Boggabogg

Det han (@Tor-Erik-L-77) sa! Og så er det så godt å ha noe å henge på når man er riktig sliten På flatmark med lett sekk er stavene bare i veien.

Velg den skoen som passer best til foten slik at du slipper å få gnagsår. Ankelstøtte/vekt o.l. vil jeg tro er noenlude likt på skoene du lister opp. Selv er jeg kjempefornøyde med mine Crispi Skarven (1.0), men de kan være helt feil til din fot.

Hvordan kan du slite ut en Nordlending? Flytt ham til Østlandet eller et annet sted med stabilt godvær. På slutten av dag fem vil du finne ham besvimt i en haug av tursekker, badetøy, fiskestenger, engangsgriller og badmintonracketer - totalt utkjørt av å ha Utnyttet Godværet. Mandag midt i september og nydelig høstvær. På slutten av arbeidsdagen kommer det tikkende inn melding fra @TerjeH: "Hvor skal vi på tur?" Det er bare å skynde seg heim, hive i seg middagen og komme seg i bilen. Vi bestemmer oss for en tur til Sollidalsaksla, et av de få bynære fjellene vi ikke har besøkt. Turen er godt beskrevet på ut.no. Startstedet er selvfølgelig midt i anleggsområdet på Solligården så vi ender med å kjøre litt rundt i tull. Til slutt slenger vi bilen bak en grushaug, vasser gjennom et bringebærkjerr og finner etterhvert stien. Stien er bratt, men god. Det er tydelig at den brukes av terrengsyklister som drar opp Fjellheisen, sykler over Bønntuva og ned her. Det er imidlertid langt mindre terrengslitasje her enn på stiene rundt Fløya, både fra folk og syklister.Terrenget varierer fra granplantefelt via fin bjørkeskog til nydelig lyngmark over tregrensa. De første 150 høydemetrene er det satt ut benker med jamne mellomrom, så det er gode muligheter for både gammel og ung og ta seg en tur. Det bør være trygt å drikke av vannet også. Rett oppfor skoggrensa på ca 400 moh. Artig å se Tromsø fra denne vinkelen. Kvaløya bak, Grindøya til venstre. Det begynner å flate ut innover Sollidalen. Fortsatt så varmt at man må ha full lufting i buksa. En dryg kilometer blei tilbragt i skyggenes dal. På med meir klær. Ikke lenge til solnedgang. Tromsdalstinden er blyg i dag og har dratt kalotten ned over panna. Djupdalen med gruvene og Pikevatnet i front. Her måtte vi forlate den breie fine stien og begynne å leite oss meir fram i ura. Fortsatt godt terreng. En annen gang skal vi ta bussen til Solligården, gå opp her og fortsette ned via Bønntuva og Fjellheisen eller Rødekorshytta og Tromsdalen. Vi rakk akkurat opp til solnedgang. Rya og Rystraumen midt i bildet. Senjafjellene i horisonten. Hoffotografen i sving. "Prøv å ikkje se ut som om du frys så fælt!" Det var sur trekk på toppen (788 moh) så vi trakk raskt nedover i ura før vi satte oss og delte en kaffekjeft og en neve gifler. Det er bare å innse at det er blitt høst og at sommersekken med nødfolie, fleecegenser og sommervotter bør byttes ut med vintersekk med fjellduk, dunjakke og tresesongsvotter. Nedturen blei foretatt etter prinsippet kompasskurs mot byen og raka vegen nedover. Etterhvert fant vi sti her også. Kom oss heldigvis inn på hovedstien før det blei så skjømt at hodelykta måtte fram. Utrolig fint kveldslys for tida. Det viste seg at noen har hengt opp reflekser med ujevne mellomrom langs stien gjennom skogen. Sikkert for å assistere skikjørerne som kommer styrtende nedover om vinteren. Refleksene var et sammensurium av tilfeldige reklamereflekser, så vi endte opp som småunger med å leite opp og sjekke hvor neste refleks kom fra. Nede i granskauen begynte vi i tillegg å fantasere om hvordan vi kom til å reagere dersom Otto Jespersen kom stormende inn fra venstre og brøle "Troll!!!", så vi avsluttet likegodt kvelden med å dra heim og steike vafler til kvelds. Det er forresten meldt finvær i morra også... Nøyaktig 10 kilometer, 800 høydemetre og 3,5 timer.

Lørdag, nydelig høstvær og melisdryss på topper over 1000 meter. Passende for en rolig tur til Nonsbu. Vi var ikke aleine om den ideen. Unger, pensjonister, hunder, syklister og joggere i skjønn forening med oppakning som varierte fra 2dl vann til tung overnattingssekk. Alle er i godt humør i marka og vi blei sittende en time i solveggen på hytta og rive kjeft med et gjeng spreke pensjonister. Tre av dem (i alderen 70 til 80) hadde forrige helg gått på "Den sovende soldat". Respekt! Nesten nede endte vi bak et sauesankelag. Det gikk fint til vi møtte en familie med ei lita gneldrebikkje. Hunden var i band og under kontroll, men høgmælt. Da kan det hende det var noen som så sitt snitt til å stikke av. Som han sa guttungen: "Pappa, den sauen hoppa bra høgt!" Hva sankeren (med ettermiddagskaffe og lørdagskveld i blikket) sa egner seg ikke på trykk.

Etter at skuffelsen var lagt seg etter bomkjøpet fra Fjellsport (se "Hva har du ikke kjøpt i dag"...) dro jeg på den lokale sportsbutikker og kjøpte Fjällräven Iceland anorakk til fullpris i den farga jeg hadde mest lyst på. Med kengurulommer med plass til åtte sorter skismurning, ett kilo appelsiner og kart over halve Nordkalotten! Nå skal vinteren bare komme!

Jeg har hvertfall ikke kjøpt Klättermusen Brede jakke, selv om den var på tilbud på Fjellsport. Er bare å svelge tungt og innse at svenske turjenter er høyere og slankere enn meg selv. Sukk.

Vi rakk ikke noen lang fjelltur på lørdag og planla i stedet at undertegnede skulle få sin første overnatting under tarp. Planen var åpen tarp, utsikt over fjellvann, bål, fullmåne, nordlys, eplekake lagd på primus og en lengre fjelltur på søndag. Siden den planlagte toppen lå i Balsfjord blei Holmevatnet ved Seljelvnes valgt som teltplass. Allerede der burde vi tenkt oss om. Alle som har bodd i Tromsø veit at "Balsfjordvind" er et begrep og den blei meir og meir påtrengende jo nærmere start vi kom. Frisk bris og vel så det gjorde at vi måtte sette lett sjøbein når vi kom opp på moreneryggen ved vatnet. Etter litt leiting nedi bjørkelia fant vi oss ei lun dump å sette opp tarpen i. Oppsettet blei lavt og delvis lukket, fungerte ypperlig i vinden (selv om det kanskje ikke var så estetisk vakkert) og mye meir stille enn om vi skulle ligget i telt under samme forhold. Utsikta var rett i et kjerr. Bål fikk vi så det holdt. - Det var verre å få det slukket i den gode trekken. Skydekket tok med seg måneskinn og nordlys så vi krøyp heller tidlig til køys. Utrolig deilig å ligge i god og varm sovepose "under birkerot" og høre på blåsten. På søndag var det brei enighet om at når vinden var så sterk på 400 moh så gadd vi ikke å forsøke oss 1000 meter høyere opp. Etter en lang frokost med påfølgende frokosthvil dro vi heller heim og lagde eplekaka i vanlig steikovn. Og alle var enige om at det hadde vært en artig tur!

Men du trenger på ingen måte å ta alle i en smell! Det går fint å ta to eller tre i slengen. Eller bare ei, for full nytelse 😜

En klassiker er å svinge innom Sandnessjøen og gå på ei eller flere av søstrene.

Denne helga var det tid for den årlige venners-vennerturen (tredje gang i år, så nå er det tradisjon) der man samler med seg tenåringer og bikkjer og drar på helgetur til et sted ikke alle har vært før. I år gikk turen til Ånderdalen med startsted Hyttekroa. Siden vi somlet til etter skolestart blei det en del frafall i troppen, men vi var mange nok til at det blei trivelig. Været blei ikke helt som ønsket (tror det er natt-i-naturen som trekker til seg regnværsskyer år etter år), men sola tittet fram på heimturen i allefall. Dette er en typisk tungvektstur der fedrene drive one-up-manship når det gjelder sekkvekt og siste nytt på utstyrsfronten. Leiren var som vanlig så rikelig utstyrt med telt, tarp, fjelduker, lenestoler og assortert utvalg kokeapparater at man skulle tro man befant seg i utstillinga på XXL. Heimturen gikk i rasende fart når tenåringene fikk ferten av 4G og det var brei enighet om at de hadde for lette sekker. Takk for turen!

For treåringen selv kan jeg anbefale Knuten i Medfjordvær. Passelig gå-selv tur. Det er bare å begynne å øve på "Det bor et troll i Senja", for dette er faktisk selve nesen! For de voksne vil jeg heller anbefale nabofjellene til Segla. For like fantastisk utsikt i uberørt natur går dere til Barden med start ved tunnelinnslaget på Medfjordeidet. Flott område på toppen for treåringen å gå selv. For å få se "Peakbook-bildet" av Segla går dere på Hesten med startsted slalombakken i Fjordgård. - Segla er blitt et fjell alle skal på med påfølgende trafikk og sundtrødde stier, men dersom dere liker Besseggentilstander så er det bare å legge av gårde. Kan ikke skjønne anna enn at det må bli sinnsykt tungt med meis opp de siste 200 høgdemetrene ☺️ Dette er heller ikke fjellet for å slippe en treåring løs! 600m rett i havet. Mens dere likevel er på yttersida kan jeg anbefale Husfjellet ved Skaland (startsted bak kirka). Slakt og fint med fantastisk utsikt. Fjæra i Bøvær etterpå.

Du har sjekket ut Trangia 27 stormkjøkkenet? 2 kjeler på 1 liter pluss stekepanne. Plass til gassbrenner (eller noe anna) oppi. Lettere og tar mindre plass enn 25-serien.

Eventuelt kan dere starte med å investere i 2-3 tyngre poser nå og så kan de siste kjøre dobbel sommerpose?

Det viktigste du oppnår med et dyrere telt av riktig merke er vissheten om at du har noe av det beste som er å få kjøpt for penger og at etthvert ubehag enten er innbilt eller umulig å gjøre noe med. (Jeg skal ikke legge føring på hvilket merke. Selv har vi akkurat kjøpt Hilleberg pulktrekk til Helsportteltet. Enkelte vil nok sammenligne dette med å kjøpe Weber-trekk til billiggrillen fra Coop.)

Det verste jeg gjør er å sitte lenge rett på bakken. Dersom man telter et sted med høvelige steiner, vedkubber el.l. å sitte på går det greit uten chair-kit. Men dersom vi ender opp på flatmark eller været tvinger oss inn i teltet er det utrolig deilig med ryggstø og å komme seg såpass opp av marka at jeg får litt knekk i knærne. Jeg er så makelig anlagt at jeg ikke gidder å dra på tur dersom jeg må slite vondt når vi kommer fram, så da bærer jeg gladelig på det ekstra halvkiloet.

Vi bor i leilighet. Uten garasje og med bare 5 m2 utebod må man være kreativ når man skal lagre utstyr til alle sesonger, verktøy pluss en fryser. I sommer tok vi oss sammen og kastet penger etter problemet. Ut med alt, et solid hengerlass på dynga, hvitmaling av vegger og hyller slik at det blir lyst og trivelig, nye plassbygde hyller og innkjøp av oppheng til ski og sykkel. Skiopphenget kosta flesk - i tillegg til at vi måtte investere i skistropper for en formue, men overgangen fra et mikadoh*lvete innerst i kråa til at vi nå må flytte på maksimalt tre par ski var verdt hver ei krone. To sykler i høyden tar mindre plass enn to i bredd. Med talje, snor og godt humør fikk jammen pulken også plass oppunder taket. Ei lita frostvakt skal sørge for luftsirkulasjon slik at vi nå kan tørre å lagre telt der ute også.

Se der, ja, det var en helt anna prisklasse enn https://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/soveposer/mammut-storage-sack-inferno-one-s.html Er det godt nok for dyner bør det være godt nok for soveposer.

Så min fargekoordinerte tilnærming til turlivet er altså et steg i feil retning? (Oppdaget i helga jeg med min røde fleecegenser, gule skalljakke og røde sekk matchet perfekt det røde og gule teltet...) Til tema: Noen som veit hvor man får tak i oppbevaringstrekk til soveposer, a la de som følger med dunposer? I dag oppbevares posene i løsvekt øverst i et skap med det resultat at når skapdøra åpnes så velter alle ut og ned.

Vi vil ha flere bilder! Av fiskestangoppheng og soveposer i alfabetisk rekkefølge!

Bildet blei tatt rett etter leirslagning. Før leggetid blei det satt ned fleire barduner og strammet opp etter alle kunstens regler. Utfordringa var fallvindene på morgenkvisten som vekselvis forsøkte å løfte teltet rett opp eller presse det flatt. Pluggen som løsnet var stukket ned i løs mosetorv og som vinden da hadde riglet på heile natta. Dersom vi skulle vært der ei natt til hadde vi sikkert begynt å lempe stein på mattene.

Helga blei brukt på utprøving av nyinnkjøpt vintertelt. Turen gikk fra Finnefjell via Femvatnan og Fløttarhalsen ned til Børingsholla der vi lagde basecamp. Etter en bedre pannekakelunsj blei det topptur på Børingen (1073) og Børingen (1075). Tre klipp i poengkortet til det lokale turlaget. Det blåste opp i løpet av natta (og når man oppholder seg i ei "holle" så kommer nordavinden fra alle kanter) så vi fikk også testet hvordan teltet oppførte seg i vind og regn. At teltet blei slått opp i svak motbakke, slik at man fleire ganger i løpet av natta endte med hodet i nettingdøra, kan ikke teltkonstruktørene lastes for. Når fallvindene begynte å røske opp pluggene på morgenen fant vi ut at den varme frokosten fikk utgå. Dermed rakk vi å pakke sekkene og være i gåinga før himmelens sluser åpnet seg. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

For rutebussing i Troms er det https://tromskortet.no som gjelder. Velg flappen reiseplanlegger. Når du ikke veit hva stoppestedene heter fins det kart der du kan klikke på bussholdeplassene. Ser ikke ut som om du kommer deg til Saraelv lenger, men du kommer deg til Sappen.

Går selv og sikler på en Rab Andes 800 W til vinterbruk. I følge ei jeg kjenner fungerer denne helt ypperlig til sommerturer også her i Nord-Norge. Og den er lettere enn 3-sesongersposen jeg har i syntet.

Nå har du sikkert gått Senja både på langs og tilbake igjen, men for andre som lurer kan det nevnes at terrenget varierer fra blautmyr til bratt steinur. Jeg ville ikke lagt ut på turen uten litt stiv såle mot steinene, og det var et par ganger i blautmyra jeg var glad for å ha fjellsko over anklene (uavhengig av vannskrekk og svake ankler): En lav sko ville blitt igjen nedi der...

Bedre seint enn aldri: Du sier ikke noe om hvor langt du vil gå i tillegg til å sykle. Eller hvor langt du gidder å sykle. Nær veien: Sandvika ut mot Sommarøy og Sørvika ved Brensholmen er veldig populære. Førstnevnte er langgrunt, så der nytter det ikke å fiske. Rekvika utfor Skulsfjord blir kortere sykling (men du får med Finnvikdalen ) og litt lengre gåtur. For ferskvannsfiske er Kattfjordeidet aktuelt, men er usikker på om det er morsomt å telte med en del myr og veien like ved. Meir gåing og ferskvann: Fra Synnøvjord går det sti opp lia til fleire vann innover. Fra toppen av Finnvikskaret går det sti langs gammelveien mot Bumannskaret og videre mot Kjeiptuvvatnan. Du får google om det er fisk i noen av disse. (Som du skjønner er det sjelden jeg fisker når jeg er på tur...)