Vinnerliste

Årets første tur til Lifjell og Øysteinnatten i går på 17. mai.

En tur til Tåkeheimen fra tirsdag 06 mai til Onsdag 07 mai Værmeldingen hadde vært så som så uka og dagene før tirsdagen, men det ble nydelig vær på tirsdagen, og hadde håpet på at det skulle bli bra nok til å ta seg en tur opp på Helgelandsbukken på onsdag, men våknet til snøfall og tåke, så da ble det heller retur til Holmvassdemningen i whiteout.. Nok en gang der man sikksakker seg ned i sneglefart fra tretten-null-to / 1259 høgda siden man hverken ser om det går opp eller ned eller bortover eller tilbake. 😣 Føret var bra tirsdagen med 8 minus som kaldeste underveis, mens onsdagen var det plussgrader og under 7-800 meter var nysnøen blitt veldig kram og nedenfor holmvassdemningen så var den blitt litt råtten her og der, så ble ett par saltoer (les: Svalestup med trynet først ned i snøen) når snøen gav etter i nedkjøringene 😂 Møtte en person, og så enda en til på avstand som også var på tur, begge på tirsdag i finværet, tilfeldighetene gjorde at vi kom opp samtidig på 1259 høgda som ei jente på randotur, kom fra hver sin side da hun hadde vært ute på Botntinden. Hun ble kanskje lettere skremt av to tullinger som kom vasene opp på toppen ullundertøy/ brynje netting på over og underkropp, men viste det ikke 😅 Uansett vær, bra tur, og med tredje året på rad med en skiovernattingstur i mai opp på Svartisen med Brorsan så kan det vel snart kalles tradisjon. På vei opp. Like overraskende digg å kjøre inn i første tunnelen der det er bart og påbegynnende grønt før man kjører inn, og hvitt og vinter når man kommer ut av tunnelen 😍 Bilen parkert og skiene på. ECF23294-C9AC-484E-80BA-C5C1ECF01FDF.mov Fulgte veien opp til holmvassdemningen Oppe på demningen Flotte forhold 🙌 Vi fulgte renna som går opp mot breen så og si fra demningen. Bretunga strekker seg litt nedover renna, men man må helt opp for man kommer 'på' breen. 1259 høgda kan skimtes Litt zooming hjelper på Hadde sett frem til snadder nedkjøringen her, men det får bli neste gang (når man ser noe 😶‍🌫️) Toppen av Middagstuva. Hun vi møtte på 1259 høgda hadde allerede vært oppe på middagstuva, og hadde nok akkurat kjørt ned da vi så sporene. Skjelåtinden stiger majestetisk opp i det fjerne. Helgelandsbukken likeså Og selvfølgelig tretten-null-to høgda 🥳 Skylaget dekket seg til etterhvert som vi nærmet oss Tåkeheimen og innhyllet helgelandsbukken i så måte. Ankomst Tåkeheimen ! Måtte grave litt før vi kom oss inn i hyttene (sikrigshytta har do) Lukene skalkes før avgang. Sporene våre var delvis snødd igjen, og knapt synlige flere strekk, men det gikk greit å følge de tilbake. Men lite å ta bilde av da vi to på tur stort sett bare så hverandre.. 🫥 Digg med skitur ass!

To lange arbeidsdager i heia. Etter en tur over heia tilbake til Hunnedalen, var det en times kjøring før jeg kunne pakke ut etter turen – og ta en rolig kveld hjemme – trodde jeg. Det er ikke alltid planene holder. Noe kommer i mellom. Bestyrerinnen sto i døra og sa at Per hadde ring. Per er ansvarlig for fjellhyttene til STF, og er den jeg snakker med når det gjelder Blåfjellenden. Per er en grei kar, og siden jeg hadde spurt om han kunne ordne helikopter innover, så ordnet han det i en fart. Det ville bli transport innover neste dag – fredag 16. mai. For å kunne fly på fredagen, måtte ting være på plass – pakket i storsekker og stroppet, på torsdag. Onsdagskvelden, som jeg hadde tenkt å tilbringe i stolen med en bok, ble nesten for kort. Jeg måtte skaffe nytt aggregat, nye tørkehåndklær, ny mopp, og en del ting i tillegg. Jeg hadde også varer hjemme, som måtte pakkes å gjøres klar for transport. Det ble en time i godstolen før jeg stupte i seng, etter en lang dag. Torsdag morgen hentet jeg sengetøy på vaskeriet. Møtte Per på Turistforeningen og var ute og lastet opp lemmer på tilhenger, som andre skulle kjøre til Hunnedalen. Hvor jeg måtte være med å gjøre klar lass til dagen etter. For å kunne gjøre klar returlast på fredags morgen måtte jeg være på hytta torsdag. Av erfaring vet jeg at ting tar tid - dobbelt så lang tid som det ser ut som. Jeg regnet ikke med å være klar for å gå fra Hunnedalen før rundt fem på ettermiddagen. Klokka kvart på fem tråkket jeg i vei oppover bakken mot Oleskaret etter en omtrent full arbeidsdag. Det tar nesten to og en halv time inn til Blåfjellenden,hvor jeg også fikk gjort litt – etter å ha spist middag i åttetiden. Det ble en tidlig kveld. Morgenen ble like travel som dagen før. Siden det var tidsfrist for å få ut ting, måtte jeg få samlet alt som skulle legges i storsekker for transport. Sekken kom selvsagt ikke inn før med første lasset. Første post på programmet var likevel å få av sengetøyet på nesten femti senger. Slikt tar tid. Da siste lasset med ved kom inn hadde jeg returen klar. Omtrent som elektrikeren som hadde anlegget klar da det ble sagt «bli lys». Et under. Nå manglet det bare å få på sengetøy. Jeg klarte nesten halvparten av sengene, før jeg i tretiden var helt ferdig. Det ble halvannen time på benken før jeg var klar til å ta ut mot Hunnedalen i femtiden. Etter to og en halv time på beina, i flott vær med vind bakfra og sol i ansiktet, kunne jeg pakke bilen med det som var kommet ut, og kjøre hjemover. Det ble noen skikkelig lange dager. Jeg tenkte ikke en gang på styrketrening de dagene, armene var lange nok. Ellers var jeg i fin form. Det ble nok en tidlig kveld. Mange vil vel mene det er litt vel mye dugnad på to dager, men for min del syntes jeg det er kjekt å kunne bidra. Jeg fikk jo et ekstra opphold på Blåfjellenden ut av det. Og nytt aggregat på plass.

De dagene jeg forbanner DNT opp og i mente for storpolitikken sentralt, så prøver jeg å huske på alle de flinke ildsjelene som legger ned tusenvis av dugnadstimer, slik du gjør. Takk for innstasen du gjør, som alle vi andre får nyte godt av. Og takk for en flott rapport, gode bilder og morsom lesing. (dette er ikke et forsøk på å starte en DNT diskusjon! Bare sette pris på innsats og engasjement) De neste som kommer på hytta får seg nok en god overraskelse.

Jeg vet ikke om dette kvalifiserer til "tur"? I kveld har vi i alle fall byttet ut soverommene med åpen himmel. De siste tre nettene har orrhanene laget spetakkel utenfor soveromsvinduet, og forhåpentligvis får vi oppleve det litt nærmere med å sove ute. Her holder de på i hagen utenfor det grå/blå huset i bakgrunnen. Den største jaget den minste over gårdsplassen. Ved "stabburet" hadde han fått nok, og røyk inn i den lille orrhanen. Klar for hva enn denne natten måtte bringe. Allerede er det flere heiloer nede på åkeren. Hadde vært ekstra bonus om denne karen dukket opp igjen. Denne skulle se etter noe godt i fuglemateren om kvelden 16. mai. . EDIT: For de som lurer på hvordan det gikk, fikk vi se to orrhaner! Leiken gikk ganske fort over, da den ene presterte å flakse seg opp på plena 5 meter unna der vi lå. Guttungen synes det var en kul opplevelse, mens minstejenta ikke skjønte helt greia. Omtrent som forventa.

Den ligger kanskje høyt på din Google-liste, men ikke nødvendigvis hos andre. Det som kommer opp der er jo basert på din tidligere søkehistorikk og besøk på nettsider.

@peik- du kan følge ham på Instagram, Odindahle.

Jeg vokste nesten opp i Østmarka. Bodde i drabantby i skogbrynet på 70 tallet og litt utover, og skauen var selve stedet i mange år for noen av oss. Sommer som vinter, med hemmelige plasser og 'hytter', skigåing og ski-merker, fisking og alt man kunne finne på. Til og med den gang var det en god del folk langs turveiene og de mest besøkte vannene. Kanskje enda mer nå? Fint at folk bruker skauen, da! Kanskje jeg må vurdere en tur tilbake til barndommens trakter en gang Jeg har ikke noen konkrete tips til trådstarer - det er vel nesten 40 år siden sist jeg var i traktene(!) - men takk for turen ned "memory lane"!

Packrafter står også i kø fra Losby og sydover ned "hele" Østmarka. Alle vann tilknyttet denne kjeden må regnes som godt besøkte, men ikke nødvendigvis av så mye fotturisme, selv om de "beste" leirplassene langs vannene fort forsvinner. Jeg har noen personlige perler i Østmarka, men de forblir litt perler ved å ikke nevne dem.

Da jeg var student på Ås brukte jeg å være mye i dette området: Det er riktignok en del år siden nå, og det har sikkert ikke blitt mindre folk i Østmarka siden den gang. Jeg var flere ganger ved Steinsjøen uten å treffe på mennesker. Det siste jeg gjorde før jeg flytta hjemover, var å tipse alle som var innom Sportshuset på Ski om å dra inn i de områdene. Ups?

Fine vann i Østmarka er som regel flittig brukt i helgene over hele sommerhalvåret. Jeg har denne våren unngått vann og merkede stier. Der får du nyte Østmarka helt for deg selv, og det er mange fine leirplasser om du tar deg tid til å lete. Vann henter du i bekker, eller tar med deg. Ellers kan jeg nevne Svartkulp, vest for Skålsjøen. En leirplass på østsiden og en på vestsiden. Ikke det vakreste vannet, men mindre brukt.

Sånn generelt, alle vann øst om Nord- og Sør-Elvåga, vest om 'Losbyvassdraget' og nord om Mosjøen har forholdsvis lite trafikk, i hvertfall sammelignet med de som ligger nært innfartspunktene til Østmarka. Det er mindre folk på Østsiden og Sørsiden av marka, så litt overrasket over at det er kamp om plassene rundt Steinsjøen. Dog, grunnet mindre trafikk så er det også mere vegetasjon rundt en del av disse vannene, noe som kan gjøre det utfordrende å finne bra teltplass, litt avhengig av hvilket telt du har. ( ett telt som f.eks. Hilleberg Unna eller Helsport Trolltind får du slått opp nesten hvor som helst i marka.) Selv foretrekker jeg å bruke hengekøye fremfor telt i marka, da er det lett å finne seg en plass man kan 'gjemme seg unna'. Selv rundt de populære vannene. Mange av høydene rundtom vannene har ikke særlig god topografi for å telte, så det er generelt lite folk på disse plassene. Men ja, Østmarka kan innimellom være travel. Lå under tarp en gang på sør-øst siden av Halssjøen i slutten av November måned, og våknet tidlig på morgenen av noe som snuste/slikket meg i trynet, før jeg fikk det som virket da som verdens sterkeste hodelykt-lys i øynene, var en kar med løs bikkje som var på morgentur...

I ett år har jeg nå jevnling postet turvideoer på YouTube. En opptelling viser at jeg siden 6. mai 2024 har lagt ut 44 videoer, der de fleste av disse er turvideoer. Så hva har jeg lært i løpet av dette året? Først og fremst: YouTube er ikke enkelt. Hvis du ser for deg tusenvis av abonnenter og hundretusener av visninger i løpet av kort tid, så er sjansen stor for at du blir skuffet. Her er det egentlig bare å gå inn med lave forventninger og ta det som det kommer. Det viktigste er at man trives med det man gjør. Selv om du følger rådene som alle "eksperter" gir, med gode titler og tumbnails, utfyllende beskrivelser og godt innhold, så er det ingen garanti for at du vil lykkes. Men plutselig ut av ingenting, så er det en video som fanges opp av algoritmene, og får tusenvis av visninger og mange nye abonnenter. Men hvilken video det er som slår an, er etter min erfaring umulig å spå. Personlig så lager jeg videoer uten tale, såkalt silent hiking, der jeg prøver å vektlegge lyd og bilde. Det er en stil jeg er komfortabel med, og som jeg vil fortsette med. Det fine med å lage videoer, er at man stadig lærer noe nytt. Både hvordan fotoutstyret virker, hvordan man skal få det beste ut av utstyret man har, og ikke minst lære seg nye knep innen redigering av bilde og lyd. Og er det noe man lurer på, så har man jo YouTube! Personlig har jeg et prosjekt der jeg sover ute minst en gang i uka, noe jeg nå har gjort i 142 uker. Det gjør at jeg er "nødt" til å dra ut, der man mange ganger heller hadde blitt liggende på sofaen uten dette prosjektet. Det har også gjort at jeg regelmessig har blitt å lage videoer. Nå bor jeg sånn til at det er kort vei ut i naturen og flere av videoene har blitt laget rett opp i skogen her. Det har også gjort at det har vært lettere å ta med seg fotoutstyret, selv om man ikke alltid har vært så gira på det. Men når man først har kommet seg ut, så angrer man jo aldri på det etterpå, når man sitter ved bålet og koker morraskaffen! https://www.youtube.com/@janrolsenfoto

BD Stove Caps Cease Production www.youtube.com/watch?v=MH7K7CYGpwg "Thanks to the folks at i.materialise, cap production ends on the 28th of May, 2025. If you have any interest in these products, you'll need to act quickly."