Søk i nettsamfunnet

500fjell skriver: I tillegg finnes det et eget forum.... Jeg var paa peakbook igaar, (innlogget), forsokte da aa gaa til forum, men ble da avkrevet et nytt brukernavn/passord som jeg aapenbart ikke hadde (forsokte med peakbook login, det virket ikke -- 3 forsok..) Er det noen god grunn til denne komplikasjonen? Naar jeg likevel er igang: Jeg har pga. *begynnervansker* klart aa legge inn hele to? iallefall en bestigning av Bessho den 6/12- 2010, dette er selvsagt feil, jeg kikket litt rundt for aa se hvordan man enkelt kunne slette dette, men det var ikke helt "opplagt"?? Noen tips?? Et annet sted staar det at man BARE kan samle fjell etter 5 lister?? Hvorfor i allverden laget man slike restriksjoner?? Jeg samler etter sikkert 50 lister paa Peakbagger, og slik maa det helst vaere.. Jeg lagde en PF600 liste for Norge, deretter saa jeg at det allerede eksisterte en, hvordan slette lister som man har laget (ved feiltagelse) ??o Dersom man legger inn en "egen liste" ville det vaere kjekt om man evt. kunne faa denne "promotert" til "offisiell" liste,.. mekanisme for dette? Jeg savner feks. PF600 liste for Syd-Norge, hvordan lager man den lett?? (Feks ved aa be om PF600 i alle fylker untatt de 4 nordligste, men hvordan gjoer man dette?) For aa si at man har besteget en topp paa en liste burde man kunne klikke paa toppen, det ser ut til at man ogsaa maa legge inn en dato? Hva dersom man ikke husker datoen helt presis, feks. bare aaret, eller bare maanden? Hadde vaert fint med en "kalender" slik at man bare kunne klikke inn en dato ogsaa (feks. foerst paa aar, deretter maaned og dag..) Tilslutt vil jeg gratulere Peakbook, det ser absolutt ut som dere har kommet et godt stykke videre med konsept/design , dette kan bli bra.. Hilsen Petter

Først: jeg prøvde ikke å si at fjellski og lett telemark-utstyr ikke er egnet for topptur. Det er fordeler med dette utstyret - ikke minst at turen gjerne foregår i mindre skredutsatt terreng. For randoutstyr ville jeg ha valgt: - dynafit tlt5 dersom foten passer. Grunn: veldig lette, men samtidig gode å kjøre med. De har også stort utslag i skaftet som gjør at man kan "lange ut" på flatene. De er nok litt dyre, men da er det bedre å spare på ski.... - binding: dynafit radical/vertical st... (krever litt trening for å brukes effektivt, men hvis man er litt våken er innlæringen gjort på 10min) - ski....spiller mindre rolle. Noe rundt 85-90mm under foten gir et godt kompromiss mellom glid og kjøreegenskaper. Dynafit, G3 og k2 lager bra ski til denne type aktivitet. Hagan er også noe å se på - helt greie ski. http://www.fast-bikes.no/ - spade, skredsøker, søkestav+skredbok Andre velger gjerne mye tyngre utstyr... Jeg har vokst opp med alpint og gått lite langrenn. Min første topptur var med "Coni" på forumet. Jeg med fjellski og Coni med rando-ski. Oppover til vesle galdhøpiggen gikk det meste greit, nedover gikk det bra i to svinger før vi kom til føre der skiene mine sank ned i snøen - da gikk det hodestups nedover. Dagen etter turen kjøpte jeg rando-utstyr. Det var ca 12 år siden. Jeg har gått på et par fjellski-toppturer etter det - men kun når det meste av turen har vært bortover og i spor. Med tlt5 skoene , så blir det enda sjeldnere... Skiene du ser på er nok bedre enn de vi brukte, og telemark-teknikken min er nok ikke den beste....

Først nå så jeg dette... Jo lenger vest (les Innerdalen) jo mer tau Jo lenger øst jo flatere snauskaller Adkomst fra Oppdal -- hvis du tenker å gå fra sentrum, så er det ingen tau topper i nærheten, alt kan gås opp med kaffekopp i den ene handa og skistaven i handa... Det sies jo at rett opp forsida på Ålmannberget, opp skaret du ser fra Oppdal torg, er et velvoksent karstykke med kaffekoppen i handa... For å holde oss til Trollheimen, sats på disse som en fin intro til dette området: a) Kråkvasstind 1700 moh, 8 timers tur på 16 km t/r, bratt sti opp fra Storlidalen, lettgått fjellhei videre, delvis bratt steinur til topps. 3 kvarter å kjøre fra sentrum. Blåhøa 1671 moh, 8 timers tur på 23 km t/r fra Gjevilvasshytta. 3 kvarter å kjøre fra sentrum. c) Midtre Gjevillvasskamb 1627 moh, 9 timers tur på 32 km t/r fra Raudøra ved Gjevillvatnet. Samme stistart som Blåhøa. Alt dette er lette topper uten friske gesimser og styggbratte oppganger, og gir et god bilde av forholdene i Trollheimen østom Innerdaln. Ønsker du Frisk tur, gå Midtre fra Rensbekklia, den traseen er for bratt for meg, men da ler oppdalingene av meg... Skal du oppleve bratt / luftig terreng må du i nordvest, og starte fra Skei i Surndal. 6 timers turen til Indre Sula over Ytre med start i Svinvikbotn gir deg et godt inn- og overblikk over nordvestTrolheimen. God Tur!

Storsylen er fullt mulig å kjøre fra ja, men som de sier: Det er en bra anmarsj. Det er beskrevet 3 forskjellige ruter i "Svenska toppturer". Har ikke kjørt ned fra Storsylen, men har kjørt ned fra nabotoppen Storsola mange ganger. Dette er en grei og enkel topptur, ca. 1000 høydemeter fra Nedalshytta, men ca. 700 effektive høydemeter skikjøring. Såfremt man ikke orker å gå de 15-16 kilometrene til Nedalshytta vinterstid når veien ikke er brøytet, så er det et relativt trangt vindu i slutten av mai/begynnelsen av juni som er best egnet. Da tar det ca. 3-5 timer å nå toppen av Storsola. Tilbake igjen avhenger av hvor mye snø det er på flatene tilbake mot Nedalshytta. Nedkjøringa er ikke spesielt bratt, max 30-35 grader. Men man kan til gjengjeld kjøre på med fart og store svinger i ca. 700 høydemeter. Bilder og turrapport: 2007: http://www.mariusr.com/index.php?c=19&kat=Fotoalbum&paaid=32 2006: http://www.mariusr.com/index.php?c=19&kat=Fotoalbum&paaid=16 Må si at baksida av Storsola/Templet ser forlokkende ut, et par fine renner her som er kjørbare, men det blir så helsikes langt tilbake til bilen Noen som har kjørt disse? (bilde img_1951 fra 2007 er jeg usikker på om kan kjøres, mens img_1956 ser meget fin ut...) Ellers så kan også Nordskarsfjellet og resten av Skarsfjella anbefales som enkle, fine toppturer også... Mange fine muligheter her, uten for lang anmarsj Marius

Det er vel feil å skrive at han brukte ett døgn, når det også står at han brukte 41 timer?? 6000 høydemeter er realistisk, da jeg sykla/løp over tre kommunetopper i Aust-Agder i sommer ( https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=12630&highlight=s%F8rlandsraid ) ble det 3475 høydemeter, 182 km og 12 timer. Men å holde på slik i nesten to døgn, der kommer seighet inn i bildet for alvor!! I tillegg løp denne mannen mye utenfor stien, i tett skog og rodde med robåt

Tenkte eg skulle legge inn eit par bilder frå turen min til Zermatt i tilfelle det er andre som vil sjå korleis det er å gå på Breithorn og Castor. Er bortimot ein måned sidan eg var der, men har vore på Elbrus i mellomtiden, så derfor den vesle utsettelsen. Eg tok dessverre ikkje bilete som viser korleis det er å gå opp på Breithorn frå vestsida, noko som er mykje enklare enn å komme opp ryggen frå aust hvis ein slit litt med høgdeskrekk. Snøeggen var ikkje meir enn ca. 40 cm brei eit stykke av vegen med ganske bratte snødekte sider ned på begge sider, så det kan være nokon som ikkje er like komfortable med å gå der. Spesielt sidan det er ein travel topp og det er store sjansar for å treffe folk som skal gå traversen i motsatt retning (me møtte vel to taulag med til saman 10-12 personar akkurat på dette punktet).

Hej igen, Vi funderar på att gå på Ranastongi från söder, från Hemsedal. Såg en fin turrapport av Ingar (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2651) där man hade parkerat vid Vavatn nordvest om Hemsedal och gått upp via Lysebotn. Är det någon som vet om vägen är öppen upp till Vavatn 27/12? Eller åtminstone en bit upp i Gröndalen, till Dokki kanske? Då vore det ju bara 3-4 km in till Vavatn (Vi har piggdeck men ej snökedjor). Ser ut som att det kan vara en fin nedkjörning från Hydalsberget (1740) ner mot Lysebotn, någon som har erfarenhet av det? Och allt förutsatt att där är snö i fjellet, någon som har en lägesrapport? Verkar som det kan bli en del snö i veckan. Som alltid mycket tacksam för alla tips vi kan få! Med vänliga hälsningar Tord Magnusson

Dette har jeg også opplevd! Blant annet da jeg skulle på Lomseggi for noen uker siden. Med strålende sol på alle værmeldinger så jeg fram til en alle tiders tur under blå himmel, men i stedet var det tett med tåke på alle toppene helt til kl 12 da sola fikk tak. Jeg har heller ikke funnet noen god metode å forutse slik tåke...

Hvis du skal overnatte i krateret må jo det være en del høyere enn siste hytte på 4700 moh. Sånn ca 5500 moh kanskje ? Det er høyt med tanke på den raske akklimatiseringen du må gjennomføre. Blodsirkulasjonen er annerledes enn i lavere høyde, så det blir feil å sammenligne med temperaturgrensene som står på soveposene. Jeg har overnattet i telt i 5200 moh med ca 4 ukers forutgående akklimatisering og i Tyin vintersovepose -nedre temperaturgrense -35 tror jeg og glidelås i siden. I teltet var det -12 om natten, men jeg synes det var litt kaldt, men det gikk greit da jeg la dunjakken oppe på soveposen. Jeg tåler nok ikke så veldig mye kulde, men det kan vel gi en pekepinn. Tipper det blir omtrent samme forhold du får i krateret på en stjerneklar natt. Tror jeg hadde ca - 10 utetempartuer på Kilimanjaro des 1997 som det kaldeste da sola stod opp og jeg var ved kraterkanten. Jeg sov ikke natten før toppdagen, men 12 timers søvn på 3800 moh etter toppdagen. Som frysepinn og lite høydesterk synes jeg opplegget ditt høres altfor slitsomt ut. Men med diamox hadde jeg kanskje klart det.

Vanskelig å si, har aldri prøvd noe lignende. Prøvde å beregne litt nøyaktigere på kartet og kom fram til at den ruta jeg ser på som mest aktuell blir ca 120km på sykkel. 20 km til fots og 6-7km trilling av sykkel på sti. Totalt ca 2500 høydemeter. Vil tro det for mitt vedkommende vil bli minimum 12 timer.

En kort rapport med opplysninger om forhold inne i Koldedalen...Morka- Koldedalen. Veien er "grei" å kjøre på og man kommer helt inn til bommen ca 1km før parkeringsplassen. Det er få parkeringsplasser inne ved bommen. Fonna ved Andrevatnet er grei å komme over. Rapport fra turen i dette helvetes været den 16 .juli,- kommer seinere..

1) Veien over Sognefjellet ventes åpnet 1. mai, så bil på Krossbu skulle ikke være noe problem om ikke været skulle bli altfor dårlig: http://www.vegvesen.no/cs/Satellite?c=Page&cid=1192092504422&pagename=vegmeldinger%2FPage%2FVMside&rapport=604 2) Valdresflya åpnet 15. april ifølge Morten: http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=96183&highlight=valdresflye+%E5pnet#96183 Med de snømengdene som det skal være i år bør det gå fint med skitur på Valdresflya 10.-12. mai.

Da ville jeg gått for Bukkeholstinder. Start på Spiterstulen, gå opp Visdalen til de grønne bakker, så opp. Her fyker du fra Søre til Store, så over alle de forskjellige vestre, retur over de nordre og Styggehøe. På denne rundturen tror jeg du har 15-16 topper, uten at jeg har kartet foran meg nå. Du har et par litt spenstige punkter, vil tro det er to gule trekanter i boka til Morten, uten at jeg har den foran meg heller. Vil tro at du kan gå på barmark det meste av denne runden, i tillegg få fine snørenner ned igjen. En drøy tur, men du sa flest mulig.. Vil du, så går det, er mange "gratistopper" på denne runda. Generelt er det vel at sørsidene er avsmeltede og der snøfelta ligger så er de ganske kompakte. I nordsidene og alle andre sider med lite sol er det vel råttent, et tips er å kjøre forsiktig ned på snøfelta. Ikke godt for legga når du skjærer ned i ura

Ifølge http://en.wikipedia.org/wiki/Scandinavian_Mountains regnes det 12 2k-topper i Sverige: 1. 2,104 m (6,903 ft) Kebnekaise (Lappland) 2. 2,097 m (6,880 ft) Kebnekaise Nordtoppen (Lappland) 3. 2,089 m (6,854 ft) Sarektjåkka Stortoppen (Lappland) 4. 2,076 m (6,811 ft) Kaskasatjåkka (Lappland) 5. 2,056 m (6,745 ft) Sarektjåkka Nordtoppen (Lappland) 6. 2,043 m (6,703 ft) Kaskasapakte (Lappland) 7. 2,023 m (6,637 ft) Sarektjåkka Sydtoppen (Lappland) 8. 2,016 m (6,614 ft) Akka Stortoppen (Lappland) 9. 2,010 m (6,594 ft) Akka Nordvästtoppen (Lappland) 10. 2,010 m (6,594 ft) Sarektjåkka Buchttoppen (Lappland) 11. 2,005 m (6,578 ft) Pårtetjåkka (Lappland) 12. 2,002 m (6,568 ft) Palkatjåkka (Lappland) Island http://www.nat.is/travelguideeng/highest_mountains.htm og http://extremeiceland.is/index.php?option=com_content&view=article&id=248&Itemid=462 1. Hvannadalshnjukur (2110 m) på Öræfajökull 2. Bardarbunga (2000/2009 m) på Vatnajökull (helhetlig fellesbetegnelse på mange isbreer, bla Öræfajökull) Jeg ville funnet det naturlig å bruke 50 meter som primærfaktor. Men aner ikke hva disse kildene har operert med...

Samboeren min lurer litt på disse skiene og bindingene:Line Celebrity m/Marker Baron 12, men synes i utgangspunktet at det blir litt mye penger å bruke på utstyr. hvordan vil det fungere at hun bruker sine gamle alpinsko til disse for å gå toppturer? er alpinstøvler for stive og for tunge? eller? Har ikkje så mye peil på området....

1. Alder: 23 år Navn: Mari Hjemsted: Valdres 2. Første toppen var Tjønnholsoksle 12 mai i 2000, frå Leirungsdalen på Valdresflye. 3. Har pr. idag 113 topper med p.f >20m, og det er dette kriteriet min samling tar utgangspunkt i. Total liste er nå på 272, men den endres stadig ettersom nye målinger blir tatt. 4. Hva som er flotteste topptur sålangt? Hm..det blir vanskelig plukke ut èn tur, men er glad i vårskiturer, så minner fra toppsamling på Smørstabbrean og Hestbreapiggplatået står høyt i kurs. Må ha min dose "rangling" om sommeren, og Austabotntindtraversen i august 2004 er noe av det jeg gjenopplever ofte. Husker også Semeltind i 2005 veldig godt, mest pga solnedgangen på toppen, men også fordi bakken opp hit etter å ha kommet fra Søre Hellstugutind var temmelig drøy etter en lang dag. Gleden når jeg nådde dagens siste topp ble desto større. 5. Hvorfor jeg samler? Morsomt å ha noe å strekke seg mot og fordi jeg liker å gå. Å gå i fjellet og særlig opp på toppene har stor overføringsverdi til mye annet i livet. Blir rett og slett sterk av det, fysisk og ikke minst psykisk, en opptur på alle måter. 6. Prøver å ta resten før jeg bikker 30år el. helst før det baller på seg med unger og diverse. Tror dette er ganske realistisk med dagens progresjon (ca. 25-30 per år). Største hinderet akkurat nå er at jeg tar utdanning utenfor Valdres og derfor ikke har den kjappe adkomstmuligheten som jeg er vant til. 7. Begynte med at jeg hadde valgfag "Fjelleik" på den videregående skolen jeg gikk på. Å få godkjent hundrevis av timer i fjellet som skoletimer var helt supert! Jeg ble helt hekta på å være ute å "leike" meg i fjellet. Senere har vel blant annet valg av samboer ført til at akkurat det med å samle på topper har blitt hobby nr.1.

Ja... nå er nok båtsesongen på hell, men ser det er satt opp en del ekstraturer iallefall denne og neste helg. Om ikke er det vel bare å ta beina fatt, da jeg ikke er noen habil padler i iskaldt vann over gjende.... Hadde vurdert å telte så sentralt oppe i memurudalen om mulig.. Evnt også bruke dette som et utg, punkt for dag 2 med noen av surtnings- toppene som mål... om det er mer krutt igjen.... Dagene er jo kortere men det lar seg jo fortsatt gjøre med en 12 timers dag om man bare ikke ligger å drar seg for lenge om morgenen Har kikket på topic`n og skal se nærmere på forslagene i forhold til rutevalg.. Noen som har gode forslag til teltplass?

2. august På Geitryggen mellom Sokse og Geite er det et par punkter som kan være aktuelle. Sokse Ø2 - Skaret er tilsynelatende under bre. Potensiell pf12-14 meter. Sokse Ø1 - pf målt til 10-12 meter. Dårlig forhold og lang avstand. Usikker måling. http://www.tinderangling.no/Tur/tur070802.php 5. august Veobreahesten Vesttoppen - Fikk veldig sprikende verdier her. Dårlig forhold og lang måleperiode. http://www.tinderangling.no/Tur/tur070805.php

Det er raskt, men selvfølgelig mulig. Det står litt mer her:http://www.sportsklubbenrye.no/nytt/2002-kv1/2002-02-05a.htm

På samme turen var vi også oppom kandidaten "Nordøst for Austre Memurutinden", også denne bla referert til på nf02000m.no. Også her ble barometrisk pf målt. Forholdene var meget gode. Kandidaten har to toppunkt. For punktet i sør målte vi pf 9-11, mens nordtoppens pf ble målt til 10-12. Mer nøyaktig måling må til, men vi har tro på denne. Forøvrig kan det også nevnes at dersom vi hadde vært pf 30 ranglere ville vi sett mer nøye på Ø2 2151-20.

Hei og hå, Ifriluft-redaksjonen har tenkt seg på firmatur til Okstindan 16.-20.mai. Vi planlegger og gå fra Leirskarddalen og opp på breen. Har noen spørsmål til en rutinert kar som deg: 1) Tror du vegen er oppe helt inn på denne tida? 2) Snøforhold fra enden av vegen. Vi planlegger å gå med pulk.. 3) Er den smarteste ruta opp på breen via Steinbua? Også om man skal ha camp i nærheten av Okstinden. På forhånd takk!

Det er ikke mulig å se Lofoten fra Blåfjell i Grane. Jeg har beregnet et par terrengprofiler sett fra Trænstaven. Det første er mot Lofoten. Her kan vi se flere deler av fjellene på Værøy som stikker over horisonten mellom 10 og 12 grader. Ellers er det bare fjellene på Moskenesøy som stikker over horisonten med Hermandalstind som den høyeste ved vel 13 grader. Den har en avstand på 163.6 km. Derimot er det ikke mulig å se den nesten 1000 m høye Stjerntind på Flakstadøy som er det nærmeste høye fjell nordøst for Moskenesøy. Den andre profilen er sett sydover langs kysten. Her er Heilhornet i Bindal (ca 178.5 grader) det fjerneste i en avstand av 159.7 km. Den lengste siktelinje fra Trænstaven er Helldalsisen i Nordfolda i en avstand av 193.4 km.

Det kommer litt an på. Som regel står jeg på kne og hekter rompa opp på setet. For beina er dette en veldig statisk stilling, så på lange strekker (timer) kan det være bra å sitte på sete med beina foran seg. I stryk og i høye bølger er det obligatorisk å stå på kne (for meg). Man har utrolig mye mer kontroll på kanoen når man står på kne, og man har også en helt annen rekkevidde på padletakene. Det samme gjelder for å sitte fram mot midten av kanoen når jeg padler alene. Utrolig mye mer kontroll. Min 16-foter har den gamle typen trapperseter der setene sitter fast på hvert sitt tverrtag. Da går det ikke an å flytte setene. Det går imindertid an å snu spantet som forre sete sitter fast i så setet peker feil vei (feil hvis man hadde vært to). Da kan jeg sitte på dette og kommer en god del lenger fram mot midten av kanoen. Det setet som er på min 13,7" ser ut til å kunne flyttes nær sagt hvor som helst. Jeg synes imidlertid jeg kommer for høyt i kanoen hvis jeg sitter på setet i denne og synes derfor det blir for ustabilt (lett lastet/tom kano), så der er det alltid knestående. Tror du blir fornøyd med 15-fotern jeg.

Vanntemperaturen der jeg "bada" med kajakken i går lå på 10-12 grader så den var grei nok. Men når man da får hodet over vannet igjen og tid med "wind chill" fra vind og lufttemperatur (også 10 grader i går) så funker vel neprenhette littegrann bedre enn vått hår og våt lue også da? Forventer lavere vanntemp og lufttemp utover oktober og november enn dette. Jeg har bada i hardangerfjorden i bare badeshorts når vanntemperaturen var 7 grader (april), så jeg er vel ikke veldig kresen. 😄

Hei! Ønsker gjerne noen innspill når det gjelder valg av kano. Jeg vurderer å kjøpe meg ny ally kano men er litt usikker på hva som passer mitt bruk best. Den vil primært bli brukt på rolige vann, rolige elver til fisking. Gjerne også alene eller med 1 person til. Tidligere har jeg padlet noen ganger med en 16,5 dr men har ikke prøvd denne alene. Er denne mer "tung styrt" for en nybegynner enn de som er ment for flatt vann? Eller er det kun en trenings sak å bare investere litt tid til man mestrer det? Likte veldig godt plassen i 16,5 dr da jeg liker å ha med en del utstyr på lengre turer. Ser at 16 har litt lavere bæreevne enn 16,5 dr. Veldig glad for alt av innspill 😊