Søk i nettsamfunnet

Har hatt sekken i 3 år og synes i det siste at uansett hvor høyt jeg fester hoftebeltet er det noe som siger ned og så si hviler på rævva mi. Har vært fornøyd med den før og vet ikke om den alltid har vært sånn eller jeg bare har blitt mere kresen. Skal uansett bytte den ut snart men må bruke den litt til. Merka rundt rødt på bildet der jeg føler den siger ned og presser på rævva. Det gjør det endel mere slitsomt og gå. Nederste på hoftebeltet er på høyde med det øverste på hoftekammen og allikevel får jeg følelsen av at det er noe som siger ned bak. Flere som har opplevd det? Er den rett og slett utslitt?

Hei. Har vært uheldig å fått et hull i gamarsjen på mine skisko. Tips til firma eller metoder for å reparere dette hadde jeg satt stor pris på. Crispi selv utfører ikke reparasjon dessverre. Bør helst bli så tett som mulig etterpå da gamarsjen er vel den som holder vann borte. Mvh Tom-Erik Mathisen

I dag ble skiskoene mine ødelagt - Alfa skarvet gtx bc. Hadde et lite fall og den ene bøylen blei trukket ut av sålen !! Den andre bøylen er også løs! Bruker alle produsentene samme såleløsning som Alfa på bc-skisko eller finnes det noen bedre ? Det viser seg at bøylen bare er stukket inn i sålen, det er kun et lite hakk, ellers ingenting som holder den på plass om den blir løs. Dårlige greier synes jeg, stengene som holder bøylen i sålen burde hatt en liten knekk slik at den holdes på plass selv om den blir løs. Jeg hadde en strabasiøs retur på noen kilometer i løssnøen, 8-10 minus og kuling. Måtte surre skia fast til skoen med gaffatape, det holdt ei stund. Bra det ikke var noen lang fjelltur, det kunne blitt krise, spesilet om det hadde skjedd med begge skoene. Vurderer sterkt å gå tilbake til 75 mm systemet. Har noen tilsvarende opplevelser ?

Vurderer å overraske fadern med nye fjellski. Før i tiden var det kun utenfor løype som gjaldt, men nå er det i hovedaksak å gå i løype inn til ei hytte, og deretter ta noen turer i terrenget herfra. Har selv den forrige versjonen av Fischer-skien nevnt i overskriften, og det godt fornøyd med den. Dog skal det mye til før jeg klager på ei ski ettersom det er mye lettere å skylde på det selv. Men så er det Åsnes Gamme 54 som også ser meget pen ut. Prisen er relativt lik, og tenker å sette på BC Magnum binding ettersom den er noe kraftigere enn manuell-bindingen. Er det noen som har erfaring med noen av disse to modellene? Åsnes Gamme 54 BC eller Fischer Transnordic 66 Easyskin XLITE. Andre modeller er ikke aktuelle. Eller...oppdaget jo akkurat Åsnes Ousland også da ☺️

Tenker å kjøpe meg fjellski(muligen åsnes amundsen). Har fått meg meg det relativt nye bindingsystemet Xplore. Er det noen grunn til å velge bort dette nye systemet. Mitt bruk blir i hovedsak litt fjellvandring og pilketurer. Blir nok lite harde nedkjøringer. I tillegg ønsker jeg å bruke fjellskiskoa på turskøyter. Noen tips til bindingsystem jeg burde velge?

Hei, min datter på 12 trenger nye fjellstøvler, str 40. Er det noen spesielle hensyn man bør ta? Hun veier jo mindre enn en voksen dame med str 40, og har vel ditto behov for litt lettere skotøy. Sikkert mindre behov for veldig stabilitet også, siden det er færre kilo som skal «stabiliseres».. Mottar gjerne konkrete tips

Hei, Ser at det er mange her som har stor oversikt over knivmarkedet, så kanskje dere kam hjelpe med å finne en kniv som passer mitt bruk. Jeg er på jakt etter en kniv som skal brukes som jakt, fiske og friluftskniv, siden jeg mistet min kjære Mora 2000 i høst. Bruksområdene spenner fra småhard bruk som batonnering og banking av is på isboret og finpirk-arbeid som filetering av småfisk og rypebryst. Jeg har vært superfornøyd med Mora 2000 kniven, men ønsker av og til at bladet kunne vært litt lengre. Og så er jeg litt redd for at kniven skal knekke snart under batoneringen, er like overrasket hver gang det går bra. De kravene jeg har satt til kniven er da at: -Bladet må være 12-14 cm -Fulltengs, eller deromkring så den tåler litt juling - bladtykkelse på rundt 3 mm. Vil ikke ha særlig tykkere enn dette, men må man så må man. - en slire som er funksjonell i beltet, dvs lett å sette kniven på plass mens man holder på med greier. Sliter litt med å se hvor praktisk disse amerikanske taktiske slirene man knyte på låret egentlig er. Slirene på Mora 2000 og hunterkniven er fantastisk bra synes jeg. Bestilte nesten Helle Digi Galgalu, men fant en review hvor sliren fikk slakt siden kniven ramlet ut i tide og utide. Så satt den på vent. Synes Fallkniven S1 er bra ut, men den har veldig tykt blad. Og så finner jeg flere amerikanske kniver som ser passende ut, men klarer ikke overbevise meg om at slirene er bra nok. Hunterkniven liker jeg godt både størrelsesmessig og sliren, men tror den også knekker til slutt med mye batonering også. Så, er det noen av dere som har forslag til kniver å sjekke ut som passer mitt bruk?

Hei, dere som har Gregory Deva sekken. Hvor høy er du og hvilken rygglengde har du? Hvilken størrelse på sekken? jeg er 165 høy og hvis jeg har målt riktig så er rygglengden ca 46. Men ryggen er litt svai, ikke rett som en strek om det har noe å si. Ser ut som jeg faller midt imellom to størrelser. Ingen butikker i nærheten for å prøve, så håper å bestille riktig på første forsøk. Men ser de fleste på min høyde har størrelse xs, og ifølge skjema burde jeg ha M. Synd det var litt stort sprik. Føler ikke at ryggen min er noe spesielt lang heller.

Hei, Prøver å velge mellom Fjellheimen 85 og Baltoro 85. Sparer en del kroner på førstnevnte. Er de sammenlignbare eller er baltoren i en klasse for seg? Jeg skal bære ca 20-24kg på starten av turene. Jeg har testet baltoroen i Large i butikk med vekt og den sitter bra. Har ikke mulighet til å prøve Fjellheimen før kjøp. Innspill tas i mot med takk:)

Hei! Jeg er ei jente på 25 år som er relativt fersk på randonee og topptur på vinterstid. Har alt utstyr som trengs, men mangler erfaring. Derfor ønsker jeg å gå sammen med noen som har mer erfaring, som jeg kan lære av og kanskje kan vi bli bedre kjent og gå flere turer sammen. Jeg er fra Gudbrandsdalen og ønsker å gå i nærområdene Jotunheimen eller Rondane, men er også åpen for andre forslag som ikke er så langt unna per dags dato bor jeg i hovedstaden pga masterstudier, men har fri annenhver helg og prøver å utnytte disse helgene så godt jeg kan til fjellturer. Jeg er åpen for å gå en tur helga 12-13 mai. Håper å høre fra noen

Har i nærmere 30 år vært låst i et pliktløp i forhold til julefeiring (vi har for det meste vært vertene). Mye bra med det, men nå som jeg har muligheten lurer jeg på å feire julen i telt på fjellet. Er det sært eller ikke en helt fremmed tanke for flere, det å rømme fra mas og kjas og heller nyte en stille jul. Tenker å legge meg til i nærheten av Finse da jeg kan ta toget helt frem. Andre steder som er nært jernbanen?

Hei! Som tittelen sier, så er jeg på utkikk etter folk med brukererfaring på dette teltet, da jeg vurderer å kjøpe ett. Det ble utviklet i Norge av eieren (?) av Jeger og hund A/S i Sokna. Er det noen her på forumet som har, eller har hatt et slikt telt, og kan dele erfaringer med meg?

Evig puslespill her men skal forsøke å være så konkret som mulig. Jeg skal ASAP gå til innkjøp av ny sekk og holder på å sprekke av valgets kvaler. Sekken er til meg Sesong: i utgangspunktet ikke vinterturer, og heller ikke veldig dårlig vær Formål med tur: 1. Telting med barn (1-3 netter) på 7-10-13 år. Alle tre er gutter og kan bære litt. Har også tenkt å oppgradere deres nåværende småsekker til 30-50-70 liters junior sekker, kom gjerne med ekstra innspill her Da går vi relativt kort men jeg bærer på Trangia, syntetisk sovepose til meg selv (som er relativt stor selv i kompresjonspose) og Bergans Trollhetta 4 manns telt. Og mat selvsagt. 2. Fjellturer med barn: går lenger, sover på DNT hytter, trenger ikke telt og soveposer, men kanskje stormkjøkken og tarp 3. Fjellturer uten barn, går langt men bruker DNT hytter til soving Har fra før: Osprey 40 liters Valget står mellom: Gregory Deva og Osprey Aura, det store spørsmålet: 70 eller 80 liter? Please help! 😎💚

Mitt nyttårsforsett i år, er å gjennomføre minst 1 overnatting ute i naturen, 1 gang per måned. Januar turen kan du lese om her: Første solotur, i ruskevær med hengekøye. Februar turen ble ganske spontan, da jeg på mandag fant ut at jeg hadde fri fra jobb i går. Derfor bestemte jeg meg for å hastepakke sekken og dra ut i nærskogen for å sove godt Siden jeg sluttet klokka 20:00, så sendte jeg en melding hjem til madammen og ba hun finne frem alt av utstyret slik at pakkingen gikk litt fortere. Jeg var ute av døren og på vei rett over klokka 2100. Jeg sendte også en melding til en kompis som hang seg på, og fikk sin første natt i hengekøye Denne turen ble litt utfordrende på 2 måter, jeg pleier å sette av god tid til pakking og alt er som regel nøye planlagt. Selv om det ble hastepakking var det ikke noe jeg savnet, så dette gikk fint Jeg har heller ikke dratt ut så sent før, så det var mørkt når jeg gikk til plassen og mørkt når jeg satt opp campen. Dette var også nytt, men gikk helt fint uten at jeg tenkte noe særlig på det. Vi fikk oss begge en god natts søvn, det blåste opp endel og startet å regne iløpet av natten men vi holdt oss varme og tørre Jeg har også fått laget meg et nytt stativ til alkoholbrenneren, men denne glemte jeg jo. Men den gamle fungerte, tok litt tid for å få kok bare Alltid deilig å komme seg ut, selv om det bare er for å sove Som en liten bonus på turen møtte vi Elg og kalv på vei hjem.

Hei! Jeg har nevnte Alfa BC A/P/S GTX M fjellskisko. Gått noen turer med de og de gir veldig lett gnagsår. Jeg får sjelden gnagsår, men av disse skoene. HVER gang. Har hørt rykter om at det er mulig å gjøre tiltak for å bedre gnagsårproblemet: Banke ut hælkappen eller lignende. Noen som har prøvd denne metoden? Har forsøkt sportstape, linersokk osv.. Ikke noe hjelper. Virker som det er hælkappen som er problemet... Lars

Borga har blitt 12 år- Gammel og grå husky Jeg er langt imot de 70..... Vi gikk mye med sekk og kløv fra 2009 - 2013. Laaange toppturer i Trollheimen. Jeg med 8 kg sekk, Borga med 8 kilo kløv. Kløv kjøpte jeg i 2009, Laika kløv. I 2011 kjøpte jeg Seleverkstedet sin til Borga. Jeg har ikke prøvd kløv på Borga siden 2015, siste turen var i september 2013. Er det forsvarlig å bare begynne på igjen, nå i starten med lett lett oppakning (eller kanskje tom i starten...) Se bildene. To er fra 2018/2019. Det med Laikakløven er fra juli 2009, en koselig dagstur på 3 mil med stor sekk og full kløv. PS: se arildkrovoll.net Jeg mistet alt av turglede da jeg ble blind i 2015. Legene klarte å redde synet på hengende håret ... Da jeg var ute av dette i 2017 og på tur igjen, fikk jeg vite at nyrene var ikke mer. Fikk kniven på strupen i fjor, legene sier, begynne å trene, gå på tur, ellers overlever du ikke nyretransplantasjonen 2019...

Fikk fullført min tredje overnatting i år, og mars måned kan herved krysses av. Var ganske heldig med været også, for natt til mandag, dagen etter så begynte det å snø kraftig og det hvite teppe har lagt seg over bakken igjen.. Utstyret jeg hadde med var stort sett dette, samt en foldesag, regntøy, liggeunderlag, vannflaske og termos og litt mer mat. Om noen lurer så er det fra topp til venstre og bortover: vanntett pakkpose med ekstra ullundertøy og dunjakke, sovepose, underquilt, lommelykt, en liten lerke med 12 år gammel Old Pulteney, hengekøye, bålkitt i en 2 l pakkpose, tarp, vann filtreringsystem, en bok i 2 l pakkpose, trestropper, førstehjelp kit, et lite multiverktøy, kopp, kniv, kjøkkenkit, dun balaklava, pute, dun tøfler, hodelykt og teltplugger. Været var ganske fint også, men det var meldt regn iløpet av kvelden og helt frem til 10 tiden dagen etter. Men da skulle jeg uansett bare ligge i køya Å i køya lå jeg mye Litt mat fikk jeg i meg æv, isolasjonen jeg lagde til koppen min passet perfekt til en real pose, noe som gjorde at maten holdt seg varm lenger og (smakte bedre) ? Jeg fylte også opp posen med litt varmt vann fra termosen og drakk resten som en tynn buljong suppe. Jeg skal begynne å ha med meg litt buljong i sekken, som en liten dessert etter måltidet, energi og varme gir det å. Jeg har bestilt en vanntett pakkpose på 5 liter, som jeg kommer til å gjøre om til en vannposen til filteret. Ulempen med å bruke flaske som jeg gjorde nå er at alle store partikler går rett ned i filteret, men det fungerte. Myrvannet så kanskje ikke så rent ut, men det smakte godt Takk for en flott tur Mars!

«Bussetsu ma ka han nya ha ra mi ta shin gyou / Kan ji zai bo sa gyou jin han nya ha ra mi ta ji / Shou ken go un kai kuu do issai ku yaku / Sha ri shi shiki fu i kuu kuu fu i shiki / Shiki soku ze kuu kuu soku ze shiki / Ju sou gyou shiki yaku bu nyo ze / Sha ri shi ze sho hou kuu sou / Fu shou fu metsu fu ku fu jou fu zou fu gen / Ze ko kuu juu mu shiki mu ju sou gyou shiki / Mu gen ni bi zesshin ni mu shiki shou kou mi soku hou / Mu gen kai nai shi mu i shiki kai / Mu mu myou yaku mu mu myou jin nai shi mu rou shi yaku mu rou shi jin / Mu ku juu metsu dou / Mu chi yaku mu toku i mu sho tokko / Bo dai satta e han nya ha ra mi ta ko / Shin mu ke ge mu ke ge ko / Mu u ku fu on ri issai ten dou mu sou kuu gyou ne han / San ze sho butsu e han nya ha ra mi ta ko / Toku a noku ta ra san myaku san bo dai / Ko chi han nya ha ra mi ta / Ze dai jin shu ze dai myou shu ze mu jou shu ze mu tou dou shu / No jo issai ku shin jitsu fu ko / Ko setsu han nya ha ra mi ta shu soku sesshu watsu / Gya tei gya tei ha ra gya tei ha ra sou gya tei bo ji so wa ka / Han nya shin gyou» På de nær 1300km jeg gikk på Shikoku har dette omtrent vært mantraet mitt. Ikke omtrent, det har vært mantraet mitt, jeg har resitert disse ordene, eller sutraen, rundt 180 ganger i løpet av turen min. Noen ganger alene, andre ganger i selskap med andre, og flere ganger i nærhet av større grupper som resiterer sutraen i rytme og flerstemt sang omtrent. I motsetning til dem så uttalte jeg sikkert ikke den korrekt, jeg snakker ikke japansk. En fellesnevner for mange av templene er trapper, mange. Her på veien opp til tempel #10, Kirihataji. Spol tilbake 47 dager og jeg befant meg i Tokushima, som er en av de større byene på Shikoku i Japan. Jeg har akkurat kommet tilbake fra Ryozenji, foran meg på sengen lå det en stråhatt (sugegasa), en hvit vest (hakui) (begge to med inskripsjoner på), en bok som kalles for en nokyocho, en stola (wagesa), en hvit bag (zudabukuro) og en bunke med navneslipper (osamefuda). Alt man trenger for å identifisere seg som en ohenro på Shikoku 88 Temples Pilgrimage, som er årsaken til at jeg befant meg der. Foran meg lå en gammel pilegrimsferd til 88 hellige steder, eller templer, på Shikoku. Ruten er litt under 1200km lang og strekker seg rundt hele øya, er sirkulær i den form at det er normen å returnere tilbake til det tempelet man startet pilegrimsferden fra. Man trenger ikke å starte fra tempel #1, Ryozenji, som jeg gjorde. Så kort fortalt, jeg hadde rundt 120 mil å gå, hvor jeg skulle besøke 88 templer underveis. På hvert tempel er det er foreskrevet rituale å følge, som innebærer å resitere nevnte sutra. To ganger. Vandrende over en rygg på vei til tempel #12, Shosanji, med solstråler som filtreres gjennom drivene skyer. Ryozenji er som nevnt det første tempelet jeg besøkte og som da ble startstedet for vandringen min. Været var flott. Etter å ha ankommet tempelet, gikk jeg igjennom tempel-ritualene (eller etter hvert rutinene), de er som følger: bukk en gang ved hovedporten til tempelet i retning hovedhallen (hondo); vask hendene og munnen i vaske-servantet, jeg kan nå ta på meg stolaen; ring en gang i klokketårnet for å melde om min ankomst; så resitere sutraene (det er flere enn den ovenfor) i hovedhallen (dette gjøres etter å ha tent på røkelse, ringt på nok en bjelle, plassert navneslippen min i en boks og gitt en donasjon); så gjentas forrige punkt i daishido-hallen; motta tempel-stempelet i nokyocho-boken. Når jeg forlater tempelet skal jeg igjen vende meg mot hovedhallen og bukke en gang. Høres det mye ut? Det går egentlig ganske så greit etter hvert, øvelse gjør mester, men språkdelen av det tar lengre tid. Noen ord om nokyocho-boken, denne fungerer som et bevis på at du har vært på et tempel og vist din respekt til Buddha og Kobo Daishi der. For hvert tempel får du et stempel og en kalliografi i nokyocho-boken, kalliografien blir skrevet for hånd. Når man har gjennomført pilegrimsvandringen har man da en unik suvenir fra turen. Bestigning av Mount Benten, Japans laveste fjell i henhold til guideboken, 6moh. Den første dagen ga meg et godt bilde av hvordan ruten var, det er mye vandring langs vei eller på asfalt, innimellom brutt opp av lengre eller kortere turer på sti og mykt underlag. Jeg besøkte seks templer på veien, et godt grunnlag allerede i starten for å bli kjent med ritualene. På det sjette tempelet, Anrakuji, skulle jeg også overnatte. Shashingatake, okunoin eller den indre helligdommen til tempel #21, Tariyuji. På vei rundt Shikoku veksler ruten mellom å gå blant dyrket mark, gjennom skog, gjennom og forbi små landsbyer og større byer, langsmed kysten med utsikt over havet. Mye av vandringen er flat, men en titt på høydeprofilen til ruten og man får avkreftet at det ikke finnes stigning på den. For ruten tar også henroene opp over fjellene rundt øya, selv om det ikke er snakk om de høyeste fjellene. Det høyeste punktet på ruten er på rundt 960moh, Mt. Unpenji (også hvor tempel #66, Unpenji, befinner seg). Men det fjellene mangler av høyde, tar de igjen med bratthet. På sett og vis kan man kalle fjellene som ruten går igjennom for veldig bratte skoger. Og stiene kan være forræderiske, spesielt hvis det regner eller har regnet. På enkelte steder på kartet er det merket med ‘henro-korogashi’, som rett ut betyr henro faller ned. Pacific sunrise, fra Ozaki. Underveis på turen overnattet jeg på enkelte templer, både betalt overnatting (shukubo, som inkluderer middag og frokost, samt tilgang til tempelets badehus) og gratis overnatting (tsuyado, som bare er et tilgjengelig rom man kan bli nødt til å dele med andre henroer). For det meste overnattet jeg på såkalt minshuku og ryokan, lokale japanske hoteller hvor man sover på en futon i et sparsommelig rom med tatami-matter, med felles middag og frokost (noen ganger uten mat, noen ganger servert på rommet). Det ble og en del overnattinger på hoteller, små og store. Rundt omkring langs ruten finnes det også gratis overnatting for henroene, såkalt zenkonyado. Jeg overnattet i enkelte av disse, alt fra flotte rom med tilgjengelig dusj, toalett, aircondition og vaskemaskin, til rotete, skitne og støvete rom. Jeg møtte også en annen henro som hadde en zenkonyado hjemme hos seg. Jeg fikk beskjed om å ringe han når jeg var på enten tempel 68, 69, 70 eller 71. Jeg gjorde så og han kom og hentet meg, gratis overnatting og mat. Gjestfrihet. Mer om det senere. Mamushi viper, ikke gøy å tråkke 20cm unna denne rakkeren. På de 44 dagene jeg brukte på å gå rundt øya og besøke templene opplevde jeg mye, og fortelle om alt har jeg ikke tid til her. Jeg er nysgjerrig av natur og dette fører også til at jeg alltid går lengre enn tenkt. Dette førte også ofte til at jeg befant meg på stier som det virket som at det var ingen andre enn meg som gikk på. Tenk overgrodde stier fulle av edderkoppnett (med gufne neon-sprakende edderkopper i og) som jeg måtte kave meg gjennom (ruten går gjennom en god del tunneler, men som regel var det også en alternativ fjellrute til disse, som jeg da valgte å gå). Fra tempel #38, Kongofukuji. Det var alltid dagene som tok meg opp i fjellene jeg gledet meg mest til, den første kom på den tredje dagen. Da ledet henromichi meg opp i fjellene til tempel #12, Shosanji, på en rekke av bratte opp- og ned-stigninger før jeg var framme. Hardt arbeid, men vel verdt det. Dette skulle gjenta seg utover turen. Underveis klatret jeg også opp Mount Ishizuchi, det høyeste fjellet på den vestlige delen av Japan (1982moh). En tøff tur opp, som involverte flere seksjoner hvor jeg måtte bruke kjettinger for å komme opp, men det var ingen utsikt å få, over fjellet lå skyene tungt. Jeg fikk også gleden av å klatre opp på Japans laveste fjell, Mt. Benten, på hele 6 meter over havet. Det var slitsomt, ingen utsikt fra toppen, men jeg var stolt over bragden. En gruppe med henroer som resiterer sutraene i felleskap i tempel #39, Enkoji. Men ruten bød også på flotte strekninger langs kysten med utsikt over Stillehavet, jeg var også så heldig å få oppleve en aldeles nydelig soloppgang, pacific sunrise, en morgen (hvor solen ser ut som at den smelter i vannet). Jeg fikk gleden av å besøke Dogo Onsen, for de av dere som kjenner til Hayao Miyazaki og Studio Ghibli så er dette ett av badehusene som ble brukt som inspirasjonskilde for det i Spirited Away. Dogo Onsen, et av japansk eldste og mest historiske badehus, i Matsuyama. Jeg opplevde å tråkke farlig nær en mamushi viper, en meget giftig slange, det var ikke et artig øyeblikk, men jeg slapp unna med skrekken. En annen gang ble jeg faktisk bitt av en edderkopp og gikk resten av dagen nogenlunde nervøs, og vurderte flere ganger om jeg burde oppsøke lege. Helt til jeg om kvelden snakket med en japaner som sa at det ikke var giftige edderkopper på Shikoku. Jeg ble beroliget da. Nå etter å ettersøkt litt mer, er jeg ikke så sikker lenger…. Fra toppen av Mount Chikamiyama, etter å ha klatret opp i en tyfon. Imabari nedenfor, sett gjennom et øyeblikks vindu i regnskyene. Ikke alltid var motivasjonen like sterk. Etter litt over tre uker på vei havnet jeg i en lang periode med dårlig vær og så ikke solen igjen før etter ti dager. Det var først etterpå jeg fikk høre at det var en massiv tyfon som hadde feid inn over Japan når jeg var der (i alt var det tre tyfoner under turen). Jeg slapp unna den verste delen av den og skal være glad for det. I Osaka var det flere personer som mistet livet når den herjet, da de ble tatt av et jordskred forårsaket av tyfonen. Og jeg som klatret opp på toppen av lite fjell i den, sta og dum som jeg er, Mount Chikamiyama. To kvelder på rad sto jeg på rommet mitt med en kald øl i den ene hånden og hårføneren i den andre og tørket klærne og skoene mine. Torii for Ishizuchi Jinja Jojusja, på vei opp til toppen av Mount Ishizuchi. Det største problemet var ikke uventet kommunikasjon, men forekom seg ikke rundt det å sørge for det man trenger. Det gikk nogenlunde greit. Å kunne ta like stor del i det sosiale langs ruten var vanskeligere. Når jeg ikke kunne snakke japansk, og engelsk-kunnskapene til de jeg møtte ikke var de største, ble det ofte til at jeg ble litt utenfor. Mange brukte en oversettelses-app for å snakke, men oversettelsene der var innimellom rett ut komiske. Likevel, det gikk bra og en god del kunne jeg snakke med. Den siste biten av klatringen opp til toppen av Mount Ishizuchi, gikk opp denne bratte ryggen, dekket av skyer og kraftig vind. Å komme til et tempel var alltid bra. De fungerte nesten som lykkepiller noen ganger, og ga merkverdig nok en større mening med turen, selv om jeg ikke er religiøs av meg på noe som helst vis. Men alle innehar en viss ro og atmosfære som gjør noe med en på en tur som dette. Det er få templer av skikkelig størrelse man besøker (hvis man sammenligner med de store templene fra Kyoto o.l.), men alle hadde vært sitt lille særpreg. Av templene likte jeg aller best de som lå oppe i fjellene og inne i skogene. Yakuriji-tempelet som ligger nedenfor noen klipper. En liten ting til man bør nevne som er viktig for denne pilegrimsvandringen er settai. Dette er gjerne gaver eller hjelp fra lokalbefolkningen til henroene, og kan være alt fra små gaver som sjokolade til tilbud om å bli kjørt til neste tempel (eller et annet sted, som der man skal overnatte), og penger. Det er regnet som uhøflig å takke ned til settai. Det er ofte slike korte møter med lokalbefolkningen som betyr mest og. Så selv om språket innimellom var et problem, møtte jeg likevel på mange folk, som var snille, høflige, nysgjerrige og artige. Tilbake på tempel #1, Ryozenji, etter 44 dager rundt Shikoku. Det er så mye mer som kunne bli skrevet om denne turen, som med alle lange turer. Men detaljene får jeg spare til jeg legger dem ut på bloggen. Jeg ankom i alle fall Ryozenji igjen etter 44 dager, det var ganske rart å komme tilbake til tempelet jeg hadde begynt å gå fra for så ‘lenge’ siden. Da hadde jeg gått sammenhengende uten å hatt en eneste hel hviledag, så neste dag ble min første, tilbragt i Tokushima. Grytidlig neste morgen tok jeg fergen som gikk kl 03:00 til Wakayama og tog derfra til Kudoyama for å gå choisimichi til Koyasan, en eldgammel pilegrimsled opp til det hellige fjellet for Shingon-buddhismen. Det er vanlig å reise til Koyasan etter endt pilegrimsvandring for å vise sin siste respekt til Kobo Daishi som sies å sove i en evig meditasjon der. Å komme til Koyasan var for meg en blandet følelse, på den ene siden var det veldig flott der, men det var og veldig mye folk der (utrolig mange turister). Og en lang verden unna den stille kontemplasjonen jeg hadde følt i templene på Shikoku. Fra Koyasan, Danjo Garan. Jeg har laget en video som viser min nokyocho-bok: En video jeg tok opp fra tempel 38, Kongofukuji (husk lyd): For de som er interessert i å vite litt mer om denne turen, kan man besøke følgende lenker (og etterhvert bloggen min, som jeg jo som vanlig vil oppdatere etterhvert): http://www.shikokuhenrotrail.com/ https://followingthearrows.com/shikoku-88-temple-pilgrimage/ https://randomwire.com/japan/shikoku/ Dette var en helt annen opplevelse enn de jeg har vært på før.

Ikke verdens mest spennende DIY-prosjekt, kanskje? Men jeg har faktisk aldri skrudd fra hverandre en haspelsnelle og smurt den opp før, så ørlitettbittelitt spenning var det jo Og jeg syntes det hadde blitt litt mer lyd og "rasping" i snellen Siden haspelsnellen min er en Okuma (Ceymar 25 FD), kjøpte jeg et sett med grease og olje fra dem da Fjellsport hadde dette med 30% avslag - det er egentlig et kit (link) som Okuma har satt sammen fra andre produsenter (Cal's Grease og Corrosion X HD olje) og stemplet med sitt eget merkenavn. I tillegg kjøpte jeg "clutch-skiver" i CarbonTex fra ebay (link). Fant en youtube-video som viste hvordan smørejobben kunne gjøres på en Okuma Ceymar 65 FD: Det viste seg å være temmelig nær det jeg trengte Noen forskjeller var det jo ift min 25 FD, men ikke mye. Dersom du skal bytte "clutch-skiver" (langt fra nødvendig), er lurt å tre innpå de nye skivene mens spolen sitter på akslingen (den er ikke rund). En liten bummer for meg var at clutch-skivene hadde for litt stor ytre diameter, det ble ordnet med en neglesaks. Klippet av en brøkdels millimeter langs ytterkanten, før jeg ga de et godt lag med grease: En annen ting som jeg slet litt med var denne mutteren, som viset seg å være links-gjenget (motsatt dreieretning av normalt): Ellers gikk ting veldig greit Noen forskjeller, men ikke særlig store, fra videoen. Litt olje på lagrene, og noen klatter grease på tannhjulene. Og så var det på tide å skru ting sammen igjen - da er det superviktig at de røde prikkene på tannhjulene blir plassert ovenfor hverandre: Og joda, ting roterer fint etterpå : Dette er jo en rimelig snelle (kostet nok rundt 4-500 da brutter'n kjøpte den til meg som presang) og noen vil sikkert synes det er bortkastet tid å vedlikeholde den. Men jeg liker å skru på ting, og å få dem til å funke bedre og lengre - og utfra mengden av olje og grease jeg brukte på denne jobben, har jeg nok for opptil flere tiår fremover

Jeg skal kjøpe meg en stor ryggsekk og har derfor prøvd et par ulike sekker. Men den jeg er mest interessert i er Osprey Xena 85 liter, men jeg klarer ikke finne denne eller broren Xenith i butikkene i Hamar. Vil gjerne få prøvd denne sekken og ikke kjøpe uprøvd på nettet. Er det noen her på forumet som vet om det er noen butikk i Hamar eller omegn som fører disse? (DNT her i Hamar har kun de små Osprey sekkene).

Relevante lenker for podkasten uteliv: Hør på Spotify Hør I iTunes Følg Uteliv på Facebook Følg meg på Instagram Podkasten Uteliv på Nettbutikk Kjøp boka Nordisk Fluefiske etter laks hos Cappelen Damm Gå til Podcasten

Har en 11-fots køye (Hennessy Explorer) og lurer på å kjøpe en ny i tillegg. Og har da sett på flere køyer som Kammok, Warbonnet XLC, Chameleon etc som vel er 11fots-køyer. Noen som har noen sterke meninger om komforten i en 12-foters køye? Og som har noen anbefalinger?

Hei. Driver og ser etter ny sekk enten osbery eller fjellreven ca +- 80 l Noken som veit kem som selger det i vestfold eller buskerud. Bur ca i Holmestrand hade vært greit og prøvd føre ein kjøper. Ser fjellsport har men der får ein ikje prøvd lenger på lageret.

Hei folkens! Jeg har nå hatt kanoen på vannet en ukes tid. Som dere vet strevde jeg veldig, men alt er glemt nå. Tenkte jeg skulle skrive en liten oppsummering av førsteinntrykket i tilfelle andre er interessert i samme type kano. Det står i beskrivelsen at denne passer perfekt for barnefamiliar, og jeg tror de skrev at det går fint med to voksne og to barn. Dette er mye mulig om barna er små, jeg har hatt to stykk barn på 11 år og synes da kanoen er passe full. Det blir trangt mellom årene. Jeg tror nok det ville gått med en passiv passasjer ekstra, men da blir det veldig intimt. Jeg er veldig fornøyd med kjøpet, og tror det er den perfekte kanoen for oss. Jeg har ikke hatt noen problemer med å kontrollere kanoen. Jeg synes den er veldig enkel å padle. Jeg har bare mistet kontroll ved et par anledninger hvor det har vært mye vind. Da har det vært fort gjort å gjenvinne kontroll. Kanoen går dit jeg vil den skal gå. Vi har vært ute i tett trafikk med mye båter og bølger, dette har ingen ting å si. På det verste gynger det litt ekstra godt, men det er bare artig. Jeg har også testet med hund i kanoen, og hun skulle angripe et tau som hang under en bro. Det ble et veldig spetakkel hvor hun hoppet opp pp skuldrene mine med labbene i det vi passerte. Kanoen gynget stabilt, fikk aldri følelsen av at vi kom til å velte. Setene blir brukt som ryggstøtte. Sitter mest på kne, eller på rumpe i bunn med ryggen mot setet. Det er godt å sette seg opp på de for å få bedre utsikt, men utover dette ser jeg liten nytte i setene. Gulvene er dekt med liggeunderlag og tepper. Hele familien er fornøyd med investeringen, og vi er ute på vannet hver eneste dag. Artig å oppdage nye badeplasser. Takk for alle gode tips! Her er en video fra dagens tur med litt munnspill mens vi flyter inn en stille sideelv

Hei! Jeg har en Mammut Perform -7 fiberpose som veier ca. 1,5 kilo. Den er god og komfortabel, men jeg har lyst på en dunpose som veier mindre og kan komprimeres mer. Da er det en åpenbar kandidat, nemlig dunversjonen av den samme posen. Den veier ca. 1 kilo, og jeg regner med at den tar betydelig mindre plass i sekken enn fiberutgaven. Dunversjonen koster i skrivende stund 2199 kr hos XXL. Jeg er fornøyd med den sentrerte glidelåsen og den romslige passformen (jeg ligger mye på siden), men synes at pakkposene til Mammut er ganske dårlige når det gjelder kompresjonsmulighet. Dessuten synes jeg at Mammut har overdrevet litt når de har satt komforttemperaturen til -1 på fiberposen, og mistenker at det samme gjelder dunposen. Jeg leser mye bra om en annen pose: Mountain Hardwear Bishop Pass -9C. Den veier også ca. 1 kilo, men har oppgitt komforttemperatur på -4. Den koster imidlertid en tusing mer, i skrivende stund 3199 kr hos XXL. Er det noen som har erfaring med disse posene, og som kan komme med innspill? Eller er det noen som kan anbefale en annen sovepose isteden?