Søk i nettsamfunnet

Siden jeg uansett skulle sende en "har brutt leir, fortsetter å gå" melding brukte jeg anledning til å teste inreach 66i'en for noen uker siden i 29 minus uten å varme den først. Den slo seg på, og kom så langt i prosessen at den åpnet kartet og jeg fikk trykt en gang på meny knappen før den blacket ut. Batteriet var kvelden før på ca 98% (hadde sendt to-tre meldinger, har den avslått når det ikke sendes meldinger) Ca samme skjedde med GoPro 11'en med Enduro batteri, trykte på record knappen, kameraet slo seg på og jeg fikk 6 sek med video før kameraet blacket ut. iPhone 12 Pro Max fikk så vidt vist Apple logoen under oppstart før den blacket ut. Etter 15 min på innerlomma så funket inreach 66i'en som normalt og viste 98'ish % batteri. Samme oppførsel på Gopro'en når den hadde vært i innerlomma en liten stund. iPhonen ble ikke testet noe mere, men hadde tilnærmet fullt batteri når den ble påslått etter turen når vi var tilbake i bilen. Tror det er vanskelig å vite akkurat hvor temperaturgrensen går, men det aller meste av elektronikk som jeg bruker (utenom iPhone/s20) har fungert relativt greit ned til ca -20 minus uten oppvarming før bruk. Dog slukes batteriet tilsynelatende relativt fort.

Det høres i utgangspunktet ikke ut som det skal være noe problem for deg. Går da ut ifra at du går med relativt lett sekk? Vi var to som gikk Osen parkering - Gjevilvasshytta (overnatting) - Jøldalshytta (overnatting) - Trollheimshytta (overnatting) - Gjevilvasshytta/Osen parkering (stoppet på Gjevilvasshytta for en øl på returen) med overnatting på hver hytte. Gikk med 12'ish kg tunge sekker Det er digg med nedkjøringene man får til ned mot Trollheimshytta og også Gjevilvasshytta, om man går fra Gjevilvasshytta - Jøldalshytta - Trollheimshytta - Gjevilvasshytta. Du får jo derimot en fin lang relativt slakk stiging du skal opp 6 km etter Gjevilvasshytta, siden du planlegger å gå motsatt vei, likledes får du en bra tur opp fra Trollheimshytta til Jøldalshytta, ca 6-7 km etter Trollheimshytta. Vi gikk i forrige uke, og bare overnattingen på Trollheimshytta var med betjening. (De åpnet 31.03). Dermed var det lite spor å gå i annet enn å følge kvistene. Var kun fra Falkfangarhøa/Høghødalen på returen til Gjevilvasshytta/Osen at det var skispor/skuterspor å gå i. Mtp trafikken som har vært runden rundt trekanten nå i påsken, så glir du godt med blåswixen innover fjella. Vi gikk med feller siden vi hadde glemt smøringen... Her er høydeprofilen fra vår tur. Se bort fra den første lille peaken. Det er lokal krangel om hvor skiløypa skal ligge... Vi fulgte skiltingen som er satt opp, og endte opp oppe i "fjellsiden" og måtte surre oss ned på veien (brøytet) som går inn til bla Gjevilvasshytta og følge den frem til brobygger prosjektet, der veien er stengt, og så surre oss igjennom litt skog før vi traff noen skispor som gikk i retning Gjevilvasshytta. Startet å gå fra Osen klokka 2130 og var ikke fremme før nesten 2 på natta 🙈😅 Følg skiløypa som går langs vannet frem til du er rett nedenfor Gjevilvasshytta og så kan du gå opp der. (Vil tro det er rimelig oppkjørt med skispor opp fra vannet/skiløypa nå)

Støtter dette. Jeg bruker Hilleberg Nallo GT 2 både sommerstid og vinter. Diken har slitestyrke på 12 kg (Kerlon 1200) og stenger på 9mm. Jeg har hatt teltet i over 10 år uten problemer. Jeg har heller aldri vært bekymret i sterk vind. Min erfaring er at man heller ikke trenger stormmatter. Jeg legger snø inntil kanten. Det holder i massevis. Legger ved noen bilder av hvordan jeg pleier å gjøre det. Ferdig etablert: Morgen etter litt heftig vær: Oppsett i sterk vind:

Det avhenger selvfølgelig på type tur/årstid osv, men jeg kan jo ta prosedyren jeg kjørte på Island-kryssing i fjor sommer for moro skyld. Etter én måned på loffen havner man greit i "dronemodus" hva gjelder rutiner etter en lang dag med vandring. Sjekk værmelding om mulig - Finn ut hvilken retning vinden kommer til å ha i løpet av natten og morgenen. Dette endret seg veldig ofte på Island. Bestem hvor teltet skal ligge basert på "nåværende" vind og hva som kommer, alt etter som. Av med sekken, så finne egnede steiner (~10-12 stk) med litt størrelse og vekt til å forankre teltplugger/barduner med. Disse legges ned i en ca. formasjon i forhold til der teltet skal settes opp (viktig for å ikke rote for mye om det er mye vind). Gress/jord å sette teltplugger ned i på Island er sjelden vare. Sikkert 80% av leirplassene var på sand. Sånn sett er nok selvstående kuppeltelt hakket mer praktisk. Teltet settes opp etter "beste" metode for oppsett i mye vind. Siden teltet sannsynligvis er vått fra nedbør dagen før er det greit å få opp teltet så fort som mulig så det får luftet seg litt. Er innerteltet vått - Gå over med kjøkkenhåndkle på innertelt-gulvet. Veggene og tak i innerteltet er uviktig om er vått. Det tørker fort i luften. Digresjon: Kjøkkenhåndkleet var den mest nyttige og uplanlagte tingen jeg hadde med på turen. Genialt for å tørke av teltgulv og teltduk generelt som ofte blir helt fullt av sand som er umulig å få av ellers. Skylles i bekker og vann. Legges bare utenpå sekken under vandring for å tørke. Børst av liggeunderlag og sekk for litt sand og få det inn i innerteltet Blåser det mye er det mye sand som svever rundt i forteltet. Myggnettingen i ventilasjonsluken er ikke finmasket nok til å stoppe alt som kommer med vinden. Det tok ikke mange dagene før jeg begynte å ha alt utstyr innerteltet. På med ullgenser Ut med soveposen Frem med gassbrenner, kjele og vann - Fyr opp én eller to Real Turmat - Avhenger av om jeg allerede har spist en på veien eller ikke. Vannet er på en 3l vannpose fylt opp noen kilometer før, om det ikke er vann i nærheten av tenkt camp. Hvis det ikke er noe mer vettugt å finne på for dagen så er det skift til "soveklær" og legge seg i posen. Er det mer å gjøre blir jeg sittende i vandreklærene for at de skal tørke mest mulig på kroppen. Planlegg rute for neste dag på telefonen (brukte Garmin Explore-appen, sammen med Inreach). Selve ruten var allerede grovskissert, men vannstopp og neste camp er det som er vesentlig. Det er dumt å bære på 3-literen lenger enn nødvendig.

Etter å ha hatt min første lengre skitur på fjellski i Januar over Hardangervidda gjekk det ikkje mange dagane før eg byrja å fundere på ein ny tur til dette vakre fjellandskapet. Å gå med pulk var ei åpenbaring for meg under turen på Hardangervidda, så det var berre å finne ut korleis eg skulle få fri. Er så heldig å jobbe turnus, så då tok eg ut ei veke ferie og fekk tima det slik at eg fekk to veker fri. Då var det berre å planlegge kvar eg skulle reise. Tenkte på Finnmarksvidda, men det vart ikkje aktuelt då det krever litt meir logistikk og peng for å gjennomføre reisa frå Oslo. Valet fall på å gå gjennom Skarvheimen og over Hardangervidda til Haukeliseter, transporten vart buss. Det gjekk lettare å planlegge og pakke til denne turen enn Januarkryssinga over vidda. Det var berre å finne fram igjen utstyret og legge igjen det eg ikkje brukte sist for å spare litt vekt. Handla mat for totalt 2000kr: 12stk Real Turmat, sjokolade, nøtter, løfser og snop. Med bussbillettar som havna på totalt ca 1200kr, så har ein 14 dagars ferie for ca 3200kr. Ikkje så gale det. Etter å ha komt heim frå nattevakt 1. mars og sove to timar var det berre å bryte seg opp, få i seg ein kaffi og kle på seg turklea. Ein god kompis køyrde meg til Sandvika bussterminal for avreise. Fekk som vanleg dårleg tida, var framme 1min før bussen skulle gå, sprang over plassen der med pulken på slep og ski i handa. Heldigvis var den forsinka så rakk det fint. Etter ein busstur på ca 4 timar vart eg satt av på Tyinkrysset. Fantastisk veir, sol frå skyfri himmel og vindstille. Endelig i gong! Dag 1, Tyinkrysset - Forbi Tenlefjorden 7km. Starta å gå ca kl 15. Fann vegen greit bort til skisenteret. Spurte mannen i heisbuda om det er råd å få tatt skiheisa opp, men det var strengt forbode med pulk. Lagå, då var det berre å trakke i veg oppover ei temmelig bratt preppa løype med 40-50kg pulk. Skia vart lagt på pulken og fekk maura meg oppover. Sveitta rann, men det var fint veir. Ca 300 høgdemeter seinare kom eg meg endelig opp til toppstasjonen og fekk på meg skia. Framleis litt stigning i 100 høgdemeter til eg kom opp på Vesleåntjernet. Flott skiføre å gå på, hardt vindpakka og tidvis skare. Fantastisk utsikt mot Jotunheimen i nord. Gjekk vidare over Tenlefjorden før eg slo leir rett før stigninga opp mot Sulebu. Slo opp teltet, Helsport Patagonia og innlosjerte meg. Utruleg deilig med god plass i teltet. Imponert over liggelengda, 235cm liggelengde gjer at posen ikkje subbar i duken noko som gir litt betre komfort på natta. Vekta er likevel noko dryg, 6-7kg gjer at det kanskje er litt tungt som solotelt. Etter å ha ete Monsen turmat som låg igjen frå forrige tur og trykt i meg litt kakao og ei løfse sov eg godt. (Avreise frå Sandvika) (KLAR!) (Bratt og tungt, men flott veir og upåklagelig utsikt) (Utsikt nordover til Jotunheiemen og Uranostind) (Suletind og Suleskaret som er morgondagens etappe.) (Første leirplass) Dag 2, Tenlefjorden - Eldrevatnet, Hemsedalsfjellet 19km. Etter ein halvtimes slumring var det duka for oppstandelse kl 0630. Børsta litt rim frå duken før eg byrja å fyre i primusen. Kokte opp vatn for dagen og fekk i meg graut og tre koppar kokekaffi. Kom meg i gong til avmarsj 0915. Sol, men litt vind frå sør på starten av dagen. -15C. Var ganske frisk vind på Sulevatnet, men kjekt å kjenne litt på det. Fulgte skutersport heilt opp til Suleskaret. Bratte spor, snøskuter har ikkje høyrt om bauting. På sunnmøre er vi kjent med bautefenomenet, det gjorde det noko lettare oppover. I skaret tok eg ei lenger pause i sol og vindstille. Tok ut soveposen for å tørke i den deilige sola. Mykje meir bet i sola no enn i januar, utruleg deilig. Vidare mot Eldrevatnet byrja vinden å snu, tok seg opp frå NV. Tippa vindkasta var oppimot 20m/s, vart blåst bortover av vinden. Heldigvis fekk eg vinden i ryggen! Ca kl 15-16 var eg vel nede ved Eldrevatnet. Litt strevsomt å sette opp teltet åleine i kast på opptil 19-20m/s, men fekk det opp på eit vis. Fredag var det meldt 20m/s på jamna og opptil 25-27m/s i kasta oppe på Bjordalsbu. Det er ikkje noko serligt til fjellveir, så då vart dag 3 brukt til å ligge i teltet og sture, lese bok og drikke kaffi. Deilig det også, men litt kjedelig når det er så pass tidleg i turen. Måtte ut fleire gongar for dag og grave vekk litt snøfokk frå teltet. På kvelden stilna det og fekk ein fantastisk stjernehimmel med måneskin. (Løypene preppar seg ikkje sjølv, deilige trikkeskinner som var for smale for mine fjellski.) (Det går stort sett i sjølfie og landskapsbileter på solotur...) (Sulebu. Her var folk så eg rasa meg kjapt forbi. Vert fort folkesky.) (Suletind.) (Pause i Suleskaret, vindstille og fint i sola) (Det vart litt pulkvelt på turen, her er beviset.) (Vinden tok seg opp iløpet av dagen, kraftige kast frå NV. Litt snøfokk frå fjellet i biletet.) (Leir ved Eldrevatnet. Var veirfast her på dag 3) (Godt med graut til frukost, blir ikkje lei den faktisk) Dag 4, Eldrevatnet - via Øljusjø til Bjordalsbu, 15 km. Stod opp kl 08. Skodde og white-out så drøyde an litt i teltet med litt svart gull og ei løfse. Kom meg vel avgarde kl 11, grei vind. Berre 10m/s frå NV på Eldrevatnet, men det tok seg meir opp når eg trakka meg vidare oppover mot Øljusjø. Tok ei pause om lag midt på Øljusjøen, nøtter og sjokolade. Kaldt med vinden og -15C, men heldigvis god sikt. Skal seriøst vurdere dunshorts/dunbukse til neste tur, sikkert godt i pausene. Evt berre kjøpe ein jervenduk og ha klar på toppen av pulken. Gjekk opp til Hemsedalstjønna, gjekk litt feil så det vart 70 høgdemeter meir enn nødvendig. Kjekt med gratis trim. Opp ytterligare 150 høgdemeter til Bjordalsvatna der eg fekk vinden i mot. På med skibriller og kjempe seg oppover. Var bratt nok, oppimot 25-30 grader på det brattaste. Ansåg skredfaren som låg då snøen var ekstremt tettpakka og det var avblåst på alle hamrane som var ovafor meg. Tenkte likevel det er greit å opphalde seg kortast mogleg i potensielt skredterreng så gjekk oppover så fort eg klarte. Truleg 15-16m/s på det jamne oppover stigninga der og heilt til eg kom fram til Bjordalsbu. Kjente røyklukt når eg nerma meg hytta, og plutselig stod eg 10m frå hytteveggen. I natt er det greit å sove på hytte vel? Det frista med ananas og vaniljesaus. Inne på hytta var det 5 tyske skituristar, frå Stuttgart. Eg fekk ein støyt akevitt i det eg kom inn døra og fekk smake tysk couscous med ein saus til. Hyggelige folk altso! Fekk tørka opp sovepose og skisko på hytta. Det er vel lov å unne seg litt komfort på tur? (Kryssa vegen på Hemsedalsfjellet) (Frisk vind, godt med skibriller då!) (Opp brattå frå Hemsedalstjønna mot Bjordalsvatnet og Bjordalsbu) (Her ser ein at det bles greit) (Ananas på boks med vaniljesaus er ein herleg dessert etter nokre timar i litt dårleg veir. Den var fryst så måtte tine den i keilen, noko som ga ein god og søt smak under seinare snøsmelting.) Dag 5, Bjordalsbu - Iungsdalskaret, 25km. Denne dagen hadde vinden løya litt, men var framleis absolutt tilstades. Sola hadde likevel gløtta fram og skulle gjere dette til ein bra dag. Etter frukost på Bjordalsbu kom eg meg avgarde kl 09. 16km med herlig, slak nedoverbakke i stikka løype til Djupsvatnet. Ekstreme vindskavlar på vatna, nokre rakk med opp til kneet. Stilig å gå på. Ved Mjolgedalsvatnet møtte eg ein kar med pulk som hadde gått frå Finse og var på veg til Bjordalsbu. Han kunne anbefale karbonadesmørbrød til lunsj på Iungsdalshytta. Det høyrdes jaggu godt ut, så då var det berre å gønne på vidare utan pause heilt fram dit. Der vart eg tatt godt imot av ei hyggelig vertinne som serverte tidenes karbonadesmørbrød med sylta raudlauk. Himmelsk! 160kr for smørbrød og kaffi, vel verdt pengane. Etter å ha nydt varmen og ein god kaffi maura eg meg vidare framover Iungsdalen. Opp nye 400 høgdemeter i motvind. Stikkene går som vanleg rett opp, så gjekk litt ut frå desse i kjent bautestil. Nokre stader går stikkene i så bratt terreng at det hadde vore strevsomt å gå der med randoski med full helløftar. Ikkje alltid naturlege vegval for ein skiløpar… Kom meg etterkvart opp og la meg til i skaret, litt høgt i terrenget. Det var meldt kaldt på natta, -25C så då er det lurt å legge seg i høgda. Fekk opp teltet og kokte vatn til Real Turmat og fekk i meg ei løfse. Vinden stilna og det vart ein fantastisk måneskinshimmel, nesten fullmåne no! (Klar til avmarsj frå Bjordalsbu) (Sørover over Bjordalsvatnet. Måtte prøve å vere litt meir kreativ i val av motiv.) (Stikka løyper heilt til Finse herfrå.) (Det var lite moglegheiter for å kjøpe Stølsrumme her denne dagen... Var vel stengt.) ( (Innover mot Iungsdalshytta) (Beste karbonadesmørbrødet eg har smakt.) (Vidare innover Iungsdalen etter ei nydeleg pause) (Vart forferdelig varmt på beina, luksusproblem.) (Vinden nektar å gi seg denne dagen. Opp Iungsdalen var eg så heldig å få den rett i fleisen.) (Men humøret er bra!) (Leir i Iungsdalskaret.) Dag 6, Iungsdalskaret - Flakavasskaret, 25km. Nydelig dag, sol, vindstille og kaldt. Sola varmar utruleg godt! Gjekk vidare 1 t mot Kongshellaren. Der vart det jaggu ein kaffi i solveggen. Vidare mot Geiterygghytta møtte eg eit eldre par frå Canada som skulle til Kongshelleren. Møtte også ein ire nede ved Bolhovd. Utruleg mykje utlendingar i fjellet! Det var eg ikkje klar over. Sola varma godt, måtte lufte på skiskoa heile dagen. Når eg kom ned til Geiterygghytta møtte eg to sunnmøringar som anbefalte vaffelpause, og slik vart det. Nydelig vafle av god størrelse med mykje rømme og sylte smakar godt for ein stakkars fjellfant. Klokka halv seks traska eg meg vidare etter at sola gjekk ned. Fann ut at eg like gjerne kan gå litt lenger når det er så fin måne og klarveir. Kaldt, -20C og eit nydelig skareføre. Gjekk opp bak Kittilsbunosi og vidare gjennom skaret til Storfonnosi og Godfjell. Målet var å komme seg opp Flakavasskaret, men det såg litt bratt ut. Prøvde meg likevel oppover. Gjekk opp litt langt til venstre under nokre berg, det vart etterkvart litt vél bratt. Var litt i tvil om eg hadde gått meg fast. Måtte ta av pulken og gå litt fram for å sjå om det var mogleg å traversere med pulk. Det gjekk akkurat, med pulken hengande på sida og slepte den framover bratta på skaren til eg kom fram i ei litt slakare stigning der eg kunne baute opp til toppen av skaret. Der oppe fann eg den finaste teltplassen eg har hatt nokon gong! Heilt nydelig utsikt både sørover og nordover. Vindstille og eit magisk måneskin. Deilig å komme seg inn i teltet kl 21, ete ein real og sovne i kulda. ' (Det var kaldt på natta, truleg -25-30 ℃. Rima godt både ute og inne.) (Og i trynet.) (Joggesko er steikje kjekt å ha i pulken. Fint på hyttene og når ein skal ta bussen.) (Kaffi i solveggen, godt å kose seg litt.) (Sørover!!) (Framme på Geiterygghytta) (Deilig vafle med mykje rømme.) (Det var ein nydelig kveld for litt skilauping og god trim) (Endelig oppe i Flakavasskaret. Gode gamle Orion kom også på besøk og skulle helse frå universets ytterpunkt. Kan ein finne flottare leirplass??) (Fire in the pot turmat, Pulled Pork. Heilt grei smak, var faktisk ganske tørr den maten. Vil ikkje anbefale den, men grei smak. Var likevel godt etter denne dagen.) Dag 7, Flakavasskaret - Finnsbergskaret, 26km. Sov litt frampå, ca til kl 08. Var litt trøytt etter gårsdagens strabas opp motbakkane, så kom ikkje meg avgarde før kl 11. Like greit å vente til sola kjem høgt opp uansett. Gjekk over Flakavatnet og vidare mot Finse, der eg var framme litt over kl 12. Der skulle eg kjøpe suppe på hotellet, men bankkortet låg i Oslo, så spurte om dei tok Vipps. Det var ikkje mogleg å få til, litt rart? Møtte heldigvis ein trivelig guide som kunne legge ut for meg så eg fekk vippsa han. Suppa smakte herlig! Rallarsuppe med reinsdyr og lammekjøt. Så fantastisk deilig å ta lønsjen på hyttene i området her. Skikkelig luksus! Møtte eit eldre ektepar her, der mannen hadde vore med å spele inn Star Wars Episode V. Isplaneten Hoth er tydeligvis Hardangerjøkulen og rett nedanfor hotellet på Finse i snøstorm! Det var eg ikkje klar over. Stilig. Satt på Finse i ca to timar og nytte fineveiret. Sol og vindstille. Klokka to maura eg meg vidare, målet for dagen var Finnsbergskaret. Gjekk raskt å gå i stikka løype opp til Finnsbergvatnet. Kjapt føre og følte meg i grei form. Tok berre tre timar til Finnsbergskaret og då la eg meg til der. Nydelig tur! Åt middag, leste bok og slappa av før søvnen tok meg. (Graut i dag også gitt.) (Her stod det eit telt. Steike fin teltplass!!) (Utsikt frå teltplassen) (Litt stilig fjellformasjonar) (Flott foss.) ' (Jervespor. Såg mykje spor, men ingen jerv på den turen her.) (Isplaneten Hoth, også kjent som Hardangerjøkulen her til lands.) (Finse! Endelig halvvegs på turen!) (Litt rart med togskinner midt oppå fjellet) (Hotellet) (Takk til guiden som la ut for meg. Litt betre kost enn nøtter og sjokolade.) (Finnsbergskaret) Dag 8, Finnsbergskaret - Gunnarhøgda, rett sør for Trondsbu, 27 km. Opp kl 08. Litt meir vind igjen i dag, 10-12m/s frå NV og -15C. Litt sur start på dagen med ein uheldig toalettopplevelse. Dei som veit, dei veit. Treng vel ikkje seie meir enn det. Når eg starta å gå var kroppen ganske tung, tenkte at det går seg vel til. Det gjorde det ikkje. Når eg kryssa RV 7 ved Halne var eg temmelig nære på å gi meg. Det frista skikkelig å berre ta buss tilbake til Oslo og ta seg ein dusj og ei pils. Hadde ein lang monolog til kameraet mitt der eg funderte på kva eg skulle gjere. Måtte ha to kaffikoppar før eg konkluderte med at det er svakt å gi seg no, så det var berre å bite tenna saman og gå vidare. Alt var tungt denne dagen, sjølv om vinden stilna og det eigentleg var ein ganske fin dag. Såg ein gjeng som kita litt sør for Hætjørna, det såg ganske artig ut. Kanskje det er neste tingen ein skal prøve? Stikkinga stoppa etter Hætjørna, så det var litt finare fjellopplevelse å gå vidare. Føles ut som ein går på ein motorveg når det er stikka løyper, men det er jo ei tryggheit i det også. Vidare sørover til Lundhauketjønn og ned Loftstovedalen til Bjoreidalen. Gjekk så oppover mot Trondsbu. Terrenget er no kjent Hardangervidda stil, langt, slakt og flatt. På slutten av dagen telte eg steg for å ha noko å styre med og halde haudet litt opptatt. Kom vel oppi 1042 steg. Slo leir kl 18 rett før Gunnarshøgda. (Halnehøgda) (Kaffipause og monolog for å motivere seg sjølv til å gå vidare) (Folk som kitar. Ser eigentleg ganske gøy ut, kanskje det blir neste prosjekt?) (Berre iløpet av nokre få kilometer endrar landskapet heilt karakter. Klassisk Hardangerviddelandskap her, langt og flatt. Ganske deilig å gå i.) (Kom over spor frå ein diger reinsflokk! Kult å sjå!) Dag 9, Gunnarshaug - Sandhaug, 12km. Dette vart ein kortare dag. Sol og lett bris frå sør. Litt mildare, sikkert -12-13C. Såg mykje reinsdyrspor og jervespor ved Langvatnet. Møtte to snøskuterar. Såg ein ravn. Ellers ikkje noko vilt å sjå. Kroppen føltes litt betre i dag, så planen var å gå vidare frå Sandhaug, men når eg såg at her var sjølvbetent del vart fristelsen for stor med ei natt på hytte. Møtte ein trivelig sørlending her som var på tur i ein månad, sprekt! Vi sprengfyrte og satt begge pris på ei natt i varmen. Fekk tørka skoa og kvilt meg godt her. Vart berre 12 km men no har eg god tid, då er det berre å nyte resten av turen. Deilig å kunne ta inn på ei hytte og sleppe å vakne kl 05 og småfryse. På kvelden vart det kaldt, -25C men ein fantastisk stjernehimmel. (Sør for Sandhaug ser vi at landskapet blir meir kupert.) (Sandhaug) (Tok inn på den sjølvbetente hytta. Deilig å fyre i omnen.) (Det vart ein heilt fantastisk kveld. Beinkaldt så det var godt å sove inne) Dag 10, Sandhaug - Hellevassbu, 35km. Etter å ha inntatt frukost, kaffi og fått vaska oss ut gjekk sørlendingen nordover og sunnmøringen sørover. Sol, vindstille og rim i ansiktet. Fantastisk dag. Gjekk Austre Lakadalen, over til Hansbu. Vidare opp til skaret til Jakobsbudalen der eg tok ei lita pause med kaffi og tjukkløfse. Gjekk så ned til Nedste Bjørnavatnet, der eg såg ein raudrev i himmelsjå. Fekk traska meg opp siste stigninga til Uravatna. Der var det litt vanskeligare å navigere med mykje moreneryggar og små helningar, men det gjekk greit nok å finne vegen ned til Hellevatnet. Planen var å telte, men tenkte at eg måtte bortom Hellevassbu og sjå korleis der ser ut. Tenkte at dersom der er folk, så søv eg i telt. Når eg kom dit var hytta tom, så freistinga vart for stor. Låste opp med DNT-nøkkel og såg meg rundt. Vurderte telt eit halvt sekund, men det kjem vel ikkje folk hit så pass seint på kvelden vel? Klokka hadde passert halv sju. Søv her i natt! Fyrte opp og åt frå fellesmatlageret. Deilig med knekkebrød og leverpostei som folk hadde lagt igjen. Litt fast føde gjer vel godt for magen no. Låg lenge i senga på stova og las bok. Litt vemodig at turen snart er over. Først no eg har begynt å komme skikkelig inn i turbobla. Kunne fint hatt ei veke til i fjellet. Alt har ein ende, men pølsa har jaggu to. (Fekk pannekake til frukost med sørlendingen, hyggelig fyr!) (Sørlendingen går nordover, Sunnmøringen går sørover.) (Det var kaldt i dag også, rima godt i fjonbarten) (Snart framme med Hansbu) (Meir kreativitet i valg av motiv. Vinn vel ikkje prisen for årets naturfotograf her...) (Biletet til tross er eg faktisk ganske fornøgd med livet her) (Einaste åpne vatnet eg såg på turen. Ein må vere forsiktig i elveosar sjølv om det har vore minusgrader stort sett heile vinteren) (Nede ved Hellevatnet etter litt knøding med navigering på Uravatna) (Herlige fruktcocktail!) Dag 11, Hellevassbu - Haukeliseter, 23km Stod opp kl 09, brukte god tid med kaffi og fyr i omnen. Etter mykje forsking fann eg ut at utan kaffi hadde turens vanskeligheitsgrad auka med 92%, P=<0,001. Mildt, berre -8C, litt vind frå NV. Gjekk greit opp Simletindskaret og vidare nedover dalen. Rett før stigninga opp til Mannevatn møtte eg to karar på skuter som var ute og stikke løyper. Dei kunne meddele at pga grunneigarkonflikt fekk dei ikkje lov til å stikke frå Mannevatn og ned til Venaretjønn før palmehelga. Lagå, tenkte eg, er jo ikkje så nøye med den kvistinga. Stigninga opp til Mannevatnet og skaret ved Vesle Nup var steintung og bratt. Vinden tok seg opp og eg fekk den midt i fleisen. Det byrja å snø og sikta vart verre og verre før eg nådde skaret. Der oppe vart det ganske flatt lys. No skulle eg gjerne hatt stikkene, for no starta ei manøvrering i ulendt terreng med mykje hamrar og bratte kantar. Flatt lys og såg ikkje forskjell på opp og ned. Dette gjorde dei siste 5km av turen til turens mest krevande. Gjekk meg litt vill, plutselig var pulken på veg utfor ein hammar, snudde og gjekk fiskebein litt oppover igjen. Plutselig var eg nede ved eit vatn, som var Loftsdokktjønn. Forbanna greier, litt for langt aust. Dreia litt meir sørover. Måtte fram med Norgeskart appen for å sjekke posisjonen. Alt for langt aust. Heldigvis letta sikta litt og eg fekk etterkvart rent meg ned mot Haukeliseter. Den nedkøyringa var plankekøyring i forhold til frå skaret og ned til Venaretjønn. Såg tre ryper der som beita på ein lyngrabb som såvidt stakk opp. Var nære på å slå opp teltet når sikta var på det verste, men det frista for mykje med burger og øl på Haukeliseter. Vel framme var det berre å kaste eine pulkbagen inn på rommet eg leigde, rett i restauranten og bestille ein burger og ei pils. Nydelig tur! (Fint å gå nedover dalen forbi Simletind) (Simletind) (Nede i Slirdokkhølen møtte eg to karar som var ute å stikka løyper. Slo av ein prat her) (Etter to timar med baksing i snøkave og whiteout var det deilig å få sikt og kunne renne ned til Haukeliseter. For ein nydelig tur!) (Treng vel ikkje beskrivelse av dette biletet) (Det er mogleg at det vart ein tur i stampen og vidare afterski etter måltidet) Dagen etter pakka eg saman, sjekka ut og satt meg på ein glovarm, full buss til Oslo. Passasjerar som kom på etter meg ville ikkje sitte ved sidan av meg, lukta kleda så gale etter 11 dagar med solkrem og sveitte?

Uten å vurdere noen av disse 3 som jeg ikke kjenner til, så vil jeg heller anbefale deg å vente med handelen. Du bør heller prøve ulike kajakker og finne ut hva som passer for deg, det er flere parametre for hvilken kajakk du skal ende opp på, og kanskje vurderer du helt andre med litt erfaring på hva du trenger. Har du en kajakklubb i nærheten som låner ut kajakker? Men først så bør du ta ett kurs, gjerne grunnkurs, der lærer du grunnleggende teknikk og egenredning samt kameratredning. Grunnkurset er på 16 timer og går typisk på en helg.

Sjunkhatten er vel en av få nasjonalparker du kan gå til, direkte fra flyplassen? Det er 16 km fra inngangen på Bodø lufthavn til nasjonalparken (via marka, ikke bilvei). Den delen som ligger nært Bodø sentrum er godt besøkt, og økt tilrettelegging i dette området vil nok føre til enda mer folk her i årene fremover. Det gjelder egentlig den delen som ligger nærme Fauske, men de områdene i mellom, som Odin1 og Ragnar skriver om er vesentlig mindre besøkt. Og det er virkelig villmarksområder i disse fjellene hvor man får være helt alene. Sjunkhatten er dessuten en nasjonalpark som blir vesentlig mer brukt vinterstid enn om sommeren. Dette skiller seg fra de fleste nasjonalparker jeg kjenner. Derimot er det mange som ikke tenker over at de er i nasjonalparken når de går på ski til Erlingbu, Fridalen, eller et av de mange populære frikjøringsfjellene.

Fant forresten denne. Gammal Buck som kjøpte for 12 år siden el no. Har vært kjempefornøyd med den veldig lenge. Ikke peil hva slags kvalitet den er av el hva den heter. Noen som vet ?? Liten og grei og blir veldig skarp når slitp.

15L kan ej bli 3L vid nästa beräkning. Sett de stora säckarna på 110L på vandring och är betydligt större än min V95 och man undrar vad de ska med denna packning på tur,ska man ej klättra eller dyligt eller gå till en hytta/stuga med mat eller bränsle så kan man fundera på at skaffa mindre skrymmande utrustning eller fästa den på utsidan. Man får gå över på utv ramsäck för att kunna bära mer och för att säck ska hålla haft 36 kg på dessa och då ca 90L liggunderlag utanför ca 5 kg foto utr vinter säck 3 mans tält med bommulls blandning innertält, tränar man ej varje dag är det inget att rekomendera på en tur i kuperad terräng som runt KEB i SV el Joutenheimen i N. Jag var på 16 d tur med trangia största str,450 + 230 gr gas HB unna tält 60 mm liggunderlag med fiberfyllning,ca 1 kg mat/dag ca 10 skivor knäckebröd/dag osv var välfylld och lite på locket. Nu köpt 60L med fästen på utsidan för skrymmande last och för de första dagarna.

Trelim til innendørs er ikke optimal for skibindinger. Åsnes anbefaler Cascol Polyurethane, som finnes i 100ml og 300ml flasker. På et besøk i Norge nylig kunne jeg kjøpe 100 ml fra Maxbo i Sinsen, Oslo, så det er uten tvil tilgjengelig andre steder i Norge i den størrelsen: https://www.maxbo.no/trelim-cascol-polyurethane-100-ml-casco-p588319/ Hvis du monterer bindingene i de samme skruehullene og vil være 100% sikker på at de ikke trekker ut, kan du fylle hullene med en blanding av stålull og Araldite Standard (ikke Araldite Rapid), montere bindingene og la skiene snudd i 12 timer for at limet skal legge seg rundt skruehodene. Du bør også bruke nye skruer, eller i det minste fjerne alle spor av gammelt lim fra de brukte skruene. Vær oppmerksom på at bruk av Araldite vil gjøre bindingene svært vanskelige å fjerne igjen.

Jeg må le av hvor lite "revolusjononerende" moderne UL-telt egentlig er, i et historisk perspektiv. Egentlig handler dette segmentet om en "back to basics"-tilnærming, og er ganske retro i sin natur. Fra Nansens bok "Fram over Polhavet" har jeg sakset hans omtale av telt, der en mer avansert versjon med bunn blir ofret til fordel for et lettere telt uten bunn. Altså, i 1893 så tok vår polarhelt Fridtjof Nansen, basert på erfaring, et valg om å ta med seg et firemannstelt som kun trengte en skistav som struktur, og som veide 1,4kg (!). Hvordan kan det da ha seg at man 130 år senere omtaler et 3p-telt som tåler snøvær og som veier under 1,5kg som "ultralight"? (Definisjon eller grenseverdier for UL er helt uinteressant i denne sammenheng.) Jo, fordi teltprodusentene har fått vekten ned ved bruk av stadig lettere duk og stenger, men samtidig har man jo gått helt bort fra den enkle konstruksjonen som et pyramide- eller to-stangstelt er. Det er ikke det at et 4-sesongs innertelt er uten nytte, men hvis lav vekt er formålet, så har man mye mer å hente i teltets konstruksjon og design, enn i å velge marginalt lettere (og svakere) materialer til samme design. Samtidig som ventilasjon og kondens ikke er et problem i et telt av bomull, selvsagt. Og at redusert behov for ventilasjon kombinert med en duk som er vevd (med luft i fibrene), og som i tillegg er 20-30x så tykk som en UL sil-nylon duk, gir mer isolasjon enn et 4-sesongerstelt med alle ventiler på fullt gap. Uansett, jeg synes det er herlig å lese at Nansen hadde et pyramidetelt til fire mann som veide 1,4kg inkludert 16 plugger (som sikkert var røslige snøplugger i tre). Det gir i det minste hold for å hevde at fokus på lett utstyr, eller tilgjengeligheten på slikt, verken er et moderne fenomen, basert på high-tech materialer eller innovasjon, men snarere et spørsmål som handler om å la erfaring få inflytelse på design og konstruksjon, i stedet for å bare kjøpe det produsentene markedsfører som det råeste utstyret.

Ser etter ryggsekk, men lurer på om antall liter på sekk er regnet med eller uten sidelommer. Ser på bergans alpinist 110 liter og Trollhetta 95. Alpinist har ferdige sidelommer men trollhetta har det som ekstra utstyr ca 12 liter. Hvis lommene regnes med blir alpinist 110 liter og trollhetta på 107 liter. Stemmer dette

Dette har vært min favoritt kamerasekk til hverdagsbruk og reise, der jeg ikke hadde med så mye fotoutstyr. Har hatt både den og neste versjon. Dessverre lett å bli svett på ryggen og litt svake skulderreimer, hvor bl.a. "skummet" i skulderreimene vred seg etterhvert. Brukte den mest til små systemkameraer, så som Fujifilm og Leica M, selv om den også passet min Nikon D750. Kan jo tilpasse med skillevegger og så får du både mobillader, diverse laderkabler (kamera, mobil, klokke, laptop/ipad (MacBook 12" passet i frontlommen;-) ) og ekstra batteri eller et objektiv nede i kameradelen. Hadde sjeldent med meg ekstra objektiver i den, så den plassen ble brukt til annet jeg ikke trengte å hurtig(ere) tilgang til enn via toppen. Synes at dedikerte kamerasekker har for lite fokus på annet enn kamerautstyr. Og om de har det er de enten for små eller for store...;-) -iau

Robens Icefall I syntetpose som veier 1100g og har tcomf +1. Ble kjøpt til sommerferien 2019 da vi skulle på teltferie i de nord-norske fjellene, og da jeg kun hadde en 70L sekk. Veldig fornøyd med denne posen som har midtstilt glidelås. Brukes stort sett som dyne fordi jeg er en varm person, men når temperaturen nærmer seg 1 siffer er det godt å kunne snurpe igjen. Er brukt ned til - 1 og da frøs jeg. Hadde vel og merke lagt meg med den som dyne fordi det var pluss på kvelden, og så slo det kraftig om på morrakvisten. Da jeg våkna iskald i 5 tida var det ikke mulig å få varmen igjen selv om jeg snurpet meg inn. Helsport Rago winter vinterposen i dun. Kjøpt fordi den også fikk plass i 70L sekken jeg hadde før, og fordi den er romslig nok til at jeg kan ha dunklær inni. Var med Rago at jeg også opplevde hvordan en god sovepose skal kjennes ut, for den er helt suveren på komfort. Har tatt over for Robensen i høstmånedene når jeg forventer 1-sifret temperatur (da som dyne). Det gir meg en ekstra trygghet med den ekstra marginen denne soveposen gir i tilfeller hvor jeg måtte bli våt og kald, og har behov for litt ekstra varme. Pakker soveposen inn i en skikkelig tykk og vanntett pakkpose og er dermed ikke redd for våt pose.

Hvor stabilt er et reisestativ på litt over 500 gram med en høyde på 72 cm og 138 cm med ekstra midtsøyle)? En kjapp test: Used on lowest height at 355 mm (photo #2) the stability is very close to my reference tripod (photo #1). At max height without centre extension, 719 mm (photo #3), the stability is surprisingly good, almost like my reference. Used with the centre extension at 1376 mm (photo #4), almost at working height, the stability is poor. See photo, which is the best of five photos with self-timer at 12s. With remote releaser, the stability might be improved. I will only use this height from 1/500s or better, or with mobile phone. https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/03/04/stability-test-of-travel-tripod-aoka-cmp-163cl-with-aoka-kb-20-head/

Det finnes elektriske håndvarmere. Jeg har to av denne (10000 mAh), en for hver hånd: https://nordic-heat.com/product/handwarmer-powerbank-large/ Jeg er ganske fornøyd med den. Den blir ikke veldig varm, men det skal den vel heller ikke være. Det er nok til å få varmen ganske fort i frosne hender hvis jeg holder rundt de inne i vottene eller i lomma. Det er akkurat det som skal til når jeg for eksempel har pakket leiren og er iskald på henda. Uten disse tar det fort en halvtime med gåing før henda er varme. Med disse er henda varme før jeg begynner å gå. En stor fordel er at de også fungerer som lommelykt og powerbank. En ulempe er selvsagt at de må lades etter 4-5 timer. På den annen side står de jo bare på når du trenger dem. De blir fort varme. Jeg har også håndvarmere for lighterbensin: https://www.zippo.com/collections/hand-warmers/products/6-hour-refillable-hand-warmer Jeg har to par, et par som brenner i opptil 6 timer (alt etter hvor mye jeg fyller på) og et annet par som brenner opptil 12 timer. De fungerer fint og gir god varme. Ulempen er at når de først er tent brenner de til de er tomme. I teorien kan de slokkes ved å pakkes lufttett, men det blir veldig plundrete og du må ha de pakket tett og uten luft, ellers vil bensinen uansett fordampe. Man lærer seg fort å fylle på omtrent passelig mengde hvis man vet hvor lenge man vil ha de til å brenne. De kan være litt plundrete å lære seg riktig bruk, men man finner ut av det etter hvert. De trenger selvsagt luft (oksygen) for å brenne, så de kan ikke pakkes i alt for lufttette lommer og votter.

Jeg har nå tatt med hagla til børsemaker, som kunne bekrefte at hagla var i "overraskende" god stand etter at han demonterte den. Jeg fikk også smurt opp igjen avtrekker mekanismen og pusset løpet, så nå skal den være klar til bruk. Jeg fikk også kjøpt stålhagl - 12/70 til leirdueskyting. Jeg trodde man ikke skulle bruke stålhagl i det hele tatt i disse haglene, men leirduepatronene har visst såpass liten ladning at det skal funke fint.

-12 er ikke så fryktelig kaldt da. Det som er viktig å tenke på først er å kle deg godt på resten av kroppen slik at du får sirkulasjon ut i føtter og hender. Har jeg på dunjakke og bukse, så greier jeg -10 i helt vanlige vintersko med reinsdyrsåle i, og tynne ullsokker. I alle fall på snø. Har jeg ikke bukse på og det blåser, så er jeg iskald i tærne selv med mine varmeste støvler og sokker. Jeg bruker høye forede støvler som er romslige, sånn at jeg får plass til typiske 400g/m2 ullfrotte sokker i. Så har jeg en tykk og god innleggssåle av ull. Er overbevist om at føttene blir mye varmere bare av høyden på støvlen. Merker også at jeg kan bruke hansker istedenfor votter når jeg er såpass godt kledd på resten av kroppen og har mye overskuddsvarme. Sorel sine svarte høye støvler kan kanskje være verdt en titt? Husk plass til flere lag sokker.

Fant ut at jeg har 4 stk Bergans. En 12L med drikkeblære til raske toppturer sommer. 30L til alle andre toppturer. Glittertind 70L som var min første tursekk, kjøpt for ca. 10-12 år siden på tilbud til 800kr på XXL, og minner om dagens Trollhetta. Skjønner ikke at folk får plass til telt og utstyr i en 70L, så den ble oppgradert til Alpinist 130L som har suveren bærekomfort og som du slipper å pakke. Bare slippe alt oppi, og så har du fortsatt masser av plass 😉

Jeg har ikke noen satelittkommunikasjonsdings i og med at jeg ytterst sjelden beveger meg alene i områder hvor slikt trengs. Men om prisen blir lav nok kan det jo hende jeg kommer til å trenge en allikevel... Så, har folket noen mening om Motorola Defy Link? Virker som den er litt mer begrenset i seg selv enn en inReach men den har knapper både for sos og check-in. Alt annet er det vel greit nok å ta via app, egentlig. Det antydes en pris på $99 og månedsabonnement på $5. Uvisst hva bruken da koster, men til nødbruk er det mindre viktig. Kort omtale: https://9to5google.com/2023/02/24/motorola-defy-satellite-link-accessory/ Motorolas sider: https://motorolarugged.com/en-gb/motorola-defy-satellite-link/

Har sjekket litt mer. Kort sagt vil du typisk få nyttiggjort deg ca maksimalt 70% av energien som lagret i en powerbank. Dette vil si at en powerbank på 10 000 mAh vil gi deg ca 7 000 mAh eller mindre. Se: https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/23/det-du-reelt-far-ut-av-en-powerbank/

Hei! Sliter med å navigere i jungelen av Exped liggeunderlag. Jeg er ute etter ett underlag som kan benyttes både sommer og vinter. På vinteren har jeg Bamseunderlag, reinskinn og varmeflaske i tillegg. Har lite erfaring med oppblåsbare underlag, men sov i telt i -12 i nå i januar med et Exped SynMat HL Duo. På dette er oppgitt grense -3, men med Bamse, reinskinn, varmeflaske og Mammut Tyin Winter sovepose, var temperaturen komfortabel hele natten. Ønsker et underlag som er så lett som mulig da det skal bæres i sekk på sommeren. Samtidig må det være robust nok til å tåle normal bruk. Er ikke uvøren med tingene, men heller ikke veldig forsiktig. Jeg unngår å legge ut på tur om det er meldt særlig kaldere enn -10, men vil helst ikke fryse om det plutselig blir kaldere. Pris spiller også en rolle. Må ha Long Wide (LW) modellen. Har sett spesielt på følgende: Exped Ultra 3R Lichen LW. Temperatur -5, vekt 560 g. https://www.fjellsport.no/turutstyr/soveposer/liggeunderlag/exped-ultra-3r-lichen-lw Exped Versa 4R Fjell Dark Lava LW. Temperatur -10, vekt 915 g. https://www.fjellsport.no/turutstyr/soveposer/liggeunderlag/exped-versa-4r-fjell-dark-lava-lw Exped Dura 5R Cypress LW. Temperatur -20, vekt 1040 g. https://www.fjellsport.no/merker/exped/exped-dura-5r-cypress-lw?utm_campaign=&utm_content=&utm_source=prisguide_no&utm_medium=cpc&utm_term=&variantId=313-5600 Tar gjerne i mot forslag til andre modeller og innspill til hva man bør tenke på når man velger underlag. Om noen vet noe om kvaliteten på forskjellige modeller er det også nyttig

Hei dere! På Mehamn på fiske i dag. -12. Fryser noe fryktelig på tærne. Har prøvd ut et for meg nytt par støvler. Belkina Thermolite, med tynn ullsokk og raggsokk inni. Åpenbart at dette ikke holder for de kaldeste dagene. Så tenkte jeg; hvem er det som er skikkelig flinke til å kle seg? Det må jo være dere her på forumet som elsker å dra på fottur vinterstid! Kanskje jeg kan få et par tips til fottøy her? Så lenge det ikke trekker vann, så er det jo ikke slik at jeg MÅ ha vernestøvler heller. Finnes vel andre ting der ute som sklir lite, holde varmen inne og vannet ute? Hvor mye luft pleier dere å ha rom for inne i fottøyet når dere skal ut i streng kulde?

Hei, Noen andre som har målt strøm forbruk på sommerturer eller vil synse? Selv har jeg et omtrentlig forbruk på 2300mAh / dag. Da i flymodus hele tiden, litt med Samsung Buds til å lytte til podcast på opptur, relativt mye til foto (ca 50 foto / dag), men ikke video, og litt med GPS. Se en liten note-to-self post om forbruk: https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/19/battery-power-consumption-for-summer-hiking/

Hei. GPS-sporet mitt ble på 35 mil når jeg har redigert bort mesteparten av forskjellige ting jeg gjorde under veis som turer opp på utsiktspunkter, feilgåinger, dobesøk, osv. 5 mil er ikke store avviket på den avstanden der når man måler med en bærbar GPS for turbruk. Tenk på det som 35,5 mil +/- 2,5 mil. Jeg brukte 21 dager (lenger enn man trenger), men jeg ville ha litt korte etapper og en "fridag" i fjellet i stedet for bare å skynde meg hjem. Jeg er jo tross alt på tur for å være på tur, ikke for å komme fortest mulig fram. 5 mil spredd ut over 21 dager blir bare 2,5 km om dagen i snitt, altså helt uten betydning. Om du vil gå den på 10 dager blir det 5 km pr dag i snitt, men hvis du har det så travelt spiller det kanskje ikke så stor rolle om du i snitt går 3,3 eller 3,8 mil om dagen? Lengden vil også variere etter hvor du velger å overnatte. Fra Lygna til Skjellbreia er det en del utfordringer i så måte, så forskjellige varianter her vil gi forskjellige avstander. Ruta kan også være endret. Jeg gikk i 2019 og mener at Kittilbua var stengt ei stund da den ble renovert, og da var vel kanskje ruta endret noe ei stund. En GPS er også bare én mulig representasjon av sporet. Hvor lang avstanden blir målt til vil variere med GPSen og hvordan den måler avstand, hvor ofte den lagrer et punkt osv. Det vil også være feilkilder i GPS. Legg GPSen i ro et døgn på et sted og lag den logge, så ser du hvor mye posisjonen spretter omkring. Det blir fort hundremetre i timen selv om du står i ro. Feilen blir dog noe mindre når du beveger deg. To som går i følge vil høyst sannsynlig få forskjellig totalavstand. Så spørs det hva man egentlig mener med "hvor langt det er". Skal man måle hver eneste sving man gjør, eller skal man mer bruke den avstanden man får når man måler i kartet som jo vil bli en del kortere siden den ikke har med alle småsvingene i terrenget. Før brukte vi en liten dings med et hjul på som vi rullet langs sporet over kartet for å finne avstandene. En GPS gjør noe helt annet. Det fotfølger deg i terrenget og gjør i tillegg sine egne hopp og sprett til høyre og venstre for deg mens du går. Ofte blir man lurt til å tro at GPS-en følger stien nøyaktig, men hvis det ser sånn ut er det høyst sannsynlig fordi man har satt GPS-en til å sette posisjonen på sporet der sporet er nærmest den posisjonen den har beregnet. På Garmin sine heter det Ruting->Lås på vei. Jeg slår alltid denne av unntatt når jeg navigerer på vei (bil, motorsykkel, sykkel, fotgjenger i byen..) Om du ble klokere av dette vet jeg ikke da. Det kommer fort an å når ruta ble målt, hvem som målte den og hvordan. Fun fact: Johannes Rummelhoff brukte i juli 2018 bare 3 døgn, 11 timer, 54 minutter og 10 sekunder på Jotunheimstien. Deretter fortsatte han til toppen av Galdhøpiggen og hadde da brukt totalt 4 døgn, 8 timer, 39 minutter og 44 sekunder. I følge ham selv var dette 401 km og 12200 høydemeter totalt. Og da hadde han vært værfast i 6 timer før han kunne gå opp på Galdhøpiggen. Men han hadde support da, og hadde derfor minimalt med seg på ryggen. Jeg hadde forresten også hjelp to ganger under veis med forsyninger og bytte av utstyr. Tyngste sekken hadde jeg mellom Lygna og Skjellbreida. God tur. Jeg startet den 4. juni og kom fram til sankthans. Jeg ville nemlig følge etter våren/forsommeren oppover. Da får man blomstring og fuglesang hele veien.