Vinnerliste

I etterkant av forrige innkjøp (ref posten over her) så har man fått sensur på en masteroppgave (Input snikskryt, ble en B 👨‍🎓) noe som må feires. Samtidig har batteriet på min gjennom mange år trofaste Apple Watch bestemt seg for å sende halvparten av kapasiteten sin på ferie på ubestemt tid og derav drastisk økt behovet for lading. På toppen av det hele går man inn i julen med mulig brukket finger.. Da glede/trøsteshopper man litt. Da kom VPG på banen og smalt til med en grei deal på den klokken man har siklet på en stund. Så nå er følgende på vei i posten: Garmin Fenix 8 Amoled Sapphire 51mm. (Om noen trenger en nyre i nærmeste fremtid så har jeg av økonomiske årsaker kanskje en god deal tilgjengelig). Nå får jeg ikke lov av meg selv til å shoppe noe før tiiiiidligst neste år.

Det finnes et fjellvann langt inne i Reinheimen, omgitt av massive fjellformasjoner, med en isbre som glir ned fjellsiden og ender i et bratt, mørkt berg som reiser seg rett opp fra vannkanten. Det sies at fjellet svarer her inne. Roper du mot den massive veggen, kommer det som regel noe tilbake, da gjelder det bare å stille det riktige spørsmålet. Fiskevannet så uforskammet spennende ut på kartet. I flere år hadde det ligget der i frontallappen og skapt en rastløshet, en trang til å utforske, en trang til å oppleve og finne svar. Klok av skade visste jeg at dette kunne gå begge veier. Jeg kunne ikke bære den potensielle skuffelsen alene. Jeg trengte noen som kjente til konseptet «bomtur» og kunne dele på byrden. Det måtte bli Hoffen, stakkars mann. Fjellet som svarerVi er på vei!Vi startet marsjen på Rånå og fulgte Asbjørnsdalen nordover, i det som skulle vise seg å bli en strevsom etappe. Hoffen og jeg har tilbakelagt noen mil i fellesskap. I 2010 dro vi på langtur sammen på Ifjordfjellet, en tur som i ettertid har vist seg å definere mye av friluftslivet mitt. Der gjorde jeg erfaringer jeg har hatt nytte av siden, og som ikke minst skapte dragningen mot lange vandringer med fiskestang og telt i villmarka. Jeg tenkte mye på den turen mens vi ruslet langs Asbjørnsåe, og på hvordan livet har forandret seg de siste femten årene. Den gangen hadde vi ingen forpliktelser, ingen ansvar å ta hensyn til. Friheten var total. Nå er det annerledes. Ansvar og forpliktelser følger oss også hit, og det er ikke like lett å gi helt slipp. Kanskje er det heller ikke mulig å oppleve den samme grenseløse friheten igjen, slik vi gjorde den gangen. En følelse av både glede og melankoli satte seg i brystet. Men mest av alt kjente jeg på en takknemlighet for villmarkseventyret – og for alle turene som har kommet siden. Jeg visste også at dette langt fra var over. Mer ventet der framme. Vi har kommet over tregrensen etter start fra Rånå. Unge og lovende karer på Ifjordfjellet.Det skjer alltid noe på tur med Hoffen. Den gangen på Ifjordfjellet kjøpte vi feil gass og måtte snu før turen egentlig hadde begynt. Det endte med to ekstra netter i telt bak rutebilstasjonen i Lakselv. På en annen tur, i Stølsheimen, glemte vi primusen. Nok en gang måtte vi snu og finne veien til nærmeste sportsbutikk for å skaffe en ny. Denne gangen gjorde vi en klassisk feil, vi tok til venstre da vi burde ha fortsatt rett fram. Det kostet oss både ekstra slit og dyrebare krefter. Mørket innhentet oss, og vi måtte slå opp teltet ved Asbjørnsåe og ta natta der, før vi kunne gjøre det som etter hvert bare ble omtalt som «toppstøtet» dagen etter. Som om ikke det var nok, rev jeg et stort hull i soveposen da jeg la den på en stein for å tørke. Leir med Asbjørnsåe. Reparering. Dette fungerte uforskammet bra! Tapen holder enda.FremmeDet ble bratt klyving før vi nådde fram. Skuldre og bein sa sitt da vi kom over kanten, en påminnelse om at vi ikke er ungfoler lenger. Der lå fjellvannet, stille og avventende. Vi sto der en stund og speidet utover. Isbreen speilet seg i vannet, og den mørke, massive fjellveggen sendte ut et signal som var vanskelig å tolke. Det var noe med dette stedet. Som å se tilbake i tid. Slik har det sett ut her i hundrevis av år, kanskje tusenvis. Vi tok oss god tid. Fikk opp teltet, satt på en kjele med kaffe. Satt barføtt på reinlaven og så utover det klare vannet, på leting etter et vak, et lite tegn – noe som kunne fortelle at det var liv der nede. Vi ble sittende slik en stund, uten hastverk. Det føltes feil å skynde seg her. I det siste dråpet kaffe ble inntatt, kunne vi se de karakteristiske ringene, i ei vik på andre siden. – Den var stor, sa Hoffen. Det ble ikke sagt så mye etter det. Men vi visste begge hva det betydde. På tide å rigge fiskestengene. Siste steg før vi er fremme Ser du et vak?Det første svaretHoffen har en egen evne til å få den viktige førstefisken – den som forteller oss at her finnes det muligheter, at dette ikke blir noen bomtur. Vi visste særdeles lite om hva som ventet oss her oppe, og hadde få forventninger å lene oss på. Vi trengte ikke vente lenge. Det tok ikke lang tid før det strammet til i snøret hos Hoffen. Vannskorpa var ikke lenger like rolig, og snart sprellte en blank og fin ørret i lyngen. Gleden var umiddelbar, gjenkjennelig. Den samme gleden vi har delt mange ganger før. Noen ting forandrer seg ikke. Heldigvis. Og som om ikke det var nok, bare noen få minutter senere, satt den igjen. Denne gangen var fisken litt større. Vekta stoppet på 800 gram. Mer enn nok. Nå kunne alt skje. Mer enn nok.Fjellet girDe to fiskene til Hoffen ble lunsj for karer som visste å ta imot når fjellet ga. Ørreten var knallrød i kjøttet, feit og fin. Stekt i rikelige mengder meierismør, med litt salt og pepper for det lille ekstra. Vi fråtset. Spiste oss stappmette, ble døsige og måtte restarte kroppen med en ny kjele kaffe. Vi nøt tilværelsen der oppe. Et måltid av naturens egne råvarer føltes riktig. Alt stemte. Vi tok en ny runde med fiskestanga. Denne gangen var det min tur. 800 og 900 gram ble fasiten. Hoffen bidro igjen, enda et eksemplar på 800 gram. Fjellet fortsatte å gi. Tilbake i leiren kunne middagen klargjøres – alt medbrakt ble liggende i sekken. Vi stekte all fisken og fråtset igjen. Kroppen måtte vekkes til live på nytt, og denne gangen krevde det sterkere lut. Hoffen snek fram to iskalde pils. For en dessert – å slukke tørsten med en iskald fatøl, høyt til fjells. Kveldsfisket sto for tur. Alle forventninger var allerede innfridd, men vi klarte ikke å stoppe. Det gikk mot kveld, og vi fant oss et passende sted helt inne mot den bratte fjellveggen som stupte ned i vannet. Her ble vi stående. Kast for kast, fisk for fisk. Vi var i sona. Praten gikk. Ekkoet av latter slo tilbake fra fjellveggen. Vi bekymret oss ikke for å skremme fisken. Vi mimret, og planla nye turer. Så ble det stille. Råvarer av høy kvalitet. Så var det min tur. Hoffen med nok et prakteksemplar. Vi vender tilbake til med håven ful. Fjellet gir!Et svar som må ventePlanen var å fortsette videre innover fjellet alene. Jeg hadde tinget Skurveosbue for noen dager, sett for meg rolige vandringer, utforske fiske og kvelder foran vedovnen. Timer og dager i eget selskap, langt fra alt annet. Men så var det dette med å gi helt slipp. Rett før vi forlot bilen i Rånå, fikk jeg en melding fra kona. Vannkoppene hadde meldt sin ankomst hjemme. Samvittigheten fikk styre. Det viktigste først. Skurveosbue og alenetiden fikk vente til en annen gang. Det er godt å ha noe å se fram til, og kanskje er det like greit at mystikken rundt det ukjente der oppe får leve videre. Kanskje er det ikke alltid man trenger et svar. Takk for turen min venn! Vi vender hjemmover. Se hele artikkelen

Jommen fikk jeg skvist ut litt mer av sesongen.. 08.11 - Fiskumvannet med någo attåt (egen tråd her), med en venn 09.11 - Snarøya, rundt Grimsøya og kriker og kroker på vestsiden av Fornebu og inn til Kadda 11.12 - Fra Nesset til bunns i Bunnefjorden, (faktisk gjennom røret som er under Nesodd-veien), opp igjen til Ormøya 13.12 - Vaterland, inne i Sørenga (ny kanal i nye blokker), Bleikøya, rundt Lindøya, inn gjennom Tjuvholmen og tilbake til Sørenga 20.12 - Hvalstrand, Bjerkøya, rundt Børsholmen og tilbake, med en venn. (Hun vil se vindmølle og elger.... og vi fikk se en bonus-sel) Og da kom frosten, så da er det slutt. 36 dager med padling, meget fornøyd. Mange nye steder, og mye hyggelig gjensyn. Bøtte-lista for neste år står klar på tavla på kjøkkenet. En promille av det jeg har fått oppleve:

Så så ... For meg som verken er kjent i Kristiansand eller var kjent med forslaget om å doble strafferammen var alt i innlegget du svarer på kjærkomne opplysninger. Vedkommende spekulerer ikke i hvem som ble anmeldt, men tilfører mer kontekst som medfører at man ikke kan dra en slutning om hvem det var - verken den ene eller andre veien.

Jeg har de der. Bruker dem i teltet når jeg oppholder meg lenge inne. Fine når jeg sitter med beina i arbeidsgropa/kuldegropa i forteltet. Når jeg går litt rundt i leiren er de veldig ustødige fordi foten sklir rundt nedi dem. Men det er for meg uvesentlig. Varme og gode. Jeg ville kjøpt dem igjen. Fjellsport har solgt WM produkter i mange år men har litt tynt utvalg. XCSports.no (Sjur Mørdre står bak) har som regel flere produkter inne. edit: Kom på at jeg ofte har Helsport fotposer utenpå disse fra WM når jeg er utenfor teltet.

Nok en flott dag på turskøyter- nå var det gangbar is der hvor vi ikke kunne gå i går! -10 grader og klart vær gjorde susen 🥳 Det ble ikke felles bålpause i dag, da pliktene trådte til for de andre. Men fant et par familier og fikk laget ostesmørbrød 🤩 etter Twist- metoden. Du legger aluminiumsfolie ♦️slik og da får du ører til å holde i. Ikke bruker du mer folie heller 🤓

Gratulerer med master (og klokke)! Nei, det holder ikke. Du må si "det ble bare en B" – ekte snikskryt må inneholde påtatt misnøye!

Jeg har brukt WM Flash bootie som er den laveste varianten inne i teltet. Har i tillegg brukt et par sokker fra Packawool (i Alpakka ull). Til å komplettere dette har jeg forsvarets fotposer, som jeg har en formklippet bit av et liggeunderlag nedi. Drar på fotposene når jeg skal være utenfor teltet og ikke ha på ski. Synes det har fungert som tenkt, også ned til 30 blå. "Sklir" også litt rundt som nevnt siden det ikke er noe "fast materiale" i løsningen, men det er ikke noe problem for min del. Ser prisen har økt noe.. den er nå vel 3X hva jeg fikk mine til i sin tid.

Både ullsåle som fulgte med fra Protex, men også et tilklipt Bergans Extreme liggeunderlag i bunn.

Takker for deling av erfaring!

Jeg ble ikke helt klok på bildet, men så fant jeg et kanskje litt mer representativt bilde av modellen om du ser den samme i rødt: https://www.fjellsport.no/merker/western-mountaineering/western-mountaineering-expedition-bootie-red-1 https://www.westernmountaineering.com/product/expedition-booties/ Spørs jo litt på bruken din. Til 226g hadde jeg ikke hatt så store forventninger til hvor mye disse tåler av fuktig vær. Western Mountaineering er jo et premiummerke med stor P, men jeg har aldri blitt helt bitt av "dun på føttene"-ideen. For å sitte helt i ro har det sikkert sin funksjon, men hvis jeg skal bevege meg mer rundt i camp ville jeg hatt noe fastere. Jeg har Protex Mittet fotposer (tilsvarende men fornyet Forsvaret sine fotposer) + ekstra isolasjon i bunn + Protex sine ullkartanker. Det er en "tanks" av en løsning som man kan gå en del rundt med, men det tar også mye plass og veier 1436g som antageligvis er grunnen til at jeg sjelden tar det med på tur. En dunløsning har sikkert lettere å bli med på tur, men det har sine kompromisser det og. For øvrig kult at Fjellsport har tatt inn WM-produkter nå. Det visste jeg ikke... Nå må man inn å se... 🤓

Hei jeg er begyndt at have min nevø med på tur, indtil videre kun i Danmark, men vil gerne introducere ham for sommer fjellet. Jeg har selv vandret flere steder i Norge gennem de sidste mange år, men er lidt i tvivl om hvor jeg finder et barne venligt område, men korte distancer mellem lejrpladserne. Det må meget gerne være i det sydlige Norge, så køreturen ikke bliver alt for lang. han er flink til at gå og i Danmark går vi fint 5-6 km uden at han syntes det bliver surt. Defter er det så også goddis pause 😃 Vi havde en tur i området med Råbjergmile(Danmarkji høsten og en tur på skærgårds øerne ved Gøteborg i sommers.

Fryspåsar 3-5 L beroende på din storlek. Packar du mat i plastpåsar så får du ju nya när du förbrukar maten.(på sommaren har jag tunna påsar till mat men även de håller minst 1 dag) Sy egna påsar efter ev sett på fabrikstillverkade för tips (köp på öppet köp eller sprätta isär beg som är sönder och tag mått)täta med sömntätning eller silikonon med"silnylontyg". Jag hade plastpåsar på fötterna efter vad nu i "somras"i Breeheimen där det var flera vad på raden och du inte längre hade torra microdukar att torka fötterna torra med längre pga det regnade så mkt.(även efter att kängor blivit våta när man chansat på att komma över ett vattendrag och vattnet runnit in i kängorna) De RAB i 70 D måste väl vara väl kraftiga spec om sömntätnings tejpen släpper 30-40 D måste räcka väl(på HB unna är det 70d i golv det tål ju grusunderlag i veckor)

Turskøyter er magisk- plutselig er isen der, og nedtellingen til snøen dekker den har laget en egen regel, Oddvin Lunds: Gå på skøyter når du kan, gå på ski når du må! Men det krever kompetanse- ellers blir du våt og kald 🥶

Endelig en dag uten tykk tåke i Holebygda. Bildet er tatt ved Kronprinsen utsikt på 413 moh og 350 høydemeter over Tyrifjorden. Vi skimter Vikerfjell med snø på i horisonten. Yr tekstvarsel: Østlandet Vestlig bris, på kysten frisk bris, som minker. For det meste oppholdsvær og perioder med sol. Mulighet for lokal tåke.

Det ble langhelg på meg forrige helg, og sesongens første fjellskitur med destinasjon Reineskarvet og omegn En tur med veldig mye forskjellige på agendaen. Nytt utstyr og systemer som prøves, pakking, spising og brennerbruk-rutiner som om det var langtur ala ca. en måned (med unntak av noe mindre mat). Selfølgelig, som med de fleste skiturer tidlig i sesongen får man seg en real virkelighetsorientering når det kommer til ambisjoner om tilbakelagt distanse og type terreng man vil ferdes i. Planen var egentlig å gå fra Bergsjøstølen, vestover langs Reineskarvet for så å gå opp på skarvet, langs toppen og ned på nord-østlige side. Det tok ikke mange minuttene med ski på bakken før jeg fant ut at den ambisjonen er bare å droppe med en gang. Det var en litt hard overflate på snøen, men rett under der, løst med mye undervegetasjon som gjorde at omtrent hvert skisteg falt igjennom. Selv de minste bakker blir en real utfordring med tung pulk hengende etter seg da. Litt høyere opp der det ikke var så mye kratt under snøen var det litt bedre, men også veldig tynt med snø. Planen ble uansett lagt til en runde som gikk ned på vannene og tilbake til Bergsjøstølen. Oransje rute var ambisjonen. Rød, lilla og grønn ble realiteten På lørdagen fikk jeg noen meget pene utsiker mot Hallingskarvet i gyllen morgensol Mitt nye "pulkrull"-system (Stort trekk rundt 2x RidgeRest liggende som et rør, med teltpose inne i "røret") in action: Natt til lørdag falt det ganske bra mengder snø som gjorde forholdene noe bedre, men natt til søndag igjen regnet det som bare det, og mye av den gode snøen forsvant igjen. Da ble det enklest å gå langs hytteveiene tilbake til bilen. Med sol som varmet skikkelig på søndag formiddag begynte jeg å få det litt travelt, for veien opp til Bergsjøstølen ble fort speilblank i de forholdene. Det var bare å komme seg ned før man eventuelt skulle havne i grøfta på vei ut Stakkars Falketind 62 Xplore-skiene fikk seg også noen ufortjente riper i møte med stein under tynt lag med snø enkelte steder... Og for første gang (!) hadde jeg reelle problemer med å løsne Xplore-skiene fra skoene. Jeg tror den veldig våte snøen jeg gikk i på lørdagen fylte alle kriker og kroker med slush som ble til is. Jeg måtte virkelig jobbe og helle vann mellom sko og binding for å få de av.

Lenge siden mitt forrige innlegg, så nå er det på tide; Skikkelig oval helg på fjellet med denne sesongens første skiturer. De første dagene denne helgen på Beitostølen kunne varte opp med tåke og noe nedbør, men også 40-50cm snø i terrenget og gode preppa løyper med greie forhold. I dag startet det også med tåke, men det ble mer sporadisk etterhvert og vi fikk en fantastisk tur, bra vær og gnistrende føre. Her er vi i ferd med å forlate bjerkebelte med solens siste stråler og flott utsikt opp mot Bitibua. Dagens gode vær gjør at vi legger inn en ekstra runde om Grønolsbue og Smørkoll før vi setter kurs mot Bitibua med vinden i ryggen. Blåtimen er i ferd med å innhente oss når vi nærmer oss Bitibua. Vi får også litt nedbør som vinden bringer med seg fra vest, mens himmelen får fine farger i syd med noe skyer og tåke over Slettefjell.

Vi på turskøyter har fantastiske opplevelser! Men det krever kunnskap og les gjerne varslene på Iskart.no for å øke din kompetanse! Is er ferskvare 🤩

Det finnes flott is i nærområdet! Magisk fine flobelter 🥳 for oss på turskøyter. Ut fra jeg har funnet ut, er jeg den eneste som har funnet fin is og gått på skøyter i dag😇 Men isen er nå varm og har våriskarakter langs land, så det krever kompetanse. For mer informasjon, se iskart.no og Skridsko.net. Naturens eget kunstverk!

Skulle en tur på Holmshatten Bindal med gutten i dag, men vinden var for voldsom. Gikk i stedet en tur opp i mot Heilhornet. Bjønnstien. Snudde ved myra ca 300 moh. Hadde håpt at snøen bar men det var tunge forhold og tidvis mye vind. Ikke rette dagen for tur men litt dagslys var det no.

Jeg syns det er et middels artig ordspill, og langt mindre plagsomt enn "November tilbud" og "Sale". Så det.