elgen

hei Elgkalven har et Nordmarka 2 telt, som har vært bra og holdt hende tørr i temp. regnskog mv. New Zealand rundt. Litt lite til 2 personer og kanskje litt lav sittehøyde. Pleier å være sesong tilbud hos xxl. Kommer nok til våren. Hilsen Elgen

Hei Jeg bruker et lite kjøleskaps termometer, innkapslet og med krok (fra Clasen elller biltema - husker ikke), så det kan henges opp på strategiske steder som ute på telt bardun eller inne i teltet. Det er veldig analog og sikkert et sprit termometer. Kvikksølv brukes visst ikke lenger av miljømessige årsaker Temperaturen kan jo brukes i forbindelse med skismøring omkring 0! Det er jo et vanskelig tema. Ellers for å fortelle venner og fjellforum at det var -21 på siste påsketur på Hardangervidda om natten. Veiledende for nattens påkledning i soveposen. I øvrig stivner mine nesehår ved -8 ved kraftig innpust, så her er det individuelle forskjeller på neser eller hår! Hilsen Elgen

Hei Jeg kjenner ikke disse staver. Med alle forbehold: Er den svarte dingsen i det hvite i toppen av staven en form for klemmekile/ lås som kan lirkes løs med et skrujern under remsen?? Eller la heller et ski verksted fikle med det? Hilsen Elgen

Hei Jeg er selv fornøyd med 75 mm bindinger og Voile med heveplate vil gjøre det mulig å gå i oppkjørte løyper nesten uten skraping. Gamme er akkurat så smal (68 mm) at den også akkurat kan gå i løype - i hvert litt slitte løyper. Mine gamle Karhu ski er 67 mm og det går bra i løyper med disse og 75 mm på heveplate. De svarer nok omtrent til Amundsen, da de har kraftig smørespenn. Derfor er de ikke så svingvillige. Det er så viktig å få støvler med god flex i sålen fremover, men med stor vridnings stabilitet - torsionsstive. Det kan du teste i butikken ved å ta om sko tuppen og vri på tvers. Jeg har selv Varg skavl som jeg er fornøyd med. Flere her på forum fraråder Alfa til sving. Endelig kan man vurdere Fischer 99 mer svingvillige, men mindre smørespenn evt. fischer 109 lite spenn og noe daffe å gå bortover med - og de går absolutt IKKE ned i oppkjørte spor. Fischer felle systemet sies nå å være bedre enn Åsnes. Har ikke prøvd annet enn langfeller, hvor jeg kan gå rett opp, men ikke kjøre ned dvs. mye av og på. Hilsen Elgen

Hei jeg går en del inn til hytta på vinteren på truger og bruker flere ulike støvler alt etter hva jeg har på. Ofte blir det vanlige langskaftet arbeidsstøvler med foer - sådanne uten snøring. Til lenger distanse ville jeg nok velge et par fjellstøvler som var romslige og varme, hvis du har sådanne i forveien. Hilsen Elgen

Hei Ja, en kan like gjerne bruke en gassbrenner i Trangia, så lenge det ikke er alt for vinterkalt! Alt annet enn spritbrenneren er raskere - særlig når det kommer til snøsmelting. Og vi er jo enige om at den står stabilt og skjermer varmen best. Men jeg bruker aldri gass på tur, fordi jeg har vanskelig ved å vurdere hvor mye gass som er att på en brukt gassboks -og så må en jo slepe de tomme gassbokse med ut. Har men ekstra tennveske med i de originale plastflasker kan de f.eks. brennes - når de er tomme altså. Hilsen Elgen

Hei Med Trangia har du 2 kjeler og panne , en stabil flate og perfekt vindskjerm og tilmed samme effekt med opp stigende varme som i Nansen kjelen. Så det er ikke noe å betenke sig på. Løse brennere ser etter min mening ofte ustabile og mye av varmen fiser bort uten sindrige leskjermer Før brukte Trangia Optimus Nova som standard (har jeg) Optimus Nova ble oppkjøpt og så produsert i Kina med derav følge kvalitetsproblemer. Trangia bytte derfor over til Primus Multifuel. jeg vet ikke hva de bruker akkurat nå. Men flere brennere kan tilpasses med ulike adapter (DIMS) Det er presis samme brennere - bare uten ben. Jeg er meget fornøyd med den stabile svensk produserte Nova jeg har. Har renset den grundig 1 gang og så god som ny! Bråkebrenner? Intet er mer beroligende og betryggende på en telttur enn primusens kvesen! Hilsen Elgen

Hei Det er jo omtrent samme type metall bøssing med gaffel du bruker på båt - og der er ikke noen glassfiber rør utenpå. Men normalt kun trekk rett frem. Sådan skal tåle stor belastning - også ved bøy sideverts. Men typisk for brudd rett hvor wiren slutter? Tau går også ved knuten. Men jeg syns, at det er en dårlig bortforklaring fra produsenten. Sådan wire med bøssing skal altså tåle mye. Vil Acapulka ikke sende ny, ville jeg ta en prat med en lokal båt butikk, som også ordner rigg for seilbåter. Jeg vet snart ikke hvem som er tilbake i Oslo av sådanne, men kan finne ut - eller sjekk på nett selv. Hilsen Elgen

Hei Har også vært ute for det samme med sko som passer og bare høyre skoen. Så det har nødvendigvis ikke noe med størrelsen. Jeg vil betegne det som "mandagssko", som bukker inn-over. Jeg ville bruke fornøyd garantien. Du får problemer fremover med mindre du vil igjennom skomaker prosessen som Lompa beskriver. Og så er det vel ikke sikkert at den hjelper 100%. Jeg kjenner ikke Scott sko, men sjekket på xxl, at det var lær coated med PU. Så er det sikker lær av litt dårlig kvalitet - såkalt "spalt". Det samme var tilfellet med mine skisko, som var 75 mm, hvor problemet vel blir enda mer uttalt, da de nettopp bøyer i forfoten og ikke i "pinnen" i bindingen. PU belegget vil også en gang begynne å rakne og spalte fra i diverse bøy. Jeg fik aldri byttet mine, men kan til nød bruke de uten å få blemmer over tærne ved å legge en bit gammelt ligge underlag oppå tærne mellom inner - ytter sokk. I realiteten står de kassert bakerst i kjellerboden - og jeg har kjøpt andre, bedre støvler. Så returner og spesifiser klagepunktet. Hilsen Elgen

Hei Det er jo en jobb å bygge levegg, så jeg har bare gjort, når det forekom absolutt nødvendig. Men turbulens er noe merkelig noe, som mer kyndige sikkert kan si mer om. Skal det forskes seriøst på må du gjøre noen vindtunnel forsøk. På hytten danner det sig en skavl ca. 2 m fra hytteveggen i vindsiden, så jeg har et fint gangområde på ca. 2 m rundt til boden mm. Snøen legge sig altså ikke inn til hytteveggen. Gamle levegger synes i øvrig nesten som varder på lang avstand i landskapet. Så vår gamle på lang avstand på returen en gang i Dovre. Amundsen brukte også snø"varder" til returen på sydpolen. Hilsen Elgen

Tjah Her i Norge holder det vanligvis å stikke hodet eller en kopp i nærmeste bekk og drikke fint rent vann! Og bekkene ligger normalt ganske tett. Vi er privilegert i så måte her til land. I skogen kan det være noe annet og utlandet er det noe annet. Hilsen Elgen

Hei kanskje du finner noe hos NVE også ved å søke mer på NVE sidene. http://jarle.nve.no/h/hb/isdata/iskart.html?65.29,18.28,5 Hilsen Elgen

Så bra! Da bruker du både HB brus og tilsats! Hilsen Elgen

Hei - måske litt off topic men alt fornuftig er sagt om smøring. Dette er selvfølgelig riktig, men jeg syns stadig det er litt dårlig at vekt ikke ble etterspurt og skia målt, for selv moderne fabrikk ski varierer noe i spenn (minst 10% iflg en erfaren selger, som faktisk målte spenn.) Så kunne man jo ha valgt kortere eller lenger ski Det fører meg til min kongstanke: At ski bør selges etter spenn (personvekt) fremfor lengde. Med alderen vil jeg heller ha kortere ski for lettere å svinge og gå fiskebein. Da gjennomsnitt vekten også øker her i Norge burde det finnes fx. 3 spenn i hver lengde: lett, medium og tung. Madshus fremstiller faktisk ski med ekstra spenn på Biri, hvis man ber dem pent og venter en stund. Jeg kjenner en litt eldre, liten, men kraftig dame som går de fleste langløp nesten hver vinter. Hun har sådanne spesialski. Fischer har sine short-cut ski som er kortere men med mer spenn, hvilket egentlig er en bra ide for mosjonister. I det hele tatt har Fischer flere skityper for mosjonister og fjellski, som merkelig nok ikke markedsføres i Norge, selv om det selges enormt med ski her. Hilsen Elgen

Hei Det er vel trinser du mener med kringler? Vinkelsliper og rå vold er kanskje ikke helt tilrådelig. Er det plasttrinser kan plasten - med forsiktighet! - gjøres myk med en varmeblåser. På tur kan en legge de i kokende vann eller forsiktig "vifte" dem over primusen. De pleier å "svippe" på enkelt og greit når de er myke. Avhengig av størrelsen kan åpningen i en halvliter plastflaske brukes som verktøy til å dytte de på. Lærtrinser til fjellskistaver kan sitte med ulike låseskiver eller annet avhengig av fabrikat. Her er plastflasken en klar vinner som verktøy til å dytte på med. De gamle flasker var stivere og bedre. Jeg har faktisk ikke prøvd med de ny "slaske-flasker". Hilsen Elgen

Hei Jeg har en viss forståelse for å betale løypeavgift i særlig tilrettelagte trenings løyper med lys og kunstsnø fra oktober, for det koster mange ressurser - og miljømessig skal man kanskje spekulere litt over de forbrukte kW? Men jeg har lite sans for å ville betale i vanlige turløyper, fordi de er en forutsetning for å tiltrekke turister med der av følgende inntekter for lokalsamfunnet: hoteller, butikker, kommune. Så hotell næringen og kommunen har en primær interesse i et bra løypenett. Jeg har vært på ski i Schweitz,hvor man skulle betale ved en "bomstasjon": Ukeskort, dagskort, enkelt billett var muligheter. Det lokale langrenns ess var billett patrulje. Selve løypen gikk ca. 3 mil ned gjennom dalen, men det var også en liten 3 km sløyfe i skogen, hvor jeg bodde og hvor jeg luftet hunden om ettermiddagen og noen ganger om aftenen, for hund i alpinbakken er ikke en mulighet. Der ble jeg ofte innhentet og kontrollert, men han aksepterte da hundeluftingen, hvis jeg bare ble i skogen. I Østerrike betaler turister som regel en "kur ort tax" - et mindre beløp som blir lagt på hotell/overnattingen. Dette beløp skal så dekke generell tilrettelegging bl.a. løyper for turister mfl. I alpinbakken betaler man selvsagt heiskort. Det forekommer meg å være et mer rimelig system enn egentlig løypeavgift. På hytta får vi girokort til "frivillig" innbetaling, hvilket er OK, da jeg bruker løypene mye. Hilsen Elgen

Hei Dette skal ikke være en strid om ord, men en oppfordring til at man lærer sig å bruke kart og kompass. Noen turkart har veiledning trykt på baksiden og det finnes flere på nett. Uansett var tegningen med 3 peilinger fra min gamle lærebok i navigasjon - altså det maritime miljø- og fulgte rett etter "krysspeiling med 2 peilinger fordi denne "ikke er videre pålitelig er det klokt å ta 3 peilinger". Ganske riktig bør peilingene være tett på 90 grader. Trekanten viser så noe om usikkerheten - evt. feil. Ganske riktig er det best å tegne stedlinjer med linjal og blyant. Derfor har jeg faktisk en liten Ikea blyant med på tur, men selvsagt ikke linjal. Til gjengjeld har jeg en ganske lang snor som kompasset kan henge i om halsen. Den er i kompassets midtlinje og kan strammet ut fungere som "linjal". Snoren forlenger også siktelinjen ved peiling. Men det er heller ikke noe jeg bruker ofte på tur, men det hender da. I tåke er det selvsagt ikke noe å peile, når man virkelig trenger det. Alle turkompasser med linjal og vribart kompasshus kan kompensere for misvisning. Det trengs ikke særlige juster skruer eller skalaer. Man skal legge misvisning til eller trekke fra alt om det er vestlig /østlig misvisning og om man omregner fra misvisende til rettvisende kurs eller omvendt. Man bør nok ha en liten huskelapp vedrørende disse omregninger. hilsen Elgen

Hei Det var bra at det var spoleorm og ikke plutselig revens dvergbendelorm, som jo ikke skal være kommet til Norge enda. Men de er etterhvert kommet frem (i få eksemplarer) i det sørlige Sverige og Danmark. Farlige for mennesker og vil være til hinder for bærplukking som vi kjenner til det. man kan lese mer om dette hos Mattilsynet. Ellers synd for den lille revepels, men var den avkreftet var det nok riktig. Hilsen Elgen

Hei Det pleier å følge et lite hefte med Silva og Suunto kompasser, som forklarer navigasjon med kompass. Både ta en kompass kurs fra kartet, Gå denne kurs bl.a ved hjelp av speilet til peiling, og ta en "krysspeiling". Det var "krysspeilingen" jeg forsøkte å forklare så kort som mulig og muligens ikke klart nok. Men en tegning sir kanskje mer enn 1000 ord? Ganske visst fra min stein gamle lærebok i navigasjon, men er A,B,C fjelltopper eller annet du kan peile "skarpt" er prinsippet det samme. Som det står i læreboken: Blir trekanten for stor er det formentlig en feil ved en eller flere peilinger. Så bør peilingene tas om. Peiles med kompass skal det egentlig kompenseres for misvisning, med den er så liten i det sørlige Norge at det vil jeg hoppe over. Nordpå og på Svalbard peker kompassnålen mer mot vest mot den magnetiske nordpol som beveger sig litt rundt i Nord Canada. Geografiske Nordpolen finnes selvsagt på nordpolen hvor lengdegradene går sammen i et punkt. Så kan det også være få lokale steder, hvor magnetiske bergarter trekker kompassnålen "feil" vei, men det vil som regel stå på kartkanten eller i kartet. Hilsen elgen

Hei Du har fått en stripe bra svar, først og fremmest om ulike fabrikater og ull ><syntet. Men du etterspør ulltyper? Nesten alle tynne gensere og ull undertøy nå om dager er av Merino ull for at det ikke skal krasse nåtidens sarte ungdom. Noe av dette plukkes på uetisk måte, så hvis man en mening om tilsvarende med dun, bør man være oppmerksom på dette. Jeg har et pat ganger i butikker etterlyst ungdommens shetlandsull (tynne) gensere, fordi jeg syns at de varmer mer. Det krasser også mer, men man har jo undertøy under uansett. De unge gentlemen i butikken ante ikke hva der var! Jeg mummlet noe om merino-pyse-ull og at krassingen var med til å holde gang i blodomløpet og holde en varm.Jeg har dog funnet en tynn shetlands ullgenser i en jakt butikk, men med en del akryl i. I ungdommen hadde jeg en Islands genser - ikke fra Devold - men fra ISLAND. Den krasset så det ville noe i halsen, men var et fremragende varmeplagg. Tilsvarende har jeg en irsk uavfettet lanolinduftende (stinkende?) genser som også er varm -og tung. Men egentlig myk og fin i ullen. Så hermed har du noen ulltyper nevnt. Hilsen Elgen

Hei Foreslag: Hvis du har en 3-sesong pose i forveien kan du vurdere å supplere med en annen pose innen i / utenpå. Fleksibel og bra løsning som nylig er beskrevet i annen tråd. Ajungilak/Mammut Tyin er bra vinterposer, men store og tunge og kan bare brukes til vinter. Med 2 poser i hverandre har du både 3-sesong og sommerpose. bruker selv sådan løsning i -20 - 22 g. Den frysne Elginnen har en 3-sesong dun pose med en 3-sesong syntet utenpå og er fornøyd og varm, hvis jeg ellers finner frem til henne inne i posene. Husk at et bra underlag er viktig for varmen. Hilsen Elgen

Hei Er enig med Lars M. Det er mer nøyaktig å ta peilinger med og følge en bestemt kompass kurs. Du får en ganske bra stedsbestemmelse, hvis du peiler minst 2 helst 3 "skarpe" karakteristiske punkter, som du også kan finne på kartet. Derfra tegner du linjer i den peilede kopmpassretning . på kartet med en blyant. Du vil være omtrent der de krysser. Hvis du peiler 3 punkter vil du være i den lille trekant som du som regel får som resultat av peilingen. Trekanten viser unøyaktigheten i peilingen/uttegningen. Det finnes mye mer nøyaktige peilekompasser enn speilkompass med optisk decimalgrad avlesing. Se fx. Suunto KB-14DG. De er ikke til vandring men ulik oppmåling mm. De er vel nå blitt noe utdatert av presisjons GPS. Jeg kan ikke lenger se sådan i Silvas produkt liste. Brukte sådan på jobb før. Hilsen Elgen

Hei Jeg var altså ikke alene om problem med snøblind husky siste påske, for hundekjøreren som kjører turister fra Dyranut, hvor vi parkerte og startet/sluttet turen, måtte sette 1-2 snøblinde hunder i i kassebilen. Hilsen elgen

Hei Jeg var på påsketur siste år på Hardangervidda i meget bra vær og føre med mye sol med mine 2 alaska huskyer foran pulken. Var bl. a. innenom Rauhellern, hvor det var hundekjører treff. Den ene svart-hvite hann ble noe snøblind og fikk såre øyne. Han lukket øynene så mye som mulig og likte å være inne i teltet. Jeg kunne ikke gjøre så mye med det der og da og det forsvant rask, da vi kom tilbake til egen hytte. Han har nok litt mindre øyenvipper enn tispen, som er halvt sibir husky. Men jeg kjøpte et hunde "goggles" til neste gang. Spørsmålet er, hvordan jeg får ham til å gå med de?? Langsom tilvenning vet jeg godt om, men likevel. Selv potesokker syns han er en uting. Hilsen Elgen

Hei Felleskjøpet har en vannfri jur salve fra meieriselskapet Laval, som jeg bruker både som potesalve til huskyene og kuldekrem til meg selv mm. bl.a rumpesalve ved megen sykling. Jeg syns den fungerer bra - og så er den rimelig ca. 130 kr. for 1 kg. De har også flere andre jur salver, men de er med vann - tilmed fås også med solfaktor for de stakkars kuer. Hilsen Elgen