Søk i nettsamfunnet

For det det er verdt: Hadde Deuter Kid Comfort (3?) til barna (nå 9 og 12), og synes den var veldig bra. Behagelig bæresystem, ganske mye plass til ekstra stash i stor lomme bak, og barna synes den var god å sitte i. Den store puten foran ansiktet var krem å ligge og sikle på mens man sov Dog sikkert endret de siste 10 år..

Jag har Deuter Kid Comfort Pro og er veldig fornöyd med den. Har hatt den siden dattera min var födt og nå er hun litt over 2,5 år og 16 kg (stor sak). Kan bare anbefale den. Valgte å ikke gå for Osprey sin flotteste siden den ikke kan brette inn stöttebenen og så litt klumpig ut. Lagring å så er både bra og dårlig på Deutern. Den har mange liter plass om man bruker den lille sekken på magen som vist på noen bilder. Men så bruker ikke vi den, vi har bare det meste av stelleting, datteras klaer og hennes mat oppi sekken oppi lommen under setet. Bleier og kluter går i lommene på seteryggen (ikke behov for det på en 3,5-åring, kanske...) Det er litt plass igjen til en vindjakke og litt mat og vann til meg da.

For meg er friluftsliv og trim/mosjon to sidestilte lidenskaper. I går, dagstur på Romriksåsen med packraft.. fikk med meg seks vann (et området jeg er godt kjent etter mange turer i alle årstider i årevis) I dag.. 16 mil på landeveissykkel i Indre Østfold og Follo, ikke tatt akkurat denne varianten, men alle veier er rullet en eller flere ganger. Og rulle gjennom landskapet er utrolig digg. Begge deler gir meg enorm glede, mestringsfølelse, fine omgivelser, ro i sjelen og utløp for energi (i hvert fall i dag). Tur er best alene, (er for det meste alene generelt sett også). Så det å bare nyte alenetid, uten telefon, uten lyd på øret..bare suge inn inntrykk fra omgivelsene er vel det nærmeste jeg kommer kjærlighet. Er ute på en eller annen tur 4-5 dager i uka i snitt.. gjort det i nærmere 20 år. Blitt en god vane som heldigvis er vanskelig å gi slipp på. En annen faktor, som har vært særs viktig siste 12 år er at alle turer sporlegges med Garmin og lagres i BaseCamp. Det gjør at jeg er stadig på jakt etter nye steder og veier så jeg kan fylle ut kartet. Operer stort sett i radius (og kollektivdekning) innen tre timer fra Oslo, så mye gjensyn, men også mye igjen. Putt på Kjentmanns-jakt (jobber meg sakte og rolig gjennom nærmere 15-20 bøker eller hva det er) På mange av turene, dukker det opp steder og saker som trigger til nye turer. Så ønskelista over turer, blir lengre jo mer jeg er ute. (Senet i dag... ble minnet på fra tur rulletur i fjor at Hobølelva må sjekkes ut.

Ikke gått den turen selv, men nei. Hvis været er bra i to uker og stien er perfekt merket, kanskje. Men mister du stien i dårlig vær, så er det mer enn nok terreng å surre seg bort i. I beste fall mister du timer eller dager, i verste fall.... vel. Veldig ekstra dobbelt nei med fornektning. Er av samme typen selv og selv med blå himmel, kart og kompass... vel, la oss si det kan oppstå spørsmål om land. Er også i min beste alder og bruker omtrent en uke til fjells før grunnformen blir til marsjform med 3-4 mil om dagen med lett sekk og joggesko. Så noen lange turer i forkant svarer seg nok på den turen. Mat er vanskelig. De lange turene i forkant kan gi deg noen svar der. Finn hva du liker og ta med det. Viktigere å spise enn å ha "det beste" av et eller annet. Jeg går fint på frysetørret og sjokolade, men tåler ikke brød og nøtter på lengre turer. Men min fasit er neppe din. For vekt og volum er frysetørret en klar vinner - to uker frysetørret går i en 50 liters sekk. Spe på med ekstra krydder og smør/olje, så får du litt variasjon i smaken. I pakningen? Den turen, den varigheten, på sommeren... startvekt på sekken 16-17 kg. Du er godt i mål dersom telt, sovesystem og selve sekken til sammen veier rundt 3 kg. Turen din ser sånn ut: sov, gå, spis, gå, spis, gå, sov. Det begrenser seg selv hvor mye ekstra du får bruk for. Hvis du skal ha et luksuselement, så er det underlaget.

Her er min "ridgeline" for tarp: - 12 meter 425 paracord - Hemper med 275 Paracord Vekten er på 70g. Ja, jeg har krympeplast på hempene, men noe må man jo gjøre en lørdagskveld! Jeg er enig at paracord ikke er 100% ideelt, men jeg synes håndteringen er fin, selv når man er litt frossen.

Snø og sommer og flott vær. I mer enn tredve år har jeg på vårparten, først talt måneder, så uker og tilslutt dager, til første gang jeg kan vandre innover til Blåfjellenden. Til å begynne med teller jeg måneder fram til månedskiftet mai/juni. Det er som oftest da første turen går innover. I mai blir det mer og mer klar hvor mye snø der ligger i fjellet og da begynner jeg å se etter tegn til snøsmelting. Da blir det telling av ukene, og når det er klart at det kan bli tur, teller jeg dager. Snøsmeltingen kan skje fort, som i år, eller ikke komme i gang før helt i slutten av mai, som i 2015 og 2020. I 2019 gikk vi innover så tidlig som 13. mai. Vi, det vil si Bestyrerinnen og jeg, hadde da nysnø og frost, men ikke mer snø enn normalt på første turen. Selv om første turen går tidlig som i 2019 eller virkelig sent som i 2015 (19. juni), så viser foto at det er omtrent like mye snø på omtrent de samme plassene. Det er litt forskjell nede i ved Blåfjellenden og ved parkeringsplassen. Noen år er det snø nesten ved veien, mens andre år er det ikke snø før mye lengre oppe. Oppe i høyden er forskjellen liten. Slik var det på første turen innover for sommeren 2024. Det var lite snø nede, men ellers så ble det å krysse de samme fennene som alltid. Vanligvis velger jeg å gå innover i bra vær om det er mulig. Dette året var det vanskelig å unngå strålende vær. Det har vært sol og blå himmel i en lang periode, og snøen smeltet kjapt. Ulempen med slikt godvær, er at bekker og va blir store. Det er en skikkelig bekk mot Blåfjellenden. Fossebekken brysket seg dette året, men heldigvis så har jeg nytte av mange års erfaring, og kunne krysse tørrskodd over. Jeg lurer på hvordan de andre, som tok turen innover, klarte seg akkurat her. Det var familier med unger og de minste måtte antakelig bæres over Fossebekken. Det gode været hadde lokket folk på overnattingstur. Noen var nok ganske overrasket over all snøen som fortsatt ligger igjen. Nå ligger det ofte fenner helt ut i august, og september i 2015. Oppe i heia ble jeg også dette året møtt av gamle venner som Grepplyngen, og nede ved hytta fant jeg multeblomst. Det er virkelig kjekt å se at sommeren er på gang. Rett før bakken nedover mot Blåfjellenden, fant jeg også spor av elg. Nå er det ikke første gang jeg ser elgspor nettopp her. Jeg har kommet over ferske spor her noen ganger. Engang så pass ferskt at jeg fortsatt kunne kjenne lukta fra elgen. Nede ved hytta var det bare å få fylt opp bøtta i elva, før jeg igjen kunne sitte utenfor i hytteveggen med te og skoleboller – i sola, og med bare en lett bukse på kroppen. Det var sommer og sol. Mange varmegrader utenfor døra, men heller få varmegrader i elva. I det flotte været var det andre som også ville på tur. Vi ble ganske mange etter hvert. 3 ungdommer kom til hytta ganske sent. De hadde startet fra Skåpet samme morgen og gått via Flødalen til Blåfjellenden. En skikkelig lang tur, og dagen etter ville de ned Fidjadalen, som heller ikke er noen kort tur. Det ble ikke mørkt den natte. Månen lyste, og jeg hadde problemer med å finne stjernene på himmelen. Morgenen kom kjapt. Noen var tidlig ute og trakk opp gjøken. Den gol borte i lia slik at det var umulig å få sove. Det ble litt jobbing ut over dagen, men i femtiden fant jeg ut at det var på tide å komme seg avgårde mot Hunnedalen. Jeg traff foreldre og unger på vei innover, og det ville bli mer folk denne natta enn forrige. Siden jeg valgte å gå litt sent på dagen, var det løs-snø på fennene og elva var større enn dagen før. Snøsmeltingen er langt fra helt over. Det tar litt på å gå på slik våt snø, og jeg kunne kjenne at det hadde brukt litt andre muskler enn vanlig. Det hadde vært en skikkelig flott og kjekk første tur innover for sesongen. Nå håper jeg bare sommeren fortsetter slik den har begynt – med flott være og gode forhold.

Hei, Er det mulig å gå opp til Krånipa fra Skulstad med denne stien: https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1004&zoom=12&lat=6735439.94&lon=-13123.72&drawing=TxObi48Bj_Dvb6o2-Unv Det er en sti på "open topo map" men jeg vet ikke om den er god: https://opentopomap.org/#map=14/60.42351/5.66912 Takk

Brukte 12 dager, ingen hviledager. Jeg var ikke i toppform akkurat. Jeg leita i excelarkene mine, men fant ikke pakkelista. Hadde bare notert meg vekta på sekken et sted. Dette er vel det viktigste: Telt: Hilleberg Niak, 1,7 kg Pose: Feathered Friends Flickr, 650 g Liggeunderlag: Thermarest neoair: 360g Sekk: Zpacks arc: 600g? Ikke at jeg nødvendigvis anbefaler alle disse tingene, men posen og liggeunderlaget er veldig bra Også kjele i titanium, msr rocket brenner, ullundertøy, regntøy, puffy osv.

Et solcellepanel krever riktig vinkel og gode solforhold for å fungere optimalt. Så gode forhold at de nesten aldri er verdt å ha med seg, det er nesten alltid bedre å ha med en ekstra powerbank (eller 2, 3, 4, 5 ekstra) i stedet for solcellepanel. Ta feks Urberg 28W solcelle panel, det gir 28w under optimale forhold men det er kun med korrekt vinkel og optimale solforhold. Så på en solrik dag klarer du 60-80% av den oppgitte effekten (20w) mens på en overskyet dag klarer du 10-20% av oppgitt effekt (3-6w). Det sagt så er denne turen 2 mnd, så da kan det være verdt å investere i et solcelle-panel. https://www.fjellsport.no/turutstyr/solcelle-og-batteribank/urberg-solar-panel-28w-black Men hvis du har muligheter for å lade når du legger til land, så vil det vanligvis være smartere å ta med seg 2-3 ekstra powerbanker for å lade når du ligger ved land. Du har feks NetonNet sin 20000 mAh testvinner: https://www.netonnet.no/art/mobil-smartklokke/mobiltilbehor/powerbank/andersson-powerbank-20-000-pdqc-3-0/1004014.11546/ 20000 mAh er nok til å lade feks en iPhone ca 6 ganger. Så har du 2 stk kan du fint gå 12-18 dager uten å måtte lade dem, 3 er nok til 18-30 dager. Du bør forøvrig ikke ha en powerbank med integrert panel, det er bare en gimmick og forøvrig rett og slett farlig. En powerbank bør ikke ligge i sterkt sollys. Det er bedre å ha et separat panel og feks en powerbank som ligger inne i en ryggsekk.

Takk for tips. Var ikke klar over denne monopod-varianten. Jeg er usikker på om jeg hadde turt å gå fra det, med kamera oppå, på tur i (ulendt)terreng. Når det gjelder utslått høyde, er jeg litt ambivalent. Det blir et spørsmål om høyde vs vekt/pakkbarhet, men 12 cm blir i minste laget. Selv om man ofte finner noe å sette stativet på tur (stein, stubbe, grein), tenkte jeg å kunne bruke det litt til fuglebilder, og da må det ha en viss høyde uten naturelementer. Skal sjekke Ebay/Aliexpress. Bare litt usikker på hvordan jeg skal sortere mellom ubrukelig juggel og juggel som funker greit til denne bruken.

Da har jeg laget ferdig bardunene. Jeg har 12 festepunkter på tarpen og her har jeg laget 10 barduner med "stainless steel" karabinkroker og strammere. Det sorte er "ridged line" tauet og de gule er prozak løkker for stramming og for å henge opp ting etc. Det sorte tauet er Paracord 750, det gule er Paracord 275 og bardunene er Paracord 550. 8 av dem er på 8 meter og to av dem er på 5 meter. Det sorte tauet er 30 meter langt. Foreløpig har jeg ikke planer om å korte ned dette, selv om det sikkert er alt for langt....

XXL kjører 20% rabatt på alt av Oakley. Det gjelder fram til 12. mai.

Blir fort sløvt ved skjæring av papp, kutting av tynne tau (10-12) osv.

Jeg har i dag en snart 10 år gammel billig Helsport sovepose som jeg mener jeg betalte 5-600 kroner for den gangen. Jeg har sovet under åpen himmel med denne for noen år siden i rundt 10-14 grader og det fungerte bra. Jeg er dog usikker på hvor langt jeg kunne strekt strikken med tanke på temperatur. I soveposen står det "Comfort-limit +6C" Det er ikke noe galt med posen og trolig vil den holde til mitt bruk, men den tar mye plass (jeg kjører motorsykkel). Pakksekken ferdig komprimert måler ca. 55x25cm. Var en tur på XXL i går og så flere soveposer som var halve størrelsen av denne sammenpakket. Derfor har jeg kikket litt på ny sovepose og jeg har da sett på en sovepose med dun i lavere prisklasse. Spesielt denne: https://www.fjellsport.no/turutstyr/soveposer/soveposer/mountain-equipment-inua-750-regular-cosmos-lz-170-5389 Denne har Comfort limit på -12 grader og selv om det ikke står noe om pakkvolum, så vil jeg vel tippe at denne er mindre enn den jeg har ferdig pakket? Jeg kan se for meg at jeg i værst tenkelige tillfelle vil måtte oppholde meg i rundt 0 grader. Men mest trolig vil temperaturen neppe være under 5 varmegrader og som oftest rundt 10-15 grader på natten.

Jeg synes egentlig Black Diamond sin Moji lykt er perfekt, spesielt for lengre turer siden den går på 3x AAA. Liten, enkel og grei. Den har på et eller annet tidspunkt kommet i en litt slimmere utgave med samme spesifikasjoner som den litt tykker gamle modellen jeg har. Holdt fint uten å bytte batterier på forrige lengre tur (12 dager i mars/april, så begrenset lysbehov egentlig vs januar/februar). En lampe i lik utformelse men oppladbar hadde ikke vært dumt for de litt hyppigere helgeturene for å skrenke inn engangsbatteri-bruken litt.

Jeg og min bror skal fullføre Hardangervidda på langs tur-retur fra 1-12 August, fra Dyranut-Rjukan-Rjukan-Dyranut. Spørsmålet mitt er om man ikke skal ta 8-10 dager og ta den 1 vei ? Vil det å ta den tur-retur gjøre slik at man ikke får nyte landskapet og naturen godt nok ? Blir da i underkant av 200km på 12 dager da. Takk for svar og innspill ! https://ut.no/turforslag/116310/hardangervidda-pa-langs

Har bestilt meg en Helsport Dovrefjell 4 x 3 m. tarp hos Magasinet til 499,- Planen er å bruke denne samens med telt på en MC tur sør i Sverige i sommer og siden tarpen jeg har kjøpt har totalt 12 stk. festepunkter for barduner, så lurer jeg på hva som generelt sett ses på som en god lengde hvis man skal være sikker på og få festet alle bardunene ved behov. Jeg er selvsagt klar over at at dette kommer ann på hvor langt trærne står i fra hverandre og hvordan bakken er etc. men hvis det er noen med erfaring med bruke av tarp her som kan komme med noen generelle lengder så hadde det vært fint. Jeg har bestillt meg Paracord 750 III som hovedfeste eller "ridged line" og Paracord 550 for barduner ellers. Plenen er å kappe Paracord 550 til passe lengder som skal brukes som barduner og feste en karabinkrok i enden på dem slik at det bare er å huke dem festepunktene til tarpen. Jeg har også bestillt meg Paracord 275 som skal brukes som strammere etc. men altså... Hvor lange generelt sett bør disse bardunene være?

Siden jeg er inne på historier fra Fidjadalen, så kan jeg jo og nevne at det har kommet opp folk (stort sett utlendinger) på truger i påsken, men også folk som har gått opp på beina. En kar brukte 12 timer.

Hei. Dette kjenner jeg kan være et spørsmål som er vanskelig å svare på, men tar gjerne i mot alle råd likevel. Jeg er 181 cm, ca. 85kg. Jeg sover nok mest i telt, men også noen ganger på bakken under tarp og så vil det bli flere turer fremover med Amok Draumr hengekøyen jeg kjøpte meg i fjor. Er oftest på tur med mine to små på 4 og 7 år og kona i et Barents Trollheimen Classic 4-manns telt eller bare barna i et 3-manns Marmot Fortress. Som liggeunderlag bruker vi therm-a-rest skumunderlag underst og et Dura 8R øverst. Jeg har til nå brukt min Rab Alpine Pro 800 sovepose med 650 andedun, men til tider kan jeg være litt kald i den. Den har en oppgitt T-limit på -16, men har ikke oppgitt en T-comfort (antar T-comfort kan være rundt -5/6 grader). Selv i 2-3 pluss kan jeg være kald her. Sover oftest med ett tynt lag ull og ullsokker, lue og hals. Jeg er helt sikkert blitt bittelitt av en frysepinn på mine eldre dager (46 år), men jeg er skikkelig lei av å ikke være ordentlig varm når jeg skal sove og har derfor sett på en varmere pose. Akkurat nå står det mellom Rago Xtreme og Rago Svalbard. Det jeg lurer på er om jeg blir bra nok fornøyd med Extreme eller skal bevege meg opp på Svalbard bare for å være sikker. På den andre siden, er jeg urolig for at Svalbard kan bli FOR varm. Vi er aldri ute i skikkelig storm og når det er bikkjekald (enda), men -10-15 grader vil nok skje. Setter pris på alle innspill.

Takk for link. Har kommet over den siden, men ser at de ikke har kortere segmenter enn 36cm. Jeg ser at big Agnes har telt med 12" teltstenger. Men antar dette da ikke er hyllevare...

Legger ved link til min nyeste «oppfinnelse» til snøanker i aluminium. Plastversjonen har jeg prøvd ut MYE, over mange år, i skikkelig uvær. Dette er ett design jeg varmt kan anbefale. De er helt RÅ, sitter som bare juling i alle forhold, og veier svært lite. Men de trenger en karabinkrok i stedet for den teite ringen, og de blir lett ødelagt av spaden. Så jeg har laget kopier av 0,7mm aluminium. Dette blir saker! Husk å gi de en liten bue/bøy mot teltet, så får de ekstra godt hold i snøen og blir helt avstivet i lengderetningen. (NB! Disse er til barduner på telt, ikke for å sikre mennesker ved redning) Ankrene er ca 20 cm høy, og 16 cm brede.

En lang men virkelig flott tur. Det hadde vært en kald tur lørdag, med vind og lave temperaturer- Når sola så sviktet, ble det en tur med glidelåsen på jakken helt under haka. Søndag skulle alt bli så meget bedre. Det var snakk om sol fra skyfri himmel, lite vind, og selv om det ville være kaldt fra morgenen av, så ville det bli varmere etter hvert. Siden det heller ikke hadde regnet siste døgnet, ville det også bli en ganske tørr dag. Det var fortsatt en vårtur jeg gjerne skulle ha tatt. Jeg hadde gått turen fra Sælandsskogen til Bjødnali over Håfjellet, for så å ta over fjellet til Ristøl og Lauvlia og ned til «Skogen», rundt Engjavatnet og tilbake til bilen tidligere i år. Jeg skulle gjerne ta den flotte turen en gang til – minst.. Det er bare noen få år siden første gang jeg gikk denne turen, og den har alltid hatt merkelappen «langtur». Normalt har denne tatt meg mellom tre og fire timer. Det har alltid blitt en god pause underveis, og i flott vær er det noe å se fram til. Forrige gang jeg gikk denne turen, begynte jeg å fabulere om å ta med Bjursfjellet i samme slengen. Det ville gjøre turen omtrent en time lengre. Den gang ble det ikke noe av «omveien». Da jeg kom rundt Engjavatnet, kunne jeg kjenne at det var nok med den vanlige turen. Det kunne jo være at jeg var klar for en tur til Bjursfjellet denne gangen. Det var mange biler på parkeringsplassen i Sælandsskogen da jeg kom. Det var ikke så underlig, med den flotte værmeldingen Yr hadde for dagen. Som vanlig tok jeg opp mot Stølssletta og Vindskaret. Det var spor oppover, og jeg kunne se noen på vei mot Håfjelltoppen. Det viste seg å være kjent folk, og vi tok følge fra toppen og nedover mot Bjødnali. Etter å ha tatt bildet av treet til broderen, tok jeg fatt på bakken opp mot gjerdeklyveren i skaret ned mot Ristøl. Stien oppover var godt synlig og fortsatt var det nødlinger som viste vei. Det må være flere folk som går opp til Ristølnuten enn da jeg la opp nødlinger for et par år siden. På Ristøl var det folk, og vi fikk (som vanlig) en hyggelig prat, før jeg tok over myrene mot Lauvlia. Hvor det også var folk, men denne gangen ikke noen jeg kjente. Fra Lauvlia til «Skogen» var jeg alene. Heldigvis var dyra fortsatt ute på marka, og jeg kom meg greit videre rundt Engjavatnet. Bortover mot Bukatoa og Solkjenn, kikket jeg oppover mot Bjursfjellet, og tenkte at dette egentlig var dagen for å se om det ville gå greit å ta med denne på turen rundt stølane. Det ble til at jeg tok over «den søta hålå» og oppover traktorveien mot toppen. I langsomt tempo. Det startet et par omtrent samtidig, og vi holdt nesten samme fart oppover, så det kan ikke ha gått veldig sakte. Opp mot toppen så jeg en hel gjeng som startet på turen nedover, og da jeg satt med te og kjeks, kom det opp flere folk fra Eikeland - den bratte veien. Det ble helst folksomt en stund. Nedover bakkene, tilbake mot «den søta hålå», gikk det greit, men det ble ikke til at jeg «slapp» meg nedover bakkene, så litt stiv og støl var jeg nok. Den siste bakken på turen, under Bukkanuten, på vei mot Jærbuskaret, laget heller ikke problemer, selv om jeg ikke helt fikk opp farten. De siste kilometerne innover mot parkeringsplassen er – heldigvis – temmelig flate, og de går på god vei. Jeg kan ikke helt si at jeg kunne tenke meg flere bakker og kilometer på beina, da jeg sto ved bilen, men likevel syntes jeg det hadde gått bra. Formen og beina var fortsatt brukbar. Etter 16 – 17 kilometer og en god del høydemeter, var det likevel helt greit å sette seg i bilen – etter nesten fem timer på tur.

Du kan ta en titt på denne brosjyren for Pressfit-stenger fra DAC (brosjyre for Featherlite NSL, og brosjyre for Featherlite NFL), der ligger det et diagram med oversikt over bøyestivhet og vekt for de ulike stangtypene med de ulike diametrene. Under er da vist for ø10,2 mm Pressfit (blå horisontal linje), ø10,25 mm Featherlite NSL (rød linje) og ø9 mm Featherlite NSL (oransje linje). Det er ikke veldig stor forskjell mellom de to førstnevnte (blå og rød), og begge er vel betraktelig stivere enn sistnevnte (oransje), som er det som følger med Lofoten Pro 4 Camp (ut fra 2019-katalogen til Helsport). Om det er 9,6 mm NSL som fulgte med Lofoten-teltet så er disse noe stivere. I samme katalog kan man se at det er 10,25 mm NSL-stenger som har fulgt med X-Trem-teltene, delvis supplert med 9,6 mm NSL på enkelte modeller. Jeg mener at Helsport har levert DAC Featherlite NSL med alle X-Trem-teltene sine en stund (den siden der dette sto tidligere gir 404-feil i dag, men kan finnes her) : DAC Featherlite kommer vel ikke i 9,8 mm, og Lofoten Pro 4 Camp er beskrevet med 9 mm-stenger i en 2019-katalog fra Helsport som nevnt over, så jeg antar det er den stanga du mener? Jeg tror ut fra det som er vist over at det ikke er veeeldig mye å hente på å gå over til 10,2 mm Pressfit (244 vs. 220). Den store forskjellen kommer nok når man passerer 10,2 mm, da Pressfit-stengene leveres i større diametre enn NSL, som leveres med største diameter 10,25 mm. Mine X-Trem-telt er av noe eldre modell, så jeg har ikke stålkontrolll på stangtypene i disse, men det er nok ikke DAC-stenger i det hele tatt.

Alle ryggsekker blir full uansett hvor store sekkene er. Jeg har gått fra å bruke en alltid full ( og svintung) 90L sekk, til nå å bruke en 65L sekk. Ikke bare er den tomme 65L sekken mye lettere enn den tomme 90L sekken, men jeg må være nazi når jeg prioriterer det som skal opp i den mindre sekken. Alt skal være mindre og lettere. Og dermed opplever jeg nå at jeg faktisk klarer å ha huset på ryggen med telt-sovepose-liggeunderlag-kokeapparat- fiskesaker-mat og alt det andre som gjør en tur hyggelig. Og likevel ikke bære over 16 kilo. Tips: Jeg liker whisky, men dagene der jeg kjøper en flaske på polet som jeg putter i sekken er over. Whiskyen tappes over på en tom plastbrusflaske. Og hvis man kjøper cask strength (som kan være nærmere 60%) vil en halv liter utgjøre 0,75L når man blander ut med litt friskt fjellvann som man ikke behøver å bære. Alle monner drar...

Har to gutter på 9 og 10 som de siste årene har brukt Bergans Sjoa 2L skalljakker. Jakkene har vært slitesterke, brukt både på skole og tur. Selv ved hyppig vask har de vist deg tette. Eneste minuset vi har funnet er at jakkene er små i størrelsene. 10-åringen bruker str 14 år og kan til nød få en tynn strikkegenser under jakka, broren på på 9 bruker 12 år og har samme utfordring. begge har normal høyde og vekt for alderen. Alt i alt en hyggelig reise med Bergans, hadde fortsatt med samme merke hadde de hatt bedre utvalg i str xs på voksenjakkene. 10-åringen ønsket selv å prøve seg på Lars Monsen skalljakke, som for øvrig også er str 14 år, men med et hav av plass under, god plass til to gensere under når vær/temp tilier at det er nødvendig. Kommer tilbake med omtale av den i løpet av våren.