Søk i nettsamfunnet

Jeg, min mann og vårt barn på tre år drar mye på teltturer. I sommer skal vi være på fjellet i 2 uker. Vi skal gå litt over 100km og bo i telt. Vi har veldig dårlige liggeunderlag, som vi har arvet. Pga denne turen vi skal på i sommer har vi bestemt oss for å kjøpe nye liggeunderlag. Hvilke underlag burde vi gå for? Jeg ser på nett at liggeunderlag havet er veldig stort! Vi skal ha tre liggeunderlag, med samme tykkelse og en R verdi på minimum 4 da vi sover ute hele året. I tillegg ønsker vi minst mulig vekt.

Verdens vanskeligste sak. Du trenger ett som du sover godt på. Exped, Thermarest og Sea To Summit har alle gode oppblåsbare underlag som gir veldig forskjellig liggekomfort. Og så har de også selvoppblåsbare som gir en annen type liggekomfort. Thermarest Xtherm gir vel mest r-verdi for grammene, om du klarer å sove godt på disse. Ett tynt og lett skumunderlag oppå kan også endre liggkomforten vesentlig i mange tilfeller. Jeg synes brede liggeunderlag (60-65cm) er ett must for voksne. Barn klarer seg med de smale (50-55cm) underlagene. (Også ofte kalt 20-tommer og 25-tommer).

Altså, man tilpasser jo utstyr etter hvilke tur man skal på. Det er jo åpenbart. Skal jeg på tur mellom hytter, med barn som jeg ikke vet orker å gå hele veien, tar man gjerne med telt, sovepose, liggeunderlag og mat. Men skal man på en dagstur, hvor det kan være utrivelig å spise lunch uten le for vinden, eller man skal ha med seg noe minimalt for å hjelpe til i en nødssituasjon, er ett orange/synlig nødtelt eller tilsvarende synlig vindsekk mer hensiktsmessig. Men jeg har også gått Høgruta gjennom Jotunheimen på vinteren, selvsagt uten barn, og det ville vert helt utenkelig å bære meg seg fullt overnattingsutstyr i tilfelle man ikke når neste hytte. Da er det varme klær, en lett og synlig vindsekk, og ett kort liggeunderlag man kan krølle seg sammen på, sammen med spade og nødkommunikasjon som er hensiktsmessig å ha med. Sammenligningen mellom nødtelt (eller vindsekk) mot telt fremstår som underlig og misforstått for min del. Jeg har jammen flere telt å velge i, men det er absolutt ikke noe jeg alltid har med på tur. Vindsekk (og nå nødtelt), er mye oftere i sekken. Det er to forskjellige produkter. Selv om jeg absolutt kan forstå hvorfor mange vil foretrekke ett enkelt telt uten innertelt som rent pausely, framfor ett nødtelt, hvis det er mulig å sette det opp og bruke det kjapt og enkelt i de forholdene man er ute i. (Altså ikke nødbruk). Og dersom jeg har med telt, er vindsekk/nødtelt ikke noe som er nødvendig å ha med (jeg kan rulle meg inn i den røde duken til hillebergteltet mitt om jeg ikke klarer å sette det opp), men det kan være praktisk til pausebruk om ønskelig.

Mer gulvareal i innerteltet (Jeg har Orion II Extreme). Dvs Orion II = 125x215 cm vs Sierra Leone III = 180x210 cm. (disse teltene veier omtrent liker mye, SL litt lettere.) Og i tillegg så føles SL teltet litt mer stabilt enn Orion som @Turlyst er inne på. 4 stenger/buer vs 3, lavere telt, mindre dukflater mellom stengene ++. Har kun dog kun opplevd skikkelig drittvær med kastevinder i Orion av disse to. Teltet kan flekse en del men oppleves solid. MH EV 2 (enduks kokong-telt) har jeg forresten brukt i skikkelig vind, dette ligner en del på Sierra Leone i konstruksjonen, noe som gir meg tillit til teltet. Samtidig så er nok Orion kanskje bedre for 2 pers med hver sin gode inngang mtp å rote/organisere individuelt. I august skal vi forresten prøve oss på 4 personer i Sierra Leone III teltet. 2 voksne og 2 barn på 9 og 10 år Ligge på tvers i teltet med 183 cm liggeunderlag. (Jeg er lengstenann på 175 cm. 😄)

Ikke konkrete råd til utstyr, men litt generelt. Sovepose. Se alltid på den varmeste oppgitte temperaturen (T-comf). Dette skal være den testede temperaturen der en kvinne skal kunne sove gjennom natten. Om dette gjelder for deg avhenger av om du fryser lett på natten, eller om du blir lett varm. Selv (som er mann) så er ofte denne temperaturen helt i grenseland for meg. Nå kan det ofte være slik at jeg er varm når jeg legger meg, og så begynner jeg å fryse tidlig på morgenen. Det er ganske vanlig. Da kan det være greit å ha planlagt at man ikke sover i alt man har for å ikke fryse på kvelden. Det hjelper også å spise litt før man legger seg, og gå på do. Selv unngår jeg å drikke veldig mye før jeg legger meg, men det er fordi jeg ikke kan fordra å måtte gå ut av posen for å gå på do midt på natten. Jeg sover ofte i bukse og genser på korte turer. I det minste ullundertøyet. På lengre turer så er det litt mer upraktisk å ikke skifte. Spesielt om en blir våt. Av ekstraklær er det greit å ha med en ekstra trøye og et par ekstra sokker. Om jeg bare skal overnatte en eller to netter i fint vær dropper jeg ofte sokkene, men trøyen er stort sett alltid med. Telt. Hvilken teltkonstruksjon du velger er ikke så nøye så lenge du ikke har tenkt å telte på utfordrende steder. Kuppelkonstruksjon gir noe bedre vindstabilitet, og er det selvstående så kan du velge litt mer vanskelige plasser å slå leir på da du ikke har like sterkt behov for å finne steder å feste teltpluggene. Romfølelsen og takhøyden er ofte bedre i kuppeltelt. Ulempene med en slik konstruksjon er at forteltene ofte er mindre, og at de veier mer. Den andre hovedtypen konstruksjon er tunneltelt. De er ofte lettere enn kuppel og har gjerne større fortelt. Det finnes selvsagt unntak. De er som oftest lettere å slå opp, og veier mindre. De stiller dog krav til at du har en bra nok leirplass til å sette i teltplugger da konstruksjonen er helt avhengig av det for å stå. Det finnes også en kombinasjon av disse konstruksjonene. Det er ikke så nøye å se på hvilken konstruksjon teltet har, bare at du er klar over at det har fordeler og ulemper. Liggeunderlag. For noen holder det med et sammenrullbart eller brettbart liggeunderlag av "lukket celleskum". Om en trenger mer komfort trenger man ett oppblåsbart. Selvoppblåsbare kan fungere, men de er som oftest tyngre og har mye større volum. Det anbefales å kun velge liggeunderlag som har oppgitt "R-verdi". R-verdien sier noe om hvor godt liggeunderlaget isolerer fra bakken. For 3-sesongersbruk anbefales det ofte liggeunderlag med R-verdi på 3 og høyere. Selv fryser jeg på et slik om våren og høsten. Da kan en enten supplere med skum, eller bruke et som isolerer bedre. Om en har tenkt å sove ute mer enn et par ganger i skuddåret så anbefaler jeg å kjøpe et bra ett første gangen i stedet for å gjøre som jeg å kjøpe billigere som ikke duger. Ikke se deg blind på vekt. Det er kjipt å fryse på natten for å spare vekt. Det er sikkert mulig å få kjøpt bra liggeunderlag brukt også. Noen velger å bruke både oppblåsbart og skum selv om de ikke trenger det for isolasjonen. Selv har jeg alltid med skum i tillegg. Både for å beskytte det oppblåsbare mot skarpe gjenstander og for å brukes skumunderlaget som sitteunderlag i pauser, under knærne når jeg pakker, og så videre. Det du i hovedsak bør se etter i et telt er: Størrelse i antallpersoner. Som hovedregel bør du trekke fra 1 person fra produsentens tall. De oppgir som oftest antall standard størrelse liggeunderlag det er mulig å skvise inn på grunnflaten uten å ta hensyn til komfort eller at en eller to personer blir liggende med nesen trykket opp i innerteltet. 2p telt kan brukes til 2 personer om en liker å være intime, har lite bagasje, er garantert fint vær slik at man er for det meste ute, eller den andre personen er liten av vekst eller et barn. Materialvalg bør du også tenke på: Billigtelt er ofte laget av polyesterduk. Det trenger ikke å være negativt. Det finnes OK telt med polyesterduk, men hvis teltet koster under 2000kr og har polyesterduk kan du gå ut i fra at dette ikke er kvalitet. De aller fleste kvalitetstelt er i dag laget av ulike varianter av silikonbelagt nylon "silnylon". Vannsøyle og trådtykkelse trenger du ikke å bry deg om så lenge du velger telt fra en respektabel produsent. Da er de vanntette og holdbare. Spør gjerne her inne om teltet du har funnet tilhører en slik produsent, eller trål deg gjennom en av de ørten trådene om valg av telt. Om du har tenkt å bruke teltet mer enn én gang, og lengre unna sivilisasjonen enn du kan gå på kort tid om natten, så bør du unngå teltstenger av glassfiber. Velg noen som har aluminium-teltstenger. Gode telt (ekspedisjonstelt) koster ofte opp mot 15000kr. For normalt friluftsliv så er et telt dyrt når det koster over 5000. For godværs, og introduksjonsfriluftsliv kan du sikkert finne et greit telt for rundt 2000. Det anbefales å kjøpe bruk kvalitetstelt fremfor et nytt billigtelt. I tillegg er det bra for miljøet med gjenbruk. Mat. Det går an å være avansert i matveien på tur. En kan ha med seg en haug med brennere, ulike gryter og kar, og koke seg et skikkelig flott måltid. Fersk mat veier mer, ekstra kokeustyr veier mer, og det blir mer å vaske opp. Vil du ha det enklest mulig så holder det med et kokeapparat som kan koke vann, og tørrmat fra f.eks. REAL. Det anbefales å skaffe seg en lang skje om man skal spise en del frysetørket mat fra pose. En kan gjerne supplere med en stekepanne (anbefaler non-stick!) slik at en kan steke seg egg, bacon, pannekaker, eller annen stekbar mat (som f.eks. nyfanget fisk). Sekk. Sekk er veldig individuelt. Den må passe. Prøv i butikken med vekter i sekken. Jeg har brukt 120L sekk lenge, før det brukte jeg 85L og syntes det var for lite. Nå har jeg innsett at jeg bærer med meg mer enn jeg trenger og har konvertert til en 65L sekk. Da må jeg ofre mye komfort-ting dersom jeg ikke vil ha masse hengende utenpå sekken. Hvor stor sekk du trenger avhenger mye av størrelse på sovepose, og størrelse på telt.

Bilde 1: Idyll ved Hansbuflåten i kaldt norsk vintervær Her følger en turrapport fra tur alene over vidda fra Finse til Rjukan i perioden 2.2.18 til 11.2.18. Jeg har valgt å inkludere en del detaljer og erfaringer rundt rutevalg osv som kanskje kan være til nytte for andre som planlegger å gjennomføre denne turen Hilsen Haavard Haaskjold Dag 1: Finse 1222 - Hansbuflåten Etter å ha tatt nattoget fra Tronhdiem til Oslo S fikk jeg en flott togtur mot Finse i strålende solskinn. Etter en liten halvtime med forberedelser på Finse startet turen i to-tida fredag ettermiddag. På Finse hadde det snødd mye de siste dagene så det var relativt tungt å gå i dyp nysnø, men været var helt fantastisk. Blå himmel, nesten vindstille. Teltet ble satt opp ved Hansbuflåten noen kilometer sør for Finse. På perrongen i Oslo hadde jeg blitt kjent med en annen fjellvandrer med pulk som skulle til Finse og vi slo følge denne dagen før han returnerte dagen etter. Soveposen som jeg bruker er en helt ok vintersovepose, ikke en veldig dyr en. Men selv i netter med 30 minus hadde jeg det komfortabelt. Til liggeunderlag bruker jeg reinsdyrskinn og et «vanlig» enkelt liggeunderlag. Det duger fint. Både reindsdyrskinn, liggeunderlag og sovepose var pakket i en «arctic bedding» som er utrolig kjekk på slike turer. I denne kan en pakke mye av det en trenger inne i teltet. Beddingen ligger oppå pulken og dras bare rett inn i teltet. Da er det bare å åpne den og vips så ligger både underlag og sovepose ferdig utrullet. Inne i soveposen bruker jeg en hjemmelaget dampsperre av søppelposer. Jeg sover da med tynt ull på kroppen inne i denne plastposen. Dermed blir all fuktigheten fra kroppen fanget i denne posen og gjør ikke soveposen fuktig. Det blir litt klamt inne i plastposen, men det venner en seg fort til. Dette har jeg brukt på vinterturer tidligere (bla i fjor når jeg gikk en uke i Sylan) og det fungerer utmerket. Jeg hadde ikke problemer med kulde selv om det var flere netter i minus 30. Soveposen holdt seg tørr og fin. En liten varmeflaske med varmt vann puttet jeg nederst i posen for å gi litt ekstra varme på bena. Jeg hater å fryse på bena, så da er det skikkelig god komfort med varmen fra varmeflaska. Inne i teltet har jeg laget meg en hjemmelaget «ekstra bunn» av tynn enkel bobleplast som lå løst inne inne i teltet når jeg rullet det sammen. Denne fungerte greit og ga et ekstra isolasjonslag mot bakken inne i teltet. Vottesystemet jeg bruker er ullvott innerst, deretter en fleecevott utenpå og så en vindvott ytterst. Tanken her er at fuktigheten går gjennom ullvotten ut i fleecvotten. Dermed blir fleecevotten fuktig, men ikke ulla. Fleecevotten tørker jeg også på kroppen. Selve vindvotten rensens for ispartikler hver kveld (både innside og utside). Dampsperre bruker jeg også i skoene. En tynn ullsokk innerst, en rema1000 plastpose og så en tykk ullsokk. Dermed holdes den tykke ullsokken og selve skoen seg tør mens den innerste tynne ullsokken blir «søkk våt». Denne sokken tørker jeg hver natt på kroppen (i lysken). Utenpå skiskoene har jeg tredd en gammel ullsokk, det gir også ekstra isolasjon. Mange av disse detaljene har jeg lært fra boka til Børge Ousland (Ekspedisjonshåndboka). Her deler han av sine erfaringer om hvordan håndtere problemet med kondens og fuktighet i kulda. En bok som absolutt kan anbefales. Dag 2: Hansbuflåten - Finsbergvannet (1190) En god natt i teltet , selv med temperatur på ned mot -30 var det godt og varmt i posen. Klarte faktisk å forsove meg til klokka 8.30! Først klokken 10.30 var jeg klar til å gå. Fra nå av ble vekkerklokka satt til 05.20 sånn at jeg er klar til å sette avgårde når det lysner i halvåttetida hver morgen. I dag var det skikkelig kaldt og da tar ting tid. I tillegg var det mye dyp snø så jeg sneglet meg videre sørover med utallige pulkvelt i den dype snøen. Det var klar blå himmel og lett å navigere etter kartet. Vinterruta mot Krækkja er ikke kvistet så tidlig på året, men jeg gikk en trase tilnærmet lik der denne vanligvis går. Brattefonnsvatnet (1381)-Midnutevatnet (1323) deretter ned til Finsbergvannet (1190). Opp fra Finsbergvannet er det en bratt stigning på seksti høydemeter. Jeg har blitt fortalt at denne bakken visstnok omtales som «Wiesel bakken» ettersom det en gang i tiden var et femtitalls personer som måtte til for å trekke opp en Wiesel beltevogn som hadde kjørt seg fast her. Uansett. Klokka var 16.30 og mørket falt på så jeg bestemte meg for å slå leir i bunn av denne Wiesel-bakken og heller starte på den neste morgen når jeg var uthvilt. Bilde 2: Tining av Japp i sprengkulda Dag 3: Finsbergvannet (1190) - RV7 ved Fagerheim Frisk og rask etter en ny god natt i teltet gikk det greit å komme seg opp Wiesel-bakken. Det tok en liten time i gode spor etter to sporty jenter som hadde forsert bakken dagen før og snudd på toppen. Nå fortsatte turen i kupert terreng sørøst over vannene 1239 og 1210 før jeg dreidde sør og gikk rett vest av Andersbunuten og krysset Drageidfjorden (1176). Dreide øst mellom høyde 1206 og 1216 og satt deretter kursen sørøst ned mot Storekrækkja (1151). Her kunne en lett se Fagerheim Fjellstove og Rv7 i horisonten så det var bare å gå rett på over vannet. Også her var det mye dyp nysnø, så spesielt fort gikk det ikke! Her fikk jeg også besøk av kjentfolk. Min far og kona var på hytta på Maurset og gikk en liten søndagstur fra Fagerheim for å gå meg i møte. Her fikk jeg servert en kald cola og litt sjokolade. Topp service. Etter å ha krysset Rv7 ved Fagerheim vinket jeg farvel og satt opp teltet så i si brøytekanten. Kanskje ikke den mest idylliske teltplassen men pyttsann. Inne i teltet var det uansett trivelig og jeg sovnet til lyden av et og annet vogntog som krysset Hardangervidda i vintermørket. Bilde 3: Utsikt ned mot Finnsbergvannet (1190) Dag 4: Fagerheim - Vest for Heinsæther I løpet av natten hadde været slått om og det iskalde klarværet var erstattet med lavt skydekke og ti minusgrader. Dagens rute var betydelig mindre kupert enn strekket fra Finse til Rv7 og fulgte i stor grad vannene Veslekrækkja (1148), Heinungen (1138) og Øvre Hein (1113) før jeg slo leir i skråninga oppe i lia på vestsida av Heinsæther. Sikten denne dagen var dårlig da det meste var hvitt, men med god disiplin med kart og kompass gikk det greit å navigere. Dette var viktig da dagens rute gikk over flere vann med tilknyttede elver som var åpne, så her var det viktig å være sikker på at jeg holdt trygg avstand til både elver og innløp/utløp. Spesielt området sør på Øvre Hein (1113) og Heintjønn (1112) er guffent. Dette området er da også spesielt merket på iskart.no som et område hvor en kan forvente usikker is. Jeg hadde på forhånd skravert inn alle slike områder fra iskart.no inn på papirkartene mine som jeg hadde med på turen. Dette var svært nyttig og ga meg god oversikt i løpet av turen, spesielt i de områdene hvor det er regulerte vann til vannkraft. Bilde 4: Nyttig informasjon fra www.iskart.no Dag 5: Vest for Heinsæther - Skrykken (1158) Dagen startet som vanlig med vekkerklokka 05.20. De neste tyve minuttene går med til å skrape av all isen som har samlet seg på innsida av teltduken, på soveposen osv løpet av natten. Dette er fast rutine som jeg gjennomfører nøye hver morgen i teltet for å hindre fuktighet. På lange turer blir dette veldig viktig for å holde ting tørt. Etter å ha skrapet teltet fritt for is er det tid for å fyre opp primusen og få opp litt varme i innerteltet. Frokosten består av ferdiglaget pose med havregrøt og tilberedes i forteltet, hvor jeg også smelter snø til drikkevann og fyller termosene for dagens etappe. Rundt kl 07.30 er morgenrutinene ferdig og jeg pakker fort ned teltet og er klar til marsj. Lunsjposen ligger i lomma og kan spises med votter på. Også denne dagen var det mye hvitt og lite sikt, men ikke verre enn at det gikk greit å navigere sørvest opp til Butjønn (1128) og deretter stikke ut en kurs sør-sør-øst mot Geitsjøen hvor jeg spiste lunsj like ved hytta som ligger på sørsida av vannet. Stigninga opp mot Hølen (1157) var slakk og gikk greit med pulk selv om snøen også her var dyp. Generelt var det stort sett dyp snø hele turen og pulken gravde seg godt ned. Snøen var såpass dyp at jeg hadde utallige pulkvelt på flat mark og vann rett og slett fordi pulken grov seg så dypt ned i puddersnøen at den gradvis la seg over. Litt frustrende til tider, men sånn er det å gå i høyfjellet vinterstid. Oppe ved Høen (1157) er det utrolig flatt og fint. Her fikk jeg også to timer hvor skydekket lettet litt og jeg så Hårteigen langt mot vest før det ble grått igjen. Etter å ha krysset hengebrua over elva som renner ut av Høen(1157) var det en flat og fin etappe resten av dagen og jeg slo leir ikke langt fra noen hytter som ligger på nordsida av vannet Langvannet/Skrykken (1158). Bilde 5: Mange åpne elver på vidda. Her fra broa over Hølen (1157) Bilde 6: Magisk norsk vinterlandskap åpner seg når solen bryter opp skydekket innimellom. Her viser fjellreven(?) veien. Dag 6: Skrykken (1158) - Mårbu (1130) Nok en dag med whiteout, men fin temperatur på minus 15 og svak vind. Denne morgenen fikk jeg trøbbel med primusen. Et forsøk på feilsøking og reparasjon i teltet ga ikke noe videre suksess. selv om jeg kjenner primusen min godt, er det begrenset hva en får til å reparere med kalde fingre i forteltet. Uten primus er en ganske sårbar, spesielt da en ikke får smeltet snø til drikkevann. Ideelt sett bør en jo ha med seg en identisk reservebrenner på slike lange turer, men jeg har ikke tatt meg råd til å kjøpe det. I stedet har jeg som back-up med to liter rødsprit og en liten rødsprit-brenner fra et gammelt stormkjøkken som jeg har hatt liggende lenge. Denne brenneren brukte jeg derfor denne morgenen for å få smeltet vann til dagens etappe. Første del av dagens etappe går i virkelig historiske omgivelser. Det var her på Skrykken at Joachim Rønneberg landet i fallskjerm med sine fem medsoldater i gruppen «Gunnerside» i Februar 1943 for å sprenge tungvannsanlegget på Vemork. Også på flukten mot Sverige etter aksjonen var de innom dette området da de blant annet hadde lagret mye utstyr i terrenget her. Dagens etappe gikk rett sør over Skrykken (1158) før jeg dreidde sør-sør-øst og fulgte Skjortedalen mot Mårbu. Her brukte jeg kart og kompass flittig for å sikre at jeg hele tida holdt en linje litt øst i dalen et titalls høydemeter over dalbunen hvor det går et uryddig elveløp i myr-terrenget med en del åpne råk. Klokka 14 var jeg fremme med Mårbu og jeg bestemte meg for å avslutte dagen og ta inn for natten på den selvbetjente sikringsbua til DNT. Her fikk jeg fort opp varmen med vedovnen og hadde det riktig så fint. I slike omgivelser var det en god anledning til å gjennomføre ordentlig reparasjon av primusen. Etter en liten time hadde jeg fått byttet og smurt alle pakninger og primusen var god som ny. Det var også deilig å få varmet opp vann til en skikkelig vask og ikke minst pleie noen såre ben. Kvelden ble avsluttet med hodelykt i soveposen og boka jeg hadde tatt med om tungtvannsaksjonen.Bilde 7: Flittig bruk av kart og kompass. Dag 7: Mårbu (1130) -Kalhovd (1087) Frisk og uthvilt etter en natt på Mårbu startet jeg på dagens etappe mot Kalhovd. I dag blåste det friskt og det var lavt skydekke. Spesielt kaldt var det ikke (rundt minus 10). Sikten var vekslende, men dagens etappe ble svært enkel å navigere da det nylig var satt opp kvister for sesongen helt til Kalhovd! Løypen går over Mår (1121-1100) frem til den dreier inn over land ved Storodden. Mår er et regulert vann hvor en skal være varsom. Det er i hovedsak området rundt Synken i Sørenden som er skumlest da inntaket til kraftanlegget går her. Det var derfor ekstra betryggende at dagens rute over Mår var kvistet for sesongen. Fra Storodden følger den kvista løypen en fin trase med jevn stigning østover opp til Oppnestjønni (1203) før den dreier sørover over Gryvletjønnan (1207), Store Gloppetjønn (1197) og Vestre Flottetjønni (1212). Her oppe blåste det friskt og sikten var tidsvis såpass dårlig at det var vanskelig å se mer enn til neste kvist. Jeg valgte derfor å følge kvistinga helt frem til Kalhovd, selv om den tar en liten «omvei» bakom Hesteviernuten før den dreier vestover igjen tilbake til Kalhovd turisthytte. I bedre vær hadde jeg nok vært fristet til å dreie sør mot Kalhovd tidligere for å unngå denne omveien. Men jeg vet at det området er bratt og med dårlig sikt var det en unødig risiko å ta slik jeg vurderte det når jeg hadde en trygg kvistet løype og følge. Jeg slo opp teltet i nærheten av Kalhovd turisthytte og fant litt ly for vinden som hadde begynt å ta seg opp. Jeg var ekstra nøye med bardunering og retning på teltet denne ettermiddagen. Teltet har jeg pakket i en lang pølse på toppen av pulken. Stengene er tapet sammen bortsett fra ett ledd på midten for å lett kunne sette det opp. I enden har jeg festet en lang stropp som er det første jeg drar ut av posen. Denne stroppen sikrer jeg med en karabinkrok til meg selv eller pulken. Teltet er pakket slik at den første enden som kommer ut er den lave enden som jeg ønsker opp mot vinden. Da kan jeg rulle ut teltet «med vinden» mens jeg setter det opp. Hele operasjonen tar dermed noen få minutter og lar seg gjøre alene i vind uten å ta av vottene eller risiko for å miste teltet i vindkast. Det var godt å komme seg inn i varmen og få i gang primusen som oppførte seg eksemplarisk etter reparasjonen på Mårbu. Det ble en god natts søvn i posen mens kong vinter herjet på utsiden. Dag 8: Kalhovd (1087) -Nedre Strengetjønn (1087) Det hadde snødd mye i løpet av natten så teltet måtte spades frem. Denne dagen startet med turens hardeste etappe med nesten 200m stigning opp til Vøgårhovde. I dyp nysnø var det skikkelig tungt å få med seg pulken på 40kg opp her og det var tre timer med regelrett blodslit. Også her var det kvistet helt frem mot Strengen. Det blåste frisk og sikten var dårlig så jeg hadde flere pauser hvor jeg ventet på nok sikt til å se neste kvist. Selve Strengen er imponerende damanlegg bestående av en flere demninger hvor vannet fosser ut i bunn i en voldsom elv fra den ene. Det finnes to måter å krysse anlegget på. Enten å bruke brua i bunn eller gå opp på selve demningene. Det var dårlig sikt og lite oversiktlig så jeg var litt usikker på hva som var mest hensiktsmessig, så siden det var mobildekning her benyttet jeg muligheten til å ringe DNT sitt lokalkontor i Telemark, samt en kjentmann på Krossobanen i Rjukan. Disse var var begge kjent i området og bekreftet at begge alternativer var greie, men at sommeruta gikk over demningen og det var kanskje det enkleste hvis snøforholdene var greie der. Alternativet med brua går litt lenger nede så en sparer litt høydemeter med å følge demningen. På demningen lå det mye snø opp til høyden på rekkverket, men ikke verre enn at det var trygt å passere den. Hadde det vært en liten halvmeter til med snø hadde jeg nok valgt brua. Demning nummer to var full av snø og ikke mulig å komme opp på med pulk, men her går sommerruta rett på nedsida av demningen hvor det ikke går noen elv så det var trygt å følge samme trase. Etter å ha krysset damanlegget slo jeg leir ved enden av Nedre Strengetjønn (1087) da klokken var blitt halv fem. Bilde 8: Det snødde og blåste mye de siste dagene av turen Dag 9 Nedre Strengetjønn (1087) - Helberghytta Også i dag blåste og snødde det med dårlig sikt. Fra Strengen var det slutt på kvisting så dette ble en etappe hvor kompasset ble brukt flittig. Ruta gikk sørover i greit terreng opp den slake stigningen til Skånevatn (1132) før en starter den litt brattere stigningen opp mot Ljostjørn (1203). Det siste strekket her var forholdsvis bratt og tungt med dyp nysnø. Det var spesielt viktig å treffe riktig med navigeringa i dette partiet for å finne riktig rute mellom toppene. Her plukket jeg frem GPSen for å dobbelsjekke koordinatene. Jeg har en enkel GPS uten kart som jeg i slike tilfeller kan bruke for å dobbelsjekke posisjonen min på papirkartet (tar ut WGS84 kart koordinater fra GPS og sjekker mot kart). Generelt så liker jeg best å navigere uten GPS og bare benytte kompass, kart og klokka (marsjhastighet), men det gir en ekstra trygghet å ha med GPS og kunne dobbelsjekke posisjonen i situasjoner hvor sikten er dårlig og terrenget er utfordrende. Etter å ha krysset Ljostjørn (1203) dreidde jeg rett vest og startet nedrennet mot Butjønn (1135). Her hadde jeg en skikkelig engelsk brems i altfor stor fart inn i en snøfonn. Engelsk brems beskriver jo som kjent det å bremse med hodet først i snøen! (Dansk brems er forøvrig å sette seg på rumpa). Det må ha vært et komisk skue for fjellreven hvordan jeg kavet meg nedover denne lia uten å se mer enn et par meter foran meg. Heldigvis skadet jeg hverken meg selv eller noe av ustyret. I finvær er nok dette et flott nedrenn, men i snøbyger og vind var det rett og slett ikke like idyllisk. Siden sikten var dårlig fulgte jeg den enkleste ruta å navigere etter frem mot Helberghytta ved å gå over Butjønn (1135) rundt Ormshovde og dreie sør ved Sudtjønn (1131). I bedre vær er det sikkert mulig å spare litt tid ved å legge ruta oppe i lia sør før Butjønn og dreie sør mot Helberghytta før Ormshovde. Uansett, vel fremme ved Helberghytta luktet jeg røyk fra peisen i den minste av de to hyttene og inne i hytta møtte jeg to trvilige karer fra forsvaret som benyttet hytta i forbindelse med en vinterøvelse i fjellet. Her ble jeg møtt med en fantastisk gjestfrihet og fikk servert salmalaks og risotto. Virkelig en høydare etter ni dager med Real turmat. Disse to karene var forøvrig de første menneskene jeg hadde sett siden jeg krysset RV7 på dag 3. Bilde 9: Stø kurs mot Rjukan Dag 10 Helberghytta-Gvepseborg Fra Helberghytta er det bare 9km ned til Gvepseborg i greit terreng, men ute herjet vinden som var oppe i kuling så det krevde fullt fokus også denne siste etappen for å komme trygt frem. Karene fra forsvaret opplyste om at det var kvista løype fra sørenden av Våervatn (1079) og de anviste på kartet nøyaktig hvor denne kvistinga startet. Etter noen timer med nøye navigering med kart og kompass gikk jeg rett på kvistene akkurat der de sa. Da var jeg rett og slett litt imponert over navigeringa mi i så dårlig sikt. På veien hit opplevde jeg faktisk å miste speilkompasset mitt. Vinden var såpass sterk at kartmappa fløy fram og tilbake og kompasset må regelerett ha blåst over hodet mitt i et vindkast. Jeg har alltid med et ekstra kompass på tur, men dette var første gang i mitt liv jeg har fått bruk for det. Det var surt å miste et kostbart speilkompass, men samtidig var jeg sjeleglad for at jeg hadde med ekstra kompass. Uten ekstra kompass måtte jeg nok slått leir og ventet på bedre vær siden dette skjedde før jeg nådde den kvista løypa og det ville vært vanskelig å navigere trygt videre uten kompass i så dårlig sikt. Sikten var såpass dårlig at selv når jeg nådde kvistinga så måtte jeg flere ganger vente opp til et kvarter før jeg kunne se neste kvist 30m fremme, men jeg hadde god tid så det var bare å ta ta tiden til hjelp. Humøret var på topp og etter noen timer i kupert terreng forbi Ormetjønn (1080), Damtjønn (1091) rundet jeg Pignatten på nordsiden før nedrennet startet. Her kom en fort ned til hyttefeltet og hadde et fantastisk nedrenn til Gvepseborg, øvre stasjon av kabelbanen Krossobanen som ble bygget i 1928 for at Rjukans befolkning skulle lett kunne komme seg opp på fjellet og få sol. Etter en flott tur ned fra fjellet med kabelbanen var det tid til en burger på den lokale kiosken før retur til Oslo med Rjukan ekspressen som korresponderte med nattoget til Trondheim. En fantastisk tur var over, og jeg gledet meg virkelig til å komme hjem til kone og barn som ventet i Trondheim. Det å krysse Hardangervidda tidlig Februar er en fantastisk opplevelse og det var artig å få oppleve flere sider av norsk vintervær på høyfjellet. Jeg har stor respekt for norsk vinter på høyfjellet, men samtidig så vet jeg at ved å gjøre fornuftige vurderinger, være godt forberedt og har riktig kunnskap og utstyr så er det fullt mulig å ferdes trygt alene her oppe vinterstid og få noen utrolige opplevelser. Bilde 10: Deilig å være fremme etter ti dager på tur! Bilde 11: Mye nyttig informasjon var tegnet inn på papirkartene før avreise Bilde 12: Klar for start på Finse 1222

Jeg burde kanskje nevnt at jeg ofte har med barn på tur, det er jo ganske vesentlig for hvor mye og hva man har med. Med 3 soveposer, 3 skumunderlag, stort telt, 3 skift etc. blir det oftest en stappfull 95 liters sekk og en IKEA pose i hver hånd (til liggeunderlag, soveposer, bamser) 😅 De trenger fortsatt ekstra klesskift selv om vi holder oss til ett minimum, det er alltid noe som blir vått av den ene eller andre grunnen. Jeg kan velge mellom å dele opp i veldig mange pakkposer, eller dumpe alle klærne i en. Noen av plassene vi drar til er dessverre også uten drikkevann, eller vann som kan kokes trygt, så da har jeg litt ekstra baggasje der (i tillegg til ett par bøker og bamser). På kanotur er det enkelt, da pakker jeg bare i plastkasser og bager, og ungene finner selv det de trenger. Er jeg alene på tur er det ett mindre «problem», men jeg synes fortsatt det er greit å slippe alle pakkposene, når det finnes disse «pakkboksene» jeg har blitt gjort oppmerksom på lengre oppe i tråden 😀 Virker veldig fine til dagsturer også, som det blir mest av.

@Marius Johansen, noen spørsmål for å snevre inn litt: Skal teltet bæres i sekk? Har du noen øvre vektgrense? Trenger du stort fortelt? Er det aktuelt å bruke andre underlag en LW? / Mindre underlag til barna? Hvilke sesonger/forhold skal teltet brukes i? Expeds mat cover kan hektes sammen, usikker på om chair kit kan. Uansett gøy jeg ikke det et særlig behagelig å ligge midt på skjøten av disse. Flere telt har 210cm x 220+ cm innertelt, da et det mulig med 1 stk Exped LW og 3 stk M liggeunderlag (221 cm bredde totalt) på tvers. F.eks. Hilleberg Katium 4 GT et ett av disse. Vi har ligget 2 voksene og 2 barn på 9 og 10 år i Helsport Spitsbergen 4 Camp med Thermarest xTherm liggeunderlag og hadde veldig god plass i innerteltet. (lå på tvers av teltretning). Har også ligget i forrige modell av Helsport Fjellhiemen Superlight 4 Camp med 1 voksen og 2 barn i innerteltet og en voksen i forteltet. (Nåværende modell har mer kvadratisk innertelt og er høyere i bakre del.)

Hei Leif og takk for svar 😊 Jeg var en del i skog og fjell som barn, er oppvokst i en friluftsfamilie men da jeg ble ganske overvektig tidlig i ungdomstiden 12-13 års alderen ble det bare mindre og mindre turer utover. Jeg ble dessverre for lat og valgte heller å sitte i ro det meste av tiden, men friluftslivet har alltid vært et savn for meg, men har rett og slett vært i for dårlig fysisk form til at jeg har giddet. Jeg startet så smått i fjor sommer med korte turer rundt vann osv, og har nå fått litt bedre kondis og ork igjen. Har gått ned fra ca 145 kg som jeg veide på det meste, det er jo ikke mye nedgang men alt teller, for hver kilo blir det litt lettere å bevege seg 😊 Jeg ligger på forskjellige måter egentlig, varierer litt på hvor og hva jeg sover på, i seng er det en god blanding, mens overnatting i gapahuk og eller liggeunderlag er det mest å sove på ryggen. Jeg leste på den hengekøyen du har nå, den står det ikke vekt på, men hvis den tålte 100 kg for deg så får jeg vente til jeg forhåpentligvis går ned til rundt 100 selv 😊 Jeg har sett litt på Hawaii hammock, Double hammock. Det er for 2 personer og kapasitet på 150 kg. Så nå også på original hammock som fomle under kom med, den skal tåle 200 kg står det 😊 er det lov å bytte om hengekøyen også er brukt? Jo takk for det, det skal du ikke se helt bort ifra 😊 Hei Fomle og takk for svar 😊 Ja tenkte å starte enkelt og med noe som tåler min tunge vekt. Jeg leste på den nå og den virker som en som passer til mitt bruk, da har jeg litt margin å gå på med tanke på vekten.

Wiglo 4 vil nok funke nå; men ikke om noen år; det er en stang i midten, og det er plass til ca. 2.5 standard liggeunderlag på hver side. Har vært 6 i det teltet en gang, 2 voksne og 4 barn; litt trangt men det funka, men ikke noe jeg anbefaler for flere dager.

Jeg og mine tre friluftsglade barn på 6, 9 og 12 er helt ferske mtp soving ute og trenger tips! Vi bor rett utenfor Oslo og kommer nok stort sett til å dra på base camp i marka fra tidlig vår til sen høst men fjellturer på sommeren er også veldig aktuelle. 3 x Exped synmat koster skjorta men om jeg klarer meg med ett underlag så kjøper jeg heller det enn å ha, og ikke minst bære på flere forskjellige.. Hvilken modell i så fall? Finns det et billigere alternativ til de to minste? Av soveposer har de to minste fått Helsport Alta og til eldstemann vurderer jeg Mammut Ajungilak Nordic OTI 3 season. Har på følelsen at det blir mange turer på oss fremover

En liten advarsel rundt Exped' s Downmat Winterlite liggeunderlag. Det er bra tilbud Winterlite M denne uken på FS-butikken. Så da tenkte jeg at dette var en god mulighet til å få begge kidsa over på Exped Downmat for vintercamping. Liggeunderlaget ankom i dag, og førsteinntrykket var bra. Men når jeg skulle pakke det ned, så var der merkbart mindre volum/innhold i de ytterste kanalene. (På mine Downmat 9 LW er det ikke slik.) Jeg gjorde en gjennomlysing" av liggeunderlaget, og ganske så riktig, de to ytterste kanalene har absolutt ingen dun/isolasjon i seg. At dunet har klumper seg i de midtre kanalene antar jeg skyldes at liggeunderlaget har vært kraftig komprimert fra produksjon og frem til jeg blåste det opp med pumpesekken. Antar at dette kanskje vil utbedre seg selv når duken får være ukomprimert over tid. Med 30 cm bredde på den delen av liggeunderlaget som har isolasjon så er dette totalt ubrukelig til vintercamping, selv for små barn. Søkte litt på nettet i etterkant og fant en til som omtaler det samme problemet: https://backpackinglight.com/forums/topic/103798/ Min konklusjon er ihvertfall at dette produktet er uaktuelt og returneres, og jeg går for andre alternativer i stedet.

Hei igjen og takk for så mange hjelpsomme, gode svar. Jeg må begynne med å beklage; jeg lagde denne posten og fulgte spent med på svar de første dagene og hadde intensjon om å svare, men jeg ble litt mer opptatt enn vanlig med jobb og skole dagene som fulgte og glemte det rett og slett. Jeg er egentlig ganske fersk til den type friluftsliv jeg er blitt interessert i. Derfor har jeg f.eks ikke noe telt, brenner eller liggeunderlag. Sovepose har jeg, men den er gammel og stor, får se om den skal byttes ut etterhvert. Jeg har vel egentlig begynt å innse det som du sier at man gjerne trenger et par sekker. I utgangspunktet er jeg nå interessert i å klare meg med en foreløpig, til jeg er kommet litt mer inn i det og ser at interessen vedvarer. Kjenner jeg blir litt nervøs når jeg leser deres svar i forhold til hva jeg kjøpte, men ble litt skremt av de store tallene, så jeg valgte å safe meg på en litt mindre størrelse. Tenker jeg kommer mest sannsynlig til å trenge 70L-100+L oftere enn jeg kommer til å trenge 65L-90L. Da tenker jeg det er greiere å starte med 88L for å så heller komprimere på kortere turer og eventuelt investere i en sekk nummer to som er større dersom behovet melder seg. Jeg valgte å kjøpe sekk litt i denne ånden. Mtp. hvor ny jeg er i denne type friluftsliv synes jeg det blir litt mye å kjøpe flere sekker til å begynne med. Helgeturer nå i vår kommer nok til å bli de første overnattingsturene jeg legger ut på. Da kan jeg, som du sier, se an videre behov. Barn er det forhåpentligvis mange år til jeg trenger å tenke på, men er nok ikke kun jeg som trenger sekk som leser denne tråden så det rådet er det nok noen som kommer til å få bruk for. Takk for tipset. Vi er ikke vant til å bære tungt, men håper på å trene oss litt opp de kommende månedene med varierende dagsturer i fjellene omkring. Valget falt på en Osprey Xenith 88L. Var i butikk og prøvde litt forskjellig og det stod mellom denne og Gregory Baltoro 85L. Syntes Ospreyen satt bedre på ryggen, spesielt i bevegelser til siden og hoftebeltet føltes umiddelbart mye bedre. Satser på å bruke denne på helgeturer utover våren og se an videre behov etterhvert når jeg får litt turerfaring og kjøper inn resten av utstyret jeg trenger.

Med tre barn på tur, er det et problem å få med seg soveposer, liggeunderlag og alt annet som trengs for et par dager i telt. Fikk laget denne trillebåren, med et sykkelhjul fremst. Fremkommeligheten er overraskende bra. Har også blitt brukt til å få fraktet allyen frem til et vann. Rolf D

Jeg har Wiglo LT4 og fornøyd med det, Spesielt siden barn sjelden ligger stille i soveposen og vil bevege seg litt rundt. Da er det fint med litt takhøyde og god plass. Skal begge de voksne bære sekk (eller en med bæremeis)? Skal barna bære soveposene selv? Skal dere gå langt? Vi har kvadratiske liggeunderlag og liker at det er mye fortelt. Skulle jeg valgt noe annet, så måtte det blitt noe som Lofoten Trek 5 Camp tror jeg: https://www.helsport.com/no/telt/basecamp-lavvo/lofoten-trek-5-camp/?code=7029981043892 Men fortsatt litt smalt i fotenden, dårlig oppbevaring og ser ut til at det er vanskelig å ventilere godt. Det positive er at du sparer en kg og lettere å slå opp. Men hvorfor ikke Wiglo? Hva er det du ikke liker med den? Har du noen preferanser av tunelltelt, selvstående, vekt, slitestyrke osv?

Jeg trenger tips til telt og liggeunderlag til familie på fire. Skal hovedsakelig brukes i nærmiljø, camping og steder som er tilgjengelige med bil To voksne og to barn under 12 år Pris er viktig Helst et stort fortelt Takhøyde tror jeg er viktig

Hei Jeg er forholdsvis ny på det å sove ute. Gjorde det endel som barn, men etter jeg ble kjønnsmoden er det dagsturer som har vært greia. Nå har jeg brukt 25k jeg egentlig ikke har på turutstyr og skal som resten av befolkningen erobre villmarken i 2020. Nå går det jo mot varme netter og pent vær så spørsmålet er ikke så aktuelt akkurat nå, men det jeg lurer på er hvorvidt man faktisk kan stole på oppgitte tall i form av r-verdi på liggeunderlag og t-comf på soveposer? Jeg skjønner jo at det er veldig individuelt hva man tåler av kulde, men på et generelt grunnlag? Selv har jeg anskaffet en Amok Draumr XL og Helsport Alta sovepose som er ekstra lang og bred. Jeg måler nemlig 203 cm på strømpelesten og da var det jaggu ikke mange soveposer tilgjengelig i butikk. Ser at man kan bestille customized fra flere på nett, så det er planen når jeg skal kjøpe vinterpose. Må jo fortsette sesongen utover høsten og vinteren. Men tilbake til spørsmålet. Liggeunderlaget fra Amok sier at det kan brukes ned til -4 grader og soveposen min har t-comf på 0 grader og t-limit på -5 grader. Kan jeg ta sikte på at det gjelder for meg? Eller er det som el-biler med oppgitt rekkevidde på 300 km, men dersom forholdene ikke er 100% optimale så kan det nesten halveres. På forhånd takk for svar!

Dere som oppbevarer soveposer og liggeunderlag hengende i skapet eller liknende. Vi er ute hver helg nå, og med flere små barn så blir det mye pakking inn og ut. Nå pakker vi sekken kvelden før. Men er det innafor å la sovepose og liggeunderlag ligge i kompresjonstrekk søndag til fredag? Det hadde spart meg for en god del jobb å slippe å pakke det inn og ut flere ganger hver helg.... Hvor lenge er for lenge? Jeg og bikkja 😛 har soveposer i dun, mannen og ungene har syntet

Hei folkens! Jeg har nå hatt kanoen på vannet en ukes tid. Som dere vet strevde jeg veldig, men alt er glemt nå. Tenkte jeg skulle skrive en liten oppsummering av førsteinntrykket i tilfelle andre er interessert i samme type kano. Det står i beskrivelsen at denne passer perfekt for barnefamiliar, og jeg tror de skrev at det går fint med to voksne og to barn. Dette er mye mulig om barna er små, jeg har hatt to stykk barn på 11 år og synes da kanoen er passe full. Det blir trangt mellom årene. Jeg tror nok det ville gått med en passiv passasjer ekstra, men da blir det veldig intimt. Jeg er veldig fornøyd med kjøpet, og tror det er den perfekte kanoen for oss. Jeg har ikke hatt noen problemer med å kontrollere kanoen. Jeg synes den er veldig enkel å padle. Jeg har bare mistet kontroll ved et par anledninger hvor det har vært mye vind. Da har det vært fort gjort å gjenvinne kontroll. Kanoen går dit jeg vil den skal gå. Vi har vært ute i tett trafikk med mye båter og bølger, dette har ingen ting å si. På det verste gynger det litt ekstra godt, men det er bare artig. Jeg har også testet med hund i kanoen, og hun skulle angripe et tau som hang under en bro. Det ble et veldig spetakkel hvor hun hoppet opp pp skuldrene mine med labbene i det vi passerte. Kanoen gynget stabilt, fikk aldri følelsen av at vi kom til å velte. Setene blir brukt som ryggstøtte. Sitter mest på kne, eller på rumpe i bunn med ryggen mot setet. Det er godt å sette seg opp på de for å få bedre utsikt, men utover dette ser jeg liten nytte i setene. Gulvene er dekt med liggeunderlag og tepper. Hele familien er fornøyd med investeringen, og vi er ute på vannet hver eneste dag. Artig å oppdage nye badeplasser. Takk for alle gode tips! Her er en video fra dagens tur med litt munnspill mens vi flyter inn en stille sideelv

Hei. Helt ny både på forumet og ikke minst i friluftsliv-verden. Har mange spørsmål. Ingen erfaring med friluftsliv, men teltet to ganger denne uka på "laveste nivå", dvs på gården hjemme og en liyen natt like ved en perkeringsplass. Vi har lånt både soveposer, liggeunderlag og telt og gjgjort meg opp noen få tanker. Nå trenger jeg tips og råd på veien videre. Masse å lese meg opp på, så trenger et bedre utgangspunkt for ikke å bli sottende å lete overalt på nett. 3 barn fra 4 til 10 år. Aktive og sterke, men ingen erfaring utover vanlig lek Dame utrent og minimalt med erfaring, men motivasjonen og viljen er stor Vi ønsker å gå turer i fjellet og i skogen Max turlengde nå i starten blir 2-3 netter Vi tenker å prøve å sove ute til det blir så kaldt at det ikke er gøy lenger. Jeg tipper senhøst Vi bor i buskerud, og ønsker primært å ferdes der Telt er det vi bruker, hytter bare om vi finner det for godt Vi damene er kalde (eldste barnet) og gutta er varme Spørsmål: Vi ønsker å gradvis bytte lånt utstyr til vårt eget. Hva trenger vi? 1. Soveposer (barna er fra 110-135cm lange). Erfarer at 3-sesongs er passelig, da vi nå låner både 1 og 3-sesongs nå. Tips? 2. Liggeunderlag. Jeg trenger litt tykk, for jeg ligger på siden og har nå slitt med og sove de to nettene vi har sovet ute Jeg søker tykke og lette som vi kan bære med på tur. Tips? 3. Telttips? Vi ser at dette 3-mannsteltet er helt passelig til vårt bruk. Anbefallinger? 4. Hva er fornuftig av kokeutstyr? Er mye fristende, men hva trenger vi strengt tatt? 5. Ryggsekk. Spesielt til meg trenger jeg. Aner ingenting om liter. Har bare en gammel dagstursekk som brukes til hverdags hjemme nå, aner ikke engang hvor mange liter den tar. Det ser ut som alle barna klarer å bære endel tross elendige sekker og utstyr hva det gjelder vekt og størrelse. Jeg har jo ikke sjans til å bære 4 soveposer, liggeunderlag og telt alene, så de blir nødt til å bære noe selv 6. Mygg og knott. Hva kan du anbefalle slik at de ikke plager oss så veødig. Kjøpte en spray, men den tok overhodet ingenting, og i alle fall ikke knotten - og også et godt kløstillende middel Skal så klart innom butikker og spørre også, men de er jo preget av egne merker de sepger, så godt om noen orke svare meg, eller anbefalle meg nettsteder. Pris er så klart en viktig del her. Det viktigste her og nå er sekk til meg og et tykkere liggeunderlag, da vi trolig skal på tur allerede neste uke igjen. Takker veldig masse om noen orker svare på dette innelgge.

Har hatt med mine barn (7 & 8 år nå) på overnattingsturer både på snø og barmark. Et par ting som alltid ligger i sekken i enten det er en kort dagstur eller tur med overnatting er en rull med 4l fryseposer og minum ett par ekstra sokker til hvert av barna. En av dem har nesten alltid vært uti noe vann og blitt våt i skoen. Da er det av med sokk, på med ny sokk, på med plastpose og sko, og så er man klar for forsette turen. (Å trokke igjennom snø/slaps og bli våt i skoen krever selvsagt mer, men da har jeg gjerne med ekstra par sko i pulken (skisko + varme vintersko til barna.). En annen ting som jeg synes er kjekt å ha med er en rull med dopapir. Det er nesten alltid noen som må på do ila turen, og da er det greit å kunne tørke seg litt. EDIT: Som de andre skriver, egen kniv for å lage barkebåter på turer i skog er selvsagt en vinner. Jeg lar dem også gjerne gå med egen sekk med drikkepose i, da drikker de vann underveis (elstemann er notorisk på å ikke drikke vann, men drikker når han har drikkepose.). Hodelykt er gøy når det begynner å bli mørkt, litt ekstra klær mtp varme ift hva vi voksne trenger. Kortstokk/yatsi på overnattingsturer. Ellers så lages det mye leker av det vi finner i naturen (kniven er kjekk å ha da.). Og så pleier jeg å ha med nokk og variert mat til å sikkert kunne vært ute 2-3 ganger så lenge som turen normalt varer, men da har jeg alltid noe som barna har lyst på. Og så er det nesten alltid med kakao og solbertoddy (rett i koppen variantene.) På vinterovernatting i telt når det er ekstra kaldt, så har jeg med ekstra "liggeunderlag" som dekker hele innerteltet, hvor de vanlige liggeunderlagene legges da oppå, og en jervenduk som legges over soveposene til alle sammen inkludert den/de voksne slik at vi fordeler litt varme. Bruker da selvsagt pulk til å trekke allt sammen siden det blir mye volum.

Jeg har ikke gått denne turen på lenge,men gikk den nå på videregående for 15 år siden. Det er et fint område der oppe. Det er det ingen tvil om. I forhold til sovepose så er det fjellområde og ville da hatt soveposer som kan takle ned til 0 grader eller litt under. Liggeunderlag finns det veldig mye å velge mellom og budsjett avgjør mye. Det enkleste og billigste er og kjøpe et godt skumunderlag som isolerer godt. Ikke like behagelig som de nyeste oppblåsbare,men de gjør jobben og du mister ikke varme til bakken. På sekkefronten så er det mye å velge i mellom. Dyrebsekker takker ofte mere vekt eller er meget lette. Hva som passer til dine barn er avhengig av hvor mye de skal bære. En person bør ikke bære noe spesielt over 20% av kroppsvekten sin på tur. Så det kan kanskje hjelpe i forhold til størrelse på sekk

Telt: Hilleberg Nallo 4 GT, grønt eller rødt. http://www.outnet.no/no-hilleberg/nallo-4-gt-green.php Liggeunderlag voksne: Ajungilak Soft Skin Mat (Må gis 4-5 blås for bedre komfort) http://www.flust.no/fritid-og-friluftsliv/liggeunderlag/ajungilak-soft-skin-mat-liggeunderlag/ Liggeunderlag barn: Vanlig 14mm skum fordi det er varmt og lett å bære og svært slitesterkt ved bålet/tåler gnist. Disse kan voksne også bruke. http://www.xxl.no/villmarksliv/soveposer-underlag/liggeunderlag/bamse-extreme-1002503 Sovepose med kunstfiber fyll er det beste valget til deres bruk. Til barna bør man tenke på at posen ikke er for lang. Hatt god erfaring med bergans. Feks: http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=331&prodid=1583 Voksne har mange flere valg, og det finnes kvinneposer med eksra fyll under baken og rundt føttene. Feks: http://www.fjellsport.no/merker/ajungilak/mammut-kira-3-season-170-l-sovepose.html Til menn som trenger ekstra romslig pose er denne fin: http://www.xxl.no/villmarksliv/soveposer-underlag/soveposer/alta-wide-1056029

For turrapport med stemningsbilder, klikk her http://uteligger.com/wordpress/?p=1238 Vi liker å slå oss på brystet og si at vi lever i et av verdens rikeste land, og det er nok en grunn til at Norge hevder seg i verdenstoppen på rikinglisten. Jeg tror den jevne nordmanns samfunnsengasjement og høye arbeidsmoral er viktige ingredienser som har ledet oss dit vi står i dag. Men medaljen har gjerne en bakside, og i dette tilfellet kan det være en utfordring med mye å gjøre, og å få tiden til å strekke til. Eller havne i tidsklemma, som er et moderne ord for å uttrykke situasjonen. Jeg er nok over snittet interessert i friluftsliv av typen der det er snakk om turer i skog og mark med sovepose og telt i ryggsekken. Og jeg skulle gjerne hatt mer tid til å dyrke hobbyen. Men nå er det nå en gang sånn at man lever i en hektisk tidsalder der jobben krever mer og mer. Familien skal ha sitt og barn og barnebarn skal kjøres hit og dit mellom venner og forskjellige arrangementer. Det fører ofte til at man utslått synker ned i sofaen foran tv’n og tenker: «Jeg får aldri overskudd eller tid til den turen jeg hadde tenkt på fjellet». Jobbsituasjonen min tillater at jeg til en viss grad kan styre arbeidsdagen, ved å ta tidligvakter den ene dagen og sein den neste. På den måten har jeg muligheten til å slutte av tidlig midtukes, reise på en kort overnattingstur, og være hjemme til jobb etter lunsj neste dag. Det er langt i fra en mulighet jeg benytter meg av ofte, men når jeg setter av tid på denne måten, får jeg gjerne stort utbytte av turen. For de som sitter hjemme og ikke er så overbegeistret over å reise på telttur sammen med meg, og da kanskje spesielt midtvinters, er det også en fordel siden jeg er mer hjemme i helgene. I morgen er det nettopp en slik mulighet, med noen møter på jobben som har blitt flyttet, og jeg har anledning til å reise på en kort tur. Værmelderne har rapportert gode muligheter for snø i løpet av natten, og jeg står opp tidlig neste morgen for å måke klar to barnehager før åpningstid. Det blir en litt ekstra travel morgen med mye snøflytting, og jeg er glad for at pulken ble pakket klar med nødvendig utstyr kvelden i forveien. Etter noen timer på jobb, bærer det opp i høyden. Eller det er kanskje litt overdrevet å kalle det «opp i høyden», men her på Sørlandet gjør vi faktisk det. Øynaheia ligger 300 meter over havet og er et mye brukt utfartssted i Froland kommune. Jeg finner parkeringsplass til bilen, noe som ikke er veldig vanskelig midtukes sammenlignet med helga. Jeg spenner på pulk og ski, og kjenner at savnet etter den firbente vennen er ekstra stort når jeg er på tur. Jeg trøster meg med at vi får et nytt familiemedlem om en liten måned. Målet mitt for dagen er området rundt Topland, drøye 7 km i sydlig retning, og to timer med pulk. Jeg følger den preparerte løypa og hilser på en og annen mosjonist i det de suser forbi meg, på jakt etter bedre kondisjon og livsstil. Det er forsåvidt jeg også, men i dag gjør jeg det på en litt annen måte. Jeg har en aldri så liten ferie, og går innover i ferietempo. Det er kupert terreng her oppe, men jeg får god hjelp av fellene som er limt under skiene. Det er bare i de aller bratteste bakkene jeg må vise antydning til Bokløv-stilen. Jeg finner etter hvert et greit sted med litt utsikt, og tar av fra løypa og litt innover i skogen. Jeg vil være litt avsides, selv om det ikke er lenge til mørket legger seg over landskapet, og løypene blir forlatt. Da er det bare meg og disse preppe-maskinene som er igjen. Ja, og en del dyr selvfølgelig, men de trekker gjerne unna når det er mennesker i nærheten. Jeg tramper snøen der boligen skal slås opp, og blir overrasket over hvor hardpakket snøen er når jeg tar av meg skiene. Merker ikke antydning til å synke ned i snøen, på tross av at det er mye snø. Det har vært noen dager med mildvær, og det har åpenbart ført til at snøen har pakket seg hardt sammen. Jeg har valgt Hillestad Soulo for anledningen, et ganske lite og trangt telt, men både lett og solid som bare det. Veier rett i overkant av 2 kg og er av typen kuppeltelt. Har tenkt meg på en lengre tur i løpet av vinteren, og synes det er greit å lade opp med det teltet jeg skal ha med da. Mens snøen daler flott over terrenget, tar jeg meg en tur for å samle inn litt vedvirke. Det er for det meste bjørk- og furuskog rundt meg, men jeg finner et og annet grantre. Jeg plukker med en del uttørka kvister, og det er gull for opptenning. Harpiksen trekker som kjent ut i greinene på grana og tar greit fyr, selv om det har vært litt fuktig i det siste. I tillegg sager jeg ned en liten død bjørkestamme som jeg tar med tilbake til leiren. Det skal vise seg å være langt dypere snø enn jeg hadde forestilt meg. Jeg graver nesten en meter dypt, før jeg er i kontakt med moder jord. Siden jeg skal brenne bål i noen timer, liker jeg å starte på bar bakke. Dessuten er det glimrende når snøen er så høy at jeg blir sittende nede i en grop, ut av rekkevidde for vinden og med vegger som reflekterer varmen tilbake til meg. Merker at magen er klar for påfyll, og jeg fyller opp Real-posen med varmt vann fra termosen. Det blir noen timer med kos rundt bålet, og mange spør meg om det ikke er kjedelig å sitte alene ute i naturen på denne måten. For meg så er det fantastisk godt å kunne nyte stillheten uten å ha små eller større arbeidsoppgaver hengende over seg. Hjemme er det alltids noe som burde vært gjort. Her ute er den viktigste oppgaven å holde fyr på bålet. Enkel hverdag og rekreasjon på høyt plan. Jeg trekker tidlig inn i soveposen denne gangen også. Godt å få et bra antall timer på øyet når en først har muligheten. Jeg sovner raskt og det er ganske fantastisk hvor godt man sover på tur. Selv om jeg ligger på oppblåsbart liggeunderlag, er det ganske kummerlige forhold sammenlignet med Svane-madrassen hjemme. Det må være det inderlige ønske om å være på tur og den friske lufta. Jeg våkner i 3-4 tiden av at noe lusker på utsiden. Det går litt frem og tilbake og er et kort øyeblikk helt inntil teltduken. Jeg vurderer å åpne glidelåsen for å kikke ut, men like fort som jeg våknet, er jeg i drømmeland igjen. Neste morgen våkner jeg godt utvilt, og veldig klar for å la gårsdagens kaffe slippe ut. Mens jeg lar trykket falle, tenker jeg på nattens luskelyder og lurer på om det var en drøm. Hvis ikke burde det være noe spor i snøen. Jeg sjekker, og det er en rekke små klovspor som leder helt bort til fotenden av teltduken og inn i skogen igjen. Fascinerende å tenke på at den tynne teltduken var alt som skilte meg i natt fra dette frimodige dyret. Vel, det hadde vel neppe tatt turen innom, hadde det vært klar over mennesket som lå bare noen få centimeter unna. Selv om det kanskje ikke var en euforisk opplevelse, ble det allikevel et godt minne fra en svært så vellykket tur. Resten av morgenen går til å smelte litt snø og kose seg med en kopp kaffe, før pakking og hjemturen starter. Jeg må rekke tilbake til ettermiddagsskift på jobb, men beregner meg god tid. Jeg ønsker ikke å la denne flotte turen bli ødelagt av en stressfylt slutt. Et par timer på skiene og jeg er tilbake ved bilen. Det har sluttet og snø, og jeg møter en del mennesker som er klare for en mosjonstur, og jeg dras sakte ut av den boblen jeg har holdt til i det siste døgnet. Det har vært godt, og jeg er igjen klar for å ta fatt på hverdagens gleder og utfordringer.

3 personer, er det et par og et barn eller 3 voksne? De fleste 3 mannstelt er knappe for 3 personer og skal man ha det litt komfortabelt bør man alltid gå opp en liggeplass i forhold til det man skal bruke teltet til. Har selv fjellheimen 3 camp og 3 personer ville blitt ganske trangt her. 140 cm i fotenden og 165 ved hodet. Et liggeunderlag er jo 50-60 cm bredt, så da blir det ikke engang plass til 3 liggeunderlag ved siden av hverandre i fotenden.