Vinnerliste

Ja, jeg har gått turen, siden jeg bor i nærheten. Det er en enkel fottur (hvis du er vant til ur) som går fra Trollstigen Besøkssenter og i retning Stabbeskaret (godt merket sti). Men istedet for å gå til Frokostplassen/Stabbeskaret, svinger man til høyre og går opp en lang rygg som vel er knapt tretti grader bratt på det bratteste, vil jeg anslå. Det er ganske løs og grov ur her, men helt uproblematisk å gå. Breitinden er det høyeste punktet i Trolltindmassivet, men det er ikke en alpin topp, i motsetning til de andre. Derfor trenger du hverken klatre eller klyve. (Noen steder kan man alltids bruke hendene litt, men det er ikke nødvendig.) Det er mer enn tusen høydemeter opp og ned, og mange kilometers gange, så forvent å bruke noen timer. Sett av en hel dag for sikkerhets skyld. Vær dog obs på Trollstigen kan være stengt pga steinsprang o.l. Det er rasfare der for tiden, og det pågår utbedring for å redusere rasfaren, slik at veien forhåpentligvis kan være åpen et par måneder i sommer. Edit: Jeg ser du nevner august/september. Da bør du isåfall kjøre bil fra Sunnmøre (Fjord kommune, opp Valldalen), siden Trollstigen trolig er stengt pga rassikringsarbeidet. Men vær også obs på at Trollstigen kan bli stengt på veldig kort varsel, også i høysesongen i sommer. Det skjedde i fjor. Hvis du vil ha en veldig lang tur med ca 1600ish høydemeter opp og ned, kan du selvsagt gå hele turen til fots, fra Isterdalen (via Kløvstien).

Selv har jeg bare vært ut til Stabbeskaret, ikke opp til Breitinden, men det er godt merka sti fra senteret på toppen av Trollstigen utover til Stabbeskaret. Den går for det meste i steinur, så stødig fottøy er å anbefale. For å komme opp til Breitinden kan man følge denne, og ta til høyre mot slutten. Det ligger blant annet et kart med rute som noen har gått i august måned på Peakbook.

Vikafjell bretti. Ikke bare se på vekt på slike, se på målene også, noen er veldig smale (og derfor lette). Vi brede kan klippes om nødvendig.

En uke i Split i anledning min datters bryllup, ga oss tid og mulighet for et par fine turer i den bynære parken Marjan. Fin avveksling fra trasking i bygater, og mange fine utsiktspunkt.

Ett av vårens mål har vært å få til noen gode bilder av snøspurven som er her en kort runde her på våren før de reiser videre nordover. Det har jeg lykkes med bare noen få meter under høydegrensa for furuskogen. Det har tidvis vært frustrerende for de er nesten umulig å fryse i dårlig lys da de ikke sitter rolig i det hele tatt når de er på bakken, men noen blinkskudd har det blitt underveis. Så med snøspurven så tror jeg jeg skal la være å plage dere med pippipper en stund da det snar forsvinner såpass mye snø at man kan komme seg litt mer rundt til fots igjen. Andre med sær interesse for små og store fjærkledde kan likevel følge med i fuglealbumet på Flickr om man ikke ønsker å gå glipp av vt pippipper som skulle dukke opp i løpet av våren og sommeren også. (Flickr lager klikkbare bilder av albumlinkene):

De som har vært med her en stund husker kanskje / kanskje ikke, at jeg hadde en tråd i 2018 om min første befatning med voksing av sykkelkjede. Jeg kalte tråden; Fra Olje til voks. Og den kan fortsatt leses her på forumet vårt. Jeg skal ikke si at jeg har fått mange, men noen spørsmål har jeg fått i ettertid. Det er både skepsis og usikkerhet med å forlate det trygge, altså olje, men kanskje er tiden moden nå? Så etter noen oppfordringer lagde jeg denne inntroduksjonsvideoen i nå påsken. Og bare for å ha sagt det, jeg holder fortsatt på med voksing av sykkelkjedet.

Thanks for all the help here. Great forum!

Jeg har Exped Doublemat Evazote. Koster litt for mye, men veier kun 260g. Om du finner et godt tilbud så er det kanskje verdt det. Det er mer en "rullematte" enn en "brettematte", men er fleksibel nok til at man kan brette den. R-verdien er ikke så mye å skryte av, 0.6 ubrettet og 1.2 dobbelt, osv. https://www.exped.com/en/products/sleeping-mats/doublemat-evazote

Vikafjell brettti, billig og bra! Jeg betalte 150,- og det fungerer veldig bra.

Da har jeg kanskje endret preferanse på turpute. Jeg kommer kanskje til å fortsette med dunputen på fotturer, for den veier nesten ingenting og tar nesten ingen plass når jeg putter den ned i kompresjonstrekket med soveposen: Dog, i det siste, har jeg begynt å sove mer på siden, og ønsker av og til litt høyere pute. Jeg har derfor kombinert dunputen noen ganger med en liten Exped oppblåsbar pute, eller bretter puten dobbelt hvis jeg snur meg over på siden ila natten. Men det er også greit med en pute som ikke trenger noe justering/forming, eller flytter på seg, når man ligger med hendene nedi en innsnurpet sovepose. Jeg kjøpte derfor den billigste memoryfoam-puten på Jysk. Prisen er jo gitt bort til 85kr! https://jysk.no/soverom/puter/ergonomiske-puter/memoryskumkonturpute-30x47x9/7-vanse Denne måtte selvsagt moddes. Så jeg tok den ut av trekket, kappet av en del i bredden, og sydde inn trekket: Denne endte på bare 400 gram, og når jeg bretter den på midten, ruller sammen, og stapper den nedi kompresjonstrekket til soveposen tar den omtrent like mye plass som en stor appelsin Jeg kunne nok gjort definitivt gjort den enda mindre, og kuttet av de to øvre hjørnene som ikke er nødvendig, men jeg så ikke helt poenget med å spare 100 gram på kajakktur. Puten ble virkelig bra, og kombinert med Thermarest Neoloft har jeg sovet bedre enn noen gang i telt!! 👍😃 Det er mer slitsomt med dårligere hvile, enn å bære 400 gram ekstra, synes jeg

Her har vi kanskje rundt 2-5 ms på teltet, ser det ut til for meg. Det vi ser i nederste videoen til @Bjarne H.S. ville jeg gjettet kan være 11-15 m/s i det videoen ble tatt. (Kuling, som han selv sier). I helgen ble jeg utsatt for vindkast på 10-13 ms med haggel, i mitt Orion Extreme 2. Teltet hadde selvsagt null problemer siden det var skikkelig bardunert, men det høres godt ja. Det er utrolig lett å overestimere vindstyrken som teltet utsettes for. Jeg har selv måttet moderere meg selv mange ganger.

Jeg har kun erfaring med Garmin og kan derfor bare uttale meg om disse. Har brukt Fenix siden 2017 og andre modeller før det. Nå har jeg en Fenix 7X Pro som jeg er meget godt fornøyd med og kan anbefale. I vanlig smartklokkemodus varer batteriet mellom 21-28 dager, og jeg erfarer at den varer i opp mot 55 timer i aktivitets/GPS-modus, og det er mye mer enn jeg hadde forventet. Med 2 timer GPS-bruk om dagen varer klokka i opp mot 3 uker uten lading. Garmin leverer god og stabil software og kommer jevnlig med oppdateringer og nye funksjoner selv lenge etter at klokkene går ut av produksjon og blir erstattet med nye modeller. Fenix 8 begynner å komme litt ned i pris nå ser jeg (startet på opp mot 15000,-) men fortsatt er det nok mest fornuftig å gå for de forrige modellene Fenix 7 Pro og Edge (Gen2) Pro. Fenix 7 Pro har en MIP-skjerm som alltid er på, bruker betydelig mindre strøm, men har litt lavere kontrast og oppløsning. Epix Gen2 Pro har AMOLED-skjerm som bruker mer strøm men er mer lyssterk og har klarere farger, men som (som standard) vi slå seg av etter noen sekunder, hvis ikke tapper den batteriet i løpet av få timer. Fenix kommer i tillegg i en Solar-versjon (solcellepanel) som gir litt strøm til batteriet når den brukes utendørs. Så oppsummert så har Fenix litt bedre batteritid, mens Epix har litt bedre skjerm. Bortsett fra det er disse modellene identiske. De har også identiske kart/kartløsninger. Jeg gikk som nevnt for Fenix 7X Pro, da jeg bruker ofte klokka på på lengre turer over flere dager og vil helst ha lengst mulig batteritid. Jeg liker best MIP-skjermen som kan være på kontinuerlig under navigering/kartbruk uten å bruke særlig strøm, og samtidig var jeg veldig nysgjerrig på Solar-funksjonaliteten. Ved direkte sollys vil 1 times lading gi 20 minutter ekstra brukstid i følge Garmin, og det stemmer bra etter mine erfaringer. Jeg ble imponert over kartfunksjonene på klokka faktisk. Har lastet inn Topo Summer Norway fra Frikart og brukte den til navigasjon på en ~50 km vandretur i Åfjord/Steinkjer i fjor sommer. Det gikk veldig bra, og både papirkartet og telefonen fikk ligge ubrukt i topplokket under vandringen. I starten var det enklest å bruke touchskjermen til å panorere og zoom'e i kartet, men jeg lærte meg å bruke knappene til dette også etter hvert. I tillegg bruker jeg kartene mye når jeg padler kajakk. Da har jeg hele tiden oversikt over hvor jeg befinner meg blant holmer og skjær, kan holde rede på avstander under lengre kryssinger, og det gjør navigeringen mye enklere. Ellers er klokka i daglig bruk til løping, gåturer, sykling og kajakk, og jeg syns helsefunksjonene som søvnmåling, treningsstatus, pulsvariasjon og lignende fungerer bra og er veldig nyttig. I tillegg er funksjoner som tidevann, sol opp/ned og værmelding mye brukt, spesielt på kajakkturer. Lommelyktfunskjonen er også veldig praktisk og benyttes flere ganger om dagen. Jeg mente først at dette bare var en gimmik, men viste seg å være uunnværlig. Skal jeg si noe negativt om disse klokkene så må det kanskje være prisen på nye modeller (mellom 12 og 15 tusen ved lansering) samt at silikonreimene slites relativt raskt. Disse kan man måtte skifte ut hvert 1. til 2. år avhengig av bruk.

Holder fremdeles på med Norge på Langs, og landet i går på Geilo for en hviledag. De siste tre dagene brukte vi over hele Hardangervidda, fra Skinnarbu til Geilo med noen litt grusomt lange dager på hhv. 36,9, 36,2 og 41,2 km! Vi hadde kortet ned noen dager tidligere i etappen for å la asfaltblemmer heles litt bedre og måtte dermed ta igjen litt i fjellet og heller spare eventuell hviledag til neste etappe på turen. Ruten gikk fra Skinnarbu til Nystaul for dermed å "bushe" (ingen sti) nordover til Listaul. Videre opp til det definitive platået fra Fantehaug-hytteområdet og derfra på sti helt til Langesjåporten før vi bushet rundt Austre Langesjåhovda og til vannene Grysle og Grotttrjørnan. Inne på sti og tidvis grusvei/traktorvei igjen gikk det helt til Kalhovd, Mårbu og fra Mårbu et større stykke bushing (ca 8-10 km) til Ulvelilægret. Det tar tid å bushe, men heldigvis hadde denne strekningen en god del åpne mosesletter, men vi måtte også tråkke oss igjennom x antall myrer. Hit drar jeg gjerne tilbake igjen med god tid. Stor villmarksfølelse! Fra Ulvelilægret hvor vi tok natten til Geilo innebar det bare et lite stykke bushing helt i starten før vi kom inn på DNT-sti ved Fagerskard. Derfra ble det motorvei-fart, med unntak av kratt-helvetet der stien er nedom dalen og litt over og langs elva Lågen. Liten rant om Kalhovd turisthytte: Vi gikk kun forbi selve hytta på den ene morgenen. Da var det noen som jobbet på hytta (bestyrer?), sikkert for klargjøring for sesongåpning - Men bikkja til den personen løp selvfølgelig helt fritt på tunet. Litt ironisk når DNT har stengt flere av hyttene frem til 10. juni i år på grunn av villreinkalving. Hunden var det selvfølgelig ikke kontroll på og den kom løpende helt til oss for å hilse før eier fikk ropt den inn. Det er også litt betenkelig at turisthytten er stengt, men at det er et massivt byggeprosjekt med gravmaskiner og lastebiler som holder på langs grusveien til demningen rett ved samtidig.

To lange arbeidsdager i heia. Etter en tur over heia tilbake til Hunnedalen, var det en times kjøring før jeg kunne pakke ut etter turen – og ta en rolig kveld hjemme – trodde jeg. Det er ikke alltid planene holder. Noe kommer i mellom. Bestyrerinnen sto i døra og sa at Per hadde ring. Per er ansvarlig for fjellhyttene til STF, og er den jeg snakker med når det gjelder Blåfjellenden. Per er en grei kar, og siden jeg hadde spurt om han kunne ordne helikopter innover, så ordnet han det i en fart. Det ville bli transport innover neste dag – fredag 16. mai. For å kunne fly på fredagen, måtte ting være på plass – pakket i storsekker og stroppet, på torsdag. Onsdagskvelden, som jeg hadde tenkt å tilbringe i stolen med en bok, ble nesten for kort. Jeg måtte skaffe nytt aggregat, nye tørkehåndklær, ny mopp, og en del ting i tillegg. Jeg hadde også varer hjemme, som måtte pakkes å gjøres klar for transport. Det ble en time i godstolen før jeg stupte i seng, etter en lang dag. Torsdag morgen hentet jeg sengetøy på vaskeriet. Møtte Per på Turistforeningen og var ute og lastet opp lemmer på tilhenger, som andre skulle kjøre til Hunnedalen. Hvor jeg måtte være med å gjøre klar lass til dagen etter. For å kunne gjøre klar returlast på fredags morgen måtte jeg være på hytta torsdag. Av erfaring vet jeg at ting tar tid - dobbelt så lang tid som det ser ut som. Jeg regnet ikke med å være klar for å gå fra Hunnedalen før rundt fem på ettermiddagen. Klokka kvart på fem tråkket jeg i vei oppover bakken mot Oleskaret etter en omtrent full arbeidsdag. Det tar nesten to og en halv time inn til Blåfjellenden,hvor jeg også fikk gjort litt – etter å ha spist middag i åttetiden. Det ble en tidlig kveld. Morgenen ble like travel som dagen før. Siden det var tidsfrist for å få ut ting, måtte jeg få samlet alt som skulle legges i storsekker for transport. Sekken kom selvsagt ikke inn før med første lasset. Første post på programmet var likevel å få av sengetøyet på nesten femti senger. Slikt tar tid. Da siste lasset med ved kom inn hadde jeg returen klar. Omtrent som elektrikeren som hadde anlegget klar da det ble sagt «bli lys». Et under. Nå manglet det bare å få på sengetøy. Jeg klarte nesten halvparten av sengene, før jeg i tretiden var helt ferdig. Det ble halvannen time på benken før jeg var klar til å ta ut mot Hunnedalen i femtiden. Etter to og en halv time på beina, i flott vær med vind bakfra og sol i ansiktet, kunne jeg pakke bilen med det som var kommet ut, og kjøre hjemover. Det ble noen skikkelig lange dager. Jeg tenkte ikke en gang på styrketrening de dagene, armene var lange nok. Ellers var jeg i fin form. Det ble nok en tidlig kveld. Mange vil vel mene det er litt vel mye dugnad på to dager, men for min del syntes jeg det er kjekt å kunne bidra. Jeg fikk jo et ekstra opphold på Blåfjellenden ut av det. Og nytt aggregat på plass.

De dagene jeg forbanner DNT opp og i mente for storpolitikken sentralt, så prøver jeg å huske på alle de flinke ildsjelene som legger ned tusenvis av dugnadstimer, slik du gjør. Takk for innstasen du gjør, som alle vi andre får nyte godt av. Og takk for en flott rapport, gode bilder og morsom lesing. (dette er ikke et forsøk på å starte en DNT diskusjon! Bare sette pris på innsats og engasjement) De neste som kommer på hytta får seg nok en god overraskelse.