Trango

På de Bergans dunvottene jeg har så synes jeg det er en grei løsning. Den øverste strammestrikken er ganske lang. På den sitter det to slike fjærbelastede strammegreier. Jeg tar strikken rundt håndleddet og strammer med den øverste strammeren. Ikke for stramt selvfølgelig men den sitter godt og glir ikke opp. Den nederste strammeren strammes rundt underarmen etter behov. Da blir strikken med hånda inn i votten. Jeg opplevde snø i votten da jeg tok de av for å pusle med noe slik det nevnes over her. Fant ut at den nederste strammeren kan strammes såpass at votten lukkes. Når du har vottene av er strikken lang nok til at du får litt armslag. Holder du fast votten inntil kroppen med overarmen har du fortsatt ca 40 cm fram til fingerne.

Jeg har merket dette selv mange ganger. Noe særlig til logikk eller system bak det har jeg ikke funnet. Aller best har jeg kjent det de gangene jeg har vært på høye fjell i utlandet. På Aconcagua husker jeg da vi fraktet opp noe bagasje fra BC (4200 moh) til en leir på 5000 moh. var det blytungt. Jeg var tilnærmet tom da vi var oppe og måtte ta meg sammen for å klare å flytte beina. Da vi flyttet opp dit et par dager senere gikk det lettere som forventet. Den store overraskelsen fikk jeg da vi skulle opp og etablere oss på en leir på 6000 moh. Da gikk det som en lek. Ryggsekken veide sine drøye 20 kg. men jeg sprudlet da jeg var oppe og nå måtte jeg ta meg sammen for å klare å roe ned litt. Akkurat da følte jeg at jeg kunne ha jogget opp det siste stykket til toppen. For ordens skyld så var det ikke høydesyke jeg led av akkurat da.

Jeg valgte EV3 for å kunne ha grei plass til to mann og bagasje på vintertur. EV2 har jeg aldri prøvd eller sett oppslått tror jeg. EV3 er jo ikke noe lettvektstelt, men ni av ti ganger jeg bruker det så drar jeg pulk så da spiller ikke vekta så stor rolle.

Jeg har et MH EV3 som jeg har brukt noen sesonger nå. Det er av typen med de utenpåliggende stengene som du klipser fast duken til. Jeg er fornøyd. Det er selvfølgelig ikke noe mindre kondens enn i Helsport Fjellheimen som jeg har. At man drar inn snø og skit unngår du heller ikke. Til det siste formålet er det nødvendig med en liten klesbørste ol. Jeg pleier å lage et søkk med et hull i midten rett under den åpningen i gulvduken. Genialt for å bli kvitt snø og anna rask når det er uvær utenfor. Matlaging og koking av vann prøver jeg å gjøre utendørs så sant det er mulig. Noen ganger må du gjøre det inni teltet. Da legger det seg jo dugg/kondens på duken. Jeg har funnet ut at et middles stort håndkle er kjempefint å tørke av det før det fryser. Håndkleet lar jeg frysetørre utenfor teltet eller legger det i snøen etterpå for å trekke ut mest mulig fuktighet hvis det blir for vått. Kondens/rim i løpet av natta unngår du ikke, men ved god ventilasjon så synes jeg problemet er overkommelig. Da synes jeg det er et greit kompromiss at det blir litt mer trekkfullt i teltet. Soveposen er varm nok til å takle det. Det er jo noen ulemper med dette teltet sammenlignet med en del andre. Den viktigste grunnen til at jeg aksepterer det er sikkerheten. Jeg vet at jeg ligger i et telt som tåler skikkelig uvær. Å kunne føle meg trygg når stormen raser utenfor er for meg verdt noen minutter med fjerning av rim og kondens. Den knalle fargen sammen med de påsydde refleksstripene er også et sikkerhetsmoment. Det er lett å finne igjen! Jeg har sett det med et vanlig telt ved siden av på natta med hodelykt. Teltet er også lett å sette opp i vind. Ved lite vind trenger du ikke barduner heller. Jeg kan anbefale EV3. Jeg mener at fordelene det har til sitt bruk oppveier for ulempene og vel så det.

Han burde ha laget en utrigger. Mer stabil og hadde spart mye vekt.

Et tips som jeg har prøvd selv er å bruke fiskesene. Jeg tok å kuttet av ei kassert fiskestang så jeg bare fikk 15-20 cm ved snellefestet. Fant ei gammal snelle som rommet 500m med 0.20-sene. For å gjøre det lett å bruke festet jeg en stangring helt i enden av stubben. Det fungerte greit. Forøvrig så har jeg reflekser på teltet. Det funker jo ikke så bra i tåke, men i klarvær med de gode hodelyktene nsom finnes i dag så sees teltet på lang avstand.

Min erfaring er at dyr eller hårvilt som det benevnes lenger opp her oftest er fargeblinde, men er veldig var for bevegelse. Kamomønster vil gjøre det vanskeligere å se deg for dyrene, men det spiller liten rolle om du bruker sterke farger som gjør det lettere for folk å se deg. Fugler har som nevnt et mye bedre fargesyn og kamofarger spiller en større rolle.

Når det gjelder temaet nupping så er det veldig individuelt. Kvaliteten har selvfølgelig en del å si. Fra mine år i tekstilbransjen lærte jeg at nupping også sterkt påvirkes av kjemiske stoffer i hud og svette. Enkelte har ikke problemer med nupping, mens andre nesten kan få en sydvest til å nuppe. At noen opplever at et plagg nupper mens en annen ikke gjør det er helt normalt.

Det største hinderet for å kunne regulere ferdsel er jo allemannsretten. Den bør være hellig etter mitt syn. Fjernes den så vil ikke forvaltningen automatisk tilfalle staten, men grunneierne! Jeg har dessverre ikke så stor tiltro til nordmenns mangel på griskhet, at jeg ser for meg at ferdsel i utmark da i større og større grad vil bli et spørsmål om penger. Når det gjelder de strandede på Besseggen så var vel de godt utstyrt selv om et telt forsvant. Jeg leste i hvert fall at redningsaksjonen med helikopter var utsatt til dagslyset var tilbake og ev. værforholdene var gode nok uten at andre tiltak ble vurdert som aktuelle. Vi ser jo at utenlandske turister i særlig grad, og nordmenn i stadig større grad får problemer i fjellet. Til dels pga. økt tilstrømming og til dels pga. manglende kunnskaper og erfaring. Når det gjelder utlendingene er det noen ting man bør være klar over. For de aller fleste er f.eks. kunnskaper som at man bør bruke ull innnerst mot kroppen i kulde og i fuktig vær fraværende. At vi spreller med fingre og tær, tramper og slår floke når vi fryser er for de fleste nordmenn en refleks. Men det er en innøvd adferd. Mange vil bare stå rolig og vente til smertene avtar.... Ser vi på spesielt amerikanske filmer, dokumentarer og serier fra villmarka ser vi ofte "ekstreme hardhauser" iført dongeribukser. Store deler av verden ser på Bear Grylls sine programmer som en rettesnor for hvordan du skal opptre i villmarka. De aller fleste har ikke kunnskaper til å forstå at han gjør stort sett alle de feil det er mulig å begå i villmarka. At han gjør riktige og til dels umulige grep for å komme seg ut av situasjonene han setter seg i er en ting. De fleste ville ha forulykket temmelig fort hvis de følger hans eksempler. For mennesker fra land uten vårt forhold til natur og uten reguleringer som allemannsretten så er det vanskelig å forholde seg til den norske tradisjonen. For store deler av verden er tanken på at det kan være lov å gå på steder der det kan være livsfarlig, fullstendig absurd. Selv om det er skiltet aldri så mye. Det er ikke så mange år siden en morfra Nederland(?) saksøkte norske redningsmannskaper etter at hennes sønn døde etter et mislykket basehopp og påfølgende redningsaksjon som ikke lykkes. I hennes verden var det en selvfølge at noen måtte stilles til ansvar da sønnen ikke hadde gjort noe ulovlig men alikevel omkom. Jeg tror at informasjon og mer informasjon er veien å gå. Å la være å prøve å redde folk i nød synes jeg ikke skal være aktuelt. På steder som ved Trolltunga, Besseggen, Preikestolen og de andre mest populære stedene burde det vel kanskje i høysesongene være noen som informerer turistene og forklarer dem farene. Sjekker utstyret folk har og forklarer at hvis ting går galt pga. manglende utstyr og erfaring så kan de måtte bli nødt til å dekke kostnader ved redning selv. Å gi dem timeprisen på operering av et norsk redningshelikopter bør få noen og enhver til å tenke seg litt om. Ellers så burde det kanskje vært laget et informasjonsskriv som deles ut til alle turister på hoteller, campingplasser etc. som de får beskjed om at de skal lese! Der bør det informeres om norske forhold og konsekvensene av feilvurderinger og manglende kunnskaper. Hvis vi kan få turistene til å forstå at her i Norge kan du helt lovlig begi deg ut på turer som selv ikke de råeste ekspedisjonsmenneskene i verden ville hatt sjangs til å overleve, så har vi oppnådd mye. Gjør guiding av turister i skog og fjell til en subsidiert næring så kostnadene er overkommelige for folk. Det er mange tiltak som vil gjøre det tryggere for uerfarne og erfarne turgjengere.

Det pleier også og samles noen hundre traner hver vår på elvedeltaet ved Ringebu i Gudbrandsdalen.

Angående problemstillingen brødpose vs handleposer så er nok det mer nyansert. Det laveste smeltepunktet for noe plastmateriale er ca 105 grader, så at produksjonen/gjenvinningsprosessen i seg selv skulle gi den ene større risiko for farlige bakterier er lite trolig. Nå er det nok slik at bruken av posene gir brødposene et fortrinn. De vil tross alt som regel befinne seg på en rull fram til bruk, mens en handlepose gjerne blir eksponert for mye mer. Avispapir funker. Jeg har selv også forsøkt silkepapir, men bare i et par dager under relativt moderate temperaturer så jeg er usikker på den. Ellers så er jo torvmose et ypperlig middel til å bevare fisk og annen mat.

Jarle Andhøy er en av få som gjør meg stolt av å være norsk!

Alkylatbensin er framstilt av den rene dampen som oppstår øverst under raffineringen. Bilbensin er tatt ut som væske og er langt fra så ren og er også tilsatt masse ulike stoffer. Her er en link som beskriver framstilling av alkylatbensin kontra renset bensin: http://www.dinside.no/910775/alkylatbensin-renere-for-deg-og-motoren

Fagernes i Valdres.

Høsbjørkampen, Bangsberg, Bjørgeberget ev. ett av høydedragene på Nes eller Helgøya. Det er nok på de stedene i nærheten av Hamar som du har sjangs til å se noe fyrverkeri. Lenger opp på Hedmarksvidda kommer du for langt unna tettstedene til å se fyrverkeri i særlig grad.

Jeg har brukt teleskopstaver fra McKinley i mange år. De er rimelige, av aluminium og har skrufester. Da jeg kjøpte mine første for snart ti år siden, (har de enda) så var de av de absolutt letteste av aluminiumsstavene på markedet. De kan bøyes, men tåler utrolig mye belastning før det skjer. Skrufestingen har også fungert bra for mine tidvis rundt tresifrede kilo. Trinsene har jeg aldri brukt. men spissene er av metall og slites ned. Jeg har slipt opp igjen kryssprofilen et par ganger og bruker "gummiknottene" som følger med så ofte som mulig. Som et relativt rimelig og trygt alternativ så kan jeg absolutt anbefale dem.

Enig med BJV. Tror ikke det er noen annen fugl jeg vet om som ligner en gang. Relativt vanlig i myrlendte, åpne strøk over hele Østlandet. http://dronte.fuglar.no/galleri/lyder/Gallinago.gallinago.mp3 Den er ofte også kalt mekregauk som er direkte avledet av lyden den lager.

Gode sko er nesten det viktigste på sommerstid. Har du ikke en bekjent som er litt dreven på friluftsliv som kan bli med deg å handle? Det kan spare deg for en del bekymringer. Som enkelte her er inne på så er ikke bekledning i marka på sommerstid det mest utfordrende. Du kan nesten bruke hva som helst som er godt å gå i. Du trenger noe vanntett i tilfelle regn. Regndress, skallbekledning eller som jeg ofte bruker, en regnponcho. Gjerne så stor at du kan ha den over sekken også. Holder deg tørr og er på langt nær så klam som mer tettsittende plagg. Siden du er en frysepinn og antagelig ikke kommer til å starte med den mest avanserte soveposen kan et sett med fleece (trøye og bukse) komme godt med. Skikkelig lettvektsutstyr er ganske kostbart, men man trenger jo ikke å gå så fort og langt for å ha en flott tur.

Mjøstraktene er fint. Det mest stabile klimaet i landet. Varme somre, (stort sett) stabile vintre. Kort vei til Oslo. Drøssevis med turmuligheter nesten overalt og grei avstand til høyfjell. Samtidig så er det en vekstregion med et variert arbeidsliv. I lavlandet blir snøen borte tidlig, men skulle du få akutt behov for en skitur så er det skiføre langt uti mai bare en kort biltur opp i åsene rundt. Det er lett å ta seg fram. Det er lite med fjorder og alpine fjell så veiene er lagt i den retningen man skal. Firefelts E6 og dobbeltsporet jernbane bygges i disse dager langs Mjøsa. Med det ferdig så blir reisetiden fra Hamar til Oslo under en time. Tre timers biltur så står du i utkanten av Jotunheimen. Det er kort vei til urbane opplevelser, men samtidig så kan du befinne deg svært så landlig til bare minutter unna byene. Det bor ca 2-300.000 mennesker i regionen men det er god plass for å si det slik.

Jeg har sett de har merket vannposter i hyttefelt med anbefaling om å koke vannet ved lemenår, mye overflatevann etc. Mange steder står det varsler om husdyr på beite i utmark. På Dovre finnes det vel en del advarsler og info rundt og om moskus.

Dovre ullundertøy har jeg god erfaring med. Behagelig å ha på. Passe tynt, og langt mer slitesterkt enn flere av de anerkjente merkene som er populære innen friluftslivkretser. Det føres av bl.a. Match, VIC, Urban Sport, Gunnar Ree m.fl.

Prøv, prøv prøv. Du må finne en sko som passer deg. Verdens beste sko har potensiale til å ødelegge både turen og bena dine hvis den ikke passer deg. Finn en forretning med bra utvalg og prøv så mange sko du kan. Et søk her inne eller på google kan kanskje gi deg en pekepinn på om forretninger har ansatte med god fagkunnskap. Det er viktig hvis du ikke har god peiling selv. Merker som Crispi. Haglöfs, Alfa, Viking, LaSportiva, Garmont, Lundhag, Scarpa m.fl. lager alle gode sko. Det gjelder bare å finne den som passer.

Jeg har en bekjent som er matroslærling (eller hva det nå kalles) på en av disse båtene. Jeg pleier å erte ham med at han jobber på en tøffel....

Sola har gått ned en iskald februarkveld oppunder Sølen. Ei lang og behagelig natt i teltet ventet.

Inntak av alkohol medfører økt blodsirkulasjon i fingre, tær, armer og ben. Så det er nok bakgrunnen for dette fenomenet. Vet man hva man gjør er det sikkert en metode man kan bruke. Problemet med metoden er at alkohol øker puls og blodsirkulasjon i ytre lemmer, men kroppen "glemmer" de viktige indre organene. Man kan føle at man får tilbake varmen der man fryser mens man i realiteten er i ferd med å bli generelt nedkjølt. Man vet jo at høy promille medfører økt sjanse for å fryse i hjel. Grunnen er da todelt. Man mister dømmekraft pga. beruselse og promillen gjør at viktige kroppsfunksjoner settes ut av spill fortere.