Toppturer, et utdebatert tema

[EinarW]

Litt enig med deg der ja, men å få villmarkfølese noen sted i dette land, skal vel godt gjøres

ew

[g-arnt]

Fjellfølelsepratet stiller jeg meg litt uforstående til. Er det noe av det samme som villmarkfølelse For egen del er jeg ikke så opptatt av om man får fjellfølelse, kystfjellfølelse eller dalfølelse når man er på tur, men jeg kunne godt tenkt meg at det var mer villmark i Norge.

Villmarkfølelsen får man vel knapt i Sunnmørsalpene, kanskje kan den oppnås i deler av Tafjordfjellene. Jeg er også litt usikker på om man får villmarkfølelsen i Jotunheimen.

Jeg føler selv at det jeg redegjorde om fjellfølelser burde være lett å tolke. Meg om det. Gjennom 12 måneder har jeg ulike behov for fjellopplevelser. Det setter føringer ***hvor*** jeg drar.

Jeg drar ikke til Sunnmørsalpene for å få villmarkfølelse. Da velger jeg trolig Sarek, Børgefjell, Rago, Finnmarksvidda, eller lignende. Kan ikke huske at noen har påstått at Sunnmørsalpene er villmark heller.

På våren går hjertet mot Sogn, men hovedturen blir nok Jotunheimen i år. Følelsen for tinderangling er i vinden. Det er et knippe topper der som fortjener et besøk.

Til sommeren skal jeg kose meg ihjel i Sunnmørsalpene. Hadde det ikke vært for at jeg hadde begynt i ny jobb hadde jeg dratt til Kaukasus. Det får bli i 2007.

Jeg har ulike følelser for de stedene jeg drar, alle positive men forskjellige. Når det blåste orkan i Bergen følte jeg meg "på fjellet" da jeg var på Ulriken. Det var ingen andre der, det var tøft og det var farlig. Det var -en- følelse som jeg savner voldsomt.

Alt dette er subjektivt, og derfor er jeg nysgjerrig på hvorfor noen på forumet er så besatt av å sette dagsorden for hva som er "riktig", eller om debatten (kveruleringen) rett og slett lever sitt eget liv og grenser til det rene svada.

[Okv]

Det går nok ikke an å rangere fjellområder etter hvor 'bra' de er.

Da måtte man jo først finne en måte å beregne brahetsfaktoren på, med forskjellig poeng for forskjellige faktorer, for eksempel:

- Hvor bratt

- Hvor høyt

- Avstand til nærmeste vei

- Avstand til nærmeste hytte eller hus

- Hvor mange fete nedkjøringer

- Antall taulengder klatring

- Hvor mange topper med primærfaktor over 1000 m

- Hvor mange østlendinger som er der

Så langt greit nok, men, så må vi bestemme veiningsfaktoren for hvert enkelt kriterie, og her blir vi nok aldri enig.

Heldigvis.

For det er slik, at det må være rom for forskjellig smak og forskjellige ønsker, og fjellområder er slik laget at de har forskjellige fortrinn og ulemper.

For eksempel så er det her utenfor Ålesund et fjell som heter Sula, og der er det alltid veldig dårlig vær.

Fjellet er så lavt at det knapt kan kalles et skikkelig fjell, men det er ingen trær oppå, og det er flatt slik at man ikke går seg utfor selv om det er tett snødrev, og det er lett tilgjengelig.

Jeg er sikker på at mange har sin store årlige ekspedisjon opp dit, mens andre igjen gjør et poeng av å aldri være på Sula hvis det er vær-mulig å gjøre noe annet.

Min påstand er at sula har stor verdi, som fjell, spesielt for de som har dette som den store årlige Himalayaekspedisjonen sin.

Og da må det være lov å hevde at også dette fjellet har en verdi, selv om det er totalt malplassert med et så flatt topplatå her ute, fjellet var nok i utgangspunktet bestilt til Nissedal, men det ble feilleveranse.

Diskusjonen over viser også at det forskjeller i smak og behag som bestemmer hva vi synes er bra fjell, men her er i hvertfall et par konkrete fakta om noen områder som er aktuelle for mye morro:

Jotunheimen:

Mye moro spesielt i Vest-Jotunheimen (Hurrungane), men selv på Skagastølsryggen ser du jo ned på en vei og Turtagrø.. Neppe villmark, og store deler av Jotunheimen er jo tilrettelagt med merkede stier og turisthytter.

Og høye fjell er det ikke her. Husk at man nede i Alpene tar skiheis til godt over 3000 m. sammen med dansker.

Tilgjengeligheten er også tildels dårlig, med lange anmarsjer før det skjer noe.

Sunnmørsalpene:

Er vel, sammen med deler av Romsdalen, det eneste som ligner på alpint fjelllandskap i Sør-Norge.

Dårlig for klatring, bra for tinderangling og ekspesjonelt for skikjøring pga. maritimt klima med mye og stabil snø.

Relativt grei tilgjengelighet til et stort antall fjell, lave, javel, men det er som regel passende for en dags herjing.

Chamonix:

Her begynner det virkelig å ligne på noe, hvis bratte, alpine fjell for klatring og fjellsport er det man er ute etter.

Men det går gondol opp på 3800 m, og der oppe ser du rett ned på en by nede i dalen..

Og hvis du tror at du er ute i Nansen og Amundsens fotspor hvis du fortsetter videre, bør du ta en kikk opp, for over hodet ditt går en gondol tvers over fjellene til Italia.

Så dette er heller ikke villmark, men veldig traffikert og utbygd, men, tar man det som det er har man det veldig fint der nede.

Tenk bare på tilgjengeligheten.. ingen ferger, ingen 6 timers bilturer, bare å hive seg inn i en gondol fra nedi byen.

Men jeg vet om en plass som faktisk er bedre om våren.

[Erik]

For en debatt! Glad jeg hadde mye å gjøre på jobben idag og gikk glipp av dette.

Uansett, Sunnmøre er utrolig digg. Jeg prøvde å få jobb der for noen år siden for å gjøre som Arnt, Svein osv og få en topptur flere ganger i uken. Feriene kan fortsatt legges til fjellet (Jotunheimen) selv om man bor i Ålesund.

Man kan kalle Sunnmørsalpene hva man vil og betegnelsen er egentlig uvesentlig. Utrolig flott er det uansett.

(her gjelder det å være snill mot de innfødte i tilfelle man emigrerer dit en dag)

[Tom]

Villmark er det knapt noe igjen av, hverken på Sunnmøre eller i Jotunheimen og områdene rundt. Men det finnes fortsatt mye natur, mye stillhet, og en grusvei eller liten asfaltvei en kilometer unna plager meg ikke noe særlig. Mange av disse er jo bare koselige stølsveier.

Likevel har jeg bestemt meg for at jeg fra nå er imot enhver utbygging i naturen i Sør-Norge. Vi trenger det som er igjen.

[Svein]

...Liverpool-kamp om noen få straxer

0-7

[Håvard]

Denne debatten begynner å bli like "meningsløs som selve livet", som en viss herremann sa en gang i tiden.

Ingen skal noensinne kunne fortelle meg hvor jeg bør få fjellfølelse. Hvis det er i Lyngen, Lofoten, på Kvaløya eller Vestlandet, ja så får jeg det. Mao svært subjektivt.

Da er det i beste fall arrogant hvis jeg skal fortelle andre at

"neida, det var nok ikke fjellfølelse, det er bare noe du tror".

Selv er jeg svært glad i Jotunheimen, men i rettferdighetens navn, den virkelig store fjellfølelsen får jeg heller ikke der i følgende scenario:

Biltur Tr.heim-Leirdalen(5t), Bukkeholsryggen(9t), biltur hjem igjen. Mao en stress- og jagtur!!

Tror faktisk mange kjenner seg igjen i dette scenarioet, men vil kanskje ikke innrømme det

Derimot, ligger jeg ei langhelg el.lign og rusler rundt der oppe, ja da føler jeg virkelig å være i og på fjellet, på samme måte som feks i Lyngen eller i Snåsafjella. Da er det knekkende likegyldig for meg, hvorvidt andre mener noe annet!

Begynner etterhvert å ha vært endel i Jotunheimen, selv om maks 20-25% av alle fjellturene har gått dit. Tror kanskje de mest innbitte Jotunheimere også ville fått litt annet syn, såfremt en viss prosentandel av turene hadde gått til andre områder.

Jotunheimen er absolutt mitt favorittområde, men respekterer selvfølgelig Svein og co`s synspunkter og deres hjerte til storslåtte vestlandsfjell

[EinarW]

Noen som kan innvitere Tom og Julia en tur på Jønshornet eller lignende, men pass på at dem får med seg fiskestang/snøre slik dem kan fiske når dem er der oppe på fjorden...

ew

[Svein]

Jønshornet bør ha bra seifiske, det sies at det biter godt i Hjørundfjorden

Bare at jeg likevel fortsatt nesten føler meg mer "på fjellet" her i Skrautvål enn jeg gjorde på Skopphornet .

Jeg skal tenke på deg Julia, neste gang jeg bøyer meg ned og lukter på issoleiene på vei opp til "Skøpphønn'e" (som det kalles lokalt..)

[Nils]

Selv er jeg svært glad i Jotunheimen, men i rettferdighetens navn, den virkelig store fjellfølelsen får jeg heller ikke der i følgende scenario:

Biltur Tr.heim-Leirdalen(5t), Bukkeholsryggen(9t), biltur hjem igjen. Mao en stress- og jagtur!!

Tror faktisk mange kjenner seg igjen i dette scenarioet, men vil kanskje ikke innrømme det

Må innrømme at jeg kjenner meg godt igjen på det der Håvard. Skal man få utnyttet inneklemte finværsdager, blir løsningen noen ganger dagsturer til Jotunheimen. Stress og jag på reisen til og fra "heimen", men jeg føler nå virkelig fjellufta på kroppen de timene jeg er ute og går. Det gjør utrolig godt, ellers hadde jeg vel ikke orket det.

Og 9 timer på Bukkeholsryggen (hele!), da blir det ikke mye tid til fotopauser og nytelse.

[Håvard]

Ja Nils, jeg tror vi er mange som utnytter finværsdager på den måten. Og du verden hvor morro det er

Innrømmer gjerne selv at det har blitt mange slike dagsturer, "heimen" er nesten narkotisk...., bare må ha den

Iblant for å få en fin fjelltur, iblant for å kjenne kroppen fungere blant "elementene" (både rent fysisk og for å få luft under vingene), og iblant blir nysjerrigheten på "den" ryggen eller "den" toppen rett og slett for stor, så man bare feier avgårde. Krysset på exelarket er i denne sammenheng så underordnet som det overhodet kan bli, selv om jeg ikke forventer å bli trodd av andre enn andre samlere.

[Tom]

Det er visst noen som later til å tro at jeg mener at dersom man ikke er "på fjellet" er det ikke noe bra. Det er ganske utrolig å ha et så uvitende syn på mine holdninger når jeg gang på gang på gang presiserer hvor flott det er på Vestlandet.

[Gjest Anonymous]

Det eneste Sunnmørspatriotene bryr seg om er antall taulengder, hvor stor grad av "rett opp fra fjorden" det er på et fjell, og hvor bra snørennene er for high-tech-telemarksnerder.

Alt dette er greit, men sannheten er at det vokser gress på de fleste toppene, og breene er miniputter.

[Håvard]

Nå ryktes det om at flere, utstyrsmessig, er på vei inn som high-tech-tellis, Espen

[Svein]

Det eneste Sunnmørspatriotene bryr seg om er antall taulengder, hvor stor grad av "rett opp fra fjorden" det er på et fjell, og hvor bra snørennene er for high-tech-telemarksnerder.

Alt dette er greit, men sannheten er at det vokser gress på de fleste toppene, og breene er miniputter.

Det er viktig å bry seg med det som er relevant for et fjellområde, sette pris på det som tilbys. Hadde du bodd på Sunnmøre Espen, hadde du nok vært telemark-nerd for lenge siden

Nei, det vokser ikke gress på de fleste toppene, noen lavere har nok lyng. Ellers er det jevnt over ur eller bart fjell, litt mose (kan variere) og andre botaniske innslag som Julia sier hører høyfjellet til. Neste gang du trakker i endeløs ur, tenk på hvor behagelig det er for beina å kunne gå på mykere underlag 80% av fjellturen Knærne mine setter i alle fall pris på det...

[Tom]

Mykt underlag er for pinglefjell.

[Nils]

Neste gang du trakker i endeløs ur, tenk på hvor behagelig det er for beina å kunne gå på mykere underlag 80% av fjellturen Knærne mine setter i alle fall pris på det...

Jo, det er utrolig godt for beina å gå på mykere underlag, og særlig etter å ha tråkket på stein i kanskje 10 timer. Men når man trives aller best der hvor det kun er stein, breer og snø, er det ikke fjellområder hvor det myke underlaget utgjør en god prosentandel man primært oppsøker. Visst roper knærne "takk" når mosen nåes etter 800-1000 meter med nedstigning i røysa. Det gjør de hver gang!

[Svein]

Mykt underlag er for pinglefjell.

Pinglefjell er ikke for pingler...

Men når man trives aller best der hvor det kun er stein, breer og snø, er det ikke fjellområder hvor det myke underlaget utgjør en god prosentandel man primært oppsøker.

Jeg tror det er andre faktorer som er vel så viktige ifht hvilket fjellområde en oppsøker, f.eks nærhet. Tror ikke noen oppsøker 2k+ toppene fordi det bare er stein og ur der og ikke vegetasjon... oppsøker noen ur frivillig??

Er man vant til å ha det flatt er Jotunheimen, Rondane og Dovre gjerne bra nok. For andre kan det bli kjedelig og mye "gamping" uten utfordringer.

[Tom]

Er man vant til å ha det flatt er Jotunheimen, Rondane og Dovre gjerne bra nok. For andre kan det bli kjedelig og mye "gamping" uten utfordringer

Ja, tindene i Jotunheimen, som f.eks. Knutsholstind, Tjørnholstind, Heilstugutindene, Uranostind, Skarstind, Hurrungane osv. osv. osv. er jo helt flate...koko...

[Nils]

Jeg tror det er andre faktorer som er vel så viktige ifht hvilket fjellområde en oppsøker, f.eks nærhet. Tror ikke noen oppsøker 2k+ toppene fordi det bare er stein og ur der og ikke vegetasjon... oppsøker noen ur frivillig??

Nærhet er en viktig faktor det også, enig i det Svein. Og når jeg skrev stein, tenkte jeg i første rekke på egger og rygger hvor fjellet er litt fastere, og ikke akkurat i steinrøysa i sidene på fjellene. Er nok ikke mange som reiser oppover for å kave i røysene, og så dra hjem igjen. Mest smak av høyfjellet får jeg der hvor mindre av vegetasjonen, og det er jo gjerne på de høyeste toppene.

[Svein]

Ja, tindene i Jotunheimen, som f.eks. Knutsholstind, Tjørnholstind, Heilstugutindene, Uranostind, Skarstind, Hurrungane osv. osv. osv. er jo helt flate...koko...

Hehe.. leser du ikke det jeg skriver?

For de som er vant til at terrenget er alt annet enn flatt, blir det for mye space og mye gamping. Da er det bedre å gå rett på sak. Men for all del, et og annet besøket er greit nok.

[Svein]

Og når jeg skrev stein, tenkte jeg i første rekke på egger og rygger hvor fjellet er litt fastere, og ikke akkurat i steinrøysa i sidene på fjellene. Er nok ikke mange som reiser oppover for å kave i røysene, og så dra hjem igjen. Mest smak av høyfjellet får jeg der hvor mindre av vegetasjonen, og det er jo gjerne på de høyeste toppene.

Syns det er litt underlig dette med at vegetasjon skal ha betydning for "fjellfølelsen". Sørover i europa går jo både skoger og vegetasjon langt høyere enn i sør-norge. I nord-Norge er det motsatt, samtidig som breene nærmest ligger i fjæresteinene.... Hva da?

Jeg kan ha god smak av høyfjellet på 1000m ved en fjord. Passerer jeg Geitsætri, har jeg ikke smak av høyfjellet i det hele tatt, heller ikke på Leirvassbu - selv om jeg er flere hundre meter høyere oppe.

Hehe.. klimaendringer gir vel vegetasjon snart også på 2k+ topper

[Tom]

Har du inntatt litt vel store mengder alkohol i dag, Svein? Tror du ikke det er "rett på sak" i Jotunheimen? Tror du man vanligvis må gå et par timer over en flate før oppstigningen begynner?

[Julia]

Syns det er litt underlig dette med at vegetasjon skal ha betydning for "fjellfølelsen". Sørover i europa går jo både skoger og vegetasjon langt høyere enn i sør-norge. I nord-Norge er det motsatt, samtidig som breene nærmest ligger i fjæresteinene.... Hva da?

Svaret er enkelt, Svein: i Søreuropa må man lengre opp på toppene eller på høyere topper, i Nordnorge ikke så høyt opp eller på mindre høyre topper enn i Sørnorge for å få samme fjellfølelsen .

Ærlig talt, var det virkelig noe å lure på ?

[Svein]

Tror du ikke det er "rett på sak" i Jotunheimen? Tror du man vanligvis må gå et par timer over en flate før oppstigningen begynner?

Nei, ikke vanligvis. Men for enkelte er alt over et par km lang innmarsj.

Svaret er enkelt, Svein: i Søreuropa må man lengre opp på toppene eller på høyere topper, i Nordnorge ikke så høyt opp eller på mindre høyre topper enn i Sørnorge for å få samme fjellfølelsen .

Ærlig talt, var det virkelig noe å lure på ?

Jeg lurte ikke Julia Jeg syns bare det er underlig at hvordan vegetasjonen er, skal ha noen betydning for toppfølelsen... Jeg har dessuten en mistanke om at opptil flere tror at 1200m i "langfjella" i sørnorge er det samme som 1200m ved kysten ifht vegetasjon... De 1800-2469 du har nevnt flere ganger, gjelder ikke nordvestlandsfjell. For her starter breene på ca 1000m. I Jotunheimen må dere adskillige hundre meter lenger opp...