Vinnerliste

Vangsåsa Innlandet. Mildvær i januar. Telting i skogen, og skitur på noen myrer. De var omkranset av vindblåste morenerygger med krokete furuer. Vakkert lys med la tåke og sol.

Fantastisk serie så langt. Ingenting å sette fingeren på. De negative kommentarene her har jeg liten forståelse for. Dette er Norges definitive friluftsambassadør. For en fin fyr.

Unna innertelt i mesh...🤤

nei, jeg trur heller det er motsatt. i 20-årene ble turglede målt i antall høydemeter, primærfaktor og liter med svette. Det er ikke det at fjelltoppene har mistet tiltrekningskraften, men andre aspekt ved friluftslivet har fått større verdi med årene. Nå er det vel så mye knitringen fra bålet, sitte utenfor teltet å nyte mårraskaffen, gå barbeint i lyngen og dele naturopplevelser med ungene som gir meg turglede. Det er også en lignende utvikling i forhold til destinasjoner. Før kjørte vi langt avgårde for å komme til "eksotiske" turmål vi hadde lest og hørt om. Nå vil jeg helst kjøre kortest mulig og bruke mest mulig av den disponible tiden til å være ute.

Ble en liten tur i Østmarka, Oslo, for å teste pakking av pulk og sånt før vinterferiens planlagte Hardangervidde-tur. Som dere ser av det ene bildet så var det ikke langt til sivilisasjonen. Whisperliten pulserte litt så den må nok få en rens. (Oppdatering: Etter en rens så brenner den som den skal igjen)

Det som jeg synes er herlig med den siste episoden fra varangerhalvøya er at Monsen, mann på 60 år, koser seg med å gå barbeint i lynga utfor teltet. Akkurat disse små øyeblikkene med turglede kjenner jeg veldig igjen, og det blir åpenbart ikke borte selv om man blir eldre og eldre.

Har sett andre episode, fra Varangerhalvøya. Bedre enn første episode synes jeg. Nydelig landskap han vandret i sommeren 2023 og heldig med været. Det som skiller fra tidligere turer med Lars, er at han har med profesjonell fotograf som følger hakk i hæl. I tillegg filmer jo Lars seg selv slik han alltid gjør. Men den ekstra fotografen gir mange cinematiske opptak og hever det hele til et ekstra nivå. På slutten av første episode når Lars var alene, så var det mange opptak som var ute av fokus. Kanskje det sterke i plastkoppen gjorde utslag? Forresten var labelen på spritflaske sensurert, så det ble ikke noe alkoholreklame der. Musikken er også en klasse over det som vi er vant til. Har har man fått Kringkastingsorkesteret til å spille den klassiske Monsen-temaet. Ellers lurte jeg i siste episode på om det skulle ble noe mer fisking når episoden nærmet seg slutten, og det ble det jo. For en fin fisk den siste der var! Han røpet heller ikke hvor den ble fanget. Men å drive å koke fisken i kaffekjelen, ja det er vel typisk Monsen?! Jeg kunne i hvert fall ikke tenkt meg det, da tar jeg heller med litt ekstra vekt og en stekepanne til den slags! Var det forresten noen som la merke til at han gikk uten hoftebelte på hele turen?! Teltet holdt tydeligvis ikke mål i vinden, og Lars legger heller ikke skjul på når han gjør tabber. Slik som i første episode da han gikk for nært land på isen. Og i andre episode da han rotet i myra for å komme seg over elva på slutten (Men han hadde jo lagt kart og kompass nederst i sekken og brukte det kun før han startet, ifølge ham selv).

Vel verdt forsøket, tenker jeg Takk!

Stanley 1.9L termos, Nalgene HDPE 1L, MSR brenselflaske 591ml, Suunto MC-2 Speilkompass og kart hardangervidda vest.

Tusen takk for hyggelig tilbakemelding, alltids en "kul" og effektive kjele. Men tar mye plass og veier jo mer enn en simpel flatbunnet kjele og tynn vindskjerm. Men det er litt stas å lage noe selv. Jeg har et par ting jeg kanskje kommer til å endre hvis jeg får ånden over meg, det er å lage ringene av et stykke i 1mm istede for 1.5mm og lage en mal for å spinne kjele i dreiebenk. Men det får bli med tiden å ikke nå. Takk så mye plata veier 321gram og kokern, 937gram. Skal lage et nytt lokk til den, det som er der er fra en gammel høyang kasserolle og er brutalt solid 😂 Det er mulig å få den lettere, men akkurat nå er jeg happy med slik den er. Med tiden så kan det hende det dukker opp noen oppdaterte deler Takk takk, jeg syns de er kule å ganske så effektive. Jeg skal ta å teste den grundigere enn hva jeg har gjort. Har flere kjeler med ulike utførelser som er rundt 3L. Feks flatbunnet, varmeveksler og denne kokern. Kan måle opp merker på rundt 2.5/2.7L å teste de opp mot hverandre uten at jeg kommer til å telle eksakt pump og slikt. Tok en liten unøyaktig test mot en flatbunnet kjele m/vindskjerm der begge smeltet snø og is til 3L vann og tok det til fosskok. Skal si den willy'n drar på 😅

Max høyde er oppgitt til 117cm for Pro, men når jeg setter opp normalt er stavene satt til 120cm. Høyde er litt avhengig av om du setter opp yttertelt helt ned mot bakken eller ikke. Fordi stabilitet er avhengig av at det er god stramming når du setter opp staver kan du i liten grad justere høyde lavere enn når yttertelt er satt helt ned mot bakken. Jeg regner med at solid innertelt stjeler litt inner høyde.

Det ble Blefjell. Første gang jeg er der - for et fint område! Bilde rett før soloppgang igår: Må si at fargekoordineringen på den nye teltposen ikke ble HELT på trynet

Vi var litt nord-øst for Sandfløten. Ca. 30 cm. snø i skogen og på myrene. Skareføre.

Teltet så ikke ut som det var bardunert. I stedet for å gjøre det så klagde han over dårlig telt da stanga knakk.. det så veldig rart ut.

Vel, det var nok annen reklame til at jeg får litt vond smak i munnen. NRK bør være proffere enn dette. Hoftebeltet brukte han når han blir filmet av annen fotograf. Jeg tror han bare går uten når han selv har satt opp kamera først, for så å gå tilbake etter sekken. Det er nok bare at han ikke gidder/glemmer å ta det på igjen. Jeg tror ikke det er noen bevist handling å ikke bruke hoftebeltet, den ryggen har vært gjennom mye. Han er ingen lettpakker. Tidligere har han vært en forkjemper for enkelt friluftsliv med billig utstyr. "godt nok" tankegang, ikke en fancy presenning spesialsak i unobtanium, hvis en billig presenning fra biltema holder. Aluminiums-gryter var mer enn godt nok, trengte ikke noe spesialutstyr i titan. Jeg ble derfor veldig glad for at han i første episode brukte vanlige vannflasker fra Olden eller noe slikt. Og da var fallhøyden større når han allerede i neste episode har en åpenbar produktplassering for egne vannflasker. I første episode var det grillrist i titan som skar i øynene. Hans beste sitat er fortsatt, i mine øyne, "Hvis du er i tvil om du skal ta med noe, så veie det, legg det igjen, og ta med like mye sjokolade. Sjokoladen får du alltid bruk for." Litt synd at en så toneangivende friluftspersonlighet kaster prinsippene ut av vinduet for kortsiktig eksponering og profitt, men veldig menneskelig. Edit: Programmene for øvrig har jeg likt veldig. Og han er flink til å få vist norsk natur, og spesielt den mindre kjente biten. God formidlingsevne.

Her er gjeldende pakkeliste. ~9422g uten mat og drikke. Mat og drikke er litt variabelt avhengig av de 10 ulike etappene som er tenkt og lengden på disse, så pakkelisten er ikke så interessant for akkurat dét. Det ble til slutt å droppe den tunge ullgenseren til fordel for synt-isolasjonsjakke. Tarpen droppes også etter å ha spurt oss selv: Kommer vi eeeegentlig til å bruke den noe særlig? Mange innkjøp er gjort i det siste, og det er kun småting som gjenstår Kommer noen bilder etter hvert når vi har sortert utstyr og depotinnhold.

Vet ikke om det er riktig det du ser etter, eller om det passer i det hele tatt. Men hundekjørerbeltet mitt, har det blitt laget tilbehør til, i form av lomme som en kan tre over beltet. Beltet jeg har minner mye om hoftebelte på en sekk... jeg tret da beltet bare gjennom en nettinglomme bak på denne dingsen, og vipps så har jeg en liten "rumpetaske" på 😊 Link til en slik Lomme: https://www.hylte.no/non-stop-dogwear-belt-bag-black-grey?utm_source=google&utm_medium=cpc&utm_campaign=PLA%20-%20Bestsellers%20-%20High%20Prio%20-%20Shopping&utm_id=19789837359&gad_source=1&gclid=CjwKCAiAnKi8BhB0EiwA58DA4ZTVI5Xurn_sDLlgOOCoxg6k3nbSqKbMo1bZ3Ish4hxOHhZkLcOPURoCKlMQAvD_BwE Edit; skriveleif

Med 6 barn som alle er aktive med idrett blir det ikke så ofte mulighetene for tur byr seg for vår familie, ikke er det lett med så mange barn på vintertur heller når de er i alderen 4-12 år. Det blir liksom for mye utstyr som skal med og for mange som trenger hjelp av stivfrossene mamma- og pappa fingre. Plutselig en dag var ene 12-åringen helt fortvilet, Vi var aldri på tur lengre, det var bare å handle. Mor i huset lovet tur førstkommende helg og vi skulle på Hardangervidda. Besteforeldre ble hyret inn for kjøring til treninger for de som var igjen hjemme, 4-åringen som kanskje er mest krevende å sette bort fikk være med. Målet ble Haugastøl, fri fra jobb fredag ble ordnet, skolen underrettet om at 12-åringen hadde viktigere ærend fore og barnehagen... Fredag morgen bar det av sted i bilen med fjellski, pulk, soveposer, hunder og alt annet som skal til. Vel fremme ved Haugastøl i 14 tiden ble pulken pakket og skiene spent på. Mor i huset som er litt over middels opptatt av fysiske utfordringer la krav på en fullpakket fjellpulken 168 og skulle ikke ha hjelp av noen hunder nei. Her skulle det trenes. Pappa ble overlatt til barnepulk og to huskyer. Ikke lenge etter var det noen som oppdaget at det går oppover mot Hallingskarvet og 168`ern trengte tidvis kraftige dytt også bakfra. Litt oppi lia måtte det krypes til korset og hundene byttet fører. Vel oppe og ut av hyttefeltet skiftet hundene igjen fører for nå kunne mor svi av litt krefter. Planen var å følge stikka løypa i retning av Folarskaret, men en mannlig navigerings tabbe allerede ved Tjørngravtjørni skulle bli skjebnesvanger for fars status innen navigasjon. Plutselig var vi inne på rundløypa på vannet og ikke i retning Lordehytta. Terrenget så greit ut på kartet, men 1:100000 kartet ga ikke gode nok detaljer til å vise alle bakker, knauser og bekkedaler når vi prøvde å krysse tvers over tilbake til riktig løype. Navigasjonsstatusen steg ikke nevneverdig i verdi og navigatøren ble raskt straffet med å få 168`ern på slep gjennom småkupert terreng uten noe skuterspor. Den halv ambisiøse tanken om å gå helt til Finse virket fort veldig ambisiøs og siden solen gikk ned var det like greit å finne en plass til teltet. Vi ble belønnet med et magisk lys over Hallingskarvet som ikke jeg ikke klarte helt å fremstille på foto. Temperaturen sank raskt til 17-18 blå og en svak trekk gjorde det godt å komme inn i teltet. Pastarett fra Toro iblandet bogskinke smakte fortreffelig og før leggetid ble det dansing under stjerne i et fantastisk måneskinn. Natten gikk sånn passe greit. 4-åringen hadde en liten episode i løp av natten som krevde at mamma ble byttet ut med pappa, en lengre prat og en tur ut for å tisse. Slikt må man egentlig regne med og når man uansett har 12 timer i posen med lyset av så blir ikke overskuddet så ille dagen etter uansett. Gradestokken krøp ned til minus 19 i løp av natten og gjennom nattens ommøbleringer i teltet oppdaget vi at fjellforums diskusjon om dårlig fordeling av dun i Exped Downmat også gjelder våre. Synmat var vesentlig varmere å ligge på. Lørdag var det igjen gnistrende fint vær, men kaldt. Finse ble nok uansett kun i drømmene denne helgen, vi måtte finne et annet mål for turen. Ved parkeringen hadde vi snakket med en fører av løypemaskin som sa det var en hytte ved nedre Hellevatn som vi kunne låse oss inn i, koden var xxxx. Det var et fint mål. Noen få km på ski ga oss tid til at 4-åringen fikk prøve seg litt med ski på beina, selv om hun fort syntes det ble kaldt. 12-åringen koste seg og kunne nok helst gått lengre på tross av litt kalde tær, noe som også gjaldt mamma(nye fjellskisko fra finn.no på vei i posten) Vi tenkte at denne hytten var en type fjellstyre hytte eller noe, men når vi kom frem var det et veldig privat preg på denne. Sjokolade og dram i skapet, iPad på lading og klær i gangen. En ventil hadde stått åpen og fylt "halve" Stua med snø. Vi ryddet opp før vi fyrte opp i ovnen og spiste lunsjen (medbragt) innendørs. Eiers sjokolade og dram fikk stå. Hundene fikk vente ute. Fint med hardføre hunder som kan ligge ute uten alt for mye pleie når det er barn som kommer først i rekken. Ingen misnøye ute, men var veldig fornøyd med å få sove mellom oss i teltet. Vann ville de forøvrig ikke ha på hele turen, spiste bare snø. Etter litt mat og litt varme fra ovnen var klokken blitt ganske mye og solnedgangen nærmet seg. Vi gikk over Nedre Hellevaten og fant oss en teltplass litt opp fra vannet. Lest og erfart om kulda som legger seg lavt i terrenget og vi trengte egentlig ikke de ekstra kuldegradene et kuldehull kunne tilby. Derfor krøp vi litt opp i høyden, men passet på at vi ikke havnet for utsatt til i forholdt til Nord-vesten som var meldt dagen etter. Nok en gang ga solnedgangen et flott fargespill i fjellet. Vi satte i gang med middag og innså at vi nok burde ha tilbredt den ferske kjøttdeigen dagen før, eller aller helst stekt den hjemme, nå var den beinfrossen. Løsningen ble å koke hele klumpen og pelle av papiret etter vært som den tinte. Hakke opp og så meksikansk gryte. Funket fjell det også. Vi erfarte også at tubeost og polarbrød heller ikke var det enkleste etter et par døgn i 15-20 minus, overraskende... av de mer positive erfaringene kan jeg dra frem varmeflaske og termos.. Alltid ha en termos med varmt vann og en liten Nalgene flaske til å putte i soveposen, eller til å varme kalde hender og føtter. Flere ganger har vi forsøkt oss på vintertur med noen eller alle barna og erfart at det er mye kaos slik at gleden fort forsvinner i alt arbeidet og kalde fingre. Denne gangen derimot var samspillet mellom gutten på 12år og jenta på 4år så bra at det meste fløt. Ingen klaging og ingen sutring, hvis vi ser bortefra "rosen" navigatøren fikk underveis. Alle hjalp hverandre. Gleden av å ha mestret vinterfjellet i temmelig streng kulde sammen med to barn, opplevd januar fjellet fra sin beste side, danse under stjernehimmelen, ja det var en virkelig flott boost på turåret 2025. Barna som var igjen hjemme, ble temmelig misunnelig når de fikk se bilder og høre om turen hjemme så nå er det planer om aleneturer, familieturer, ekspedisjoner osv rundt matbordet. Turen tilbake til Haugastøl ble en fin sjarmøretappe god hjulpet av Nord-vesten i ryggen og litt mildere temperatur der 4-åringen koste seg avgårde på ski.

Helt sjef!

Kult oppsett! Kva vart vekta på kokaren pluss plata?

Da har jeg i dag nådd depot 1 av 13. Fantastisk start på turen. 146 km så langt, bare rundt 1900 igjen 😂