Vinnerliste

Ekstra ramme til Savotta Jaakaari M-sekken. Dette er den eneste sekken jeg har til ikke-overnattingsturer, og så langt dekker den alle behov. Fin som reisesekk også. Den ekstra rammen gjør sekken enda bedre. Stivere for å kunne bære tyngre bør mer komfortabelt, men for min del er det hovedsakelig for å ha en sekk som ikke pløser seg sammen når den ikke er stappfull.

Usikker på om jeg skal juble eller gråte, men nå ble det klart at samboeren og jeg får ferie samtidig i sommer likevel! Da vil vi jo helst være sammen, men det er bare jeg som gidder å gå hele Jotunheimstien ... Så nå er ny plan fem-seks dager fra hytte til hytte i Jotunheimen i stedet, og jeg går Jotunheimstien ved en annen anledning. Neste sommer hadde jeg tenkt MassIV, så da blir det valgets kval 🤣

Både runde og firkantet https://www.biltema.no/fritid/grill/grilltilbehor/grillnett-30-x-40-cm-2000059668

En sommeretur. (Dette er en av 12 turer jeg fikk gått i denne omgang. Det er kjekt å gå i kort bukse og lite annet i februar.) Turen til Hjermanns Plass, regner både Edvin og jeg som en langtur. Den blir nærmere 20 kilometer slik vi går den. Begge var langt fra sikre på om vi ville ta turen innover til Dusjen for å gå tilbake om Hjermanns plass. Etter å ha testet formen i godt over en uke, spurte Edvin om vi skulle forsøke oss på langturen. Turen er så pass flott og litt spesiell, at jeg var enig i at vi fikk gjøre et forsøk. Det kunne jo lett gå godt. Det ble en tidlig start. Opp bakken fra Huledama, og videre innover mot Norskeplassen gikk det i et greit tempo. Formen hadde tydelig blitt bedre ut over oppholdet. Nå fikk vi hjelp av alle turene tidligere under oppholdet. Forrige gang vi gikk turen, var jeg virkelig glad for vannflaskene på Hjermanns plass. Denne gang hadde vi begge nok vann, og heldigvis var det ikke så varmt som sist vi gikk denne løypa. Nå var det også andre som ville på tur denne dagen. Norskeklubben skulle gå til Cortadores og videre ned til Tauro. Vi så en gjeng som startet fra Norskeplassen, og da vi kom opp til Sukkertoppen, var det en ganske god gjeng som ville på tur. Vi tok inn mot «Våres plass» , men skar oppover og forbi stidelet mot Karpedammen og litt lengre inne, stidelet mot Rigmors plass. Det er et godt stykke oppover mot Dusjen. Oppe i bakken så vi oss tilbake, og kunne se gjengen til Norskeklubben komme over kanten et bra stykke nedenfor oss. Det gikk merkverdig lett oppover mot Dusjen. Jeg mener det har vært tyngre i bakkene oppover. Det var ingen grunn til å snu. Ved Dusjen var det folk. Det kom et par opp fra Hjermanns plass, og rett bak oss kom det en kar som ville videre innover. Da han hørte om våre planer, spurte han om veien og hvor han skulle gå. Vi mente han greit kunne følge oss inn til Hjermanns plass, slik at han kom på rett sti videre nedover. Naturen fra Dusjen og videre, helt ned til bakken mot Eivinds plass, er ganske annerledes enn rundt Norskeplassen. Det er mye mer planter og grønt. Vi fant en god del blomster, og lavendelen dukket opp flere plasser. Stien nedover går over haug og hammer, langs fjellsider, med stup på ene siden og fjell på andre. Det er en gammel «camino» - oppbygget sti - og egentlig grei å gå. For meg er det et par steder der jeg går forsiktig. Vi satte oss ned og pakket opp maten på Hjermanns plass. Det ble en god pause hvor vi fikk beundret utsikten. Som selvsagt er noe å få med seg. Det første stykket videre går stien på greit fjell og det er mulig å holde bra fart. Det stopper fort opp i bakken ned mot dalbunnen. Det var likevel greiere å komme ned dette året i forhold til året før. Det var til og med litt vann nede bunnen. Det er mulig å gå to veier videre. Opp tauet, som er godt synlig på andre siden, Folkene vi traff ved Dusjen, mente det var enkelt å ta opp tauet. Det så helt annerledes da vi kikket bort. Vi fortsatte videre ut dalen. Et stykke utover dalen går stien opp og treffer stien som ender ut ved Eivinds plass. Det er egentlig en grei sti å følge, men det tar alltid lengre tid enn vi regner med, før vi står på Eivinds plass. Hvor det igjen ble en liten pause. Fra Eivinds plass ble det beine veien opp til Sukkertoppen og videre nedover til Norskeplassen. Vi hadde egentlig god tid, og hadde noen timer på tur bak oss da vi gikk nedover mot Puerto Rico. Likevel ble det høyt tempo nedover. Vi kom ned etter omtrent fire og en halv time på tur, og telefonen mente vi hadde gått omtrent 20 kilometer. Både Edvin og jeg var godt fornøyd med turen. Det hadde i grunnen blitt en mye bedre og flottere tur enn vi hadde sett for oss.

Jeg drodler litt med en plan om NPL kun i Norge. Gøy at det begynner å bli en del diskusjon rundt slike turer her inne. Ruta til @Anders_G har vært en stor inspirasjon, men jeg har lyst til å følge tipset til @Tykjen om å heller starte helt øst i Norge. Tidlig i juni kan være en bra start i de årene med lite snø i Finnmark. @sneakyowll sitt arbeid for å redusere vekten på sekken tror jeg er helt essensielt for å få en god tur. Men jeg har lyst til å unngå depoter og heller legge opp ruten innom butikker slik som @Lars Erik Moen beskriver. Tror det skal gå bra, men ser at ruten mellom Bjørnfjell og Sulitjelma kan bli spennende. Både med tanke på mat og krevende terreng. Jeg har også lyst til å ha med fiskestanga. Nødvendigvis ikke basere hele middagsbehovet på fisk, men det er for mange gode fiskevann på veien til å ikke legge inn noen stopp. Jeg tenker ruta må være godt planlagt, men samtidig ha frihet slik at man ikke må nå et sted på et bestemt tidspunkt. Bortsett fra å være hjemme før snøen legger seg permanent i fjellene i Sør-Norge. Noen andre som drømmer om en slik tur? Det hadde vært gøy å høre tanker og innspill til gjennomføring.

Ja, tror det kan skyldes at rutene ikke er "public". De var det for noen få dager siden. Tror det er et pågående prosjekt. All ære til de som legger så mye jobb i det på forhånd. Det kan nok gjøre at sjansen for å lykkes øker betraktelig, men samtidig kan det kanskje skape litt fallhøyde. .

Ja dette er et helt annet kart enn det jeg har sett før, med mye mer dekning i Norge. Da er det jo et mulig alternativ i de mest populære fjellområdene våre hvis dette stemmer.

Great success

Platene fungerer dog utmerket til beef jerky 😍 Problemet er at det forsvinner første dag.

Med noen få unntak, så vil jeg si at kvaliteten på Gerber sine multiverktøy ikke har vært mye å skryte av på en god stund. NXT har jeg ingen erfaring med. Victorinox er generelt god kvalitet og som regel bra valuta for pengener. Problemet med Victorinox sine lommeverktøy er måten de ulike lagene er organisert, som ofte gjør at du ikke får akkurat det/de verktøyene du ønsker, uten en god del verktøy som du ikke har bruk for. Hvis Huntsman har en kombinasjon av verktøy som virker fornuftig til ditt behov så vil jeg si det er ett trygt kjøp. Det viktigste er å faktisk bruke litt tid på å tenke over hvilke verktøy det er behov for, og om du trenger alle samtidig. Sjekk skibindinger, primuskoblinger, fiskeutstyr, mikrofondeksel til jaktradio (jepp, lærte den på den harde måten) osv, for å få en oversikt over hvilke behov som faktisk skal dekkes slik at du har det du trenger når du trenger det - og minst mulig som du aldri vil trenge. Noen ganger, eller nokså ofte, vil kanskje en kombinasjon av multiverktøy og dedikerte verktøy gi deg en mer nyttig kombinasjon av verktøy, til tilsvarende eller lavere vekt enn ett større multiverktøy med flere funksjoner. Jeg liker bl.a. å ha en separat liten tang slik at jeg kan holde igen en mutter samtidig som jeg skrur inn en skrue, noe som blir vanskelig om både tangen og skrujernet er samme verktøy. Tenk også over om låsbare knivblad/verktøy er noe du anser som viktig. Med unntak av 111mm modellene og de tangbaserte multiverktøyene så er det svært få av victorinox sine modeller som har bladlås. Det kan diskuteres hvor viktig dette er, men å kappe av seg fingeren langt til fjells er såpass upraktisk at jeg setter alltid pris på en ekstra sikring mot at bladet klapper sammen under bruk.

Jeg tenker at for mange er det lurt å ha abonnementet permanent aktivert, og alltid ha dingsen oppladet. Det er ikke rent sjelden man tar seg en dagstur utenfor «den eksponerte sesongen med dingsen aktivert». Det kan være en padletur på havet, en tur i fjellet, en tur på ski etc. Det kan like gjerne skje uhell da, eller komme dårlig vær, og da er man samtidig dårligere utstyrt og dårligere forberedt på uhell enn på langtur. Dersom man har dingsen alltid oppladet og alltid aktivert er det bare å ha denne på sekken/padlevesten/i lommen, så har man en mulighet for kommunikasjon. Jeg kjenner selv til noen som måtte legge seg inn på en hytte i et område utenfor dekning, på grunn av tåke. De ble funnet svært kald dagen etterpå av letemannskaper som hadde søkt i fjellet hele natten. Dette var en vanlig dagstur. En melding fra inreachen ville vert det beste. Et nødsignal fra PLB ville gjort søket kjapt, enkelt og lite ressurskrevende. Jeg sier ikke at alle må kjøpe seg en satelittdings. Men dersom man har en, hjelper den lite om den er deaktivert, tom for batteri, eller ligger hjemme. Derfor PLB for min del, samt at det er det absolutt beste på sjøen. Ligger fast i bagasjen, den trenger jo ikke tas ut for lading engang. Om jeg kun gikk i fjellet hadde jeg også vurdert inreach.

Har hentet litt inspirasjon fra den familien. God beskrivelse og fine bilder. Så at de også måtte krype til korset og gå litt ut av Norge. Ellers så synes jeg de var risikovillige. Etapper på 24 timer og kryssing av brearm uten nevneverdig utstyr. Det virket imidlertid som de var turvante, så de hadde nok grei kontroll.

Det ligg ei god og detaljert turskildring for strekninga Bjørnfjell-Sulitjelma gjennom Noreg på internettet ein stad men eg fann den i farten ikkje. Kanskje du kan finne den ved å leite i lista på norgepaalangs.info. Han hadde med ekstremt lett packraft og det fungerte bra. Slapp å gå oppom Blåmannsisen med den risikoen det vil medføre. Elles så vil eg slå eit slag for å ikkje tenke førehandsdefinerte mat- og utstyrsdepot på Norge på langs. Kva du har lyst å ete i starten av turen er lett å vite, men mot slutten har du heilt andre behov. Ha eit depot hjå ein medhjelpar med kart (dersom du likar papirkart), ekstra kle og utstyr som kan sendast ved behov. På dei ubetjente hyttene i Nord-Norge kan du fort finne ein del mat som tidlegare gjestar har sett igjen slik som havregryn, ris etc. Kanskje ein halv gassboks og nokre knekkebrød? Om du tar med deg slike skattar og det i tillegg klaffar med fisket så har du meir armslag enn om du må slavisk følge ein detaljert plan. Og lurt å velge ein type kokeapparat der du er sikker på at du finn noko du kan koke med når du handlar på eit lite samvirkelag i inste Bygdenorge.

I fjor sommer gikk vi Norlandsruta, fra Susendalen til Umbukta. Vi hadde på forhånd sendt postpakke til Umbukta, med skiftetøy, men pakken lå fortsatt hos Bunnpris i Mo i Rana når vi ankom. Vertsskapet hadde fått hentemelding per post dagen før vi ankom, det er ikke alle som har posten-appen på telefon. Anbefaler å ta en prat med Umbukta for å høre om hvilke frister de trenger for å ta i mot depotpakker.

Jeg har lekt litt med tanken om å gå npl minus alt nord for Bjørnefjell og alt sør for Sulitjelma, nettopp fordi det er denne delen av npl som nesten aldri blir gjort i Norge. Er jo selvfølgelig god grunn til dette 😄. Har vandret en del i fjellet i Sulitjelma, Sørfold (Rago) og Hamarøy, og vet hvor krevende terrenget er. Begrepet ragomil kommer vel av dette. Tror for å lykkes med denne turen er man avhengig av helklaff med været da bratte og svae fjell (som blir skumle og glatte i regnvær) må forseres, i tillegg til god planlegging og god form. @anders_g beskriver dette godt i sin turbeskrivelse. Jeg har tenkt litt på om det å bære den ekstra vekten som en packraft gir kan være verdt det, siden området har store vann som ofte er vanskelig å komme rundt.

Behind the scenes. Det er samme forfatter på begge de bøkene. Vi som jobba med nasjonalparker fikk et utkast, basically boka fra 2005, som Miljødirektoratet ville at vi skulle lese korrektur og komme med tilbakemelding på. Med relativt kort varsel, og med liten egeninnsats fra forfatter om å oppdatere teksten selv. Det gikk en del heite eposter rundt i nasjonalparkkollegiet da. PS: Frustrasjonen gikk på Miljødirektoratet som påla oss å jobbe med dette, uten noe forvarsel. Ikke forfatterne, som sikkert gjorde så godt de kunne med sine forutsetninger Håper resultatet ble bra! Vi selger den her jeg har kontor, men har bare bladd sånn kjapt i boka for å se om de hadde tatt med rettingene.