Omnilite

Blir det ikke litt varmt/brannfarlig om den settes rett i lyngen/på bakken? Dvs den bør stå i på en flat stein/i en bålgrop, eller en har med en liten platform med varmeskjold den kan stå på?

Er ikke det en Kelly kettle? Speidersport har et utvalg i forskjellige størrelser. https://www.speidersport.no/produkt/kelly-kettle-vannkoker/

Mens de fleste er opptatt med høstturer har jeg startet skisesongen. FV252 til Eidsbugarden er allerede vinterstengt og har et snølag som er mer enn tilstrekkelig til å gå på. Ikke så ille å brøyte seg et spor til Tyinholmen, låne en benk, koke lunsj, og rusle tilbake! Utsikt mot Falketind og Uranostind Mot Breikvamsnosi og Koldedalen Primetech stove set, ca -5° ute.

Du må nok opp på samme høyde som toppen på ett eller annet tidspunkt i forkant, det er umulig å forutse hvordan man takler høyden. Når jeg gikk Lemosho på Kilmanjaro forsvant matlysten på vel 4000m, alt etter det måtte tvinges ned og drøvtygges. En av dagene var vi over ved Lava Tower og gikk litt lavere til leiren. Jeg forsto etterpå at det at jeg følte meg matt og ør i leiren på kvelden var høyden, selve dagsmarsjen var ikke spesielt krevende så det var ikke det at jeg generelt var sliten. På toppstøtet et lite stykke før Stella Point kom det mer symptomer. Det var som å være på stupfylla, svimmel og balanse som en fyllik, men på en merkelig måte "funka" beina ved at det var kraft i dem. Stavene var gode å holde balansen med og jeg kom til toppen. Tenker du å ta en prøvetur i forkant kan nok det være lurt, det finnes en "utvidelse" på turene. , Det virker ikke som den er mye markedsført og fokuset ligger mest på "få folk til toppen". Det er en Crater Edge camp som ligger nærmest på toppen. Da får du nærmest et døgn til å rusle rundt oppå der og du sover en natt omtrent på maksimalhøyden. Tilbringer du tid der og kroppen fungerer burde du være godt rustet. Pole pole er mottoet nedi der, det betyr rolig rolig, men like mye at akklimatisering er viktig.

Det er en U-skive som låser spindelen i bakkant. Vil det si at det ikke er gjenger foran på spindelen som på Omnifuel? Bevegelighet i låseskiven eller endret forskruing i mutteren kan vel da føre til at spindelen kan bli feilstillt om den er utformet som om den har en strupefunksjon?

Hvis du slukker den litt etter den begynner å brenne ureint, og venter deretter til den er helt kald for så å fyre opp igjen. Brenner den rent igjen med en gang da? Er det noe litt ut i "kjeden" som blir varmt etter en stund så det utvider seg og så forstyrrer tilførselen. Fant ikke spesifikasjonen på effekt på gass, men på gass med boksen rett vei er den vel lavere, det gjelder også opp ned selv om den er noe høyere. Ergo blir det ikke like varmt. @Blaser kom meg i forkjøpet før jeg ble ferdig å skrive..

Er riktig at ladestrømmen inn bør automatisk begrenses av enheten som lades så den ikke overstiger det batteriene har godt av. En "fast charger" guffer opp spenningen til 9V, dette gjør den etter å ha kommunisert med enheten som skal lades om den er interessert i å motta dette. Denne laderen har dette og er merket med to utspenninger, det så ut som Gopro Hero 7 også støttet fast charge.

Vær obs på at Rab Neutrino har 800fp mens Summit har 650fp. Med samme gramvekt dun vil Neutrino være varmere enn Summit.

Brukte du en lader med "fast charge"? Husk at disse enhetene da "prater sammen" for å bli enig om ladespenningen. Det kan også hende at de ikke ble helt "enige".

Et nytt produkt skal i utgangspunktet ikke "henge seg", spesielt ikke ved ladingda som er noe man må gjøre ved daglig bruk. Har du prøvd en annen lader? Elektronikk går seg liksom "ikke til", og selv om det er mange innstillinger skal softwaren tåle at du bruker de som er der enten "alene" eller i kombinasjon med andre innstillinger. Hvis ikke er produsenttestene utført for dårlig. Håper oppdateringen hjelper, men husk at om du irriterer deg over ting nå, så blir det enda værre senere om det fortsetter. Derfor bør du også være åpen for at du kanskje bør forlange å få prøve et annet eksemplar.

Denne rakkeren har måling av akkumulert stigning (ascend) og høydedropp (descend). Høydemålingen er basert på barometer og nærmest dønn nøyaktig. Stoppeklokken som går under loggingen teller minutter, den regner også ut hvor mange meter pr minutt bevegelsen har vært opp eller ned. For at selve høyden skal vises riktig må den kalibreres til kjent høyde ved turstart. (Er den ikke kalibrert logges likevel korrekt høyde i meter opp/ned). Dog er det kun overføring til pc via manuell innlegging i Excel.. Alltid kjekt å vite høyden når en ikke ser helt opp dit en skal. T-Touch Expert

Jeg regner høydemeter som total antall meter stigning i løpet av en tur. Ideelt sett skal en tur med samme start og stopp punkt ha samme antall høydemeter som antall meter nedstigning. Er disse forskjellig er dette strengt tatt unøyaktigheten i målingen som er forskjellen. Skal jeg beskrive til noen en tur jeg skal gå der starten er på 1100m og toppunktet er 2075, ville jeg sagt at turen er på mer enn 975 høydemeter.

https://www.dropracks.no Hva med et stativ fra dropracks? Var på ett av forbrukerprogrammene til tv2 eller nrk for noen dager siden.

Så de hadde 2 pakker med Finnmark, den ene har rett bilde den andre har Kongsvold. https://www.intersport.no/5100814-finnmark-ski-binding

Har en over gjennomsnittet stor skipark, men har dessverre ikke prøvd Gamme. I beskrivelsen på Gamme står det titanal forsterkning i tuppen, det står det ikke på Finnmark, men ut over det er beskrivelsen ganske lik. Intersport har for tiden Finnmark på nett til 2199,- Dog er det BC auto i pakken, de burde være mulig å bytte til manuell eller magnum. (Jeg ett par Amundsen med manuell, og ett med magnum. Kantene sitter bedre ved traversering med magnum så det utgjør en forskjell. Bredden på bindingen fører ikke noe negativt med seg selv på en smal ski som Amundsen så magnum kan med fordel velges).

Er det ikke i realiteten en stålkantfri utgave av Gamme 54? Målene stemmer i alle fall. Synes Åsnes sitter vel lenge på gjerdet med nyhetene for kommende sesong. De har egentlig mange nyheter på gang, og noen av de kjente modellene kommer trolig i smørefrie varianter som også har fellelås.

Jeg hadde 302.65km på Ingstad forrige sesong.. Har hatt de i fire sesonger, har nok noenlunde samme distanse de foregående. Jeg bruker de til turer der jeg kanskje vimser oppom en moderat topp, eller går en tur i småkupert terreng. På rene toppturer bruker jeg rando. Jeg går skjelden i kvistet løype og tråkker stort sett sporene selv, og det er her Ingstad er i sitt ess. De er meget gode til å tråkke spor med. Da er også "manglende" smørelomme kun av akademisk interesse, da det ikke er noe som subber når underlaget er løst. På hardt underlag eller kvistede løyper det det er litt hardtråkket "streker" de litt mer på midten, men da søker jeg heller litt ut på siden hvor det kanskje er et tynt snø eller rimlag. Det er altså når det er helt hardt at det er mer slitasje på smurningen, eller det durer i fellelåsen at det kan gli litt dårlig. Svingvilligheten er noe dårligere enn målene skulle tilsi, det kommer av at de er totalt sett er litt stive og dermed litt vanskelig å få fin bue på. Men det er ikke skiene alene som kjører, det er like mye den oppå. Har også Amundsen, de er 10cm lengre enn Ingstad skiene, men Ingstad flyter vesentlig bedre. Amundsen bruker jeg på flatere turer der andre går først, de er i sitt rette element der det er en eller annen form for spor, eller noen cm snø oppå skaren. Amundsen går også å svinge med, men de krever vesentlig mer (og gode stive BC støvler) Ingstad bruker jeg på tørt føre, forsåvidt også på vått, men på vårsnø der det er fare for gjennomslag i rotten snø bruker jeg Tind 76 som fjellski. Disse er 10cm kortere enn Ingstad igjen. En av grunnene til at jeg går over til Tind er at de "bryter" vesentlig mindre brutalt gjennom om snøen plutselig skulle bli litt rotten. Har Volie 3pin Traverse på Ingstad (10mm plater), samme binding men med 20mm plater på Tind. BC på Amundsen. På Ingstad bruker jeg Crispi Svartisen. De har litt mykere såle enn man skulle tro ved første øyekast, det betyr at de ikke er superstive selv med spennene strammet, men de gir likevel relativt god kontroll. Bruker de også på Tind, selv om jeg også bruker Scarpa T4 på Tind. Svartisen er fenomenalt komfortable å gå med, når jeg går har jeg spennene løst og kun lissene stramme, det gir utrolig fin flex i gåbevegelsene. Det hender jeg får gnagsår av BC støvlene, T4 eller rando skoene. Da er det bare å klistre på et Donald plaster på såret, stappe beina i Svartisen støvlene og labbe av gårde som om ingen ting hadde hendt. Jeg har den gamle utgaven av Ingstad, om den nye utgaven er fundamentalt forskjellig skal jeg ikke uttale meg om, men Åsnes beskriver den som mer svingvillig enn forgjengeren. De nye går i lengdene 1x5cm, de gamle i 1x0cm. Slik ser du forskjell på gammel og ny utgave (i tillegg til layouten). Jeg har 190 og er 179 høy. Nansen er nok en god ski også, men jeg har ikke prøvd den. Den er relativt smal, slik at den vil nok flyte dårligere enn Ingstad. Lykke til med valget, tenker du godt gjennom hvordan du ser for deg at turene dine blir, kan det kanskje hjelpe deg til å velge de skiene som forhåpentlig passer best.

Jeg klikket på linken rett etter den ble lagt ut, da var det også korrekt produkt. Tror det var 469,- XXL solgte dualist settet til for en liten tid tilbake.

Ser ut som du må ta buss 930 fra Bergen til Seljestad (Odda) og så bytte der. nw180-2008-2018_6.pdf

Ser ut som stoppet på Haukeliseter har "falt ut" av reiseplanleggeren til Nor-way. Legger du inn Haukeli (som er på østsiden av fjellet) får du opp avganger. Bussen kjører jo uansett forbi Haukeliseter.

Mange vil ha den høyeste hesten, men går også tom for glass før stein. Naturen brukes som kulisse, men koker det ikke ned til å handle om $? For uten likes, sponsorer og utstyr kommer du ingen vei. Alt koster penger, ingen tigger på gata etter fiskesnøre så de kan bruke det til å skaffe seg mat. Noen jobber for å skaffe seg det de trenger for å kunne gjøre andre ting når de ikke jobber. Andre gjør andre ting for å slippe å ha en vanlig jobb. Før hadde moteverden vår, sommer, høst og vinterkolleksjoner. Nå finnes det vår, sommer, høst og vinterkolleksjoner av friluftsutstyr. Go figure, det gjelder å finne de som kjøper nytt før det gamle er utslitt.

Der jeg bor er det egen dunk som jeg har hjemme til glass og metall, så jeg slipper å reise noe sted med dette avfallet. Det har helt klart gjort at det er mer som blir resirkulert. Jeg leverte selvsagt tidligere på oppsamlingspunktene, men ser at det er mer "småtteri" som havner i dunken nå enn det havnet i posen som skulle til oppsamlingspunktet. Når det gjelder gassboksene så er det som @Terka sier ikke nødvendigvis hva boksen er laget av som definerer om den skal i glass og metall eller spesialavfallet. Det er hva den potensielt kan inneholde. Hvis en som behandler avfallet oppdager en boks, er det ikke alltid gjort på et øyeblikk å se om den er full, halvfull eller tom. De må da ta forhåndsregler under behandlingen og behandle den som om den er potensielt farlig når den er sammen med vanlig glass og metall. Er den i spesialavfallet blir alt behandler som om det er farlig med håndteringsrutiner som er deretter. Så er en gassboks punktert og fortrinnsvis ufarligjort på en godt synlig måte slik at de som håndterer avfallet straks ser det, bør den kunne resirkuleres som glass og metallemballasje.

Du kan også prøve med en liten bit av den stive jordtråden/kabelen fra en PR ledning alt etter som hva som er greiest i forhold til størrelse på hullet.

Om hullet ikke er i forbindelse med tuten eller hanken kan du prøve å klinke en liten kobbernagle i hullet, får du tak i runde, borr opp hullet så naglen sitter trangt, er de ikke runde bør de være litt tykkere en hullet. Det visuelt fineste er nok å ha hodet på naglen på utsiden, men da kan det være vanskeligere å klinke. Øv gjerne på en platebit først for øve på håndlaget og se hvordan det blir. For å få kjelen i bruksstand, kan du også eventuelt prøve med en rustfri popnagle, fortrinnsvis en som er tett i enden. Disse metodene er lodde/sveisefrie.

https://m.nettavisen.no/nyheter/innenriks/ny-tjeneste-viser-om-nedbren-er-pa-vei-mot-deg/3423542188.html Artikkel med info om radaranimasjonen frem i tid i Nettavisen.