Søk i nettsamfunnet

Mer i år ja. Må nok tilbake til `95 for å finne tilsvarende snømengder på sørvestlandet.

Det med vanntempraturen har helt sikkert innvirkning på fiskebettet, men en skal nok ikke legge altfor mye vekt på den. Det påstås at 12 grader skal være den idielle tempraturen, men jeg har selv opplevd eventyrlig fiske mens vanntempraturen har ligget på rundt 18 grader. Jeg tror forholdene ellers har vel så mye å si for fiskebettet. Nesten uten unntak, har jeg opplevd kjempebra bett rett før tordenvær. Pussig nok har jeg også opplevd det beste bettet på flue mens det var "bikjekaldt" og snø i lufta. Jeg har ved flere anledninger fått bra med fisk på flue,........ -tiltross for blankt vann. Noen ganger som jeg har trodd at forholdene skulle være idielle,........ har jeg opplevd å måtte gå hjem uten å ha kjent noe som helst!! Slik er fiske,........ -men..... "det er von i henganes snøre".

Her er en artikkel om akkurat dette temaet: http://www.tu.no/energi/article159982.ece For turbruk tror jeg LED definitivt vil ta over nesten fullstendig. Allerede nå begynner LED-lykter å bli på høyde med halogenlykter når det gjelder lysstyrke. Med tanke på at LED enda er en relativt ny teknologi så det er all grunn til å tro at det vil komme nye store freskritt som gjør lyktene enda bedre. Den største fordelen LED har i forhold til tradisjonelle halogenpærer er at de har en høyere virkningsgrad. Det vil si at mer av energien som brukes går med på å lage lys og mindre går for eksempel tapt som varme. Til turbruk er denne energien som går til varme ganske bortkastet. Det hjelper jo ikke noe særlig å ha på lykta for å få varme i teltet! Selvsagt er det grenser for hvor bra også LED-lykter kan bli. Som det så fint heter så kan ikke energi oppstå, bare gå fra en form til en annen. Derfor vil de aldri bli bedre enn den mengden med batteri eller andre energikilder man gidder å drasse med seg. LED-lykter er dessuten stort sett både mindre og lettere og dette er i alle fall en fordel for de som teller hvert gram de putter i sekken...

På slutten av 90. tallet dro en kompis og jeg ned til Killimanjaro. Startet "toppstøtet" kl 0100 fra Kibo Hut. Passerte mange på vei oppover. Etter rundt 1/2 time på Uhuru Peak, returnerte vi og tok en lengre pause på Gillmans Point (5600moh). Knipset masse bilder, pratet med folk og koste oss der. Vel tilbake på jobb igjen (jobbet i Midtøsten begge to da), spurte turkompisen om han kunne låne Diasbildene mine for å vise kolèger). Da jeg fikk kasetten tilbake, manglet ett bilde. Han hadde tatt bort selve kronbildet mitt. Ei 71 år gammel meget trivelig Sveitsisk dame sittende med en velfortjent røyk i munnen på Gillmans point. Kompisen syntes prestasjonen ved å bestige Afrikas høyeste fjell var dramatisk forringet av denne eldre damens tilstedeværelse

Takker for svar! Kan man muligens si at, med listen "seven second summits" til grunn, at rent kompetansemessig er det kun K2 som virker vanvittig urelasitisk aa komme seg opp paa? For meg virker denne toppen som ubestigelig av "vanlige d0dlige". Selvf0lgelig gitt at de finansielle rammene er paa plass, man har muligheten til aa akklimatisere seg, og at man rent klatreteknisk ligger paa ett nivaa paa sommer ruter HVS - E1 (Norsk 6- til 6?) og vinterruter II til III paa naavaerende tidspunkt? Har ingen erfaringer med den typer topper som er beskrevet paa en slik liste, og legger selvf0lgelig til at saanne utfordringer betyr en gjevn progresjon framover i kompetanse innenfor fjellet og teknisk utvikling. Har enorm respekt for fjellet, men med tanke paa at vi alle er i midten av 20 aarene saa ser vi en mulighet rent tidsmessig for aa utvikle oss, problemet ligger i aa sette seg realistiske maal i forhold til dette. Utrolig positiv erfaring fra dette forumet for0vrig! Staa paa! Magnus

Skal gå Hardangervidda på tvers med en kamerat i midten av August (Solheimstulen til Kinsarvik). Hårteigen er ett av målene på turen. Dersom værgudene er med oss vurder vi å overnatte i fjellduk på toppen. Må være fantastisk å få med seg solnedgang/soloppgang der oppe fra. Noen som har gjort noe tilsvarende og vet om det er greit å finne seg en plass som er brukbar MVH Trond C

Hei! Vil vel kanskje heller anbefale deg å kjøpe deg utstyr som tar mindre plass.... Selv synes jeg at 85 liter er passe til 1 ukes overnattingstur høst/vår/vinter(lavlandet)... Med lett og kompakt utstyr skal det ikke være noe problem... 130 liiter høres bare absurd mye ut... TH

Hei, jeg skal avgårde på flere langturer til sommeren og trenger en ny sekk. Har pr dags dato en Arcteryx Bora 80, som jeg ikke er fornøyd med da den ikke er behagelig når vekten kommer opp i 20-25 kg. Skal gå med mye utstyr på flere turer og synes det er fryktelig vanskelig å ta et valg når man ikke har forsøkt dem i en periode. Var innom en butikk i dag, og prøvde Bergans Trollhette 75 for damer. Synes kanskje ikke jeg helt klarte å justere den godt nok med mye oppakning. Jeg er 172 cm høy. Noen tips?

Veldig gode støvler hva komfort angår. Jeg syntes riktignok at de var litt i glatteste laget på nesten alt av vått og hardt underlag. Dessuten gikk goretex-membranen til hel..te etter litt for kort tid (ca 80 mil)... Bortsett fra det så de nesten nye ut

Jeg kjenner flere eiere av pumpehagle eller automethagle. Ingen av disse har valgt denne typen pga. magasinet, og muligheten for å lade med flere enn 2 skudd. Jeg selv har alltid plomberingen på plass. Selv på trening. For åtte år siden kjøpte jeg min første pumpehagle. Remington cal. 12/89. Dette var da jeg startet med gåsejakt, og noe av poenget med denne var å kunne skyte 89mm patroner. På den tiden vet jeg ikke om noen andre mekanismer som hadde dette kalibret. Nå har ihvertfall Silma Finnskog o/u kammer for 12/89, men nå er ikke dette kalibret like aktuellt lenger pga. skyhøy pris. Når det gjelder skyting med pumpe, så er det like enkelt som med andre mekanismer. For to år siden kjøpte jeg en Benelli Comfort cal. 12/76. Her var det flere ting som avgjorde valget. Men for det ene ville jeg ha en brukshagle som tåler litt juling. Derfor ble det syntetisk kolbe. Utvalget av o/u-hagler med synt.-skjefte er vel heller magert. Kolben er forøvrig noe av det beste jeg har holdt i. Ikke noe plastikk-følelse der nei. Dersom jeg derimot skulle kjøpe meg en ren konkurransehagle, ville jeg valgt en o/u tilpasset av kyndige fagfolk. Alle typer mekanismer fungerer til jakt, og man skal selvsagt være forsiktig i ulendt terreng, uansett om det renner vann der eller ikke. Synes derimot at diskusjonen omkring kapasiteten i magasinet er litt malplassert, da dette sannsynligvis ikke er grunnen til at noen jegere og skyttere velger pumpe og automat.

Myrdal-Krossbu, 2006, 11 dagar: http://www.huthyfs.com/myrgal/myrindex.html (digitala bilder) Jag vill minnas att jag valde att utgå från Myrdal därför att nattåget från Oslo inte stannar i Hallingskeid Finse-Memurubu, 2003, 12 dagar: http://www.huthyfs.com/skarvheimen/skarvindex.html (scannade bilder) Även i detta fall tog jag nattåg från Oslo.

BEST avhenger av så mye mer enn bare > 100 liter... hva slags turer går du på? Hvor langt går du... En 100 liters sekker kan bli gruelig tung eller akkurat passelig. Gruelig tunge sekker bør være pakkrammesekker som Norrønna recon pack eller Bergans powerframe. Passelig tunge sekker kan godt være anatomiske. De er bl.a. lettere, og du har MYE mer å velge i. Grensen mellom passelig og gruelig tung går et sted mellom 20 og 30 kg, tipper jeg, men her er det nok mange oppfatninger. Jeg vet det er irriterende å bli svart på denne måten - men hvorfor MÅ sekken være over 100 liter? Hvis du skal f.eks. gå Hardangervidda på tvers vil du få en MYE mer behagelig tur om du velger utstyr som er såpass kompakt og lett at du klarer deg med f.eks. en 80 liters sekk.

Har klart å bøye Komperdell-stavene men ikke brekke dem Men nå er jeg ganske lett og det har kanskje betydning. Jeg skal ha tredelte staver så jeg får pakket dem greit på fly og enkelt kan putte dem i eller på sekken. Når det gjelder BD: * Binary-lås er en "klikk-lås" slik at man bare trykker på en knapp (innkapslet i plast) og enkelt kan skyve nederste leddet inn i staven. Fiks løsning hvis man vil redusere lenden mens man transporterer stavene i hånda et stykke i og med at man slipper styret med å tilpasse lengden på nytt. Men lurer på om låsen er sterkt nok. * BD selger løse stavspisser ... forhåpentligvis ikke fordi mange mister dem men fordi de slites ut over tid.

Jeg har også en etrex vista C. Den fungere utmerket! Er veldig fornøyd. Synes at de to AA-batteriene varer lenge. Eneste ulempen med den er at antennen kan være litt dårlig. Det hender at den mister dekninga gjennom jakkeforet. Men det skal vel være forbedret på de nye modellene, så da er jo ikke det noe problem.

I fem sommer har kona og jeg gaadt sammen med venner (ektepar) fra den österriske grensen gjennom sveits og italia i rettningen Monaco. Vanligvis ca. 2 uker hver gang: "Walserweg", "Via alta 1", "GTA- Grande Transversale Alpi". For tiden har vi rekket Maira-dalene, söröst fra Torino. I 2004 for exempel gikk vi i 12 dager 199 km, og - som er betydliger - samtidig 12.830 höydemeter opp og ned igjen. Var venn Gerhard blir 80 aar in november i aar og er den flinkeste fra oss fire, som ellers er ganske yngere. Om tre uker skal vi starte i Ryfylke (Viglesdalen) for aa hike til Haukeliseter. Vi gleder oss meget paa dette opplevelse. Hilsen fra Linz / Österrike.

Dette kan jeg alt om!! (I hvert fall neste mandag, for da har jeg eksamen i bl.a. kanalstrømming...) Formlene er : Q= M x A x R(opphøyd i 2/3) x S(opphøyd i 1/2) og Q= U x A Q= vannføring M= Mannings tall -varierer etter om elven er "bygget" av jord, sten, betong osv A= areal R= areal delt på kontaktflate mellom vann og bunn/sider (altså henoldsvis 8:10 og 16:12 i eksempelet nedenfor) S= fall i promille (jeg regner med 1 meter fall på 250 meter) U= hastighet I en elv blir det mange parametre som som er vanskelig å regne med. (Elvebunnens topografi, stener, materialet (fjell/leire), trær osv. Jeg regner derfor enkelt med en kanal med betongvegger. Den er 8 meter bred og 1 meter dyp. Når flommen kommer blir den 2 meter dyp. Før flom : Q= 85 x 8 x 0,8*0,67 x 0,004*0,5 = 37 kubikkmeter/sekund U= 37:8= 4,6 m/s Etter flom: Q= 85 x 16 x 1,33*0,67 x 0,004*0,5 = 104 m*3/s U= 104:16= 6,5 m/s I dette eksempelet øker altså vannhastigheten fra 4,6 til 6,5 meter per sekund når flommen kommer.

For mitt sommerutstyr blir en 80 liters sekk for stor. Jeg synes det blir vanskelig å holde formen på sekken og er også litt opptatt av å holde vekten på utstyret nede. Jeg kunne ha klart meg med en 50 liters sekk og dermed sier det seg selv at 80 liter blir i overkant for meg. Men som Mayhassen skriver, en 80 liters sekk er mer fleksibel. Mitt råd er at du velger den minste sekken som har plass til alt sommerutstyret ditt, men da utelukker du samtidig å kunne bruke sekken til vinterturer.

Om jeg skulle hatt bare en sekk til alt ville jeg ha valgt en 80 liter med mulighet for skikkelige sidelommer. Da er den liten nok til mindre turer og stor nok for lengre turer. Om jeg skulle hatt en sekk for vinter og en for sommer ville jeg valgt en litt mindre sekk muligens. Hva du får plass i kommer i veldig stor grad an på hvor stor soveposen din er. Det kommer også an på hvor lang turen er. Jo lengre turen er, jo mer mat må du ha plass til, jo større sekk trenger du. Forskjellene på hva slags utstyr man har med seg på ukestur og helgetur er egentlig minimale. Hoftebeltene på de litt større Osprey sekkene spesialtilpasses hoftene dine i butikk så det kan være verdt å kjøpe Osprey i butikk.

Jeg synes 90% av bladet suger og at det ikke er hverdt 5 øre. Jeg abonerer selvsagt ikke selv, men blar igjennom bladene til svigers for å se om det kan finnes en artikkel av interesse. Det er for mye mas og annonser om dyre organiserte turer i bladet, og det virker som bladet ikke er laget for de mer fjellvante, men mest for urbane barnefamilier (for dem er sikkert bladet ypperlig)

Men kaldt vann da.. Da vi kom var elva stor og holdt 9 grader. Den steg til 10,5 på noen dager, så snudde den og gikk ned i 9 igjen. vi hadde fint vær i starten og så ble det litt kaldere så det er jo helt logisk. Men jeg har mistanke om at elva var akkurat litt for kald. Hadde den liggi på 12-14 grader ville vi hatt en helt annen vakintensitet tror jeg.

http://www.helgeland-arbeiderblad.no/article3547164.ece

I dag sitter jeg hjemme og er sår i halsen etter en ikke akkurat sommerlig opplevelse i går, men en svært hyggelig en! 15. mai 2008 fikk 500fjell (Sondre) en pm fra profilen Carl F (Carl Fredrik), som spurte om jeg hadde lyst til å være med på tur. Vi var begge enige om at det hadde vært artig med en turkamerat på samme alder , og vi avtalte å ta en tur på Oppkuven hvor det fortsatt skulle være rikelig med skiføre ifølge milslukeren Tom Stensaker ( http://www.tomstensaker.no/ ). Våre foresatte var litt bekymret når de hørte om disse forumturene, kanskje profilen var en eldre pedofil mann ! Vi møttes ved P-plassen på Sørkedalen Skole kl. 11.00 søndag 18.mai. Hilste på hverandre, og festet skiene til sykkelen. Bikkja var også med, så jeg fikk en lettere sykkeltur opp til Gopletjern enn Carl Fredrik som ikke hadde ”Marshall-hjelp” . I svingene rundt Lysedammen dukket snøflekkene opp, og det var nokså vanskelig å sykle fant vi ut. Vi satte fra oss syklene i grøfta 300 meter før skogsbilveien opp Kjagdalen. Det var et par-tre andre sykler som også stod parkert. Etter å ha byttet sko, klinte vi på med litt KR60 (rødt klister) og det satt som smurt selv om litt nysnø i kalde dalsøkk lagde noen kladder i sålen. Da vi satte i vei oppover Kjagdalen på våre gamle markaski kom det en snøbyge forbi, og vi lurte på hvor yr.no sin sol ble av ? Men snøen/haglen skapte en vinterstemning midt i mai. Da vi kom til myrene rundt Langtjernet møtte vi en del bare flekker. Jeg landet nesten på magen under første forsøk å hoppe over bekk og myr , litt humoristisk. Så rant vi ned løypa til Store Oppkuvvann, og isen var sørpete, men det gikk an å gå på snøflekker utpå vannet. Vi fulgte løypa mot øst, delvis langs vannet og i skogen. Det som tok tid, var all knotingen inne i skogen. Da vi omsider kom til stiskillet der en kunne gå opp til Oppkuven via Såta eller mot Smeddalen, tok vi siste alternativ for å få gått mest mulig på ski. Vi passerte den såkalte Grevehytta ved Gjelleråstjern, der noen satt og koste seg med nista si. Siste biten mot Kuveveien var litt krunglete, med en del bæring og dårlig skilting. Når veien åpnet seg foran oss gikk turen som en lek rundt Oppkuvtoppen, vi møtte på en del elgekskrementer så vi måtte være litt på vakt med bikkja. Ved veikrysset sørvest for pkt. 570 møtte vi på selveste Tom Stensaker (les: den sagnomsuste milsukeren) med bikkja si. Han var ute og gikk, og sa at forholden mot Oppkuven var suverene, men løypa ned forbi Bjørnstadputten mot Gagnumssætra var meget dårlig, med masse åpen myr. Han sa at vi var de yngste han har sett på ski så sent på året. Stensaker går for øvrig rundt 10 000 km på ski i året , og skriver føremeldingen for Skiforeningen. Alle turer under 5 km telles ikke som skitur. Etter å ha sagt farvel til Tom Milsluker fulgte vi veien bort til pkt. 652 ved Bjørnstadputten, og bar skiene 50/50 opp stien til toppen. Vi ble møtt av en haglbyge på toppen som gjorde stigetrinnene i tårnet glatte for skiskoene, men vi kom opp! Utsikten var litt for mye preget av skyer, men vi skimtet omtrent hele Nordmarka med Kjerkeberget, Varingskollen, Kikuttoppen og Svarttjernshøgda. I nordvest så vi Norefjell, og i vest Blefjell. Gaustatoppen hadde tatt på seg hatten for i dag. Vel oppe, og vel 4 timer var det godt med niste og vann, bikkja koste seg med 3 wienerpølser. Under lunsjen møtte vi på en av ”gamle-kara”, med nikkers, anorakk og lua halvveis på. Han hadde sykla Pipenhusveien og gått opp fra Langlia. Nedturen til Oppkuvvann om Såta gikk greit for seg, men siste stykket var nokså bratt med åpen eng. Langs vannet hadde bikkja rotet seg utpå, og gikk gjennom. Panikk! Men hun slapp bare fra det som en våt hund, som nettop hadde isbadet i 1 meter dypt overvann. For å få gått litt mer på ski gikk vi løypa langs vannet mot Gagnumssætra, men vi snudde da nedoverbakkene begynte. Vi testet litt ut bikkjas snørekjørepotensiale på veien tilbake, og jeg kan meddele at hun ikke er i sitt livs form. Vi ringte til foreldrene øverst i Kjagdalen, og beregnet en time ned. Og vi brukte nøyaktig 1 time! Sykkelturen ned til Elveli ble preget av kalde hender og en litt frossen kropp hos meg. Vi var begge enige om at det var en flott tur, og vi satser på flere turer sammen! :D Edit: GPS-track kommer! Tid: 6t 24 min. Distanse: 41 km (18,2 km ski | 22,8 km sykkel).

Ja, det har riktignok kommet en del snø i vinter. Men blir det en varm sommer skal en ikke se bort i fra at bretunga blir separert. http://www.pulsen.no/klima/article419002.ece

ed wiesturs skriver endel om det i begynnelsen av "no shortcuts to the top", særdeles enig i at det virker som et veldig flott fjell! for øvrig er jo wikipedia alltid et bra sted å begynne: http://en.wikipedia.org/wiki/Mount_Rainier, sjekk f eks linken til "trail descriptions"

Jeg har bestilt meg denne LED-campinglykta fra Osram. 112 gram uten de 4 LR6-batteriene den bruker. 2 innstillinger, 100% effekt og 25% effekt som skal kunne gi 100 timer kontinuerlig lys. Har sett disse til 300-400 kroner her i landet, men kjøpte 2 stk for 36 dollar inkl porto på Ebay.. Under momsgrensa også det, så da snakker vi om ca 90 kr pr stk http://www.osram.no/no/Produkter/Armaturer/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=243;_t=606