Ståle Sæther

Har brukt 0,5L brusflasker som "Brus-medbringer", drikkeflaske, varmeflaske i soveposen, improvisert vannfilter, fiskeredskap (De gamle Coca Cola i hardplast fisker best) og kokekar (må fylles helt til tuten for ikke å smelte eller deformeres alt for mye). Har brukt sekk som delvis erstatning for sovepose ved å tre den over bena. (Skalljakke og ullgenser som "dyne") Har brukt samekniv som rajehugger, vedklyver, spade, "isbor", fiskestang- og teltpluggmaskin, stekespade, leverposteipåsmører, hønse-dødare og slaktekniv, fiskekniv, hammer, skrujern og brekkjern, fyrt opp bål med den i kombinasjon med tennstål, rotepinne til bålet... og jeg har sikkert brukt den til det meste annet utenom å tørke meg bak med den etter toalettbesøk. Der funker selvsagt myrmose, bregner, våt skjegglav, gamle kvitteringer og forrige generasjons hundrelapper bedre om papiret ble liggende igjen hjemme eller er oppbrukt. Har brukt mobiltelefon som GPS, radio, MP3-spiller, fotoapparat, vekkerklokke og lommelykt.. Har brukt storsekk, fjellstøvler og bukse som liggeunderlag i mangel på et skikkelig et. Ikke spesielt komfortabelt men det løfter nå kroppen opp fra bakken I nøden er det greit å være kreativ.

Må nesten fortelle at jeg i min ungdom var meget sulten på friluftslivets gleder. Overnattet første gang alene i telt under en høststorm da jeg var 11-12 år gammel. Natt nr 2 fikk jeg selskap av to klassekamerater som fikk dårlig samvittighet for at de trakk seg i siste liten. Den natta blåste det så kraftig at kuppelteltet vårt havarerte og teltstengene knakk. Det bare tente gløden enda mer i tiden fremover. Da jeg var 16 gikk jeg med en kamerat og vandret i Børgefjell nasjonalpark for første gang. Jeg bodde i telt, presenninger, huler i fjellet og under alskens improviserte nødly nesten hver helg året igjennom det meste av ungdomskolen. Ofte sammen med to kamerater som delvis byttet på å være med som selskap. I "voksen" alder begynte staten v/forsvaret å betale meg for å være ute. Det var fortsatt kos på sine måter men hobbyen endte opp med å bli jobb og ikke noe jeg ville bruke fritida mi på. En del år etter at mitt bidrag til forsvaret begrenset seg til obligatorisk HV-rep hvert 1-4 år begynte jeg så¨smått å føle for å rusle noen turer med hagla på høsten. Det var under leting på nett i fjor høst etter interessante jaktområder jeg tilfeldig snublet over denne bloggen. Mang en sen kveld og natt ble brukt til å pløye gjennom turrapport etter turrapport mens gløden våknet igjen og etterhvert som lesinga ble mer og mer tvangspreget ble gløden til fyr & flamme. Her var det var bare å begynne å fylle opp utstyrsboden igjen! Siden har det blitt tur til Femundsmarka (med fiskestang og telt) og Rondane (med hagle og telt) samt flere helgeturer og dagsturer i mer nærliggende områder. Gleder meg alt som en unge til neste sommer da det planlegges en tur nordover for vandring på Saltfjellet i ferien pluss et gjensyn med Femundsmarka om vær og sånt klaffer med ei turnusuke jeg har fri utenom selve ferieukene. Kort sagt en meget inspirerende blogg jeg støtter fullt ut at skamroses på forumet!

Har brukt denne dann og vann i et par år. Erfaringene mine er delt på midten. Selve batteripakken gir greit med strøm og i overkant av 3 ladinger av samsung S3/4 (men det går ganske treigt), Den tåler en smekk og er mer eller mindre vanntett også. Solcellepanelet er jeg derimot pent lite imponert av. I praktisk bruk er oppladningstida fort på rundt ei uke med variert norsk sommervær. I lett overskyet vær lades det omtrent ikke overhodet. Det holder rett og slett ikke. Det trengs nok langt større paneler for å få brukbart med lading.

Alt KAN jo brukes.... Bruker for det meste Nalgene i dag men har også brukt forsvarets feltflaske og flere andre typer drikkeflasker. Jeg har også med stort hell kokt vann i 0,5L brusflasker direkte på bålet og deretter lyktes med å få skrudd på korken igjen. Brusflaskene blir gjerne noe deformerte, spesielt om du bruker dem til å koke vann på bålet og da spesielt i tuten om flammene når tak i den delen som stikker opp over vannivået i flaska. Men i mangel på alternativer så fungerer jo det også.

Har bare brukt mobilen som GPS sporadisk. Det tar fryktelig mye strøm å bruke den mye så om du skal på langtur og bruke den hyppig trenger du noen solide bærbare lademuligheter eller en fin stabel med ekstra batterier. Det jeg har brukt den mest til en fin-navigering i terreng med lite tydelige holdepunkter for hvor grensa for jaktkortet mitt går. Og da går strømmen fort! Lading X 2 daglig har jeg opplevd på tross at at alt av nettverk, mobildata og andre strømtyver var avslått.

Begrenset erfaring så langt om vi teller feltdøgn siden jeg kjøpte den først før rypejakta i høst men foreløpige erfaringer er at den funker fint både på gass og bensin uten at man må skifte dyse etc. Det er bare å skru av gassboksen og skru på bensinflaska om temperaturen synker mer enn gassboksen trives med. Veldig enkelt og greit. Jeg testet såvidt med gassboksen opp/ned men synes ikke det funker optimalt. Sporadiske stikkflammer står opp i alle fall de første par minuttene. Mulig det bedrer seg når brenneren er blitt varmere men det har jeg ikke testet. Har ikke hatt samme problem med stikkflammer med bensin foruten litt de første sekundene om forvarminga var i korteste laget. Ikke noe tull når ting har fått stabilisert seg. Støynivået opplever jeg at er et godt stykke over gassbrenneren du kan få til trangiakjøkkenet så sommerstid vil nok gassbrenneren fortsatt være førstevalg men vår/høst og eventuelt vinter er det selvsagt multifuelen som blir med. Ser at det skal finnes "støydempere" for denne brenneren også og vurdere å teste om det kan ha noe for seg. Ser at enkelte har hatt erfaringer med at "sprederen" på toppen har løsnet under transport og det kan jo være ganske kjedelig om man ikke finner den igjen. Improviserte løsninger har vist seg å fungere i nøden. Det burde egentlig ikke være et problem om brenneren transporteres nedpakket og man har et visst minimum av fokus mens man pakker den opp/ned. Edit: Jeg snakker her om Trangia multifuelbrenner X2 som etter sigende skal være en lett modifisert Primus Omnifuel. Det finnes en eldre modell som skal være basert på Optimus Nova tror jeg. Den lette modifikasjonen er så langt jeg har forstått i hovedsak ytre design for å passe inn i Trangia-settet og dysene som følger med er endret noe i størrelse. Str 32 for gass og bensin og 28 for diesel/parafin i motsetning til 45 for gass, 37 for bensin og 28 for diesel/parafin på originalen. (Greit å vite om man skal kjøpe rep.sett) Såvidt jeg har skjønt er dette for å strupe effekten noe slik at vindskjermen ikke tar skade av for høy temperatur. Det blir jo ganske trangt mellom gryter og vindskjerm i stormkjøkkenet.

Jeg ville i alle fall vurdert det som ligger på outlet'en til Helsport før jeg bestemte meg. Mye gull som går for en relativt billig penge der. Ser de selger Gjende 3 camp for kr. 3.495,-. og Gjende 4 camp for kr.3.995,- Gulle gode telt til allsidig friluftsliv men såvidt over vektkravet du stiller. Har selv Gjende 2 camp og er meget fornøyd med funksjonaliteten og kvaliteten der foruten at vekta er litt i høyeste laget for de turene jeg har med mest vandring. Da ender det fort med Ringstind 2 i stedet. Hilleberg som blir nevnt har også et meget godt rykte. Vurderer selv et kuppeltelt (Rogen) derfra. Ikke fordi jeg MÅ ha et nytt telt men fordi havesyken prøver å overbevise meg om at jeg trenger et telt som har en mer selvstående design enn tunnelteltene.

Jeg er 1.85 på sokkelesten og bruker ofte Exped downmat 9 i Ringstind 2 (ikke light og ikke 2014 modell). Føler jeg har god plass i lengderetning så fremt jeg tar meg bryet med å få strekt ut teltet helt i fotenden og eventuelt løfter opp bardunene i fotende noe med steiner, kvist eller annet som ligger tilgjengelig. Har også¨stoltrekk til underlaget mitt og sitter komfortabelt med det i innerteltet uten å føle at jeg stanger i taket. Så fryktelig mye er det nå ikke å gå på men det er det vel ikke i noen telt i folkelige størrelser.

Det stemmer egentlig bra med mine egne erfaringer. En ting er nå temperaturen ute men trykkfallet i gassboksen gjør at den kjøler seg ned. Spesielt små bokser der man gir full pinne på kokeapparatet kan sjokknedkjøles til isklump selv i ganske mildt vær. Jo langsommere trykkfall jo mindre påvirkes temperaturen i boksen av trykkfallet da omgivelsene (luft, underlag etc) vil motvirke i større grad. Er det noen minus kan det være en ide å ikke gi full spiker men heller ta seg tid til å varme opp i et mer bedagelig tempo så får man utnyttet gass også om det er småkjølig. Jeg har opplevd nesten full driftsstans og gassboks som en isklump i noen få plussgrader men har også greid å unngå dette ved å skru ned effekten noen i minusgrader. Tar man høyde for at raskt trykkfall gir rask og kraftig avkjøling av gassboksen så kan man tøye grensene en del. Stor gassboks hjelper også på siden trykket endres saktere ved bruk. Jeg bruker også ei gassdrevet lampe på en del turer. Der er gassforbruket veldig lavt. Denne klarer seg fint i temperaturer langt under der kokeapparatet begynner å slite. Så bruk stor gassboks og ikke gi full pinne på kokeapparatet så klarer du å få det til å fungere i noen minusgrader også.

Bruker samme sekken mye som fiskeveske når jeg er på tur. Får fint plass til en liten dunjakke/fiberjakke, matpakke og litt fiskeutstyr. Har ikke forsøkt å bruke noe til ryggplate men nå har jeg som regel så lite vekt i at jeg ikke har sett det store behovet heller. Genial sak som tar ingen plass i det hele tatt i lokklomma på storsekken.

Jeg er svært fornøyd med mitt Trangia i 27-serien (Beregnet for 1-2 pers). Bruker gassbrenner sommerstid og har også en multifuel x2 som kan alternere mellom gass og "renset bensin" på kaldere deler av sesongen. Man bytter lett mellom bensin og gass uten å bytte dyse eller mekke på noe annet vis enn å skru av bensinflaska og skru på en gassboks i stedet. Multifuelbrenneren støyer imidlertid en del mer så jeg foretrekker gassbrenneren på sommerturer der bensin uansett ikke er et alternativ for meg. Selve kjøkkenet står støtt som fjell noe jeg setter pris på i relativt trange fortelt. Det hele pakkes ned til en kompakt enhet som ikke tar all verden av plass i sekken. I motsetning til en del andre har jeg ikke merket noen spesiell svakhet i teflonbelegget. Nå har jeg teflon bare i stekepanna som ligger en del høyere flammen enn kjelene. Jeg steker nå både bacon, pannekaker og fisk og rister iblandt brødskiver uten at stekepanna ser ut til å la seg affisere i nevneverdig grad. Jeg kan ikke se noe fristende alternativ til kjøkkensettet mitt pr i dag med mindre jeg skulle få et innfall om å legge ut på turer som stiller helt andre krav til vektreduksjon enn de 1-2 ukers rusleturene jeg maksimalt drar ut på.

Jeg veksler mellom Ringstind 2 som veier ca 2kg og Gjende 2 Camp som veier ca 3kg. I blant blir tarp på ca 1kg med i tillegg. Så fra 2-4kg totalt men det avhenger helt av om det er vandring fra fiskevann til fiskevann på snaufjellet på sommeren eller om det er snakk om relativt kort vandring til en "basecamp" for daglige jaktturer ut derfra på høsten. Vekta på sekken min var 10-12kg høyere for planlagte 3-4 dager rypejakt Rondane i høst enn den var for 1-2 uker med fiske i Femundsmarka i sommer. På førstnevnte tur var det langt mindre fokus på "vandrekomfort" enn på sistnevnte tur og dermed kunne jeg unne meg mer "leirkomfort" og luksus. Det koker ned til hvor mye tid jeg skal bruke på å gå med sekken og hvor mye "leirkomfort" jeg synes det er ønskelig å bære den distansen. Jeg skjønner at disse superlight-teltene frister for de som er langt større milslukere enn meg men for min del frister de lite av to grunner. Det ene er at materialet ofte virker skjørere enn jeg føler meg komfortabel med langt ute i villmarka. Det er sikkert mulig det er overdrevne bekymringer fra min side men jeg orker ikke bruke tusenvis av kroner på å finne det ut. Det andre er at i tillegg til lettere materiale har de ofte også kuttet ned på f.eks. høyde i teltet. Det passer meg som er over gjennomsnittet voksen i alle retninger ganske dårlig.

Kaffe, en god bok, skotsk kildevann med høy kvalitet, ei plate sjokolade. Aldri feil på kvelden! På turer med mer enn et par overnattinger har jeg som regel også med en mp3-spiller og en liten høytaler for ekstra hygge/underholdning i tilfelle det kommer noen dager med ukoselig vær. Diverse praktiske gjøremål som vedlikehold av hagla og skoene, tørking av klær og sovepose, matlaging og oppvask m.m. tar gjerne også litt tid. Et eller annet kan alltids trenge at det fikses og ordnes på. Ellers blir det fort fisking sent på våren og på sommeren og småviltjakt på høsten som er "prosjektet" for turen men noen ganger driver utforskertrangen i ukjente områder meg til stadige forflytninger til nye steder.

Hold det unna bålet for enhver pris og tilstreb å bruk det kun på mykt og plant underlag uten for mye kvister og skarpe steiner så går det gjerne bra med de fleste modeller. Litt varsomhet når du fikler rundt med kniv i teltet skader heller ikke. Bruker du det i tillegg kun i innertelt og har et eller annet du kan legge under enten det er skalljakka, regnbuksa eller noe annet som beskytter litt ekstra kan du føle deg temmelig trygg så lenge produktet i seg selv har brukbar kvalitet. Edit: PS! Bruker selv kun oppblåsbart underlag på de fleste turene og hadde med meg kun et oppblåsbart exped-underlag i femundsmarka som ble mishandlet på det groveste på en ukes tur i sommer uten problemer og kommer nok til å satse på det samme i Rondane i Oktober selv om det da gjerne er noen blå grader. Men kommer da antagelig til å ha et reserveunderlag liggende i bilen så jeg kan bytte det ut i løpet av en dag eller to om uflaksen slår til. Når temperaturen begynner å vise noen blå grader blir "reserveunderlag" i form av ryggsekk, ullgenser, fjellsko og annet som ligger å slenger litt for stusselig i lengden.

Har lignende erfaring fra sommerens "ekspedisjon" i Femundsmarka. Hadde i grunnen sett frem til å prøve noe med et passe "usunt" preg til frokost før en dag med en planlagt lengre dagsmarsj etterpå. Det så grått og trist ut men luktet godt. Smaken var dessverre noe i retning av hva sponplater lukter og med en kvalmende bismak av svidd kakao. 90% av innholdet ble gravd dypt ned i ei myr og frokosten ble avlyst pga manglende matlyst. Starta dagen på tom mage og slet med å komme meg ovenpå igjen hele dagen. Kom frem dit jeg skulle men var da rimelig på felgen. Konklusjon: Det har ingenting i en ryggsekk å gjøre!

Det blir min første tur opp i Rondane i skiftet september/oktober. Plan A er å svi av siste ferieuka på teltliv før vinteren fester grepet. Har ikke de helt store forventningene ut over naturopplevelsene i seg selv. Jeg har ikke jaktet der selv men har hørt av ikke-jegere at det er en del rype der og håper jo forsåvidt dette stemmer og at de ikke er så alt for sjenerte såpass sent ut på høsten. Kan jeg spandere rypemiddag på familien etter jakta er jeg meget godt fornøyd med fangsten. Trenger ikke mer enn ett måltid for meg og noen til så er jeg fornøyd og regner med å avrunde jakta før tiden om så. Heller la rypestammen bygge seg litt opp en stund til enn på død og liv maksimere utbytte sier nå jeg. Ellers regner jeg med fiskestanga også blir med i tilfelle det skulle friste når jeg først er der oppe. Kan bli lange dager å gå på støkk etter rype også så å ha mulighet til litt alternative aktiviteter er sikkert ikke feil. Er også spent på været der oppe langt over 1000moh når vi begynner å snakke oktober månede. Det kan jo bli alle slags årstider egentlig..

Har brukt Keb Gaiter en del i sommer og her er min erfaring så langt. Impregnerte den med greenland wax før turen til femundsmarka i sommer og registrerer at impregneringa raskt går ut av stoffet. Reimpregnering med f.eks. kokeapparat som varmekilde burde ikke være noe problem men noen regnbukse blir det nok aldri. Derimot tørker den overraskende raskt. Selv om den var søkkvåt og en anelse tung etter en lang dagsmarsj med kontinuerlig regn tørket den på den tida jeg brukte på å få opp tarp, telt og koke middag og kaffe i ly av tarpen. Med unntak av det tykkeste stoffet nederst ved anklene var den da helt tørr. Helt akseptabelt mener jeg. Buksa gir inntrykk av og har så langt vist seg å tåle juling på utsatte steder. Disse har jo G-1000. Stretchpartiene gjør buksa meget komfortabel og anvendelig både under marsj/lett klatring og når man gjør krumspring inn og ut av telt og slikt. Meget fornøyd med dette. I tillegg hjelper de sammen med ventilasjonen på siden av lårene godt på luftinga om det blir varmt og klamt. Dette stoffet er selvsagt mindre solid og har fått et lite ubetydelig hull av det jeg antar er en glo fra bålet. Den er noe tyngre enn andre bukser jeg har liggende men jeg setter pris på den ekstra robustheten det gir. Langt til fjells vil jeg helst ha noe som tåler hard bruk. Det eneste ankepunktet jeg har er fraværet av en skikkelig løsning for bukseseler. Dette er en nødvendighet på bukser da jeg ikke synes belter har noe på fjellet eller ute i skogen å gjøre. Det reduserer bare de ekstra mulighetene for ventilasjon man får med bukseseler uten å tilføre egenskaper av særlig nytte slik jeg ser det. Fikk løst dette ved å få sydd på avtakbare bukseseler fra en eldre og sliten bukse som hadde noen helt genialt komfortable og solide integrerte seler. Det ser kanskje litt corny ut men fungerer som gull.

Støtter forslag om telt + tarp. I alle fall i skogsterreng. Myggtett, lunt og godt telt og tørr stå/sitteplass ute som er gull verdt om været er litt stusselig. Her en av plassene mine i femundsmarka nå i sommer der jeg koste meg glugg ihjel selv om det regna i 3 dager.

Ja til gjeninnføring av jadasaft i ryggsekken! Mange gode minner fra ungdommen. Husker spesielt en morgen i juli dypt inne i børgefjell da vi våknet til nysnø og rundt 0 grader. Kaldt og stusselig var det! Og sparsomt bekledd til et slikt klima var vi og klærne var i tillegg kalde og våte fra en lang dagsmarsj dagen før. En liter hver med varm jadasaft kokt på stormkjøkken fikk oss ut av soveposene! Veier ingen verdens ting heller. Utrolig konsentrert! Iste-pulver som jeg benytter i dag synes jeg er et stort tilbakeskritt.

Gikk nedover langs østsiden av elva for en del år tilbake. Faktisk fra ganske nøyaktig samme teltplass TL peker ut på kartet her. Det gikk jo forsåvidt greit men mye myr og kratt samt et par større bekker/sideelver som måtte krysses. Samtlige var noenlunde flomstore etter kraftig nedbør da vi gikk der og vi kom oss jo over på et vis. Men noen effektiv rute var det absolutt ikke.

http://www.dykkesiden.com/forum/showthread.php?17471-Snorklere-steinet-av-illsinte-fiskere&highlight=laksefiskere Ikke alltid like hyggelig...

To par holder strengt tatt for min del. Et for forflytning (våte/fuktige/semi-tørre - mer eller mindre våte blir de uansett før eller siden enten utenfra eller av svette uansett hvor superultrahightechmembran skoene har) og ett par for campliv (alltid tørre og fine). Da benytter jeg selvsagt anledningen til å luft/tørke "forflytningssokkene" så godt jeg kan i mellomtiden. For ei uke tar jeg kanskje med ett ekstra par for sikkerhet/comfort om været virkelig slår seg vrangt noen dager. Men som regel blir de enten ikke hentet frem eller de blir bare "luksus-sirkulert" av lukt-hensyn. Bruker kun tykke ullsokker på tur. Härkila Expedition er favoritten om dagen. Nå har jeg en dyp og intens forakt for snø så dette baserer seg på ca. 3-sesongers bruk. Under jakta i oktober/november hender det jeg bruker to par ullsokker om det er klarvær og kulde men oftest blir det litt overkill synes jeg selv om det er minusgrader. Bena blir stort sett varme så lenge man forflytter seg uansett. Har i alle fall med et ekstra par for å ha på så man slipper å fryse på bena mens man koser seg med bål og skotsk ildvann i camp før leggetid.

Herlig at den geografiske definisjon sier Skandinavia omfatter norge, sverige og danmark. http://snl.no/Skandinavia Vi får vente i spenning på neste program og se hvilken definisjon NRK benytter seg av.

Vet av egen erfaring at de svenske skogene kan være vanskelige å navigere selv med kart og kompass (flere årsaker nevnt i tidligere innlegg om det tema). Har til og med undervist i faget på den siden av grensa og innså da hvor vanskelig det kan være borte hos "søta bror" i motsetning til det latterlig enkle terrenget vi for det meste har her til lands. Artig å se at Monsen klarer seg bra på tross av en blunder og 10-12 km omvei før første post.

En liten halv-nerdete korreksjon bare: Acetylsalisylsyre (C6H4(OCOCH3)COOH ) er virkestoff i dispril/albyl-e/globoid/aspirin. I paracet er virkestoffet paracetamol ( C8H9NO2 )som ikke ligner noe spesielt på salisylsyre ut over at begge har en viss smertelindrende effekt og reduserer feber. Men uansett enig i poenget du kommer med her. Greit å være litt påpasselig.