Søk i nettsamfunnet

Dette ble jo mer tidskrevende enn ønskelig. Jeg kjøpte brenneren hos Outnorth da de hadde et tilbud på dragonfly. Henter ut brenneren fredag 28.mars feilen oppstår også 28.mars på kvelden samme dag. Venter med å kontakte kundeservice siden det er 1.mai helga. Tirsdag 2.mai ble kundeservice kontaktet og opplyst om feilen. Kundeservice ber meg sende bilder og en video som forklarer problemet. Dette gjorde jeg, de skulle ta det med leverandør( hvem outnorth bruker som leverandør er jeg noe usikker på, men regner med det er den norske importøren?) Tiden gikk å fikk svar fra outnorth at leverandør ville at jeg skulle sende den inn til outnorth 16.mai. Nå er jeg lei, feilen er helt åpenbar det handler ikke om brukerfeil eller lignende. Det er rett og slett en produksjonsfeil evt spon etter gjengene ble gjenget som har skapt dette problemet. Nå har dette tatt såpass med tid å jeg gidder i utgangspunktet ikke vente på at denne skal sendes inn å da tar det plutselig 2 nye uker før der skjer noe. Brenneren har en vesentlig feil, kan jeg bare heve dette kjøpet? Så kjøper jeg heller en annen dragonfly et annet sted? Dette er nok ikke normalen med dragonfly, men det er flere som har hatt samme problem. Slik så spindelen ut etter jeg skrudde den ut etter den satt seg bom fast.

Ny bil... (håper det er lov, hvis ikke får admin/mod bare slette.) For min del er en god bil en viktig del for å komme seg på tur, både nærturer og turer langt unna, så nå skulle det bli en nyere bil, med lav km og garanti! Gamlebilen tok kvelden (igjen!!) og jeg er lei av å tenke på "hva er det neste som ryker" og måtte bruke masse penger på verksted og vente på ledig time. Gamlebilen gjorde jo at turen til Lifjell i fjor høst ikke ble noe av... Jeg har falt for designet på Volvo V60, og lenge sett på V60 Cross Country D4 (190hk diesel) som den ultimate bruks- og turbilen, da de er fine og høye for å komme seg fram på dårlige grusveier med 21cm bakkeklaring mot 10cm på den gamle. De har goood plass og er komfortable å kjøre langt med. Men de er så himla dyre i det segmentet jeg har sett på, nyere enn 2019 og km.stand under 50kkm, dette bare pga statens avgifter. Men så kom jeg over en lokal forhandler som hadde en V60 hybrid inne i en fin blåfarge, og prøvde den en tur. Denne er fortsatt 3-4cm høyere enn min gamle bil, så alt hjelper. 19" felger og lavprofildekk er kanskje ikke ideelt, men hadde det på gamle bilen også, det går om man er forsiktig på grusveiene. V60 har også såpass god plass baki med baksetene lagt ned at jeg tror kanskje jeg på 186cm kan fint overnatte i bilen en natt eller to om det skulle være nødvendig på langturer. Forhandler sa at avgiftene på denne er rundt 25tusen, mot 300tusen på dieselen når de var nye, så disse hybridene er priset langt mer fornuftig. På bruktmarkedet er de ca 100k lavere priset enn tilsvarende Cross Country D4 med samme km.stand, årsmodell og de har i tillegg mindre utstyr! Hadde sikkert ikke trengt så dyr og fancy bil, men jeg har en bilinteresse i tillegg, så denne dekker både det og turhobbyen. Etter en prøvekjøring på fredag var ikke valget vanskelig, kontrakten ble signet og bilen hentet på tirsdag i tide til 17. Mai. Så nå har jeg begynt å leke med tankene om en liten norgesferie i august og stikke innom flere fine plasser man kan gå både dagsturer og turer med overnatting(er). For nå trenger jeg neppe være like redd for havari på en slik tur, for det hadde vært en nervepirrende opplevelse med den gamle bilen 2020 Volvo V60 T8 AWD R-design, i fargen "Bursting blue", med Polestar-optimalisering som gir 405hk/670nm.

Av og til.. Men ja, de kaster helt greit. Og min erfaring er at kastelengden tilsvarer ligger i samme området som spinnere. Og spinnere kan jo som kjent være ekstremt effektive. Noe av dette handler også om å tilpasse kasteteknikken, jeg kaster både spinnere og wobblere med en 10 fots 4-16 gram stang og med wobblere bør man ha mye line hengende ned fra stangtuppen når man kaster. Og man bør også kaste tregt og jevnt for så å gi wobbleren en snert på slutten. Veldig mye av lengden avhenger av hvordan wobbleren ender opp med å ligge i luften så et jevnt tregt kast har en tendens til at den ligger fint i luften og skjærer i gjennom i fra starten av. Mens hvis den spinner i luften blir det korte kast i stedet. Kan også nevne at Spearhead Ryuki er helt ufattelig god når man kaster i fra klipper, sluk fungerer ofte svært dårlig når man står høyt oppe. Men Spearhead Ryuki 80S og 95S oppfører seg helt fantastisk når man står høyt opp å kaster.

Snøforhold kan sjekkes her: https://sentinel-hub.com/ Og det ser ut til at det ligger mye snø der enda. Men siden veien over Suleskard fortsatt har meget mye snø og de kanskje må utsette åpningen, så kan det se mørkt ut. "Fylkesvei 4224 Lysevegen mellom Sirdal i Agder og Lysebotn i Rogaland blir åpnet for sesongen tirsdag 16. mai. Fylkesvei 450 Brokke-Suleskard åpner senere i mai. Mye snø gjør at det kan bli etter 21. mai." https://www.avisenagder.no/mye-sno-forsinker-apning-av-suleskardveien/s/5-99-1224920 Skal dere starte med å gå opp til Tjønndalen, så må dere være klar over at det er parkering helt nede ved hovedveien, og at man må gå opp sikk-sakk-grusveien. Og den grusveien er seig om man har tung sekk og ikke er i ok form. Så vær forberedt på det, det var ikke jeg

Nå får jeg litt lyst til å kritisere slukboksen din her.. Det var det mye jeg ville ha kuttet eller byttet ut. Jeg ville feks ha redusert antallet spinnere til under 10. Og i min mening trenger man maks 3 stk 7 grams skjesluker som Sølvkroken Spesial Classic, resten burde være 12 grams for maksimal kastelengde. Og enkelte ting jeg så absolutt ville ha lagt til, som feks litt utvidet utvalg av Atomsilda i 12 og 20 gram. Men for å holde seg til temaet, Wobbler er fantastisk når du når ut til fisken. Jeg så en absolutt kjempeørret (3-4 kg) svømme en meter fra land for nå på torsdagen, og hvis jeg kunne ha valgt hva som helst for å kaste etter den så ville jeg nok ha gått for en Realis Rozante 77 SP. Rozante og Spearhead er absolutte vinnere hvis du feks fisker i et innløp, i en elv eller fra båt, hvor kasteavstanden ikke blir et problem.

Hei! Vi er en gruppe som ønsker å gå på vandretur i fjellet med telt fra 16 til 20/21 mai og lurer på om det er noen som har en forslag til en turrute hvor det ikke er snø? Helst ikke lengre enn en 4-5 timers kjøretur fra Stavanger. Vi har sett litt på denne ruten i Setesdalheiene https://ut.no/turforslag/118514/to-tre-dagers-tur-setesdal-vesthei-syd-st#10.29/58.9024/7.4239 men er usikkre på om det fortsatt ligger snø der.

Kan også anbefale å sjekke tidligere år. Jeg har tatt en titt på feks 2022, 2021, 2020 og 2019 for å finne ut når isen pleier å gå i vann jeg vurderer å reise til.

Helsport Rago X-Trem er en sikker vinner. Dyr men god. Var for ikke altfor lenge siden pent priset på 3500,-. Jeg har herremodellen, og andre halvdel har damemodellen. Det er samme mengde dun, bare i en kortere pose, så damemodellen er en del bedre i T-Comf verdi (-21 vs -16)).

Når vi snakket om norske produsenter.. Hadde ingen aning om de her: https://www.nortent.no/nettbutikk/12-vern-serien/52-nortent-vern-1/ Var ikke akkurat så lett eller unikt men ja Noen som vet om flere norske produsenter?

Først av alt, duo wobblere er wobblere. De er ikke så veldig forskjellige fra andre merker, og feks Rapala wobblere vinner langt flere konkurranser enn Duo. Men Duo lager kvalitetswobblere med veldig gode instruksjonsvideoer på hvordan man skal bruke dem, og hva forskjellige stangbevegelser gjør med wobbleren under vann. Så jeg kjøpte meg et sett av dem selv. Og når det kommer til wobblere så kan de være veldig effektive til tider, men de vil aldri ha den samme kasteavstanden som en sluk har. Og det vises feks i forskjellige tester, bladet Villmarksliv kjører hvert år tester på ørretsluker og wobblere og hadde i fjor en samletest med alt slags testvinnere de hadde hatt tidligere år, i vektklasse 7-12 gram. Nå har jeg ikke bladet tilgjengelig, men vinneren var denne: Andreplassen gikk til Sølvkroken Aura Flake. Tredjeplass: Du fant ikke en wobbler før du kom på 4, det var en Rapala Countdown i Regnbuefarger, så måtte du ned på 7 plass for å finne neste. Men man kan jo også være litt kritisk her og påpeke at wobblere krever litt mer innsikt i hvordan de fungerer, for at man skal få gode resultater. Men det blir ikke helt rett det heller, for det største problemer med alle wobblere er kasteavstand. Sluk tar rett og slett mer fisk fordi du kan få dem lengre ut. Det sagt så har jeg som sagt noen Duo wobblere selv om erfaringen er god, fisker stort sett med Realis 77SP, Realis 100SP og Spearhead Ryuki 95S. Og i de tilfellene hvor man faktisk klarer å kaste der fisken står så gir wobblere mer storfisk enn det man får på sluk. Wobblere har gjerne den ekstra piffen man trenger for å trigge de store til hugg. Og det viste vel Villmarksliv også, for snittstørrelsen tatt på wobbler lå over halvkiloen. Så jeg har noen faste fiskeplasser hvor jeg gjerne tar med meg wobblerskrinet. Og på enkelte dager hvor sluk har vert helt håpløst så har jeg hatt gode resultater med wobblere. Spesielt da SP wobblere som kan fiskes svært tregt i et enkelt område. (SP står for suspending, så du kan slutte og sveive og de står helt stille i vannet.) Så må man jo også snakke om båt, for wobblere kan jo være ekstremt effektive hvis man kommer nære nok. Så hvis du har båt tilgjengelig til å dorge eller kaste fra så kan wobblere igjen være minst like effektive som sluk og gjerne det som trengs for å få svært treg ørret til å bite. Og de aller største ørretene tas ofte på wobbler fra båt. Så for min del så er wobblere en del av repertoaret, jeg fisker med sluk, spinner, flue og dupp, mark og wobbler. Og alt har sin plass, og etter å ha brukt dem en stund så får du gjerne en god magefølelse på når wobbler er riktig verktøy. Eller når det ikke er det.

Hei! Jeg ar en Antoni Zoli 12/76 kjøpt brukt ca år 2000 som jeg bruker til støkkjakt på fjellrype. De siste årene har jeg begynt å gå mye på vinterjakt etter fjellrype også. Har da lyst på en kombi. Men er det noen som har peiling på om det går an å sette på kombiløp på den hagla jeg allerede har?

Zenbivy down bed er jo en hybrid quilt, ikke en sovepose. På generelt grunnlag så kan du si at quilt passer bedre for de som syntes sovepose blir for trangt. Det du har funnet deg er jo et relativt unikt konsept som sikkert vil komme mer i fremtiden, du har også Zenbivy Light Bed. https://www.magasinet.no/zenbivy-light-bed-down-regular-12-c-black-blue Som veier litt mindre men også fungerer i litt lavere temperaturer. Min erfaring med -4 pose er at jeg gjerne skulle hatt litt mer varme på høyfjellet om sommeren.

Jeg har en ukes fri mellom 5 og 12 Juni, og jeg har lyst til å bruke det på en 4-7 dager lang fisketur. Helst i fjell landskap, men jeg er litt usikker på hvilke områder jeg burde vurdere. Er det noen fjellområder som er isfrie litt tidligere enn andre her i landet? Gjerne med både ørret og røye tilgjengelig.

Sorry, såg litt seint at du hadde tagga meg @Tessatroll K2 Anthem 76 er definert som ei "Beginner-Intermediate" ski, dvs lett og lettkjørt ski, som eg ganske myk. Fisher Ranger 94 FR er ei heilt anna type ski, definert som ei "Intermediate - Advanced" ski og som og er ein god del stivare spesielt i framtupp og baktupp, dvs må "kjøres" i stedet for at den svinger av seg selv for å få satt svingene akkurat slik en ønsker dem selv om svingradius er nær det samme. En annen forskjell er 16-20 mm større midtbredde (avhengig av lengde) som gjer at den er litt tyngre å få på kant. Andre faktorer som Tessatroll har nevnt 13.april er høyst relevante. I tillegg kjem egen erfaring. F.eks. så har eg fleire gonger høyrt frå folk som har stått årevis i skibakker, at skikjøring offpiste er vanskeleg når dei har begynt å gå toppturar. Underlaget/snøen er ikkje lenger "stovegolvet" dei er vant med å kjøre på og teknikken må tilpassast variabelt undelag, dette kjem med øving / fleire turer. Uten å vite meir om brukaren (vekt, høyde, erfaring/skiteknikk, osv.), hva slags turer/forhold (løssnø, vårturer med skare og slush) man går turer i, osv. så er det vanskeleg å anbefale ei ski som passer "best", men ut fra innleggene frå trådstarter så virker det som om ei relativt mjuk og svingvillig ski er veien å gå for å få samme følelsen som på K2 Anthem 76 (Men det kan igjen gjere at skiene oppleves som ustabile/rufsete på sastrugi og andre ujevne snøflater).

Jeg har både S, M og L av Jääkäri-sekkene, og jeg elsker alle sammen. Paddingen på både skulderreimer og hoftebelte er en del tynnere (ikkeeksisterende) på M enn L. Hoftebelte er ca 7cm i "bredden" på M og 12 på L, og det er padding på L, men ikke på M. Skal du bære en del vekt ville jeg gått for L over M, og den er ikke så enormt mye større, og kan stroppes ned til nesten samme size. Den eneste ulempen med L over M er egentlig at du mister sidelommene du har på M. Kvaliteten på alle er helt super, og digg med modulært system for å utvide.

Så langt superfornøyd. Men har bare 2 uker i det så langt, og ennå ikke i Norge. Og ikke testet i skikkelig drittvær. Men foreløpig ser det ut til å være Det Perfekte Telt . Se: https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/04/forsteinntrykk-durston-xp-2-lettvektstelt/ Det ligger oppskrift på Youtube på oppsett for å redusere footprint for XP. På mine turer kan det være et problem å finne en flat plass for liggeunderlag delen av teltbunn, men om resten av teltet står over noen stener og busker er ikke så farlig. Lykke til med design, all respekt for de som er mer nevenyttige enn meg!

Mange gode poenger her. Når vi diskuterer så burde vi kanskje diskutere per bruksområde. Så mine kommentarer er for 3 sesong i Nord-Norske høyfjell i all slags vær for fisketurer på 2-7 dager og som globalt reisetelt. Slik jeg ser det er nordiske telt ikke egnet til norske forhold, de er alt for tunge, er lagd for ekstrem forhold som kanskje 1% har bruk for, og har ikke utvliktet seg. Jeg synes også ditt poeng med "basecamp" er godt. Og vi har en litt annen tur-kultur. Bare ordet "friluftsliv" er vanskelig å finne i andre språk. Det er sikkert flere som kjøper telt for dette. I mine tidligere år (som var før Interweben ) så gikk jeg på turer med 25 -30 kg sekk og telt for meg eller flere, dvs vi hadde ikke hvert vårt telt. Etter x antall timer satte vi opp en basecamp, og da var vi lite innstilte på å gå videre pga tunge sekker. Nå går jeg / vi med sekker på 12-15 kg og de er så lette at jeg ikke nødvendigvis har en bascamp, men heller går videre til ny camp. Sekken min er lettere enn mange svipptursekker, så om jeg går fra basecamp kan jeg bruke den til korte turer eller bruke en svipptursekk på 30gr. For *meg* har dette økt turgleden betraktelig. Jeg bruker et X-Mid P2 som er lettere enn stort sett alle nordiske telt?, og i alle fall lettere i forhold til plass og som har to store fortelt med plass til bagasje i et av fortelt. Forteltene er asymmetriske plassert, slik at det alltid er et som gir le og gir muighet for å ha åpen dør. Vel, dette var dagens reklame I norden som ellers er det self "all about the money", men den store kjøpergruppen i norden er nok langt mer konservative og selvtilfredse enn andre. Det er i alle fall ikke slik at vi har behov for ekstreme telt pga dårligere vær enn andre. Det er lenge siden jeg innså at nordiske telt ikke var velegnet for norske forhold og gikk over til UxAnske telt. Dette betyr også at jeg kanskje ikke har fått med meg utviklingen, men fra det jeg ser i felt og på nettet har de ikke endret seg siden de første selvstående kom på markedet. Så jeg skulle virkelig ønske jeg hadde nordiske valg som jeg kunne kjøpe til mine behov, men det har vi ikke og det gjør jeg ikke.

Budsjett er veldig relativt ja, og det er stor forskjell på hva man får i de forskjellige prisklassene. Samt hvilken prioriteringer man har. Og hvis man kjøper billig så ender man fort opp med å bruke mer penger fordi man finner ut at man skulle ønske at man brukte litt mer i utgangspunktet. * Over tregrensen så er 9 til 11 fots stenger absolutt å foretrekke, lengre stenger gir større kastelengde. Som kan være svært viktig på fjellet. * Når det kommer til slukvekter, så er vet viktig å ha et spekter som går fra ca 6-15 gram. Og så blir det er spørsmål om personlige preferanser nøyaktig hvor man vil legge seg. Noen velger 4-16 gram for å kunne fiske godt på grunne vann, andre velger 5-20 for å havne midt i smørøyet, og noen velger 5-25 eller 6-26 gram for å kunne kaste litt tyngre sluker langt ved behov. Men den viktige vekten er uansett 6-15, da har man feks 6 grams spinnere, 7 grams skjesluker, 12 grams skjesluker, 12 grams atomsilda og 15 grams møresilda innenfor kastevekten. * Sneller kan være enten 1000, 1500, 2000 eller 2500 sneller. Jeg har selv en sterk preferanse til 2000 og 2500, jeg mener alt under den størrelsen stort sett er poengløst. Større sneller gir rett og slett lengre kasteavstander. Dyrere sneller har også en tendens til å ha mye lavere vekt, som gjør dem mer behagelige å bruke hvis man skal kaste mye. Det er også veldig deilig å ha mye snøre tilgjengelig på spolen dersom det skulle bli nødvendig å kutte vekk snøre pga knuter eller floker. * Snøre har mye å si for hvor langt man kaster, du kan enten ha billig monofilament-snøre, eller dyrt multifilament snøre. Men det som er en fellesnevner er at tynnere snøre kaster lengre. Så de fleste erfarne fjellfiskere fisker nesten utelukkende med multifilament for å oppnå større kasteavstand. * Så bør man også tenke på oppdelingen av stangen, vil man ha teleskopstang (som kan være svært gode), 3 delt stang, 4 delt eller 5 delt? 3 delte stenger er sterkest, 5 delte eller teleskopstenger har mindre transportlengde. På generelt grunnlag så kan jeg si at hvis jeg skulle ha kjøpt meg en budsjett stang i dag, til fjellbruk, så hadde jeg kjøpt følgende: * Shimano Sahara FJ https://www.skittfiske.no/shimano/243891/shimano-sahara-fj - God, relativt lett snelle som de fleste vil kunne være fornøyde med i mange år. Prisen ligger nett over 1000 kroner. Ville ha gått for 2000 størrelse. * Berkley Phazor Pro III 8'6 fot 3-18 gram 4 delt stang - https://www.skittfiske.no/berkley/234482/berkley-phazer-pro-iii-4-og-5-delte-haspelstenger-med-parabolsk-aksjon eventuelt oppgradert til Shimano STC Mini Tele stang i 9 fot, 7-21 gram. * Monofilament til backing - 150m multifilament i 0.10 eller 0.12 tykkelse over det. Da havner budsjettet på ca 2500 kroner inkludert noen snap swivels, snøre og sluker. Men da får du en pakke som vil gi svært god valuta for pengene som vil være mer enn god nok i mange år fremover.

Fikk Bergans Helium 55 billig på XXL tidligere i vinter. Men tror ikke det var års modellen. Har ikke brukt den alt for mye, men følte at sekken satt godt og var behagelig. Gode justerings muligheter. Har pakka den semi full på rundt 10 kg. Det eneste jeg har si på sekken er alle stropper og feste muligheter virker litt spinkelt, det vil si at jeg er redd det kan ryke fort ved hardt bruk. Virka også veldig pløsete om den ikke pakkes helt opp. Veldig stort topplokk, som henger og slenger når den er tom. Gleder meg å teste den på sommertur med 2-3 dagers overnatting. Kjøpte den fordi jeg som regel ikke har mer 12 - 15 kg på slike turer og en vanlig sekk veier mellom 2 og 4 kg unødvendige kilo. Helium sekken funker den, du får den iallefall den til ok pris.

Hvis du skal gå ultralett for ultralett sin skyld, greit nok, men sekken er ofte verdt å legge litt ekstra vekt i. En god og stabil sekk gjør at tyngre laster vil være lettere i praksis. Hyperlite 3400 er kjent som en svært god ryggsekk i lettvektssegmentet, Men den er også kjent for å være ukomfortabel hvis man har mer enn ca 12 kg vekt i den. Selv tar jeg mye heller en sekk som reduserer den opplevde følelsen av vekt og som er komfortabel på ryggen. Feks Osprey sine sekker som bærer på en svært god måte med god lufting.

Tok en tur rundtomkring med fly før påske. Er sikkert noen som vet hvor dette er? ellers trodde jeg påsken skulle være i Stavanger men så kom plutselig invitasjon til firmahytte (noen hadde avbestillt så ble ledig på kort varsel) så da ble det de første skiturene siden 2019. Hytta var i ål i Hallingdal så laangt å kjøre men var absolutt verdt turen☀️

Hei ! Har relativt lite erfaring med fjelltur i høyfjellet seint på våren, da fjellskogen i Telemark på 600moh normalt er mine hjemme områder. Men i år skal jeg starte en tur fra Ljosland, via Setesdal vest hei , Haukeliseter og opp til Finse. Starter den 26.mai i år, med plan om å nå Finse etter ca 14-16 dager. Bra med snø og nattefrost de neste 10 døgn gjør at jeg har gått bort fra opprinnelig plan om å gå med fjellstøvler. Har da følgende alternativ, breie fjellski eller mellomstore truger. Har med ca.16 kilo i sekken, og mener jeg da har det jeg trenger. Dessuten, vil det være noe særlig å vinne å ta med pulk (med tanke på dennes egenvekt), eller er det like greit å satse på å bære på ryggen.

Sol, snø, sludd, hagel og en ny topp. Det er en stund siden jeg bestemte meg for å legge turen opp om Bursfjellet. Det har liksom aldri blitt anledning til å ta den turen. På et eller annet tidspunkt må det bli noe av denne toppturen. En grunn til at jeg har latt være å gå til denne toppe, er at det står 3 kilometer oppi Jærbuskaret, og at aldri har besøkt parkeringsplassen ved Eikeland skole, og vet ikke noe om veien mot toppen der i fra. 6 kilometer i tillegg til 7 kilometer rundt Bjødnali fra Sælandsskogen, virket langt da jeg sjekket turen på kartet. Etter hvert fant jeg en sti fra Engjamyra til «Den søta hålå» og den flotte marka. På kartet så det ut som om det «bare» ville være litt over en kilometer til toppen. Det viste seg å være nesten to. Det måtte være mulig å ta til toppen av Bursfjellet fra Engjamyra. Yr var ganske optimistisk når det gjaldt været. De mente det ville bli opphold og noe sol. Litt vind, men ikke for mye, var også med i varselet. La oss si at de fikk rett – en liten stund. Det var været som gjorde mye av turen spesiell. På en vanlig ukedag er det ikke ofte mye folk på parkeringsplassen i Sælandsskogen. Denne gangen var det bare et par biler utenom min – og ingen folk. På vei innover skogen fikk jeg den første overraskelsen denne dagen. Det kom hagel, så det ble hvitt på bakken. Like etter skinte sola, før den ganske kjapt forsvant bak skyene. Det er mulig å komme opp til Bjødnali over Håfjellet eller opp Urdådalen. Jeg, og sammen med broderen velger oftest å gå over Håfjell, denne gangen ble det opp den gode stien i Urdådalen. Noe som var en flott tur, med bjørker som så vidt hadde fått grønne blader, elva som bruste på siden av stien, og småfugler som hadde det travelt. Det ble også en liten tur opp til Bjødnali, før jeg fortsatte mot Engjavatnet og rundt dette. Heldigvis var høylandsfeet ute på jordet ved «Skogen», så jeg slapp å ta hensyn til dyra. Litt opp av Engjanemyra, tok jeg opp den lille dalen mot «den søta hålå» en flott slette under Bursfjellet. Fra denne sletta går det god traktorvei omtrent helt opp mot toppen av Bursfjellet. Stedvis ganske bratt bakker, men helt grei å gå – bortsett fra at kondisen blir satt på prøve. De siste 5-600 meterne mot toppen var på god sti, men her var det noen ganske bratte kneiker, hvor jeg uten problemer kom greit opp. Hele turen fra sletta under toppen og opp var merket med «fyrstikker» og det var helt uproblematisk å finne fram. Det var bare å følge sti og vei. På toppen fik jeg igjen dårlig vær. Det ble skikkelig vinter med snø på bakken og vind så det holdt. Det ble ikke noe langt opphold øverst. Bakken ned var grei, og nede på sletta igjen gikk jeg litt lengre enn der jeg kom opp og tok en vei tilbake til den vanlige traktorveien. Av alle ting, så møtte jeg først en kar da jeg gikk nedover bakken fra toppen, og i tillegg kom det et par i mot da jeg kom ned på slette. Resten av turen hadde gått uten å se folk i det hele tatt. Bursfjellet må være et populært turmål. Resten av turen ble som vanlig på en tur fra Sælandsskogen. Ned bakken fra Jærbuskaret, videre langs ånå til skogen og tilbake til bilen. Det hadde vært en innholdsrik tur værmessig, og en turtopp å kunne gå til er også bra. Tilsammen ble det ikke mer enn 12 kilometer, og jeg gikk turen på tre og en halv time. En flott tur i flott vær, sånn inne i mellom.

Både Bjørndalfjellet, Skjørestadfjellet og Dalsnuten på en dag. Det er ikke så veldig mange årene siden jeg første gang gikk til toppen av Bjørndalsfjellet og ned igjen til bilen. Den lille utflukten var et resultat av vonde achilleser. Etter det har turen til Bjørndalsfjellet og videre, blitt en standardtur. Den har blitt mer vanlig enn turen rundt Lifjellet. Når ble turen ganske fort utvidet til også å ta med Fjogstadnuten, og etter hvert også Mattisrudlå. De to siste årene har det blitt vanlig å gå opp Dalsnuten i tillegg. Noe som gjør turen – omtrent - like lang som turen rundt Li. Tidligere i år fant jeg på å ta over til Resasteinen og videre opp Skjørestadfjellet, før jeg tok ned om Skaret og tilbake til Revholstjørn og Gramstad. Det gjorde turen til en nesten tre-timers tur, med en god del høydemeter. Jeg mente dette lett kunne bli en ny «standard»tur, og det var på tide å ta en ny runde. Jeg pakket sekken og dro til Gramstad. Selv om det var søndag, var det langt mindre biler og folk på Gramsad enn jeg hadde ventet. Det så ut som om det var mindre folk på tur denne dagen enn lørdag. Godværet hadde tatt slutt. Det var en grå og litt trist dag, og temperaturen hadde sunket, slik at det også var kaldt. Det ble ingen tur i kortbukse og ullbluse denne dagen. Som vanlig tok jeg opp veien og stien mot Bjørndalsfjellet, men inn Bjørndalsmyra og opp mot Mattisrudlå først. Til å være søndag, var det ganske ensomt. Oppe på Mattisrudlå fant jeg det første lille røde flagget, som markerte ruta for ultraløpet. Det viste vei mot Bjørndalsfjellet, men tok av nede i bakken mot veien, og dukket ikke opp igjen før jeg var på vei oppover mot Fjogstadnuten. Da jeg tok mot Resasteinen, forsvant flaggene, og de var ikke tilbake før jeg kom til østsiden av Skjørestadfjellet. Som vanlig gikk det ikke fort opp bakkene, men etter å ha klatret opp mot Resasteinen noen ganger i det siste, så har den bakken blitt mye enklere å komme opp. Nedover mot Skaret, hadde jeg igjen følge av røde små flagg. Nede ved Restene av garden, tok jeg opp bakken og mot Sørdalsbakken og stidelet der. Det er ikke merket sti ned til stien mellom Dalsnuten og Resasteinen, men greit å finne fram. Rett før stidelet, satt det en mann og kikket mot Fjogstad og lurte på om det var mulig å komme over myra. Der har jeg gått et par ganger, og kunne fortelle at det gikk en sti fra myrkanten til veien. På vei mot Revholstjern kunne jeg se Dalsnuten foran meg. Skulle jeg prøve meg på den toppen denne gangen. Jeg var langt fra sikker på om det ville være lurt. Det hadde alt vært noen bakker både opp og ned. Det ble til at jeg tok med Dalsnuten også. Det gjorde turen til en ganske tung og lang tur på omtrent 12 kilometer og det tok meg tre og en halv time. Tilbake ved bilen, kunne jeg kjenne at det hadde vært mange timer på tur. Likevel var jeg overrasket over hvor lett det egentlig hadde gått. Bakkene gikk sent, men jeg hadde tross alt vært innom fem topper. En flott tur, men jeg er ikke sikker på om Dalsnuten blir tatt med hver gang jeg tar ut på denne rundturen.

Jeg og noen kompiser tenker oss til Femundsmarka i juni-juli skiftet og trenger noen tips til ruta vi burde ta. Vi har 12/13 dager til rådighet og ønsker å kombinere fiske og padling. Jeg har foreslått rute fra røa brygge til øvre roasten, videre til korstjønna, ned hele grøtåa (hvis den renner ned mot sør-øst), så til lille vonsjøen og ned røavassdraget. Er dette en for strabasiøs tur? Har jeg forstått det som at vannet renner riktig vei så vi slipper mye padling motstrøm? Og sist men ikke minst, hvordan er fisket i disse områdene?