jakt Finne mat ute - klare seg ute

[Guest Anonymous]

Hei alle sammen. Jeg leker med tanken om å dra alene ei ukes tid på fjellet med telt, men uten mat. Har ikke store erfaringen med dette, men vil i hvert fall ha fisk som hovedmat regner jeg med , sammen med vann på den fronten. Jeg regner med at det er mye annet man kan spe på med. Er det noen andre som har erfaringer med dette? Det blir vel bål som oppvarming av mat og meg.

Hva er spiselig? Hva kan man ha i vannet for at det skal bli litt smak? Kan man lage suppe på noe? Hvordan oppbevarer men maten best ute? Hvis man f.eks. har for mye fisk til å spise det med en gang..... Osv.

Håper i spenning på at noen kan hjelpe meg med nyttige tips angående dette

Mogens.

[morten]

Nå er vel ikke det norske høyfjellet det mest næringsrike akkurat. Du nevner fiske. Fugl kan du jo ikke skyte utenom jakttid. Hvis du strekker fjellbegrepet litt ned i skogbeltet så får du jo med en gang et bredere utvalg av planter. Mye rart man visstnok kan lage med litt kunnskap og fantasi: Bjørkete, neslesuppe etc. Finnes jo en rekke bøker om eller med temaet. Personlig ville jeg nok foretrukket høsten. Da har du jo velsmakende bær. Mye bær i lavereliggende fjellstrøk (blåbær, multer, etc.) og kanskje noe sopp??

Gjennomfører du tanken hadde det jo vært artig om du delte dine erfaringer.

Hvis du ikke er kresen er det jo mye insekter om sommeren da.

Maurstuing? eller den klassiske myggsuppen: En halv liter vann og 5000 mygg. God apetitt

[Guest Anonymous]

boktips; gratis (dog svært god) bok om overlevnad fra svenska försvaret.

http://www.fmuhc.mil.se/fmpub/publikation.asp?cmd=70

klikke til høire på siden, både zip og pdf fil.

N.b. det tar noen minuter å laste ner boken då den er på 220 sider.

lycka till!

[Guest Anonymous]

Spennende! Laster ned bok nå, og vurderer tipsene dine morten. Var også inne på KFUK-KFUM og fikk en del gode råd .

Mogens.

[+Robinson]

Du velger det vanskeligste alternativet når du velger høyfjellet. Det er ikke uten grunn at folk ikke har slått seg ned der oppe permanent.

Å finne noe å leve av er lettere lenger nede.

Skal du klare å bli mett der oppe ser jeg bare navlelav og fisk som realistisk mat.

Jeg har spist mye navle lav, og det inneholder både karbohydrater og stivelse.

Jeg har bare spist den rå , men jeg vet at den kan forvelles også. Navlelav er faktisk godt på samme måte som poteter er det.

Så med fisk har du proteiner og navlelav karbohydrater.

Litt lenger nede finner du løvetann. Roten på den er ikke så verst , men du må samle en del skal det monne , for roten er ikke stor . Husk å skrelle roten , ellersr blir det for beskt. Den er best om våren.

[Guest Anonymous]

Hvis du er heldig så kan det være at du støter på hytter det står DNT på. Der er det ofte svære forekomster av hermetikk og tørrmat

[Stian Berglund]

Hei Mogens

Et meget interessant prosjekt må jeg si. Jeg har litt erfaring fra "survival" i fjelltrakter og kan forsikre deg om at det ikke er en dans på roser. Det er som enkelte andre påpeker særdeles dårlige muligheter for mat. Fisk er eneste matkilde. I nordnorge er det lov å sette snarer, men det er forbudt i sør norge. Snarefangst av rype kan være effektivt. Ser utifra det du skriver at du ikke har tenkt deg helt opp på snaufjellet. Du skal basere deg på bål og er vel i behov av ved?

Mattips, ser at enkelte nevner lav. Reinlav er næringsrikt, men smaker helt forjæ....

Kan bli bedre om det forvelles, men det er ikke en lett og enkel prosess. Det krever i tillegg mye vann og koking da dette må gå i flere omganger for å bli kvitt luten i laven. Godt blir det ikke uansett. Skjegglav er egentlig det eneste som duger å spise, men da er du avhengig av større bartrær.

Smakstilsetninger er det mer av. Det er en lang rekke vekster som kan gi brukbar smakstilsetning. Einer bør du kunne finne ganske høyt til fjells. Dette er faktisk yppelig som smakstilsetning. Å koke te på einer gir et meget bra resultat. Men ikke særlig næringsrikt. Også som tilsetning var tilberedning av fisk er dette fint.

Det fine med Norge er at det er meget å vekster som er giftige.

Sopp er genialt som mat. Men det er å anbefale at du har litt kunnskap om sopp slik at du unngår lite koslige opplevelser.

Det er vært å nevne at det er mer å spise dessto lavere du kommer. Over tregrensen er det veldig lite å leve av. Om du ikke har fiskelykke kan det bli skrinn kost. Et par tips, siden du vel ikke skal drive helt hard core survival. Ta med litt salt.

I tillegg bør du på slike "stunt" alltid ha litt nødproviant i sekken. En boks med snurring er meget bra til formålet. Om noe skulle gå galt er det en viktig investering i ekstra energi.

Er veldig spent på om du gjennomfører dette her.

Stian

[lph]

mener å ha lest at sopp og bær er flotte som smakstilsetninger, men bidrar minimalt med energi. Litt vitaminer i bær, men ellers lite nyttig når magen skriker etter kalorier.

Fortell hvordan det går da!

[+Robinson]

Hei Mogens

ser at enkelte nevner lav. Reinlav er næringsrikt, men smaker helt forjæ....

Kan bli bedre om det forvelles, men det er ikke en lett og enkel prosess. Det krever i tillegg mye vann og koking da dette må gå i flere omganger for å bli kvitt luten i laven. Godt blir det ikke uansett. Skjegglav er egentlig det eneste som duger å spise, men da er du avhengig av større bartrær.

Jeg må få misjonere litt for navlelaven. Den er ikke som annen lav. Det er dette svarte , knasete stoffet som gror på gamle store steiner. En bare sparker det løs og spiser det. Akkurat som potetgull. Og det smaker ikke vondt. Og du kan finne det overalt

En kan koke det også , selv om jeg aldri har prøvd det.

Jeg husker ett TV program for noen år siden der en professor og en TV journalist skulle forsøke å leve en uke av naturen. Eneste baggasje var fyrstikker og kniv.(tror jeg) De brukte blikkbokser de fant som kokekar.

Riktignok valgte de lavlands natur , der de spiste både skjell og en og annen småfisk de fanget. De hadde ikke fiskesaker , tror jeg. Og de spiste forskjellig grønt fra naturen , blant annet rørsiv som vokste i ett vann. (de ble syke for de spiste stenglene og ikke roten , som er den som skal spises).

Også spiste de navlelav. Og det var deres uhemmede ros av dette stoffet som fikk meg til å prøve. Av alt de spiste var det navlelav de likte best. De sammenlignet det med å spise poteter. Som en del av eksperimentet veide de seg før og etter. De tok begge av litt , men ikke mye

[ozzi]

I nordnorge er det lov å sette snarer, men det er forbudt i sør norge. Snarefangst av rype kan være effektivt.

Det er ikke lov for alle i Nordnorge, i hvert fall ikke over alt. Så vidt jeg vet må du søke om dette, og jeg tror det bare er lokalbefolkning som har det som binæring som får lov.

[Stuttjukken]

Nord-Norge har ein del særlover, ikkje minst Finnmark. Den gongen eg budde på Sortland i Vesterålen (1990-93), heitte det at moltene kun var tillete plukka av Finnmark sine eigne innbyggjarar (anten det var nordmenn, samar eller kvenar). Alle som budde frå Troms og sørover hadde ikkje lov til og plukka molter, ikkje eingong for å eta dei på staden. Forbodet var heilt totalt, men om det mjuka opp i dag anar eg ingenting om. Dessutan var det forbod mot molteplukking på alt "moltebærland", eigd av private, finns i Nordland, Troms og Finnmark. Eg høyrde historiar om grunneigarar som skaut og traff folk i foten, som så vidt hadde trakka ut på myrane, og hadde posar med. (Kor sant dette var veit eg ikkje). Det gjekk iallfall hardt for seg når det var noko.

Helsing Stuttjukken.

[Stian Berglund]

Jeg må få misjonere litt for navlelaven. Den er ikke som annen lav. Det er dette svarte , knasete stoffet som gror på gamle store steiner. En bare sparker det løs og spiser det

Navlelaven er en fin ting, men mat er det ikke. I survival er det viktig at man får mer energi fra det man finner av mat, kontra det arbeid man må nedlegge for å skaffe det. Det er lett tilgjenglig, men du trenger store mengder for at det skal være "matnyttig". Som "noe å tygge på" er det som du sier ypperlig. Men etter hva jeg har erfart er det minimalt med næringsinnhold.

Det er ikke lov for alle i Nordnorge, i hvert fall ikke over alt. Så vidt jeg vet må du søke om dette, og jeg tror det bare er lokalbefolkning som har det som binæring som får lov.

Ser at det er litt uenighet om lovligheten av snarefangst. For å presisere: I sørnorge er jaktformen snarefangst i utgangspunktet forbudt. Det er i prinsippet lov i Nordnorge. At det er reguleringer er naturlig også der. Når det gjelder søknader gjelder det ved kommersielt utnytting av jakt. At man i en privat setting dekker sitt eget matbehov faller nok ikke inn under omstendigheter der man må søke tillatelse. Ønsker man derimot å drive jakt er det nok bare lokalbefolkningen som får tillatelse. Poenget er forskjellen på å drive en lovlig, men regulert handling og en ulovlig handling.

[ozzi]

At man i en privat setting dekker sitt eget matbehov faller nok ikke inn under omstendigheter der man må søke tillatelse. Ønsker man derimot å drive jakt er det nok bare lokalbefolkningen som får tillatelse. Poenget er forskjellen på å drive en lovlig, men regulert handling og en ulovlig handling.

Man må melde fra om at man driver med snarefangst.

se på denne linken:

http://www.inatur.no/share/inatur/userfiles/10/83/_2/49/småviltjakt%20i%20finnmark%202004-2005.pdf

Her står det også at snarefangst kun er tillatt fra 1.11 til 15.03. På den tiden er det nok rimelig uaktuellt for Mogens å dra på overlevingstur på finnmarksvidda.

[+Robinson]

Navlelaven er en fin ting, men mat er det ikke. I survival er det viktig at man får mer energi fra det man finner av mat, kontra det arbeid man må nedlegge for å skaffe det. Det er lett tilgjenglig, men du trenger store mengder for at det skal være "matnyttig". Som "noe å tygge på" er det som du sier ypperlig. Men etter hva jeg har erfart er det minimalt med næringsinnhold.

Jeg tror ikke du yter navlelav helt rettferdighet her.

Nedenfor et ett sitat fra en opplysnings side om navlelav jeg fant her på nettet.

Linken står under:

Navlelav:

Kalles fra gammelt av fjellnever eller hjuringkost — kost for gjetergutten. Navlelaven er smaklig og lett fordøyelig i rå tilstand, men er enklere å spise om du koker den først. Navlelaven er den eneste lavarten som ikke trenger luting før bruk. En ekspedisjon på 1800-tallet holdt seg i live i 30 dager om vinteren med navlelav som eneste føde.

http://naturtips.tbt.no/Filer_mat/ville.htm

Her er også linken som beskriver eksperimentet jeg fortalte om i mitt første innlegg her. Som du ser husket jeg ikke allt korrekt fra TV programmet. Men interessant er det likevel.

http://www.nrk.no/kanal/nrk1/ut_i_naturen/1454933.html

Hvor mye næring og karbohydrater det er i navlelav har jeg ikke klart å finne ut , men at det er realistisk mat tviler jeg ikke på.Og det viser jo ovennevnte også.

[Stian Berglund]

Man må melde fra om at man driver med snarefangst.

Det som står i linken du refererer til er at det må meldes at man driver snarefangst. Det er helt riktig, men at Mogens eller andre setter noen snarer for egen overlevelse i naturen kan ikke defineres etter forskriften som "fangst". Det er ikke fangst før han starter å samle seg et forråd og lagre dette for senere bruk. Om han derimot ikke tar ut mer enn det han trenger for å overleve kan det ikke betegnes som fangst etter forskriften.

Her står det også at snarefangst kun er tillatt fra 1.11 til 15.03. På den tiden er det nok rimelig uaktuellt for Mogens å dra på overlevingstur på finnmarksvidda.

Det får vi håpe han ikke tenker på, det kan bli tøft

Stian

[Stian Berglund]

Navlelaven ja.... Det som står i linken om navlelaven høres helt riktig ut etter hva jeg har erfart. At noen derimot har overlevd i 30 dager kun på navlelav høres suspekt ut, men nok om det. At det var næringstilskudd for gjetere virker troverdig. De plukket og spiste navlelav jevnt og spiste i tillegg til den lille mengde mat de hadde med seg.

Det jeg forsøkte å få frem er at om man skal sanke nok navlelav til å spise nok til å dekke et behov for næring krever det veldig mye arbeid. Man må kanskje ha opp mot en kilo om dagen. Dette vil ta timesvis etter hva jeg kan skjønne. Det fysiske arbeidet man må nedlegge for å sanke dette står ikke i stil til den utbyttet man får ut av det. Den energien man må bruke er større enn den man får. Det jeg mener er at man bør spise så mye som mulig, men å basere seg på navlelav som hovednæringskilde har jeg ikke tro på. Men noen må gjerne prøve da vil jeg gjerne høre hvordan det gikk...

Det programmet far NRK er et artig klipp, men en uke på en øy ved Tjøme på sommertid kan neppe sammenlignes med en uke i fjellet. På bildet sitter gutta i solsteiken og koser seg med blåskjell og krabber. Jeg ville anta at tilgangen på dette var ganske god så jeg tror ikke de sultet noe mer enn de måtte. I tillegg er tempraturen en viktig faktor da kroppen ikke trenger å bruke masse energi på å holde varmen. På fjellet er overlevelse en helt annen sak, med de tempraturene og værskiftene som skjer der. I tillegg er næringsgrunnlaget skrint der oppe. Tror ikke Mogens vil finne mye blåskjell der han planla stuntet sitt

Stian

[Guest Anonymous]

At du i utgangspunktet er så uerfaren med det å "overleve på naturens villkår" (faktisk tittelen på ei brukbar bok), at du må spørre her inne hva du evt. kan spise, gjør meg nervøs på dine vegne. Ei slik utfordring er ikke noe man bare hopper på uten videre.

Ett godt råd skal du iallfall få....pakk teltet, fiskestanga og vannflaska, og rusle deg laaangt oppi skogen for et par dager og PRØV hvordan det er. Dog ikke lenger unna bilen enn at du greit finner den igjen på tom mage og med motivasjonen på bunnivå.

Kjekt med utfordringer, men møter altfor mange som har glemt å pakke med seg vettet når de drar i fjellet, og særlig blant førstegangs-vandrere. Ikke bestandig det holder med å følge de røde T-ene, når kunnskap om, og respekt for fjell og naturkrefter ikke holder mål.

[Fjellgeita]

Det er ikke lurt å ikke medbringe mat! jEG SER IKKE POENGET HER JEG

Uansett, blåbær, molter etc kan dempe sulten en liten stund, men inneholder svært lite karbohydrater ERGO energi- For å få like mye energi som 100g risengryn, må en spise 6-7 kg blåbær!! Det sier litt.

Så mitt beste råd til deg er: Ta med deg mat!

[Kristin]

Det er ikke lurt å ikke medbringe mat! jEG SER IKKE POENGET HER JEG

Uansett, blåbær, molter etc kan dempe sulten en liten stund, men inneholder svært lite karbohydrater ERGO energi- For å få like mye energi som 100g risengryn, må en spise 6-7 kg blåbær!! Det sier litt.

Så mitt beste råd til deg er: Ta med deg mat!

For meg høres det vel optimistisk ut å tro at du kan leve godt av å høste naturens goder - hvis du ikke liker kokt lyng da Eller stekt Fjellsmelle kanskje?

Bare tuller. Men fisker du i vassdrag hvor store åer renner ut, kan du jo få endel fisk. Bær er det lite og ingenting av, ihvertfall ikke på denne tiden av året.

Ta med deg Real Turmat - den med Steinbit og dillmarinerte reker er digg:)

[Stuttjukken]

Blåbæra modnast nede i dalane innover Vestlandet no. Snart vert dei modne oppover i stølsbeltet i fjellet.

Helsing Stuttjukken.

[jarle]

rjukanheltene levde store deler av vinteren på reinlav, som er ebergirik, men lav på næringstoffer...

men det må kokes i natron for å bli fordøyelig for oss folk...

[Skipskatta]

Søkte opp denne gamle tråden i forhold til snarefangst. "Handbok overlevnad" som det lenkes til, finnes ikke lenger på den gamle adressen.

Du finner den og mye annet interessant her: http://www.bushcraftuk.com/forum/content.php?r=124-downloads-bushcraftuk

Forresten, noen som vet om den norske "Soldaten i felt" er tilgjengelig noe sted?

[Ranglefant]

Søkte opp denne gamle tråden i forhold til snarefangst. "Handbok overlevnad" som det lenkes til, finnes ikke lenger på den gamle adressen.

Du finner den og mye annet interessant her: http://www.bushcraftuk.com/forum/content.php?r=124-downloads-bushcraftuk

Forresten, noen som vet om den norske "Soldaten i felt" er tilgjengelig noe sted?

Du kan laste den ned. Ikke av ypperste kvalitet, men den duger:

http://rs170.rapidshare.com/files/53849326/UD_17-02_Soldaten_i_Felt.rar

[Skipskatta]

Takk! Har du "Infanterioffiseren i felt" noe sted?

[Koppen]

Mulig jeg misforstår "Mogens", men jeg skjønner ikke helt all engstelse som deles av dere andre på tråden. Det høres jo ut som mange mener det er rene selvmordseksperimentet han vil gjennomføre. Han skal jo i det vesentlige basere maten på fisk og jeg har ikke inntrykk av at målet er å vise overmot. Jeg baserer meg på fisk hver sommer og har som regel ett måltid i reserve. Uteblir fisken og det blir smalhans drar jeg tidligere hjem, verre er det jo ikke.

Ser også en gjentagende påstand om at det ikke er brensel på snaufjellet, men det er helt feil. Det er masse ved de fleste steder om ikke akkurat grovt tømmer. Dvergbjørk, vier, lyng etc. Særlig i bekkefar etter vårflom finnes det ganske store og tørre røtter, men overalt på bakken finnes det tørre og fine tommelfingertykk brensel. Det typiske er at vi ikke engang rekker å bruke alt vi sanker og vi lager det meste av maten over bålet eller i/på steinovn vi bygger (og river etter oss).

Jeg har ikke forsøkt meg på å klare meg uten noe medbrakt, men synes det er konge å gi stekearoma til fisken med det jeg finner rundt bålet, suplere krydder med einerbær eller lage fiskesuppe på avskjær etter filetering o.l. Og ingenting er vel som å plukke en kopp med multer eller blåbær til dessert, eller slukke tørsten med krekling.

Men å spise rotknoller, lav og knopper "for å overleve" tror jeg er bare tull. Skal en "overleve" er det fisk, vilt og vann som gjelder med mindre en skulle komme over en storforekomst av noe.

Har forresten aldri hørt om Navlelav før denne tråden. Er det det samme som svartlav?

Så til spørsmålene. Siden du etterspør noe å smakssette vannet med antar jeg at du ikke drikker vann til vanlig og heller ikke vil ha med pulver som f.eks sportdrikke o.l. Du kan lage god te av barnåler. Skal være de ferskeste skuddene på ungtrær, men jeg har laget av helt ordinære, gamle trær. Du kan gjøre det på to måter, enten bare ha nålene i vannet og la de trekke eller du kan knuse dem med f.eks en stein og helle kokende vann over dem mens de ligger i et klede. Du kan selvfølgelig også bruke bær. Som nevnt er krekling fantastisk god drikke. Jeg pleier å ta en munnfull, knuse bærene i munnen og ta til meg saften før jeg spytter ut steiner og skinn, men husker det var noen viderekomne som gjorde mer avanserte ting med dem, men husker dessverre ikke hva i farten.

Av hode og avskjær fra fisken lager du deilig fiskesuppe, men ikke kast restene fra avsilet, (sprø)stek det! Det er faktisk kjempegodt. Ørret opp til 3-400 gram spiser du alt av, litt større en det er det bare "leppebein" og skalle som ikke er verdt å tygge på.

Får du mer fisk enn du skal spise i øyeblikket er det mange måter å bevare den på. Mange avanserte også, men jeg tar for meg de helt enkle jeg har prøvd selv. Jeg lar fisken overflatetørke kjapt i sol og vind uansett, dette bevarer fiskekjøttet og fjerner endel betingelser som må finnes for fluer og parasitter. Oftest legger jeg denne i en tørr pose som står i vannet og legger en kvast einer i åpningen både for at posen ikke skal bli tett og for å holde fluer og innsekter borte. Er rene kjøleskapet, dette. Etter sigende skal eineren ha visse antiseptiske egenskaper også. Du bevarer også fisken om du salter, men samtidig får du en tørrere og etter min mening kjedeligere fisk også. Er det varmt og mye innsekter tørker vi fisken over bålrøyken. Vi tilbereder fisken på vanlig måte for måltidet, men den har en umisskjennelig røyksmak. Du kan forresten hurtigspeke fisken også og er du villig til å jukse litt kan du kryddermarinere den. Nam, nam..

Liker idèen om enkelhet og selvberging, men tror du kan få en like fin tur om du tar med deg noen småting som f.eks krydder, mel, smør (du behøver det jo ikke, men fisken blir myyye bedre etter min mening) og en liten nødrasjon med havregryn, nøtter og tørket frukt.

God tur, Mogens!