Stian Berglund

Hei, Er det noen her som har gått fra Nordre Styggehøgreatinden og opp til Store Veotind i det siste? Hvordan er forholdene nå? Er det fortsatt et stykke bre å krysse opp til Store Veotind eller er denne borte i 2019? Hvis det fortsatt er is der hvordan er det å krysse?

Hei, Var der oppe i fjor på samme tida. Lite problemer. Som nevnt før er vannføringa en utfordring. Jeg foreslår å ikke dra seg så langt ned om man ikke må. Selv gikk vi inn mot Raudhammern fra veien og fulgte elva oppover på motsatt side. Krysset elva et stykke overfor "tyskerplassen" uten nevneverdige problemer. Vassing med vann til ca knehøyde. (bikkja, en Alaska Malmut hadde ingen problemer med kryssingen). Elva lager her en sving og har delt seg i to/tre løp. Rett ovenfor dette punktet er ruta rett til toppen - Tjønnholsstind. Som sagt er det vannføringa i elva som styrer kryssingsmuligheten, men jeg foretrekker litt vann i støvla kontra de (mange) ekstra høydemetrene og vierkrattene i starten fra Vargbakken. God Tur:)

Dette ser ut som en fin tur. Meg bekjent er det kun Raudaltindane som er i grenseland i forhold til sikring. Alt kommer jo ann på hvor mye luft du mener er forsvarlig. Ellers er det ingen av toppene du nevner som skal by på nevneverdige problemer. Litt nysjerrig på hvordan du skal løse logistikken med teltet i forhold til leir eller å dra teltet over toppene? Tror du får noen avgjørelser å ta om hvor mye du skal dra på kontra en god del ekstra kilometer frem å tilbake. Her blir det litt smak og behag. Hvilke hytter tenker du å benytte? Spennende prosjekt

Hehe det er turen som teller og ikke høyden

Ser ut som en stygg sak... http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3769880.ece

Var oppe i Leirungsdalen i starten av juli og startet fra Heimdalsmunnen. Parkerte rett ovenfor Raudhammaren og siktet på denne i veivalget. Vi valgte å krysse Leirungselva ganske langt ned. Det ligger noen små øyer i deltaet nedenfor Tyskeplassen som faktisk lett lot seg benytte som kryssningspunkt. Vading med gamasjer gjorde at vi nesten ikke ble våte. Krysningspunktet vårt lå vel en til halannen kilometer nedenfor der hvor Tjønnholsbekken kommer ned. Krysning må selvsagt tilpasses vannmengden, men i september bør det være lite vann i elva. Derfra er det bare å trave rett opp i Søre Tjønnholet. Herifra har du valget mellom å holde til høyre langs kanten av Steinflybrean rett opp til Tjønnholstind eller holde vestsiden opp på Tjønnholsoksle og følge ryggen opp til Tjønnholstind fra andre siden. Returen kan da gå andre veien langs breen. Stian

Noen som har noen formening om hvordan snøforholdene er i Gjendealpene nå Tenker å ta en tur innover Leirungsdalen med bikkja, teltet og primusen siste helgen i juni. Noen som har formening om forholdene der inne og opp på toppene Tjønnholstind - Skarvflytindene - Leirungstindene Stian

1. Alder og bosted, evt. navn: Stian, 32 år, Strømmen i Akershus. 2. Første topp: Galdhøpiggen, Leirskole på Spiterstulen i 1990 3. Antall hittil og kriterium for samlingen: Røyne-lista som utgangspunkt, men bruker boka til Morten som rettleder. Lite opptatt av primærfaktorene som sådann. Det er turen som er viktigst og at høyden over havet er minst 2000 meter 4. Flotteste toppturer så langt: Må trekke fram turen på Store Skagastølstind i supervær som en klar favoritt. En flott tur på Skardalstind er også blandt favortittene. Men det er nok likevel et par av turene i drittvær som jeg er mest fornøyd med, som Urdanostinden via Slingsbytind i sludd, snø og tilslutt striregn og travers fra Austre Leirungstinden, via Skarvflyløyfttinden videre over Skarvflytindene i tett tåke. 5. Hvorfor en samler: Topper er greie mål og det er utsikten og gleden ved å nå et bestemt punkt som er drivkraften. 6. Planlagt progresjon og eventuelt største hinder i progresjonen: "Gnager" på lista litt om litt, men noe klart mål om alle topper har jeg ikke. Prøver å ta 5-10 topper i året. Største hinder er kjedelig nok, jobb og familie. 7. Hvordan det hele startet: Liker følelsen av fjellets storhet og ro og følelsen av mestring ved å stå på toppen etter timer med hardt arbeid for å nå dit.

Tenkte å kommentere dette Det er ikke umulig å fyre bål nesten noengang . Bål er faktisk noe man bør prioritere i dårlig vær. I marka er som regel ikke noe problem å finne bålmatriale nesten uansett vær og føreforhold. Fimax kommer med en god metode som jeg tenkte å komplementere. Skjønner at du hadde tilstrekkelig med fyrtøy Superted så det skulle derfor ikke være noe problem med ildkilde. selv har jeg alltid med jokkastikke og sammen med en kniv for meg er en sikker båltenner alltid (fusker aldri). (men en fungerende lighter er enklere ) Poenget til Fimax er forberedelser og det er helt avgjørende. Det er selvsagt lov å "jukse" med å ta med seg noe tørt startvirke hjemmefra, men det er strengt tatt helt unødvendig. Et tips er å finne det største grantreet du ser. Under dette treet vil du oppleve at det er overraskende tørt inn mot stammen. (selv om det har regnet uavbrutt i 14 dager) Her vil du finne tørr "småknusk" på bakken som kan danne et grunnlag for et bål. Videre bør du se etter grantrær/furutrær med "døde" (tørre smågrener) nederst. Du bør samle en solig mengde av disse. Videre bør man samle mange litt større kvister (fortsatt gran og furu). Alt kan legges inntil roten på det store grantreet. Så er det god grunn til å samle større "fyringsved" Når du har samlet "nok" (husk at du ikke kan få for mye) er dte min erfaring at du bør "felle" et mindre tre (furu/gran). Når dette er gjort er du klar for fyring. Fyr opp et par meter fra det store treet og du kan sitte tørt mens du lager bålet. Følg så anbefalingen til Fimax...lag et fundament mot bakken. Bruk småknusk og små døde kvister samt oppflisede grener og fyr opp. Tørk større kvister ved bålet. Husk at et slikt bål må arbeides med i startfasen. Pass på god trekk (luft undenifra). Når du har fått fyr, så mat bålet med kvister og litt større grener. Når du har fått skikkelig fyr, tar du ditt felte tre og mater i bålet fra ene siden. Da har du grunnlag for et bål som kan vare hele natten om du vil og mater det. Husk at løvtrær er vanskelig trevirke vinterstid. Det å bygge bål er litt øvelse og du vil ha bål uansett. Prøv noen ganger og du vil oppdage at du får teken på det. Øvelse gjør mester. Dersom du har med deg en pressenning og noen meter tau så fikser du en gapahuk nesten overalt og kan oppleve noe annet enn teltet

Flotte bilder Sondre Skulle selvsagt sjekka sidene deres. Var noen liknende bilder som gikk dukken i den berømte åe En utforskning av det området anbefales Bjarne. Det er forholdsvis lite folk der så det er mulig å få noen rolige stunder, noe jeg i allefall setter pris på. I løpet av to turer i Leirungsdalen med varighet på 2-3 dager så har jeg ikke truffet på mer enn 10-12 personer Stian

Har vært på denne toppen to ganger. Den ene gangen er beskrevet i turrapporten under. Som du skjønner var det lite å ta bilder av den gangen https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3348&highlight=austre+leirungstind Den andre gangen klarte undertegnede å havne i bekken med kameraet sitt og det gikk ikke bra med kameraet. Så det er egentlig litt flaut å ikke ha bilder. Her er en av Morten sine bilder av toppen, men regner med at du var mer interessert i utsikten http://www.fjelltopper.no/index.php?module=popup.fullsize&id=90

Min erfaring er at de aller fleste toppene i Jotunheimen kan nås av folk som er godt vant i fjellet. Som de andre sier så er vær, tid og fysisk form det som avgjørende samt at man er klar oover egne begrensninger. Hvis du er av typen som tåler en tur på 8-10 timer er det relativt få topper som virkelig setter krav til mer enn klyving. Generelt er Hurrungane mer krevende og eksponert enn mye annet. Endel av toppene krever dog at du har et avslappet forhold til høyde og eksponering. Vær og føreforhold er veldig avgjørende også for hva som er luftig. En topp som Store Austabotntind er for meg oppnåelig uten sikring i tørt sommervær, mens jeg har måtte snu på vesttoppen pga regelrett holke en fuktig septemberdag. Store Knutsholstind er slik jeg ser det en fin lang dagstur (ca 8 timer) fra Gjendebu dersom du ikke er teltmenneske men heller vil har tre retters middag enn real turmat i Svartdalen Falketind er en ganske lang tur, men i fint vær er det klart overkommelig for de fleste med god kondis vel å merke i fint vær som Sondre påpeker. Her blir det glatt og ekkelt ved regn. Dersom du tar utgangspunkt i Morten og Julia sin "bibel" (Norges Topper over 2000 meter) og de rutebeskrivelsene vil en ny verden åpne seg. Jeg oppdaget i allefall at endel topper var mer tilgjenglig enn jeg trodde. Benytt deres vanskelighetsvurdering opp mot egen erfaring og du finner fort ut hvilke topper som du vil mestre. Jeg må nesten misjonere litt for en av mine favoritt topper i Leirungsdalen som jeg er helt sikker på at du kan nå og det er Austre Leirungstind. Lang anmarsj om man ikke legger teltet i Leirungsdalen, men lett, men litt bratt klyving til toppen fra Leirungsdalen og en kjempeutsikt over Knutsholet med Knutsholstindene og Skarvflytindene når du kommer opp. Toppen er slik jeg ser det ikke spesielt luftig. God tur

Alt er mulig, men vanlig er det ikke å gå med alpinstøvla opp i allefall. Det er en slitsom affære å ta seg til topps på en skikkelig topptur selv med spesialutstyret du nevner, men nedkjøringa gjør det vært slitet;). Alpinstøvla er ofte så stive at det er veldig slitsomt å gå med. Ofte er føret slik at det ikke er særlig aktuelt å ta seg opp på annen måte enn på ski eller truger. På støvler synker du ned til knærne. Snowboardere bruker ofte truger. Da kan du eventuelt gå med fjellstøvler eller annet egnet fottøy og alpinstøvla i sekken og skia på sekken.

Heisann, Vet ikke helt hva du regner som lang biltur, men dersom jeg skulle foreslått noe jeg synes er passende avstand ville jeg reist opp på Valdresflya og parkert på parkerringsplassen ved Vargbakken. Du nevner ikke hvordan du har tenkt å bo, men går utifra at bilen eller telt er alternativene? Kjøretiden hit bør vel ligge på +/- 4 timer. Fra parkeringsplassen ved Vargbakken er det flere alternativer avhengig av hvor lang turen du skal gå er. Personlig synes jeg Tjønnholstinden (2329) er en flott tur. Noen vil kanskje si at den er litt drøy (7-8 timer) men det må du selv bedømme utifra egne forutsetninger. Høgdebrotet (2226)er en kortere variant (eller i kombinasjon med Tjønnholstind) Et annet fint alternativ er å Vestre Kalvehøgde (2208), Dette er på andre siden av Leirdalen og kan enkelt nås fra Valdresflya. Her er også turen 7-8 timer. Kortversjonen her er jo Rasletind som også kan kombineres.

Test ut denne. De har noen ledige plasser nå i august så vidt jeg vet... www.bre.no Stian

Hei, Jeg vet desverre ikke noe særlig om snøforholdene inne i dalen per dags dato. Men når det gjelder brattheten på Austre Leirungstinden så der den ganske bratt etter min vurdering. Gikk den fra dalen opp ved tjern 1578. Første stykket er det ikke så steinete og etterhvert er det ur helt opp. Ura er ganske "småsteinet" og jevn så om hunden er vant så kan det nok gå, men det må du nesten avgjøre som kjenner din egen hund. Men det er noe brattere enn Nørdre Svartdalspiggen slik jeg kjente det. Andre topper som kan gås til fots fra dalen er i allefall Tjønnholstinden og Høgdebrotet. (selvsagt avhengig av snøforholdene) Disse mener jeg ikke er værre enn de toppene hunden (og du) har besteget tidligere Hilsen Stian

Hei, Det er riktig at det finnes alternative ruter opp Piggen. Den klatreruta du beskriver er sannsynligvis opp nordvestveggen fra Porten. Har ikke gått denne selv, men den beskrives i "Klatrefører for Jotunheimen". Denne bør du skaffe deg om du vil ha noen utfordrende ruter og ikke "rote" deg ut i vanskeligheter (det er fort gjort...snakker av erfaring hehe ). Det er ca 200 meter klatring av grad tre denne veien på Piggen. Ellers er turen opp over Svelnosbreen til Piggen et fint alternativ. Det krever dog breutstyr og erfaringe eller en fører. Dersom du legger inn en ekstra overnatting på Glitterheim, er det en veldig fin tur opp på Store Veotind, via Nørdre Styggehøbreatind. Litt usikker på bre/snøforholdene fra Nørdre Styggehøbreatind og opp på Store Veotind i år, men nedsmeltinga av breen der oppe gjør at det bare er noen meter med is igjen (om noe). Dette vet kanskje noen andre her inne som har vært der etter 2007 Hilsen Stian

Gode klær er viktig. Særlig dersom dere skal ligge høyt. Vind og vanntett samt noen varme er viktig. Selv foretrekker jeg en god ullgenser, men det er selvsagt individuelt. Men regner med at dere har vært ute en vinternatt før . Husk at været så høyt er mer utsatt enn i lavlandet og snø kan forekomme omtrent hele året over 1500 meter. Pakklister er veldig individuelle, men det flere forslag på bl.a DNT sine hjemmesider som kan danne utgangspunkt for hva dere bør ha med. Forsvarets M77 fungere greit til Piggen, men vil anbefale at dere om dere skal tinderangle fremover skaffer dere noen skikkelige toppturstøvler/Fjellstøvler. Det er en investering, men kjøper dere en god støvel og tar godt vare på dem, har dere skotøy i minst 10 år ved "normal bruk". (husk de kan brukes i skogen også ) M77 har en litt for tynn såle til at det er behagelig i virkelig ur, noe det er nok av i Jotunheimen. Videre er den ikke så stiv i ankelen som ønskelig for denne typen aktivitet. Sålen på M77 er også så myk at den er uegnet for brevandring da stegjern vil kunne ødelegge støvelen. Skal det klatres/klyves er også en stivere støvel å anbefale. Støvler må selvsagt gås inn, men er helt enig i at gnagsår ikke er på noens ønskeliste Stian

Takker for bildet Morten. Synes ruta ser overkommelig ut dersom det ikke er for isete på skråhylla. (skrå sva og blåhålke er ingen vinner) Ser i allefall to mulige ruter å klatre med litt sikringsmidler på hammeren om det er for ille. Hva brukte dere av sikringsmidler? Friends og noen slynger? Frister litt med breanmarsjen lik den du gjorde. Nordvendt som det er så er sjansen for at det ligger endel snø igjen i juli som gjør det enklere. Utifra det bildet ser ikke den nedre hylla ut som noe særlig godt alternativ Erling12. Virker både løst og eksponert der. Eller hva mener du Morten? Hilsen Stian

Er helt enig at man ikke skal forskuttere sikkerheten ved brekryssinger uansett. Nå er det slik at man aldri blir helt sikker, men den brebiten der er egentlig bare en liten rest av den breen som tidligere lå der. Nedsmeltingen har vært stor de siste årene. Forsiktighet er en forutsetning, det fikk vel du erfare på Ringstind, Sondre? Leste den utglidningshistorien din og den hørtes svett ut... Rutinert kan det jo kalles...det har jo blitt noen topper med årene All bevegelse på bre må gjøres med forsiktighet og man må alltid vurdere forholdene. Men er helt enig i at alle må ta ansvar for egne bravader på bre og det at noen sier at det er trygt må man vurdere utifra egen ferdighet, utstyr, vær osv. Du begynner vel å få noen topper på CVen nå Sondre Stian

Denne har jeg gått tidligere alene i 2007 og den er trygg den. Det er kun breglippa akkurat nederst som kan være litt tricky avhengig av snøforhold. Det kan være greit med isøks dersom man er litt usikker, men normalt går det helt greit. Jeg hadde da egentlig tenkt meg over på Søre men været var ikke noen vinner den dagen så derfor lurte jeg på hvordan terrenget egentlig er mellom Store og Søre. (jeg så stort sett bare tåke)

Takk for gode svar Kan noen beskrive Austre Memurubreen? Er det generelt mye sprekker Nok et spørsmål: Når man først er på Søre Veotind, hvordan er det å komme seg opp på Store Veotind derfra? Busken: Interessen for kandidattopper er vel "sådær" Har vel som mange andre en tendens til å klore meg opp på de fleste kulene jeg ser på en egg Stian

Hei, Er det noen som kan gi en ca tidsangivelse på hvor lang tid det tar å gå Memurutindane rundt? Planen er å gå rundt hele Austre Memurubrean og ta alle toppene. Hvilken vei er mest hensiktsmessig? Er det noen eventuelle ruter over breen til noen av toppene? Utgangspunktet vil være telt øverst i Memurudalen. Hvordan er det å traversere fra Austre Memurutinden og over til Søre Veotind? Til sist: Hvordan er snøforholdene her utover i juli? Stian

Turreferat ligger ute her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3711 mvh Stian

Etter en liten oppvarmings og rekognosering på breen fredag, satte seks glade vandrere kursen mot Svellnosbreen lørdag morgen. Vi nådde brefallet som første gruppe ca kl 10.45. Klesskift, og det bar ut i breen. Vi tok oss lett bort til "stuegulvet" som er et flatt parti rett inder der formasjonene i Eventyrisen starter. Her ble det en liten stopp i sola, med litt mat og sjokolade. Med friskt mot la vi avgårde innover i isen. Planen ble til litt etter hvert. Vi hadde fablet om å ta oss gjennom eventyrisen og opp på flata. Den ideen fikk raskt skudd for baugen da vi ikke fant noen løsning fra der vi startet. Vel inne i en stor sprekk var det stopp. Da hadde vi allerede forsert et noe vanskelig punkt. Eneste mulighet var å ta seg videre mot høyere. Etter litt klyving over noen kanter og gjennom noen fantastiske passejer åpnet isen seg og det var forholdsvis enkelt å ta seg ut av isformasjonene og helt til høyre på breen. Derfra gikk turen oppover på oversiden av selve brefallet. Etter et mislykket forsøk på å ta seg tilbake rett over selve eventyrisen (brefallet), ble vi nødt til å gå helt opp på flaten av breen. Sola skinte og det var helt fantastisk utsikt innover breen. Tverråtindene reiste seg majestetisk i vest, rett frem lå Svellnosbrehesten badet i solskinn. Bakenfor skimtet vi Ymelstind. Vi fortsatte mot Tverråtindene da vi fikk merke hvor fort været endrer seg i Jotunheimen i september. i løpet av 10 minutter skiftet været radikalt. Fra sol og vindstille vær til tåke, snø og kuling i kastene. Kompasskurs ble raskt tatt ut mot Solskinnstoppen på vestsiden av brefallet. Snøfokket gjorde at det var vanskelig å se sprekkformasjonene på flaten. Dette førte til et gjennomtråkk, men med strmme tau gikk det fint. Vi nådde solskinnstoppen og tok oss ned snøbakken langs denne. Tok så videre mot høyre etter toppen og ned på fast fjell. Noen skumle langsgående sprekker var det under Solskinnstoppen. Ikke fallsprekker, men brede nok til å trå foten fast i. Vel nede var det av med utstyr og koste ned mot Spiterstulen etter en fantastisk septemberdag på breen. Nedover dalen var det nesten julestemning, med snøfall. Vi nådde teltet ca 18.30. Da ventet en velfortjent øl på Spiterstulen. Stian Skal få lagt ut noen bilder senere...