Gjest Anonymous Skrevet 19. oktober 2005 Del Skrevet 19. oktober 2005 Høe, Høgda og Haugen er vel egentlig det samme ordet på flere dialekter ? Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
eaa Skrevet 19. oktober 2005 Forfatter Del Skrevet 19. oktober 2005 Høe, Høgda og Haugen er vel egentlig det samme ordet på flere dialekter ? En haug og ei høgd er nok forskjellige, idet en haug gjerne er en mye mindre formasjon enn ei høgd. Høgd og hø kan nok også synes like, men jeg mener de likevel har litt forskjellig anvendelse. Ei hø er såvidt jeg vet alltid snaufjell. Ei høgd kan også være snaufjell, men brukes også om skogsåser, slike kalles aldri hø. Derfor kvalifiserer begge til lista, etter min mening. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
TrondE Skrevet 19. oktober 2005 Del Skrevet 19. oktober 2005 Artig tema som er tatt opp Har forresten gjennom mange år "samlet" på slike benevnelser som angir høyder i terrenget. Min liste er ikke konferert med de som er presentert her i denne tråden. Men jeg legger nå ut dette stoffet til glede for dem det måtte interessere. Den er lang som et vondt år, omkring 230, men til gjengjeld er dialektformer tatt med og til og med litt samisk også! Ikke riktig alt var sortert alfabetisk heller, ser jeg nå ! aksel bakke belg benk berg blad bratte bre brekke brenne brink bringe brot bruna brur bryn bråte bukk bør cearru cohkka dronning dyne dynge egg fjedd fjell fjødd flag flog flak fly fonn fot gaejsie gaissa geit gjeit gnedd gnoll gryte guevtele hals hallar hammer hatt haug hei heller hest hette hjelm hjørne hode hogn hogg hol holt homp honn horn hort hovd hugu hump hyrne hø høgd hønn høvd høyde håmår jahke jukul jøkel jøkul kall kalv kam kamp kar keip kinn kirke kiste kittil kjer kjerke kjerring kjettil kjøl klakk klepp klett kleiv klimp klubb klump knap knapp knatt knaus knibe knipe knippe kniv knubb knud knul knuk knupp knut kolle kone konge kringle krone krune kul kule kupe kuv kyrkje kåpe laup løyse mann mauk mo mor mue muge mur nakke nap nase natt naus nebb nese nibbe nipe njunni njurhtjie nos nov nuk nukie nut nyk nøs nål nås nåså oaivi oajvve oksel pigg pik pinakkel pynt rande rivil ronde rue runde rygg sadel sal saks skaft skalle skank skarv skavl skjei skjerding skolt skrymt skude skute skål slott stabb stakk staur stav ste stein stol støt støvel syl syn syna søl såte tagg takk tange tann tapp tind tjåhkkå topp tov tue tunge tuve tøpp tøtt tårn varde vaerie varre varri vede vegg vete via vida vidde vol vord våttå øre øskje ås reme rind sva Det finnes nok enda flere! Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
eaa Skrevet 19. oktober 2005 Forfatter Del Skrevet 19. oktober 2005 Imponerende liste, TrondE! Nå omfatter jo lista di alle mulige høydebetegnelser, også for slette/stigninger/hellinger, mens tråden her var tiltenkt formasjoner med et toppunkt. Men jeg ser jo fra lista di at vi har glemt både Såte, Stav og Takk/Tagg. Skolt kunne også tas med kanskje, selv om vi har Skalle inne allerede. Jeg har også tenkt på Rabb, som i min dialekt betyr en liten rygg eller kam, gjerne i lavere lyng-/gress-/kjerrvokst lende. En "lyngrabb" kan fx være en liten lyngkledd kam/hevning ute i myrpreget eller vassjukt landskap. Og så har vi Brink, som også er en slags rygg/kam, men gjerne litt mer markert/brattere enn en Rabb. I morenepreget landskap finner vi ofte brinker. En morenegrusrygg heter vel også "esker" på fagspråk, gjør den ikke? Kanskje dette også bør inn? Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 19. oktober 2005 Del Skrevet 19. oktober 2005 Mange steder som opprinnelig het haug i områdene rundt Oslo har blitt samnorsket til høgd. Sikkert lokale variasjoner i hva som ligger i begrepene. Åssjøbrenna, Langvassbrenna, Johannestjernsbrenna, Småflaka og Storflaka er topper i Nordmarka. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 19. oktober 2005 Del Skrevet 19. oktober 2005 Dette må jeg vite: Hva betyr Fjedd og Gjedd ?? Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
eaa Skrevet 19. oktober 2005 Forfatter Del Skrevet 19. oktober 2005 Mange steder som opprinnelig het haug i områdene rundt Oslo har blitt samnorsket til høgd. Ja, da kan man vel si det gjelder en haug med steder...? (grufull humor!) Åssjøbrenna, Langvassbrenna, Johannestjernsbrenna, Småflaka og Storflaka er topper i Nordmarka. Ok, overgir meg! Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
jarle Skrevet 19. oktober 2005 Del Skrevet 19. oktober 2005 tenker på rusti, om det ikkje vert for flatt,,, eit leite er jo og eit slags høgdepunkt, sjølv om det ikkje er like dramatisk som piggar og sylar... fjedd er vel berre ei lokal utgåve av fjell? slik øyfjell i vinje (t) går som øyfjødd?? Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 19. oktober 2005 Del Skrevet 19. oktober 2005 FJØDD ?!?!? Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Stuttjukken Skrevet 19. oktober 2005 Del Skrevet 19. oktober 2005 Namn med -Fjødd- er eindel brukt i øvre Setesdal og Setesdalsheiane. Følg med på stadsnamnskilt på vegen Haukeligrend - Hovden - Bykle, rv. 9. Helsing Stuttjukken. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
eaa Skrevet 19. oktober 2005 Forfatter Del Skrevet 19. oktober 2005 FJØDD ?!?!? Mye tøffe dialekter i Norge! Fjell blir til fjødd, horn blir til hødn og korn blir til kødn (uttales "kødden") Tenker da på vestlandsbonden som ved et uhell veltet kornhengeren sin i elva (tenk litt koffert herfra...) Etterpå skulle han forklare hva som hadde skjedd til en Oslo-kjenning, som måpende bare ble stående og se skjevt på bonden, som ivrig fortalte om da han tømte kødn i elva! Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Langbein Rise Skrevet 20. oktober 2005 Del Skrevet 20. oktober 2005 Syne ja Nils. Jfr. Synin ved Vaset i Vestre Slidre. Vet også at enkelte steder i mer bokmålsføre trakter kalles utsikten. Eller Kikkut. Det er det flere steder som heter. På Gautefallheia har vi ett fjell som heter Skôrnetten, men det er vel enn variant av knatt/natt. Det er også en topp som heter Måna som ligger like ved Rønnomnibben. Kolle kalles forøvrig kølle på Drangedalsdialekta. Kom på en ting til Rus(s). Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
eaa Skrevet 20. oktober 2005 Forfatter Del Skrevet 20. oktober 2005 Utfra ovenstående listekriterier om at betegnelsen skal assosiere til noe høyderelatert, ha en viss utbredelse, samt at formasjonene skal ha et toppunkt, resymérer jeg nåværende navneliste for oversiktens skyld. Vi er oppe på hele 97 navn: Aksla Berget Borgen Brenn Brink Eggen Fingeren Fjellet Flaka Hammeren Hatten Haugen Heia Hesten Hetta Hogna Horgi Hornet Hovden Humpen Høe Høgda Kallen Kammen Kampen Keipen Kinnet Kirka Kjølen Kletten Klumpen Knappen Knatten Knausen Knipa Knollen Kollen Kringla Krona Kulen Kuven Lia Loftet Låven Mellen Muen Måna Nakken Nasen Natten Nebbet Nibba Nipa Nosi Novi Nubben Nupen Nuten Nykjen Nåla Piggen Piken Pinnakkelen Rabb Ryggen Sida Skaftet Skallen Skarven Skolten Skrymten Skåla Slottet Spiret Stabben Staken Staven Suen Svukua Svulten Sylen Synet Sølen Såte Taket Takk Tanna Tinden Toppen Tran Tunga Tuva Tårnet Varden Vola Vollen Åsen Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 20. oktober 2005 Del Skrevet 20. oktober 2005 Artig tråd ... Her kommer et ord til (så vidt nevnt av en annen, men da under Nupsfonn). Altså: Nup. En nup er en "fremskytende fjellformasjon" - på Haukelifjell, øst for E134, finner vi noen av de bratteste og mest egenartede fjelltoppene på Hardangervidda, og de heter bl.a. Store Nup og Vesle Nup, mellom disse ligger Trollnup, og vi finner betegnelsen igjen i Nupsdalen, Nupsridet, Nupstjønn, Nupseggi og altså Nupsfonn. Lokalt? Ja vel, men likevel nokså utbredt innenfor et begrenset område. Jeg synes det hører med på lista. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
ozzi Skrevet 20. oktober 2005 Del Skrevet 20. oktober 2005 Ser at TrondE har med Homp på lista si. Humpen er en topp i Høydalen i Volda. Hvis vi får et par eksempler til burde denne inn på lista. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
eaa Skrevet 20. oktober 2005 Forfatter Del Skrevet 20. oktober 2005 Artig tråd ... Her kommer et ord til (så vidt nevnt av en annen, men da under Nupsfonn). Altså: Nup... Lokalt? Ja vel, men likevel nokså utbredt innenfor et begrenset område. Enig. Ikke kun lokalt heller, vi har Nupen også i Rendalen i Hedmark. Ser at TrondE har med Homp på lista si. Humpen er en topp i Høydalen i Volda. Hvis vi får et par eksempler til burde denne inn på lista. Også enig. Navnene/ordene på lista skal være noe høyderelatert, ikke nødvendigvis kun stavelser i stedsnavn (selv om de fleste jo er det også). Har derfor justert listeoppdateringen ovenfor, som dermed er oppe i 97 navn! Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Svein Skrevet 20. oktober 2005 Del Skrevet 20. oktober 2005 [Har derfor justert listeoppdateringen ovenfor, som dermed er oppe i 95 navn! Du har fortsatt ikke med -tran-, som betyr en spiss eller kvass fjellformasjon (tårn, spir o.l.) Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Langbein Rise Skrevet 20. oktober 2005 Del Skrevet 20. oktober 2005 Det er flere topper som kalles Måna. De er gjerne runde og fine. Kunne sikkert blitt kallt høer eller muer. Synes måna børe være med på lista. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
eaa Skrevet 20. oktober 2005 Forfatter Del Skrevet 20. oktober 2005 Beklager Svein, glemte innspillet ditt om Tran. Det svirrer såvidt mange forslag til og fra her, så det er fort gjort å glemme noe i viraken. Tar da også med Måna, da dette er temmelig forskjellig fra Muen (tror ikke det er samme ord i det hele tatt). Ovenstående liste oppdatert tilsvarende... Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
El Gringo Skrevet 20. oktober 2005 Del Skrevet 20. oktober 2005 Du vil altså ikke ha med de navnene som bare finnes i ett område selv om de går igjen flere steder i det området? Tenker på -ronden og -smeden nå. Ser du har med -kinnet, som jeg aldri har sett. Kinna (Sålekinna, Skjellåkinna) blir vel det samme. I Trøndelag er det noen åser med navn som slutter på -våtan eller -våttan, f.eks Solemsvåtan. Så har man jo Sølen. Noen kaller Sølen for Rendalssølen og Store Sølnkletten for Alvdalssølen. Vet ikke om dette kvalifiserer. Sølen betyr visst nok sadelen. Ser man Sølnkletten fra riktig side, så skjønner man hvorfor den har fått navnet. I Trollheimen mener jeg det er noen småfjell med navn som slutter på -høtta eller -hytta. Vet ikke om dette er grautmål for hetta. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
El Gringo Skrevet 20. oktober 2005 Del Skrevet 20. oktober 2005 Oops, Sølen var visst med, ja. Men hva med -kolten? Som i Okskolten, Nord-Norges høyeste fjell? Aner ikke om dette går igjen andre steder. Lenger nord er den samiske endelsen -varre ganske vanlig, kommer på Jiekkevarre i Lyngen og Hattavarre i indre Troms. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
El Gringo Skrevet 20. oktober 2005 Del Skrevet 20. oktober 2005 Kom på enda et par! Storkalken/Storkalkinn (1880 moh) i Sunndalsfjella. Vet ikke om denne endelsen går igjen flere steder. Salen vet jeg går igjen flere steder i landet, f.eks Storsalen og Veslesalen i Forelhogna nasjonalpark. Mener bestemt å ha sett det andre steder også. Og hvis Svukuen (er ikke det bare den i Femundsmarka?) kan være med på listen....hva med Snota og Litlesnota i Trollheimen? Noen tolker dette navnet til å bety nese/snute, altså noe som stikker frem. Vet ikke om den går igjen andre steder. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
eaa Skrevet 20. oktober 2005 Forfatter Del Skrevet 20. oktober 2005 El Gringo: Ronden og Smeden anser jeg som ikke direkte å være høydebeskrivende, sjøl om de er brukt på flere i Rondane. Tror disse klassifiserer mer under egennavn. Kinnet/Kinna er vel to varianter av samme. Kinnet finner du bla. på ei lita høyde i lia vest for Sel i Gudbrandsdalen. Våten/Våtan aner jeg ikke hva betyr. Kanskje den glosa ikke har noe med høyder å gjøre, men kanhende har en annen mening som en del av egennavnene på disse åsene? Avventer derfor disse. Noen trønder her som vet? Hva med deg, Andersno...? Høtta/Hytta er vel varianter av Hetta... Okskolten skrives Oksskolten (2 s'er), og er dermed dekket av Skolten. Snota kan nok aspirere til lista. Sannsynlig variant av Snute, som jo er et annet ord enn lista's Nasen. Flere som vet noe konkret om ordet Snota? Salen og Kalken/Kalkinn er også tvilsomme som "høydeord", sjøl om de finnes som andrestavelse i fjellnavn. Avventer derfor også disse. Men Snota er som sagt fristende å ta med... Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
CHo Skrevet 20. oktober 2005 Del Skrevet 20. oktober 2005 Lenger nord er den samiske endelsen -varre ganske vanlig, kommer på Jiekkevarre i Lyngen og Hattavarre i indre Troms. Til info Hattavarre som det het den gangen jeg tjenestegjorde i IngKp/BrigN omtales nå som Háhttagáisi. Oppdaget det på en tur igjennom området tidligere i høst. Christopher Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
andersno Skrevet 20. oktober 2005 Del Skrevet 20. oktober 2005 eaa skrev: Våten/Våtan aner jeg ikke hva betyr. Kanskje den glosa ikke har noe med høyder å gjøre, men kanhende har en annen mening som en del av egennavnene på disse åsene? Avventer derfor disse. Noen trønder her som vet? Hva med deg, Andersno...? E itj tvil om at -våttan e toppbetegnels. -våttan betegne en topp der de har vært en varslingsvarde/vardebrenning. De skuill tilsi at de e rimelig god utsikt fra en slik topp. Kan brukes både foranstilt og etterstilst; Hangervåttan e en høyde ytterst på Byneset og e slik beskreve i Trondheim Byleksikon: "Hangervåttan, fjell lengst vest på Byneset: 272 m o.h ---" og Våttåsen: "Våttåsen, fjell i Tiller, på grensen mot Klæbu kommune, øst for Torgard; 336 m o.h." Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.