dovrefjell med Kongsvoll/Knutsø-området og Grøvudalen. Siden har det blitt mer motbakker og mindre blomster.

[Line]

Ikke altfor tydelige sporbilder, men hva slags dyr har gått her da?? Hvis det er mulig å se, selvsagt...

[panda]

Det første ligner litt på foten til en skiløper

[Yngve]

Eaa,har du gått på Evenstad???