Søk i nettsamfunnet

Jeg hadde slitt ut et par Alpina telemarkstøvler. Husker ikke typebetegnelsen men de var grå med gul snøring og gul polstring øverst. Løse avstivningsspiler i sidene og passet til 75mm Rottefella bc binding. (De ble kjøpt sammen med et par ''Atomic Ulriken Utfor'' ski. Heia Bergen!) Disse ble kjøpt nye og det var aldri snakk om å gå dem inn. De passet med en gang. Kjøpte nye ski og Alfa Kikut BC for et par år siden og jeg har aldri opplevd maken til gnagsår fra noen typer sko. Jeg har forsøkt å bruke dem i hagen, i garasjen og litt innendørs i et forsøk på å få gå dem inn, men uten resultat. En time er nok og så er elendigheten et faktum. Jeg har tapet og tapet beina, men stort sett så bare utsettes problemet noe. Det virker som om disse skoene er av den typen som ikke er inngått før de er utgått. Skoene er nesten ikke brukt, men jeg har gitt dem opp og nå står nye skisko på ønskelisten. http://www.fjellforum.no/topic/22096-ekte-mannfolk-bruker-ikke-compeed/

Det er litt viktig at man slutter å tro at tap til rovdyr nødvendigvis betyr at rovdyret har spist dyret. Eksempelvis har NINAs egne undersøkelser vist at i rovdyrområdene så vil 80% av tap skyldes nettopp rovdyra: http://nidaros.nina.no/Publikasjoner/95-23_rovdyr.pdf Forøvrig er det alltid interessant å få en kommentar fra skrivebordsteoretikere i det ganske land om økningen i tap - hva er årsaken? Lierne kommune, som mer eller mindre har vært forsøkskommune, både når det gjaldt å innføre sau på utmarksbeite som driftsform i 50-årene og som forsøkskommune på å reetablere store rovdyrstammer i samme område 30 - 40 år etterpå har ganske interessant tall i så måte. På slutten av 70 - tallet lå tapet på rundt 3%, og det er lite, lavere enn normaltap i innendørs husdyrdrift, slaktevekta var blant de høyeste i landet og det var mulig å leve av et sauebruk. Så finner noen infame byråkrater ut at her, i det desidert mest egnede terrenget for utmarksbeite, med få bratte fjellside (som vestlandet sliter med) ingen romeplante (som de sliter med sørpå) skal man bygge opp et kjerneområde - noe som fører til at i 2005 er tapet på 35%, og da sier de samme skrivebordsteoretikerne at "Neida, det er ikke rovdyrene, det er helt andre faktorer..." Ærlig talt, hvilke andre faktorer kan forklare det?

Hva mener fjellforumfolket om det Hegnar skriver her? Er dette i nærheten av å være korrekt, må det være umulig å drive forsvarlig, kommenterer Trygve Hegnar på lederplass i Finansavisen. Følgende leder, skrevet av Finansavisens redaktør Trygve Hegnar, stod på trykk torsdag 20. januar. I desember stilte vi spørsmålet om det var mulig å tro på at norske rovdyr klarte å spise 56.300 sauer i 2009. Sauebøndene ville ha erstatning for så mange dyr, men fikk «bare» erstatning for 34.200 drepte og spiste sauer. På toppen av dette vil bøndene kreve en ekstra erstatning på 210 millioner kroner for årene 2005 til 2009, hvor det hevdes at ytterligere 110.000 sauer angivelig ble rovdyrmat. Vi vet ikke hvor mange bjørner, gauper og ulver som finnes, men vi har inntrykk av at vi snakker om et relativt beskjedent antall. Det skal visstnok være under 500 gauper i hele landet. Det er derfor nærliggende å tro at sauebøndene lurer oss. Eller så er rovdyrene veldig sultne og veldig store. Monsterrovdyr, kanskje. Eller som vi skrev: Det kan tenkes at vi får besøk av svenske ulver som spiser her og bor på den andre siden av grensen. Nå viser det seg, ifølge NTB, at reineierne i Finnmark prøver å overgå sine kolleger sauebøndene. De krever erstatning av staten for 47.424 rein som angivelig ble drept av rovdyr i Finnmark i fjor. Det skulle bli 130 rein hver eneste dag året rundt. Om det er glupske ulver eller gauper som står bak dette fråtseriet, tør vi ikke si, men det høres mye ut. Lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund, Nils Henrik Sara, ser poenget, og sier at «vi sier ikke at gaupe og jerv har spist 47.000 dyr, men de kan ha drept så mange.» Kan og kan, fru Blom. Det spesielle er nemlig at reineierne i fjor bare kunne dokumenter 542 drepte dyr. Da er det temmelig langt opp til 47.424 døde reinsdyr. Basert på disse tallene aksepterte Fylkesmannen i Finnmark en erstatning for 10.452 dyr basert på skjønn. Kanskje tror Fylkesmannen i Finnmark på julenissen også. Til insinuasjonen om at reineierne i Finnmark kanskje er litt for lure eller at det kanskje svindles, sier Sara «langt ifra. I fjor forsvant det over 57.000 dyr, og spørsmålet er hvor ble de av? Naturen tar tilbake 10 prosent, men hva med resten?» Vel, det er altså cirka 500 gauper i Norge, og flest finner man i Midt-Norge, og så er det anslagsvis 300 jerv på landsbasis. Hvor er da spøkelset som spiser så mye hver eneste dag? Hvis vi har forstått det korrekt, er det omtrent en fjerdedel av hele reinbestanden som forsvinner i magene på rovdyrene hvert år. Er dette i nærheten av å være korrekt, må det være umulig å drive forsvarlig. Sannheten er vel at vi (skattebetalerne) blir lurt opp i stry. Og Fylkesmannen biter på og betaler. Forsker Torkild Tveraa ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) tror ikke på at rovdyrene tar alle disse reinsdyrene, og sier tørt til NTB at «i den grad det er dyr som faktisk er drept av rovdyr, så er det god grunn til å anta et det er dyr som i utgangspunktet var så svake og avmagrede at de ville ha dødd uansett.» Vi blir lurt - igjen http://www.hegnar.no/okonomi/article551296.ece?fb_action_ids=10152561154165403&fb_action_types=og.recommends&fb_source=other_multiline&action_object_map=%7B%2210152561154165403%22%3A10150164859794699%7D&action_type_map=%7B%2210152561154165403%22%3A%22og.recommends%22%7D&action_ref_map=%5B%5D .

Lett dagstursekk 749,- + frakt 98,- http://www.flust.no/sport-og-fritid/friluftsliv/sekker---skole--smaasekker/mountain-hardwear-summitrocket-30-sekk/ koster 1299,- på oslo sportslager

Da blir det Montane Lite Speed på meg. Solid utvalg her: http://www.ultralightoutdoorgear.co.uk/superlight_shell_and_windtops.html De har den til og med i kledelig grønt... oooog et par andre småting jeg trenger Ser det finnes en tilsvarende på 80-90 gr fra Montane, men jeg er ikke gramjeger - bare halvkilosjeger

Det kan hende du var enig med dine pårørande om dette. Men det er ikkje noko eg er enig i. Eg er alltid heilt klar på at eg ikkje har noko bestemt rute eg følger. Eg er meir oppteken av å unngå at noko går galt. Ved å ikkje ha ei avtalt rute, kan eg tilpasse turen etter forholda. Er det dagar med fint vær, kan eg utnytte det til kva eg har lyst til. Og dersom været er dårleg kan eg trekke ned i meir beskytta terreng. Slik får eg meir ut av turen, utan å auke risikoen. Når ein er ute i 1-2 veker, må ein uansett stole på seg sjølv. Skjer det noko fyrste dagen, kan det ta 13 dagar før nokon savnar deg. Då hjelper det ikkje mykje at dei veit kvar du har tenkt deg.

Ser det er en liten stund siden tråden ble startet og at du har fått mange svar allerede, men siden du var ute etter opplevelser og ikke bare tro tenkte jeg å dele en av mine. Hva hunden tåler av kulde henger nært sammen med hva den er vant med (akkurat som med oss egentlig?). For noen år siden var jeg på tur med min gordonsetter og en vennine med hennes lapphund. Da vi dro ut var det minus ti på gradestokken, men i løpet av natten krøp det ned mot iallefall 17-18 minus da vi våkent til minus 16 dagen etter Før turen hadde vel min hund vært mest ute i kaldt vær og med en oppvekst i Folldal var han godt vant til vinterkulde. Lapphunden hadde vært mye ute på dagsturer, men aldri sovet ute vinterstid før og var jo da innehund når han ikke var på tur. På denne turen måtte lapphunden i soveposen i løpet av natten, mens settern helst ville ligge for seg selv på hjørnet mellom liggeunderlagene kun iført et tynt fleecedekken og en gore tex jakke. Settern er riktignok godt pelset, men en setterpels vil aldri isolasjonsmessig kunne sammenlignes med lapphund sin pels. Denne opplevelsen er for meg en av mine argumenter for at kuldetilvenning har mye å si for hva hunden tåler av kulde.

Jeg går mye på feller bratt terreng på vestlandet med langfeller. Kortfeller funker ikke når det er for bratt og laust. Er ikke fornøyd med de 100% syntetiske fellene (oransje) fra Åsnes/Skigutane som selges overalt. Tror de er produsert hos Colltex for Åsnes. Har fundert litt på hva som er galt. Har funnet fram eldre feller som er kjøpt på 80 og 90 tallet og lurer på om svaret er at disse ikke var 100 % syntetiske. Har kjøpt 38 mm x 2m Colltex Mix feller med 70% Mohair og 30% Syntetisk fra nettbutikker i Danmark og Frankrike. Så langt er jeg fornøyd. Bedre glid og supert feste.

Dette er nok det innlegget på Fjellforum jeg har nikket mest til. Deler synet ditt fullt ut. Folk kjøper det som er billigst, ikke det som varer lengst. Dermed overlever de som produserer billig søppel, mens de som fokuserer på skikkelig kvalitet og holdbarhet blir skviset ut av markedet med sine "latterlig" høye priser. Om produktet varer i 3 eller 13 år spiller liksom ingen rolle. Å få noe reparert er uøkonomisk, ofte er det rimeligere å kjøpe nytt. Spesielt er det slik for elektronisk utstyr. Som hobbyfotograf ser jeg i alle fall trenden innen fotoutstyr. Å kjøpe eldre optisk utstyr har vært en oppvekker for meg. Nesten like god optisk kvalitet, og flere ganger mer solid (metall vs plast, produksjonspresisjon osv). Planlagt foreldelse (planned obsolescence) er jo også et kvalmende eksempel på hvordan miljøbevissthet overkjøres fullstendig av profittjag. Lyspærer, nylonstrømper og mange andre gode eksempler. (Nylonstrømpene som først ble laget var så sterke og solide at de aldri ble hullete, og det ga jo fint lite mersalg. I dag ryker strømpene bare du stirrer litt hardt på de.) I forhold til å minke sitt eget miljømessige avtrykk har jeg virkelig fått øynene opp for brukthandel. Jeg handler ikke svært mye, men samvittigheten lettes betraktelig om jeg handler brukt i stedet for nytt. Jeg får dekket de (kunstige?) behovene jeg måtte ha, samtidig som verden ikke belastes like hardt for mine overskuddsaktiviteter. Wikipedia regjerer nok soleklart på toppen av min liste over favorittnettsider, men Finn.no havner ikke veldig langt ned.

Ja! Gourmet Cat Food fra Nestlè selges (ble solgt) i boks på 3 oz (85 gram). Sist jeg kjøpte kostet en boks 7,40 eller der omkring, men jeg lurer på om disse boksene er i ferd med å fases ut til fordel for annen emballasje.

Jeg bruker mest aluminium som materiale i boksene jeg bruker som kjele. De er lette og ruster heller ikke, noe stål gjør. Særlig etter hvert. Det forholdet mellom flaten ned mot brenneren og flammer som slikker oppetter sidene på kjelen utgjør ingen vesentlig forskjell etter min mening, men da snakker jeg om innen rimelighetens grenser. Da utgjør vindskjerm og plassèring/antall/størrelse/ på hull mye mer, men også forholdet mellom bredde, høyde og gods i brenneren. Det at brenneren raskt blir ”skjenkekald” er en av mange fordeler ift Trangiabrennere og dets like. Det finnes sikkert noen som har regnet ut disse forholdene du etterspør. Jeg har det ikke, men jeg har merket meg noen momenter allikevel. Cat stove har de mest optimale proporsjonene og jeg har til tross for mange forsøk ikke funnet bedre emne. Men du kan utmerket godt lage en brenner av f.eks en liten leverposteiboks, den blir bare ikke like optimal som den orginale. Jeg har laget hopetall av slike i alt fra rustfritt stål, stål, messing, falset ølboks, bunndelen av spraybokser og dusinvis av bokser etter diverse mat. Den orginale (da snakker jeg om boksstørrelsen) selges mange steder, men på min nærbutikk er boksen erstattet av annet. Gourmet Cat Food fra Nestlè selges (ble solgt) i boks av rett kaliber. Det er mange som har forkastet både cat stoves og soda can stoves fordi de har falt for fristelsen til å gjøre et førsteforsøk med egne innfall og derfor bare har prøvd brennere som ikke funksjonerte optimalt. Litt om det som påvirker effekten. Da ser jeg bort ifra innlysende forhold som varmetap mot bakken (f.eks håpløst med en cat stove på våt mose), vind og et grovt misforhold mellom brenner og diger kjele etc. Hvis du f.eks velger å sette hullene høyere opp på brenneren for å få plass til mer rødsprit får du vesentlig dårligere effekt. For at brenneren skal virke optimalt må både godset og rødspriten nå en viss temperatur. Rødspriten skal koke og setter du en kjele raskt på brenneren før dette skjer slukker den ofte og bruker dessuten lengre tid på å oppnå full effekt. Det samme gjelder soda can stove. Jeg har prøvd å lage begge deler med litt lengre brenntid (høyere brennkammer for soda can og hullene plassèrt høyere av samme årsak på cat stove). Begge deler med dårlig hell. Så vidt jeg husker er optimal høyde på en soda can 32mm og til senter nederste hull på cat stove rundt 17-18mm, men mengden rødsprit i brenneren og antall og størrelse på hull betyr også noe. Kapselen på min rødspritbeholder tar 12,5 ml og jeg har gjort det til en vane å porsjonere med best mulig treff for mengde vann etc. Det er ytterst sjelden jeg kokkelerer over en rødspritbrenner. Til slikt gjelder for min del glohaugen etter bål, men jeg har faktisk laget ganske varme og tidkrevende mat, men da har jeg enten fóret cat stoven med sølvpapir. Jeg synes for øvrig det beste verktøyet til å ta hull med er hullbor. Også rimelige fra Biltema, Jula og Clas Ohlson gjør jobben, selv om en klarer seg lenge med en vanlig hulltang.

Grunnen til at gnagsår oppstår i Alfa Skarvet og lignende støvler, er at de er for stive. Som Koppen skriver over, så er det "panserlær" i dem, og det er det som er problemet. BC-sålen og BC-systemet er mye bedre enn 75mm rent anatomisk, og gir mindre gnagsår, men når sko-kappen er av panser-lær, så hjelper det ikke. Sko-kappen og støvelen bøyer seg lite, og hælen sklir opp og ned (litt som i tresko). Eller man kan også si det sånn, at den som bruker støvelen er for lett. Kanskje 100kg+ er passe kroppsvekt for Alfa Skarvet og lignende støvler. Ikke vet jeg, men jeg har i alle fall kjøpt rimelige BC-støvler i en kombinasjon av lær og syntet. Løsningen kan være å forsøke å gjøre stive støvler mykere. Mye fett i læret og mye inngåing, men det spørs om det hjelper. Her er et tips til dem som er dri** lei støvlene sine. Det hjelper faktisk litt: http://www.fjellforum.no/topic/22257-tips-til-a-ga-inn-nye-sko/?p=6241

En sovepose i bomull - bare må ha det. Tror dens rette element er for sofavandring. Kombinert med turminibaren kan det bli en slager. http://www.dn.no/d2/article2561113.ece

Da jeg kjøpte nye BC sko for 2 år siden, prøvde jeg Alfa Skarvet, men kjente med en gang at dette ikke var skoen for min fot. De hadde også en tendens til å brekke (folde) seg ned over tærne. Det ble derfor Crispi Stetind på meg. I fjor var jeg på en 8 dagers fjelltur, og fikk litt antydning til blemmer. Med litt sportstape gikk resten av turen smertefritt. Siden har de vært mye brukt uten antydning til blemmer/gnagsår, så dette er i hvert fall skoen for meg!

Kjøpte sjøl denne jakka nettopp (for å ha alternativ til gore-tex no når det er kaldt), på tilbod for øyeblikket: http://www.fjellrevenshop.no/fjallraven-tur-jakke-p-436-c-174.aspx Er så langt svært godt fornøgd med jakka, buksa ser dessverre ikkje ut til å vere på tilbod.

Det kommer en ny fjellski fra Åsnes nå i slutten av februar, Åsnes Gamme 54. De sier den er lengdestiv, og egner seg godt for pulk og lengre turer med oppakning, men at den også har en innsving som gjør den lett å håndtere. Leveres med nordisk rocker og fellelås. I butikken fra 25. februar, og kun i utvalgte butikker. Har ingen anelse om pris. Lengde: 190 og 200 Bredde: 68-54-61 Vekt per par: 2100 g (2oo cm) Stålkant: Ja Fellelås: Ja Såle: Smørbar /sinter Materiale: Popler Isocore kjerne Bruksområde: Klassisk fjellski med god bæreevne og mye kjøreglede Anbefalt binding: BC eller 75 mm

Til dere som er imot feller, sorry men det vart feller ;)Montana kortfeller på mine Atomic 5cm fjellski i preppa løype. Men at andre suser forbi på sine ski, gjer ingenting! For eg har funnet skigleden og er fornøgd med det med mi skierfaring, med pulk og en meget utålmodig 1 åring på slep, så vart feller redninga mi. Eg kjem meg opp bakker uten problem, ned bakker uten at pulken skyyyver meg avgårde og eg føler eg ikkje har kontroll. Eg må jobbe litt meir på flata, men d tar eg på strak arm! Etter 1. forsøk : http://turmedlillemannogmor.blogspot.no/2013/02/frste-langrennstur-pa-25ar.html hadde mest lyst til å gi opp Etter 2. forsøk: http://turmedlillemannogmor.blogspot.no/2013/02/langrennski-forsk-nr2.html bedre smørning, litt forbedringer, men slit enda Etter 3. forsøk: http://turmedlillemannogmor.blogspot.no/2013/02/eg-fann-eg-fann-skiglede.html Skigleden er funnet!! Til alle som har skrevet inn med gode råd og tips, tusen takk!! Eg har lært en masse

Jeg har selv Ingstad med BC Magnum, og er kjempefornøyd. Jeg synes de funker ypperlig både som bortoverski (utenfor løyper), nedoverski og i forskjellig terreng. Virker også solide. Jeg bruker bare feller, så vet ikke hvordan de er med smøring osv.

Har de samme skiene(Nansen) som mindviruz med BC-magnum binding og crispi stetind sko. Og kan forøvrig følge anbefalingen som mindviruz har. Jeg kjøpte pakke og fikk det til ca 4800,- på obs sport lade. I andre sportsbutikker må man fort opp i 5500,-. Jeg visste hva jeg skulle ha, så jeg trengte ikke særlig stor veiledning fra butikkselger og coop obs funket fint det da.

Ut i fra det du beskriver vil jeg helt avslå vikafjell og amundsen. De er mer "bortoverski". Nansen eller Ingstad er nok e bedre valg for deg. Nansen er litt bedre på flatene, Ingstad er litt bedre nedover. Uansett hvilken av de du velger, så kan du ikke gå feil her Når det kommer til binding, ville jeg enten gått for en BC-magnum binding, eller en 75mm med avagbar hælkabel. BC-bindingen er litt bedre bortover, mens 75 mm er litt bedre nedover, hvis du fester på kabelen når du skal nedover. Det går fint an å gå med kabelen på hele tiden, men det blir littegrann tyngre. Selv har jeg Nansen med BC-magnum binding og crispi Jøkulen sko. Jeg føler at jeg går lett, og har god kontroll nedover. Ikke umulig å ta noen telemarkssvinger med det heller, når du blir stødig og får litt teknikk.

Hvis du vil satse på en ren gassbrenner så er den du har linket til helt grei, men som sagt så funker den dårlig på parafin. Bensin har jeg ikke testet. En vanlig gassbrenner har sine klare begrensninger når temperaturen kryper under null grader C. og spesielt når det begynner å minke i gassboksen. Skal du ha en sjikkelig multifuel så bør du kjøpe et annerkjent merke. Det koster litt ekstra, men da vet du at du har en brenner som virker under de fleste forhold og så vet du også at du får reservedeler.

I 2011 brukte vi nordmenn tre ganger mer penger på sportsutstyr enn gjennomsnittet i Europa. Over 11 milliarder kroner la vi igjen i sportsbutikkene rundt om i landet. http://www.nordlys.no/magasin/article6489690.ece

Okay. Her så: https://maps.google.dk/maps?q=Lihauggata,+%C3%85lesund,+Norge&hl=da&ie=UTF8&ll=62.473355,6.157692&spn=0.000595,0.004989&sll=55.444907,11.566174&sspn=0.198626,0.408554&oq=lihauggata&t=h&hnear=Lihauggata,+6002+%C3%85lesund,+M%C3%B8re+og+Romsdal,+Norge&z=18&layer=c&cbll=62.473356,6.157694&panoid=MKNOIu6WB5Edm2If7OkaEA&cbp=11,261.48,,0,7.89

Er det her? : http://datawilly.files.wordpress.com/2012/08/lihauggata-8_web.jpg Nei, der er du i Storgata, og ser østover Lihauggata i venstre del av bildet. Det beste jeg kan finne i farten er dette, hvis du benytter skråfoto og ser sydover. Tusentrappene i vestre del av gateløpet er skjult: http://www.1881.no/Kart/?p=%7b62.4736022949%7c6.15763521194%7cLihauggata+1%7c%c3%85lesund%7d#

Tafjord. Regner med det er snakk om denne veien. Er faktisk med på streetview Men jeg finner ikke noe %skilt Ser nesten ut som siste bakken opp til dammen er brattest. https://maps.google.no/maps?saddr=Fv92&daddr=Zakariasdemninga,+6213+Tafjord&hl=no&sll=62.227796,7.424011&sspn=0.019037,0.061111&geocode=FfSYtQMdTjZxAA;FV0gtQMdhkdyACl3dgUbHj0URjGkV5nt4H6sXg&mra=ls&t=m&z=13