Søk i nettsamfunnet

Det er lenge siden jeg har vært på lengre turer. Veldig lenge siden. Faktisk er dette den aller første teltturen på 10 år. 3 barn, sambo(ex) og livet generelt har vært unskyldninger for den berømte dørstokkmila. Men, nå er barna større, sambo har blitt ex, og på merkverdigvis har jeg plutselig mye mer tid. Begynte å planlegge turen i mars, og pga jeg viste jeg hadde 4 uker til rådighet var planen en lang tur. En SignaTur rett og slett. Haukeli til Kvitlen. 16 hytter, 215km, 7113 høydemetre. Men. Helt slik gikk det ikke😂🤦‍♂️ For det første, kroppen var noenlunde utrent, den er dessuten blitt merkbart eldre. Jeg startet friskt, med full sekk på 31kg fra parkeringsplassen ved Eikebrekka. Solen skinte og optimismen og gleden var stor over å endelig være i gang med eventyret. Turen inn til Kvitlen fra Eikebrekka gikk greit, lettgått terreng, og hadde ikke sekkvekten allerede begynt å plage meg kunne jeg gjerne ha kost meg litt også. Fått med meg mer av omgivelsene. Men etter 3 timer var menisken i venstre kne begynt å klage, og reimene på sekken føltes som den skulle rive skuldrene ut av ledd😂 Men jeg kunne vel ikke gi opp nå? Mobildekning var der heller ikke, så derfor bestemte jeg bare for å trøkke på. Vondt skal vondt fordrives og smerte er bare svakhet som forlater kroppen os osv… en time senere, og nå har det begynt å verke i menisken i høyre fot også. Fokuserer bare på bakken foran meg. En fot om gangen. Stadig er skritt nærmere målet. En time til går, smerten i venstre har nå forduftet. Det går litt lettere. Solen skinner, optimismen øker. Avgang eikebrekka kl 13:30, framme kl 19:00. Så 5 og en halv time. Det er ikke særlig fort. Sånn går det når man overvurderer egne evner og undervurderer terreng. Fant meg en fin plass bak hytta og fikk opp telt og fikk av sko. Kokt opp vann og en av lars monsen nesten utgått på dato frystetørka middager stod på menyen. De smaker ikke best, men 40kr stk for 5-700kcal? Det går ned:) Sovner som en stein til lyden av en klukkende bekk og fugler og den forsikrige vinden i trærene. Frihet!:) Våkner grytidlig neste morgen. Ca 6, det er blå himmel og sol og du bare vet at dette blir en fantastisk sommerdag. Vannet koker. Første bud er kaffen, deretter helles riktig porsjonert vann mengde over i skåla med havregryna i, rører litt og lar der svelle noen minutter mens man får dagens første kaffekopp i kroppen. Spiser kjapt, og pakker sammen det hele og er avgårde like over kl 7. Dagen begynner bra, ingenting verker, og terrenget er lettgått og viser seg fra sin aller beste side. Det er tørt da der har vært en lengre periode med bra vær. Når jeg nærmer meg Sløle verker det i begge menisker igjen, har gjort en stund. Har lyst å gi opp. Finner ingen tørrskodd vei over elva og ender med å vade over, barføtt fordi jeg hadde selvsagt glemt å ta med crocsene. Det går fint, vannstanden var lav, såvidt over anklene, og strømmen var nærmest ikke merkbar. Oppe ved hytta kl 12, og møter her et reisefølge av 2 ungdommer, ene fra Italia og den andre fra Danmark. De var i full sving med å filme seg selv med et gopro i over en halv time mens de tøyet og bøyet muskler jeg ikke ante eksisterte engang. Jeg kokte opp en kopp kaffe, og smørte meg et par knekkebrød mens jeg så på denne seansen. Når de var ferdig hadde vi en hyggelig samtale, og det viste seg at de også skulle videre til tommansbu, som meg. Når de skulle gå var de litt uenige om hvor stien gikk, så jeg gav dem litt starthjelp med å peke ut hvor de var, og hvor stien gikk videre og ønsket dem god tur. Selv så plukket jeg ut en liter flaske med bensin og satte igjen på hytta med lapp om at den er gratis for den som vil ha den. Da ble sekken iallefall noe over er kilo lettere. Deretter lagde jeg ennå en kopp kaffe, og satte meg i solen for å nyte stillheten og utsikten nedover dalen, og for å la kroppen hvile litt. Begge meniskene streika, selv uten sekken på, så var det smertefullt å gå. Særlig nedover og kuppert. Føttene verket, skuldrene verket. Men gi opp? Snu i tide? Spare på kreftene og søke ly i tide? Neida, på med sekken og trasket videre. Turen begynner lettgått, flatt eller svakt oppover dalføret. Pausen hjalp, smerten er mindre nå. Men så blir terrenget brått litt mer bratt. Fortsatt egentlig lettgått, men i oppover bakke går det ikke lenge før knærene igjen skriker og ber. Stopp, slutt! Jeg setter på litt musikk fra min eldgamle musems gjenstand av en musikk spiller. Ipod touch 4tg gen. Fantastisk batteri kapasitet(5-6 timer om dagen x 3 på hver lading) og lav vekt. Går videre, glemmer smerten litt mens jeg fokuserer på å gå, og nyter pink floyd’s, the wall. Terrenget flater ut igjen, og jeg skimter de to ungdommene. De sitter ved elven et par hundre meter oppover forbi det skiltede stidele, i retning skreådalen. Jeg går bort og slår av en prat. Det viser seg at de igjen var litt uenig om rutevalget, så jeg tilbydde dem hjelp igjen, og de takket og bukket siden de var på vei til å gå mot Skreå men skulle til tommansbu. Jeg benyttet sjansen til å hvile litt selv, før jeg skulle gå løs på noen relativt bratte 300 høydemetre. Litt nøtter og sjokolade senere er jeg på vei oppover. Puster og peser. Knærene verker, det går trått. Venstre foten fram. Så høyre. Et skritt av gangen. Er skritt nærmere målet. På toppen blir jeg belønnet, en fantastisk utsikt nedover dalen jeg kom fra og framover i dalen jeg skal passere. Men jeg ser på gpsen, regner ut den gjenstående avstanden og erklærer for meg selv at nok er nok, første aktuelle teltplass skal velges. Og det tar ikke lang tid å finne en kjempe finn plass like ved stien mellom et koselig lite vann, blåfjelltjødn og et litt større, ytra skreåvatnet. Klokken er nå blitt 1700, og får slått opp teltet og kokt opp vannet. Lars monsens Bolognese. Det spises fort. Utsikten nytes. Leser litt i en bok. Har lyst å fiske, men knærene striker fullstendig, så det blir med utsikten. Det vaker, en hel del. Kvelden lir på, og jeg sover helt til 8. Åpner teltet og bare ligger i åpningen og nyter utsikten over et speilblankt vann. Spiser grøt, og tar sekken på ryggen. Den er for tung. Tar den av, og tenker litt. Finner ut at jeg ikke trenger å bære 4 kilo havregryn på en slik tur, der kan jo kjøpes på «alle» hyttene. Så jeg heller ut 3 kilo med havre. Sekken føles lettere, og turen mot tomannsbu kan begynne. Men terrenget er små kuppert og det tar ikke lang tid før knærene igjen skriker. Nå går det sakte. Ekstremt sakte. Korte forsiktige skritt, en fot, en støvel og en sko, 1,2… det går framover. Sakte. Det blir maange små pauser, annen hver stein stor nok til å sitte på og la sekken hvile på uten å måtte ta den av/på blir benyttet. Og sakte men sikkert kommer jeg nærmere og nærmere målet. Helt fullstendig tappet for all energi; livsgnist og motivasjon tramper jeg inn på tunet. Her er det fullt av folk. Slo av en hyggelig prat, og det viser seg at det skulle være dugnadshelg. Så flere var på vei, og jeg følte jeg bidratt. Men jeg var virkelig knust. Slo opp teltet, spiste middag, leste litt i soveposen og sovnet lenge før det var nødvendig med leselys inni teltet. Om morgenen var det noe mer skyer, men temperaturen var fortsatt fin. Jeg kunne høre dugnadsgjengen jobbe på en stund, før de begynte å forsvinne puljevis. Og før kl var blitt 15 var alle gått. Jeg orket ikke stå opp før en stund etter der var blitt helt stille. Lå bare å slappet av i soveposen, slumret litt og leste litt. Spiste middag og forsøkte fiskelykken. Og allerede på første kast hadde jeg napp. Mistet den, men gnisten ble tent. Alltid en god booster å ha kjenning med en fisk. På tredje kast satt den, og etter en kort kamp(ultra light utstyr), lå en 300 grammer å sprellet i lyngen. Kakk. Fisker videre. Og 10-15 min senere biter det igjen, litt mindre denne gangen. 200g maks. Men det sløyes kjapt og kunne fornøyd konstatere at den «store» var rød og fin i kjøttet. Mens den lille var litt begynnende rosa. De gikk i panna og ble en herlig sprøstekt kveldsmat. Sovnet tidlig, og våkner av at regnet pisker mot teltet mens vinden river og sliter i bardunene. Jeg bestemmer meg kvikt for at det blir en til hviledag, og tar derfor med meg litt mat, bok og elektronikk(batteri bank osv) og trekker inn i hytta. Nyter stillheten, og lyden av styrtregn som trommer mot ruta. Legger kabal, mange, men bare er par gikk opp, som vanlig. Leste litt i gamle hyttebøker. Kjempe fint sted. Jeg synes dette er den koseligste hytta på denne etappen. Og siden den ligger såpass kort fra hunnedalen så kommer jeg nok til å dra med ungene hit på kortere helgeturer. Alle dingser er ferdig ladet, og like før jeg skal ut i teltet igjen for kvelden, så ramler det inn en familie. En bestemor og hennes datter, samt datterens 2 barn. De hadde gått inn fra hunnedalen i styrtregn og vind og var klissvåte til beinet. Så de fyrte i peisen og hang opp. Jeg ønsket dem god natt og gikk for å sove. Neste morgen var det opphold, men fortsatt overskyet av mørke gråe skyer og noe vind. Før jeg pakket sammen gikk jeg gjennom sekken og la ting over i en bærepose. En kniv(hadde 3), et belte, en teltlykt og ekstra batterier, samt en del andre småtterier som jeg ikke trengte. Kjente på posen, veide sikkert 2 kilo. Så gikk jeg gjennom maten, og flyttet havren over fra tung vanntett plastboks over i lynlås poser. Satte igjen 2 slike vanntette plastbokser som veide ca 500g hver, tomme i hytta. Gjemte posen med dill og dall i hytta, med en plan om å skulle hente denne igjen på en dagstur litt senere i sesongen. Sekken er nå merkbart mye lettere enn utgangspunktet, og turen begynner bra. Men når jeg skal begynne på nedstigningen ned mot hunnedalen, så begynner begge knærene og verke. Og verke. Og det er bratt nedover. En skritt av gangen. Halveis nede tar jeg av sekken, og da ser jeg at min trofaste bergans 90l sekk innkjøpt for rimelig nøyaktig 20 år siden er i ferd med å sprekke. Et stort stykke av sømmen er allerede sprukket og det er først da jeg bestemmer meg. Jeg må ringe, avslutte turen. Bli hentet i Hunndalen, istedenfor å gå til blåfjellenden. Glemte jeg å si at kort tid etter avgang fra tomannsbu begynte det å pøsregne igjen? Så stien var vått, og bergknausene var glatte og skoene dassvåte. Også var det noe tåke som kom og gikk på turens høyeste punkter. Men tilbake til nedstigningen til Hunnedalen. Jeg brukt ekstremt lang tid ned i dalen. Sakte men sinkert jobbet jeg meg nedover og forbannet meg selv for å ha pakket alt for tungt, og ikke hatt med staver. Vel nede i dalen slappet jeg av en times tid før jeg ble henta. Hjemme ble jeg møtt av xxl reklame, 50% på alt fra bergans. Sekken var jo begynt å flerre, så det passer jo ypperlig. Og jeg øyet meg ut en bergans trollhetta v5 95l, som på salg gikk for 1749kr. Denne var ikke på lager i butikk, men måtte sendes med post. Men det gjorde ingenting siden jeg bestemte meg for en uke hvile mens jeg planla turen videre. Målet var fortsatt haukeli, men pga hvileuke og hviledager måtte planen forandres noe. Så denne turen ble kun eikebrekka-kvitlen-støle-tomannsbu-hunnedalen. Men det er greit, jeg tar det som en seier. Og med dyrkjøpt erfaring så ble sekken for neste tur pakket og ompakket og gramjakten ble en liten besettelse. Jeg har fortsatt en del å gå på, men det blir noe mer kostbart. Som feks å bytte ut mitt 2.4kg 3manns telt med et lite og lett 1-1.2kgs telt. Men når alt var pakket og klart så veide sekken nå totalt 19kg. Og det er inkludert staver og fiskeutstyr og mat og alt. Mye mer behagelig. Ekstrem forskjell, og det gjorde min neste tur ble til en fantastisk opplevelse. Det får bli fortsettelse i en ny tråd, men kan raskt beskrive ruten: båt fra lauvvik til lysebotn, over kamsfjell til kamsdalen, og videre mot little aurådal, storsteinen, hovatn, vassdalstjønn, krossvatn, og målet om haukeli glapp i denne omgang. Mer om det i neste tråd:) Takk for at du har orket å lese helt hit😅 Vet noen en måte jeg kan komprimere bilder på en iphone? Prøvde legge med noen bilder fra turen, men maks totalstørrelse på 14.65mb gjør at jeg bare får lagt til et par bilder.. fisken fra vannet ved tomannsbu og bilde 2 er utsikten fra teltet når jeg lå ved ytra skreiåvatnet.

Hei forumfolk! Jeg og fruen skal på en vandre/fisketur til saltfjellet fra midten av neste uke. Lengde på turen er fleksibel, litt avhengig av vær osv, men maks 7 dager tenker jeg. Jeg sliter veldig med å bestemme meg for rute, spesielt med tanke på logistikk. Generelt sett er jeg veldig fan av A-B ruter heller enn å gå tilbake til der man kom fra, så her ligger jo litt av utfordringen. Vi har egen bil tilgjengelig. Har også muligheten til å parkere vår bil ved endested før turstart da vi har venner vi kan låne en ekstra bil av i noen timer. Jeg har ikke gått fra Lønsdal selv, men leser at mange fraråder å gå derfra pga veldig steinete terreng inn mot Bjøllådalen. Er det noe fruen ikke kan fordra så er det steinur, så jeg prøver å planlegge en tur utenom Steindalen. Å gå fra Semska er jo et alternativ, men da har jeg googlet meg frem til at man må satse på haik fra lønsdal? Eventuelt gå de 14km mellom, men det frister lite. Når det kommer til endestasjon er det aktuelt å parkere bilen enten nært Tverrbrennstua, Valnesvatnet (gå ned via Falkflogdalen), eller Glomfjord. Det er også et alternativ å parkere bilen med Semska og gå en rundtur, om det viser seg å være det enkleste. Har et ønske om å fiske en del på turen, og tar gjerne imot råd om områder man kan sjekke ut. Det trenger ikke å være de største og mest kjente vannene for min del, det er spennende å utforske mindre og mer ukjente vann. Noen som har gode forslag til rute(r)? 😃

Korte stikkord: Skal være lett, romslig, 3 personer, 2 utganger. Inner - og yttertelt skal være mulig å sette opp i ett. At det skal være vind -og vanntett vil jeg si, er en selvfølge. Om dere ikke anbefaler Helsport og Barents outdoor, hvilke teltmerker oppfyller disse kravene? Det som også betyr noe, er god kundeservice i tilfelle reklamasjon, reparasjon, dialog, responstid ved spørsmål etc.

Hei! jeg har slitt med overvekt omtrent hele livet og vil nå gjøre alvor av å gå ned i vekt, forsøkt mange ganger før også men aldri lykkes. jeg har tenkt å være 2-3 uker i Langsua nasjonalpark og muligens østre del av Jotunheimen. Turen starter nå i helgen, tar det som ferie i tillegg til å benytte turen til vektnedgang, så akkurat hvor langt jeg går tar jeg litt som det kommer. Har allerede startet med å spise lite, de siste par ukene har jeg ikke spist mer enn 1000-1500 kcal hver dag mot 3258 som er anbefalt på bmi kalkulator og kaloriberegner. Har til nå gått ned fra ca 130 til 125 kg og er 182 cm. Vet det ikke er den sunneste måten å gå ned i vekt på eller er anbefalt, men til nå har den fungert overraskende bra for meg. De helseskadene det kan medføre er mindre enn å være så overvektig som jeg er nå. Det jeg er opptatt av er at den maten jeg spiser er så sunn som mulig, grandis og slik skrap er jeg ferdig med. Men jeg bør kanskje kjøpe noe vitamintabletter eller annen helsekost for å spe på nødvendige ting? Kom gjerne med tips angående det. hvor mye mat (kalorier) bør jeg regne med jeg trenger hver dag? det jeg tar med av mat er (dette er det jeg husker i farten, oppdaterer) diverse supper fra Toro, real turmat, Makrell i tomat, leverpostei, svolværpostei, syltetøy?, Peanøttsmør, havregryn og annen kornblanding, knekkebrød, litt sjokolade, tørket frukt og nøtter. kom gjerne med anbefalinger om annen god turmat som tåler sommerlige fjelltemperaturer. skal også ta med fiskestang, så håper på litt fisk i tillegg. på forhånd, takk for alle tips og råd Martin

Jeg sitter og planlegger en tur rundt Blåsjø, i første eller andre uke i juli. I utgangspunktet ønsker jeg å parkere bilen, og ta turen som en rundtur for deretter å returnere til bilen. Jeg er godt vant med å gå lange dagsetapper, og med lett hytte-til-hyttesekk klarer jeg fint 3 mil+ på en dag. Det blir derfor aktuelt å hoppe over noen av hyttene. Det ene alternativet jeg har sett på er å parkere ved Øvre Moen, deretter gå til Krossvatn (hopper over Stranddalen) og følge Blåsjø langs østsiden, og deretter Storsteinen-Eidavatn før retur til Øvre Moen. Ulempen med dette alternativet er relativt mye grusvei siste strekket før Øvre Moen. Alternativ 2: Samme som nr.1, men gå fra Storsteinen og nordover midt i Storsteinheia. Ulempen her er at det også ser ut for at det er enda mer grusvei(er).. Er det noen som vet vannstanden i Blåsjø nå, er den mye nedtappet? Hvis noen har andre innspill, eller forslag til denne turen; Ja takk.

Vi er en familie på 4 som til nå har lånt et gammelt og ganske lite Helsport tunnelltelt. Dette begynner å bli passe trangt så nå er vi klare for et litt mer moderne telt med større flate og bedre lufting. Hadde egentlig landet på tunnelltelt men ettersom vi uansett ikke går de lange turene har jeg nå sett litt på Barents nye Fjellcamp 4. Jeg tenker også at jo mer behagelig det er for ungene jo lettere vil det bli å få dem med på tur. Men, når jeg da først vurderer et større og tyngre "kuppeltelt" for 4 pers så finnes jo også Wiglo, som det jo ikke er alt for vanskelig å få tak i på Finn.... Så, er det noen som har tanker rundt forskjellene på disse to? Jeg ser jo forskjellene, men hva ville DU valgt og hvorfor? Kjør debatt! 😀 https://www.bergans.com/no/turutstyr/telt/kuppeltelt/wiglolt-4-persons-tent-red?att=NC1QZXJz&gclid=CjwKCAjwhdWkBhBZEiwA1ibLmDbUg0_Ts0DfHka67vmN3lmQcSIgFZhxUMNtb9v1aCOEE6mxvHNeNhoCE10QAvD_BwE https://barentsoutdoor.no/product/fjellcamp-4-nyhet/

Skal på tur fra Juni til Juli i skog og fjellterreng. Har regnet vekten på sekken og den blir på i rundt 47 kilo med ekstrautstyr som kamerautstyr, solcellepanel og Powerbank på 5 kilo totalt. Maten veier 16,4 kilo og regner med å få fisk underveis. Trenger noen tips eller erfaringer før turen min til meg og bikkja som bærer sin egen kløv.

Hei. Dette teltet er blitt brukt ca 10 gg, en av gg i skikkelig regnvær. Nå lurer jeg på om dere bruker å impregnere et slik telt etter en viss antall ganger eller venter man til man evt legger merke til lekkasje eller noe? Kan det være lurt å ompregnere uansett før en lengre tur i området med røff klima, regn, vind, snø? Hva brukes der i tilfelle? Vet at samboeren aldri i alle årene har gjort noe slik med sitt Hillebergtelt. Kanskje det ikke trengs på "skikkelige" telt?

Er det noen som er interessert i å bli med på en telttur i Nordmarka, eller Østmarka denne helga + mandag? Er veldig åpen for forslag til tur da jeg ikke kjenner områdene fra før Gi lyd fra deg dersom en tur i Oslomarka høres kjekt ut

Hei. Jeg har brukt min Warmpeace viking 600 i mange år, og på mange turer. Av flere grunner tenker jeg å prøve ut quilt til 3 sesongs bruk. Bla. for å sove litt friere, og lette vekten på sekken litt. Soveposen min er 1,2 kilo. Jeg sover i telt og bruker Exped MW underlag eller tilsvarende størrelse og utforming. Jeg er 170 høy. Jeg velger heller en litt for varm quilt enn en litt for kald quilt. Isolasjonen reduseres jo noe etter første natt og litt fukt og bruk. Viking posen min har en t-comf på -3C og t-lim på -9C. Jeg synes den er grei ned til ca. 0C. Så jeg tenker en quilt med ca. samme T-comf er passe. Jeg har null peiling på quilt. Hva bør jeg se etter? Har alle quilter "fotboks" og stropper til å feste til underlaget, eller hva anbefales der? Noen konkrete tips?

En lang men grei tur. Tiden fra vinter til grønne trær og varmere dager, kan være kort. Plutselig er bjørkene grønne og det er skikkelig vår. Dette året har det blitt en del turer der jeg har fått med meg bjørker med den sarte grønnfargen som bare viser noen ganske få dager. Det startet, som vanlig, med å sjekker hvor langt våren var kommet på en tur rund Lifjellet. Det ble også en slik opplevelse på min tur til Vårlivarden, og ikke minst på siste turen fra Gramstad. Jeg gikk en tur fra Sælandsskogen til Ristøl og «Skogen» tidligere, men da var det fortsatt nesten vinter, med lite grønt å se, bortsett fra på jordene ved «Skogen». Værmeldingen var ganske gavemild med sol og litt skyer. Det skulle i tillegg være bra temperatur. Det var på tide å sjekke hvor langt våren var kommet litt i høyden og lengre inne i landet. Det kunne på mange måter passe bra med en tur til Bjødnali, Ristøl, Lauvlia og Skogen. En flott tur med noen bakker og litt skikkelig «hei» - vann, myr og fjell. Det gode været manglet. Det var overskyet, og det så ut som om det kunne komme noen nedbør. Jeg mente det var noen dråper på ruta oppover, De viste bare så vidt. Det var i hvert fall så pass kaldt at jeg hadde på både lue og vanter til å begynne med da jeg startet fra parkeringsplassen i Sælandsskogen. Denne gang valgte jeg å ta opp stølsveien mot Stølssletta og videre oppover mot Vindskaret. Det ble også til at jeg tok turen oppom toppen på Håfjellet. En ekstratur på bare noen hundre meter, men det blir litt flere høydemeter. Nedover mot Bjødnali, traff jeg på et par som også var ute på tur. Vi stoppet, og fikk en kjekk prat. De var de eneste jeg møtte på hele turen, til jeg nesten var tilbake til bilene. Det ble også til at jeg tok turen oppom til gården på Bjødnali før jeg begynte på bakken opp mot Ristølnuten. Jeg var langt fra sikker på om jeg ville gå runden om Ristøl og Lauvlia, selv om det egentlig var planen. Bakken opp mot toppen, gikk så pass greit at på tilbakeveien mot gjerdeklyveren, fant ut at det kunne passe med en rundtur. Jeg har etter hvert funnet en lett vei ned den bratte bakken til Ristøl, og det tok ikke lang tid før jeg sto nede ved traktorveien. Som vanlig tok jeg over myra mot Lauvlia, og gikk ikke om veien. Det ble også til at jeg gikk nedenom selve gården. Også det en liten omvei i forhold til å ta direkte mot Skogen. Det er alltid litt spennende å se hvor høylandsfeet står nede ved Skogen. Også denne gangen var de heldigvis ute på jordet, og ikke i stien der jeg tenkte meg. Jeg tok turen rundt Engjavatnet. En flott tur gjennom skogen og over Skogsånå og videre bort til bakken opp mot Jærbuskaret. Det hadde ikke blitt noen pause på vei over heia, men rett ved Skogsånå ble det stopp for drikke og litt kjeks. Antakelig var det greit, det gikk i hvert fall lettere opp bakken mot veien. Her «nede» ved veien, var det sauer med lam på marka. De små hvite lammene, kan ikke ha vært mer en noen dager – muligens en uke gamle. Det var virkelig kjekt å se sauene med lam. Da er det skikkelig vår. De siste to tre kilometerne fra Jærbuskaret til parkeringsplassen, er kjedelige, selv om det var kjekt å se knopper på buskene nede ved elva. Det er ikke lenge ril lukten av hegg, kommer til å ligge over stien som en sky.

Hei, Noen som vet hvordan snømengdene i Fyresdalsheiane er nå? Er det bart nok til å gå til fots om et par uker? Tenker området rundt Øysteinsfjell.

Nok ett emne i serien klær som praktisk talt ikke finnes, og som kanskje bare @aico i hele verden etterspør. Hadde tenkt å vente litt med denne så folk får trekke pusten litt mellom hver gang jeg vil ha hjelp til å finne noe som ikke finnes, men så nærmer det seg toppsesong for denne typen klær. Skal jeg først stå på en forblåst fjelltopp å ønske at jeg hadde en bukse som uansett ikke lar seg oppdrive, så vil det sikkert føles litt bedre når jeg vet at de mest kunnskapsrike i landet har bekreftet mistanken. Så altså, lett vindbukse med 3/4 - full glidelås i sidene. Må ikke være 7D, UL-lett. Helst ikke, egentlig, men vesentlig lettere enn en typisk turbukse må den være om det skal være noe vits. Av alle DIY-prosjekt jeg kan se for meg, er kanskje dette noe av det mest overkommelige, så det er ikke kjempeviktig å finne noe ferdiglaget. Men så er det nå en gang sånn at alt tar litt lengre tid enn man trur, så selv om jeg leker litt med tanken på å kjøre opp til lett symaskin med automatgir, er det fortsatt ett stykke ned på to-do-lista.

Hei. Eg har tenkt til å ta med datteren min på fjelltur 3 til 4 dager med telt i sommer. Har gått lei av hvor avhenging hun er blitt av teknologiske hjelpemidler og hvor lite løsningsorientert vi har gjort henne. Derfor har eg bestemt at i sommer så drar vi på tur der vi blir nødt til å finne mat selv, lære hun kart og kompass og bare det å starte et bål🤦‍♂️ Skal så klart pakke med tilstrekkelig mat og det nødvendige i sekken, men tanken er at vi skal klare oss uten ved hjelp av fiske. Så spørsmålet mitt er om tur tips på vidda som har godt fiske, ikke altfor utfordrende terreng?😊 Til info så er ikke dette snakk om noe byfolk som skal på tur😅 er selv vokst opp på bygda med mye tur. Det har blitt noen år siden nå da😅

Jeg er på utkikk etter nytt familietelt. Jeg har i mange år brukt Marmot Vapor 4p (snart 10 år). Det er meget romslig, veldig bra kvalitet, tåler bra med vind, 100% vanntett, lunt når alt er lukket (tett innertelt) og meget luftig og svalt med god gjennomtrekk når man har full myggnetting i dørene. Det er lett å sette opp og ta ned. MEN det er meget stort (polyesterduk), og veier en del (rundt 4,5 kilo komplett var det vel). Ser derfor etter ett lettere og mer kompakt fullverdig 4-liggeunderlags telt til familien. Jeg trenger ikke den beste kvaliteten til familietelt, det må være ok. Kjøpte derfor ett 3FUL Gear Himmel 4 manns. Det pakker halvparten, veier totalt med pose og alle plugger kun 2,8 kilo (+430 gram for footprint) og har enda større innertelt, men mindre fortelt. Fantastisk, tenkte jeg, og prisen på 3200kr for «4-sesongs» utgaven er jo også innafor. Pakket det pent ut og inspiserte det i stuen. I forhold til Marmot teltet var dette mye mer knot å sette opp, og enda værre å pakke ned. Den stangen med kryss og ledd i alle retninger var noe møkk å få pakket sammen igjen. Innerteltet var tett nedre halvdel mens resten var mesh, kombinert med lufting rundt hele teltet jeg tror det kan bli litt luftig og guffent når været ikke er det beste. Kvaliteten var også temmelig kjip, men kanskje okey nok til familieutflukter. Teltet går derfor i retur. Så jeg er åpen for forslag til 4 manns telt som: - Pakker relativt lite. - Veier opptil 3,5 kilo. - har to fortelt/innganger, slik at vi kan lufte godt om sommeren. - Enten tett mot bakken eller tett nok innertelt til at det ikke blir guffent når det kommer litt vind. - Ikke tunneltelt med en inngang.

Ser at Barents kommer med et nytt telt i mai, Fjellcamp 4. Det ser ut som en slags hybrid mellom lavvo og tunelltelt som absolutt virker interessant, spesielt med en totalvekt på 5,5 kg. Hvis noen hiver seg på og får testet det ut nå i vår/sommer hører jeg gjerne noen erfaringsrapporter. (Og før noen får testet det ut hører jeg gjerne på litt synsing om konseptet også 😀)

Hei, Jeg og en kamerat planlegger en 4-dagers kanotur til Femundsmarka i midten av juli. Planen er å ta Femund II til Røsanden og starte med bæring opp til Nedre Roasten. Deretter skal vi bare padle og fiske oss innover og ta samme rute tilbake igjen når vi må snu (mulig det blir en dag ekstra). Spørsmålet er om noen som har gått strekningen fra Røsanden til Røvollen kan si noe om hvor lang tid en bruker på denne etappen? På forumet leste jeg at noen hadde brukt 1 1/2 dag på strekningen, andre jeg har prata med sier at de har brukt rundt halvannen time opp. Andre tips settes og stor pris på😊

Jeg og partner skal anskaffe et vintertelt for turer med pulk. Vi har gunstige tilbud om henholdsvis Helsport Svalbard High 3 Camp og Helsport Fjellheimen X-trem 3 Camp. De har mye felles, men også noe ulik funksjonalitet. Fjellheimen er rent tunneltelt mens Svalbard er kombinert kuppel/tunnel. Dette gir oss valgets kvaler - hvem av dem bør vi velge ... og hvorfor? Er det f.eks. like enkelt å pakke ned Svalbard i et pulktrekk (kryssede stenger?) som Fjellheimen? Er det et minus at Svalbard bare har en inngang - hvis vinden snur f.eks.? Er det noen der ute med erfaringer å dele ... kom gjerne med gode pro/con og råd. Her litt mer om teltene: https://www.helsport.com/no/telt-og-tarp/ekspedisjon/fjellheimen-x-trem-3-camp/ Fjellheimen X-Trem 3 Camp er et solid, romslig og komfortabelt tunneltelt for opp mot tre personer. Teltet er designet med slitesterke materialer, robuste stenger, stormmatter og et aerodynamisk design. Fjellheimen X-Trem er det letteste teltet i X-Trem serien i forhold til størrelsen, og er laget for deg som ønsker et telt til turer over vidda med muligheter for mye vær og vind. https://www.helsport.com/no/telt-og-tarp/ekspedisjon/svalbard-high-3-camp/ Svalbard X-Trem High 3 Camp tåler de tøffeste vind- og værforholdene ved å kombinere de beste egenskapene fra kuppel- og tunneltelt. Designet gir teltet ekstra vindstabilitet, og skaper større innvendig plass i innertelt og fortelt. Svalbard X-Trem High 3 Camp er standarden for de lange vinterskiturene, på tøffe turer med risiko for sterk vind og for deg som setter pris på ekstra komfort. Teltet kan benyttes med doble stangsett for ekstra sikkerhet.

Plan for nytt prosjekt - ekstra fortelt som kan kobles til mitt Kaitum 3:

Sommeren 2021 fikk jeg meg en firedagers fottur alene i Femundsmarka i starten på juni. Dette fristet til gjentagelse, og med packraft i sekken dro jeg 3. juni (2022) til Engerdaln. Hadde riktignok tenkt meg opp helga før, men det meldte været var lite tiltalende så jeg ventet en uke. Turen var jo planlagt ei stund, slik ca 5-6 måneder i forveien... Planen var å gå opp forbi Røvollen - Midtrøsttjønna - Revsjøen -Reva - Rogen - Røavassdraget - Roasten - Røvollen på fire dager, alene. Kjell Magne på Jonasvollen kjørte meg over til Røoset og derfra ruslet jeg oppover langs Røa til Røvollen. Der ble det en liten rast sammen med et par andre karer som var ute i samme ærend. Videre fra Røvollen fulgte jeg DNT-stien til Midtrøsttjønna og over de. Det å komme opp fra skogen og "ut på" vannet der er en opplevelse! Målet var riktignok å komme frem til Revsjøen den kvelden, så fisking ble det ikke noe av der. Før avreise hadde jeg jo søkt info om ruta, sett på kart og lest forum. Ned Røa er det mye info om, så beregning av tid her var ganske greit. Å gå fra Røvollen gjennom skogen til Revsjøen var det mindre erfaringer med. Dermed ble det litt stress på forflytning første dagene. Det er heller ikke så stort problem da, all den tid en er alene Det går så fort og lenge det går. Og apropos alene. Det å spise lunsj på Midtrøsttjønna alene, bare noen timer etter at en forlot siviliasjonen er herlig. Da er det endelig stille. En merker at en er på tur, lenge før en parkerer bilen... Fra brua over Røa ved Røoset. Bildet i fra da jeg kom ut av skogen og ble møtt av Midtrøsttjønna.

Nå når solen har «snudd» begynner tankene å vandre mot lysere tider, lange sommernetter og flotte teltturer i nye terreng. Da passer det godt både å starte planleggingen av nye turer og se tilbake til turene som har vært. Sommeren i år, om den kan kalles sommer, stod to uker drømmetur på planen. Jeg skulle ved hjelp av apostlenes hester vandre på kryss og tvers av Dovre OG Trollheimen, helt hjem til min egen ringe bolig. Vel, nå ble det bare én uke, og bare Dovre, mer om det siden. Etter å ha prøvd begge deler har jeg fått en forkjærlighet for A til B-turer (kontra rundreiser). Da er man garantert nytt terreng hver dag. Det er god motivasjon for trøtte bein! Ruten Områdene for sommerens «langtur» var valgt av ulike grunner. Dovrefjell er ukjent terreng for meg, det har egentlig bare vært et område man passerer på tur sørover. Det store trekkplasteret er moskus. Jeg har siden jeg var barn vært fascinert av disse urdyrene, og hadde store forhåpninger om å få sett dem på (ikke for) nært hold. Ellers har området plenty med fiskevann og ikke altfor mange turrapporter (noe som indikerer lite folk). De fleste som vandrer her, går nok etter toppene. Jeg går rundt toppene. Alltid. Speiding etter moskus, med blikket rettet mot Kjelsungdalen. Målet var å bruke turiststiene i minst mulig grad. Dette gir to store fordeler: man unngår folk og man får orientert. Begge deler er positive parametere. Starten gikk fra Nysætre like nord for Fokkstugu. Herfra gikk jeg Kjelsundskardet videre gjennom Kjelsungdalen, vestover til Tverråbotn før kursen gikk nordover mot Leirsjøtelet og Åmotsvatnet. Derfra ble det mye turiststi til Flatbekktjønna og Snøfjellstjønna før turen ble avsluttet i Dindalen etter åtte fine dager på tur. Grøna bød på utfordringer. Til slutt måtte jeg krype til korset og vade over. En frisk opplevelse. Åmotsdalshytta. Vannet kan krysses der det nesten deles i to, i sær om man er smart nok til å bruke høye støvler. Dyrelivet Som sagt var et av de store ønskene med turen å få sett moskus. Om jeg fikk et glimt av villreinen var det naturligvis et pluss. Fjellrev var minst sannsynlig, men hadde helt klart ikke sagt nei takk. Allerede fra bilturen til start satt jeg med blikket festet vestover, på speiding etter svarte «klumper» i terrenget. Første camp ble ved Vindbustjønne (for øvrig mistenker jeg at den er uten fisk), og jeg vurderte frem og tilbake om jeg skulle ta Kjelsungdalen eller Mjogsjødalen, jeg endte opp med førstnevnte og sjelden har jeg vært så fornøyd med veivalget. På dag to vadet jeg Grøna, en frisk opplevelse, og steg inn i Kjelsungdalen. En på alle måter vakker dal. Grønne sletter, fine fiskevann og stupbratte fjell. Vinden og regnet pisket i ansiktet der jeg svettet meg oppover bakkene med 30 kilo på ryggen. Jeg var i zombie-modus, men lot blikket vandre fra tid til annen. Plutselig blir jeg var en mørk skygge i lien ovenfor meg. Man skulle jo tro jeg ble euforisk over å endelig få sett dette dyret på nært hold, men hjernen jobber på høygir sånn omtrent slik: «Å dæven døtte, der står moskus-far. Max 50 meter fra meg». Blikket går febrilsk for å se etter to ting: -hvor er familien? -og hvor kan jeg søke dekning? Moskusokse på tur. Bilde tatt etter at jeg har trukket meg et godt stykke unna. Det var naturligvis ikke så mye som en steinblokk i kilometers omkrets, så her var det bare å legge om kursen uten noen videre dikkedarer. Først når jeg får en avstand på minst 150 meter tør jeg stoppe opp og se hvordan det ligger an. Moskusoksen har naturligvis hatt full kontroll på meg lenge. Nå rister han på hamsen og vandrer bort fra meg. Omsider roer pulsen seg og jeg kan knipse et (ikke veldig bra) bilde. Snakk om naturopplevelse, og selveste jackpoten allerede på dag 2! Du må zoome hardt for å se dyrene, men dette var langt mer behagelig avstand! Et par kilometer lenger oppe i dalen får jeg se en hel familie, inkludert et par kalver, som pludrer rundt på en slette 2-300 meter nedenfor meg. Mye mer behagelig avstand, og jeg setter meg godt til rette på en stein og bare nyter synet – lenge. Som om ikke moskus-bonanzaen var nok vekker jeg en flokk på 15-20 reinsdyr som krysser dalen et stykke foran meg. Det er en lykkelig mann som stabber seg videre oppover dalen og topper den herlige naturopplevelsen med to ganger 4 hekto steikfisk i siste vann før vannskillet. Dag 2 på denne turen er den mest klokkeklare terningkast 6 jeg noensinne har hatt på en fjelltur. En fjellfant forsøker å fordøye dagens inntrykk ved Kjelsungvatnet 1329. I ettertid viser regnskapet at jeg de første 6 dagene så flere moskuser enn mennesker. Det sier jeg meg fornøyd med! Været Været var begredelig, men det glimtet da til innimellom. Våren ’22 var særdeles snørik i dette området, og selv om jeg dro ut i midten av juli fulgte jeg spent med på snø- og is-smelting de siste par ukene. Det gikk akkurat, og det ble lite snøgåing. Dog var sommerværet av det begredelige slaget. Sur nordvest, ensifret antall grader og hyppige regnbyger. Om nettene var temperaturen ned på 1-2 grader. Dette innebar MYE teltliv, og det aller meste av matlaging ble gjort i fortelt. Jeg er glad i teltet mitt, og hadde med meg en knakende god bok, men jeg kjente på savnet av camplivet, hvor man kan koke seg litt kaffe, fiske litt, slappe av i solskinn… Det var først på dag 7 jeg tok frem solkremen og kunne lette noe særlig på antrekket. Da ble også mat tilberedt utendørs, fiske ble tatt, jeg forspiste meg på nystekt ørret og rullet rundt i lyngen – altså slike dager som man drømmer om på forhånd! Fikk også sjekket værmeldingen mellom solkremsmøringen, og når den meldte minst like dårlig vær neste uke var saken klar – jeg stanser på Oppdal! Det ble MYE teltliv. Da kommer man langt med kaffe og en god bok (og kartlesing naturligvis, mye kartlesing). Solen viser seg frem, og om man klarte å kle ut den sure vinden var det faktisk ganske digg. Fisket Det er ikke til å komme fra at jeg var spent på fisket. En ting er at jeg er en notorisk dårlig fisker, isen var nylig gått, det var bikkjekaldt i både luft og vann, og jeg hadde funnet lite informasjon om fisket på forhånd. Resultatet ble helt greit. Største fisk var ikke mer enn 600g, men jeg tok fisk til maten de fleste dagene. Hadde jeg ikke hatt et (tidvis irriterende) prinsipp om å ikke fiske mer enn jeg spiser kunne jeg nok tatt betydelige mengder. En liten kuriositet – jeg satte ny høyderekord med tre sprelske steikefisk på 1397 moh. I notatboken litt om Flatbekktjønna (1397 moh.): «Spesielt siste biten til Flatbekktjønna var et helvete. Tror dette er styggeste plassen jeg har vært. Et rabol av stein, blokker og søkk». Litt gratis turistreklame der altså. Flattbekktj. var kanskje en stygg plass, men jeg satte ny personlig høyderekord for fisk. Snadder! Kunsten er å ha en liten stekepanne. Seks hekto middag. Namnam! Oppsummert Turens øyeblikk: første moskusmøte (så klart). Turens leir: nedre Grytholtjønn – feit fisk og et panorama uten like med Storskrymten, Salhøa, Drugshøi, Larseggen og Snøhetta! Turen bål: enkel seier siste kveld, da det var turens eneste av sitt slag. Man "tager hvad man haver" når det skal fyres bål på 1140 moh. Dovre leverte storslått natur, og er definitivt en tur jeg kommer til å huske. Ikke minst på grunn av moskusen. En rekke lekre leirplasser som ville vært himmelen i finvær. Lite folk. Fisken bet bra. Og jeg ble kjent i et, for meg, nytt området. En fin tur! Som snytt ut av en reklame for Kvikk Lunsj. Siste leir var også av det akseptable slaget. Tverråbotn hvor jeg planla mye fisking. Vel, jeg fisket mye, men fangsten var skral.

Hei, har nå et Hilleberg Nallo 4 GT som jeg har vært, og er, veldig fornøyd med, både brukt solo på Hardangervidda vinterstid og som familietelt til 4 i alt fra fottur i Aurlandsdalen til båttur til Svenner. Nå blir imidlertid 4 snart til 5, og blir fort trangt til hele familien med to gutter som blir 4 og 6 til våren. Et alternativ er å kjøpe et større "palass", men tenker tenker heller et ekstra telt for fleksibilitet og vekt når ikke alle er med på tur og forhåpentligvis enklere legging/bedre netter... Med tarp over/mellom hvis utrygt for regn ser jeg for meg et 2/3 persons kuppeltelt ved siden av uten behov for stort fortelt. Spørsmål nr 1: Anbefaling og tips til telt nr 2 til overkommelig pris? Tenker et relativt lett 3-sesongs kuppeltelt for mobilitet og takhøyde, men må tåle å bli overrasket av ruskevær, og også kunne settes opp i regn uten vått innertelt. Penger til side frister Hilleberg Allak 2 eller 3, men spørs om jeg kan forsvare så dyrt telt nr 2 (hvis det ikke også svarer ut spm. nr 2...). Spørsmål nr 2: Så tenker jeg jo tanken på å slå to fluer i en smekk for en kommende trebarnsfar som må komme seg vekk litt innimellom... Blant annet til årlig 3-4 dagers vintertur med pulk. Nallo 4 GT overlevde storm i kastene i år (dog i grenseland før en strafferunde bardunering midt på natta), men selv om det er digg med mye plass blir det jo i overkant for én person og mer å varme opp i kaldt vær. Lufting og skråvegg er heller ikke ideelt. Allak kunne vært et alternativ som dekker dette, men synes det er digg med stort fortelt på vinteren til koking/grop og bagasje, og foretrekker tunneltelt for rask vinterrigg (bruker pulkpose) og rigging i mye vind (uten at jeg har prøvd det med kuppel). En tanke er å bytte ut Nallo 4 GT med Keron 3GT, men blir det mye å drasse på om sommeren? Antar 3-manns er tilstrekkelig en del år sommerstid for 2 voksne+ett barn og vinterstid 1 voksen+2 barn? Hva ville dere gjort? Bonus hvis teltet er rødt og fotogent!

Hei, I våres gikk vi (en gjeng damer) fra Ringebu til Hamar på ski. Våren 2023 vil vi ut på skitur et eller annet sted igjen - på Østlandet. Vi lurer på Hardangervidda med start Finse. Vi ønsker å gå 3-4 etapper, og vi skal ikke bære telt, så det er hytte til hytte-tur vi skal på. Hva er ditt beste forslag? Hvilke vakre skiturer har du gått? Vi skal ikke på topper, og ønsker oss relativt snilt terreng. Lengden på turene kan gjerne bli middels til krevende lange turer. Vurderer Hardangervidda da - men hvor? Eller skal vi gå i Skarvheimen? Kom gjerne med dine favoritter eller forslag (du som gidder:-). På forhånd takk!

Hei. Jeg er rimelig amatør når det gjelder friluftsliv, men tenker å gjøre noe med det nå. Ønsker å skaffe telt jeg kan bruke på vinteren,, for kun meg. Men lurer på om det er nødvendig med et vintertelt når det stort sett i starten vil bli maks 2 netter, og stort sett ikke på noe snaufjell med mye vind, eller om det er noen bra 3-sesongs dere vil anbefale, som dere har erfart funker greit. Det er mest pris som er grunnen til at jeg spør, siden vintertelt virker en del dyrere enn 3-sesongs. Evt kom gjerne med tips til vintertelt som er bra og rimelig (Budsjett 3000 kr). På forhånd takk

Er det noen som vet hvor mange pluggpunkter tunellteltet HELSPORT fjellheimen X-trem 3 camp har? Inkl. Bardunene