Vinnerliste

Da er nordlyssesongen i gang for fullt her nord til glede for oss som tilbringer mer tid ute enn inne...

Primus har byttet produsent fra koreanske Taeyang (som de fleste bruker) til greske Camper Gaz. Ny til venstre: De nye 230g-boksene har litt større diameter, som gjør at de ikke passer i min Optimus Terra Weekend HE-kjele: (den går ikke lengre ned) Ganske irriterende, vil tro at en del andre kjeler/bokser også er laget for å akkurat passe en vanlig (dvs Taeyang) boks?

Siden det var en så flott søndagstur på Lifjell den 17. september, så tok jeg like gjerne turen opp igjen på lørdagen som var også. Og Lifjell skuffet ikke da heller, selv om det var delvis overskyet og kaldere vind Ble litt kortere rute denne gangen, men tok meg god tid etter jeg passerte Øysteinnatten - 15km og 4t 40min. Ser ned på Storsteintjønna og Sandtjønn Gaustatoppen i det fjerne.. Bæ-bæ Storsteintjønna Bekken og småvanna mellom Sandtjønn(helt til venstre) og Storsteintjønna, til høyre utenfor bildet. Skåråfjellholmen Norsjø i det fjerne

Jeg har en Zenbivy Light Qulit 10, og det er kanskje det beste kjøpet jeg har gjort noen gang. Du verden for en komfort, og den takler fint noen minusgrader. Geniale løsninger på denne som gjør at den peker seg ut foran andre merker, etter mitt skjønn. Magasinet selger disse, men det var mye rot med leveranser tidligere i år. Jeg bestilte derfor min fra USA gjennom deres offisielle nettside, som igjen ble dyrt med merverdi og toll. Men jeg har kun brukt denne fra tidlig vår og senest nå i helgen. Det eneste minuset jeg vil påpeke, er at pakkpose og kompresjonsstropper koster ekstra. Det er ganske gjerrig og lusent, når dette følger med "alt" annet av sovesystemer, men meget bra pakkpose og kompresjonsstropper forøvrig. Bør prøves og kjøpes!

Brukte 2 dager på å padle Østmarka på langs i Oslo. Ruten på turen er: Losby-Mønevannet-Fløyta-Røyrivannet-Nordre Krokvannet-Tappenbergvann-Midtre Krokvannet-Søndre Krokvannet-Børtervanna-Bysetermåsan. Brukte ca. 7 timer på første dag og ca. 6 timer andre dag. Overnattet på Tappenbergvann. Fint å bruke nærområdet.

Det kom ikke så godt frem, men som Marius, leser jeg innlegget ditt som at det ordnet seg til slutt og at du får et tilsvarende telt i den fargen det produseres med nå? At de ikke vil sende tilbake det reklamerte teltet med produksjonsfeil er helt forståelig og vanlig praksis over alt. Utstyr med produksjonsfeil vil alle produsenter ha ut av sirkulasjon da de ikke vet hva som skjer med det videre. Du kan jo teoretisk selge det videre, så har Helsport enda en bruker som er misfornøyd med kvaliteten og potensielt ender de opp med enda ett garantibytte på samme telt.

GASS Optimus Vega - "Opp/ned-slangebrenner". Brenneren jeg bruker mest for tiden, inkludert når temperaturen faller. Lett, effektiv og allsidig. Primus EtaExpress - Fantastisk kompakt brenner med varmeveksler der alt får plass i kjelen (bilde øverst). Pietzotenner. Primært en vannkoker for meg, og har vært følgesvenn i mange år. Tas alltid med på de ukompliserte turene, og/eller der matlaging primært skjer på bål. MULTIFUEL MSR XGK EX - Min første multifuel. Jeg ønsket meg denne fordi den var "best". Men den er også veldig overkill, spesielt for en matlagingsfyr som meg, så lite brukt. En "snøsmelter" som ikke er like naturlig for meg som sjelden overnatter over tregrensa vinterstid. Men for kul til å selges - man vet aldri. Primus OmniLite Ti med stillebrennerhode - Den mest brukte multifuelen min. Må innrømme at den gikk mest på gass før jeg fikk meg Optimus Vega, men er nå valget når det skal fyres flytende. BENSIN OG RØDT Coleman Feather 442 Dual Fuel - Min første brenner for flytende (kjøpt 1993?), som har gått mere på 95 blyfri enn renset bensin/heptan. Makan til lett å fyre, bra effekt og driftssikker. Ulempe er fastmontert tank, så man må toppe før fyring. Vært med på svært mange turer med tidsriktig Zigg-flaske, men har i praksis vært pensjonert i 20+ år. (Bilde nederst). Trangia Stormkjøkken - Det har alle, og alle "må" ha det. Vurderer original gass-innsats for å sende den med ungene på tur, men hovedformålet med settet er å låne gryter etc. når jeg har behov. Rødsprit er jeg ferdig med. Har også et par kvistbrennere som jeg har fått testet litt lite.

Gøy 😃 Skribler ned nå og legger ved bilder og mer tekst siden MSR Pocket Rocket 2 - Kun til vannkoking, ved behov for å få alt ned i liten titan-kjele. MSR Pocket Rocket Deluxe - den mest brukte av mine toppmonterte. Deilig med Piezo (så lenge den funker). For solo-turer eller par-turer hvor det først og fremst er koking av vann som er behovet, eller enkel matlaging men fokus på vekt/plassbesparende utstyr. Primus toppmontert sak for gass, fikk i julegave da jeg var 12, ligner på dagens Mimer. Brukt lite etter at MSR PR kom i hus. JetBoil MiniMo - for turer hvor den forpakninga er praktisk. Mest for koking av vann, men egg&bacon i panna funker og fint. MSR Windpro II - Ren gassbrenner, slangemontert - for tresesongs matlaging (ikke bare koking av vann). Takler store kjeler og stekepanne Gass-innsats til Trangia stormkjøkken - for tresesongs matlaging 3-4 personers, gjerne om kidsa er med da den er stødig og ilden skjerma. MSR Whisperlite International - For vinterbruk, kun bensin. Snart 20 år gammel, driftssikker og jeg kjenner den inn og ut, deilig stille. Optimus Nova multifuel-brenner, innsats til Trangia - ønska å kunne dra nytte av Trangian på vinteren. Ikke helt fornøyd med alle løsningene her. Gubbens gamle Optimus Hiker / ettelleranna, to grønne metallkasser med parafinbrennere som han er kjempefornøyd med og har masse rep.sett til etter å ha pusla med de under førstegangstjenesten i militæret, jeg bruker de ikke selv. Ble bl.a brukt på ukestur på Svalbard en vinter. Kvistbrenner! Har hatt og solgt: Primus Omnifuel (nr 1), solgt til Memento mori her inne 😃

Trangia GB74: Min eldste og mest brukte brenner fra studietida i Trondheim. Noe ustabil under justering, og ikke særlig egnet til bruk i flytende modus. Står fint i stormkjøkkenet og kan kokkelere det meste. Kovea Moonwalker: Kjøpte i våres. Trengte fri frakt til noe småting. Jevnere justering, samt lengre og smidigere slange enn Trangiaen. Fungerer opp ned også. Kjekt å kunne pakke litt lettere hvis man ikke trenger hele stormkjøkkenet. Soto Amicus: Falt for fristelsen til å prøve en liten toppmontert sak hvor brenner og gassboks pakkes i kjelen. Firemaple FMS 300T: Falt for fristelsen likevel. Steike den er liten. Prøvebrant et par gram gass sammen med Amicusen. Amicusen er tydelig en bedre brenner, men denne varmer nok også opp innholdet i kjelen. Hadde den hatt et litt bedre brennerhode og en lengre justeringspindel ville den nok vært en superbrenner. Har også en rødspritbrenner av noe slag, og en hjemmelaget Ikea-kvistbrenner med ben, kjelestøtte, mateluke og vindkjerm. Den brenner noe inni granskauen varmt.

En tur med flotte farger. Det er så avgjort høst på Blåfjellenden. Sauene er tatt ned, lyden av sauebjeller forstyrrer ikke på morgenen. Myrene er brune og med en mørkerød undertone. Bjørkene har en gylden tone, men mye av bladene er alt havnet på marka. Det er ofte den fineste tiden for en fjelltur, men her bestemmer været. Som vanlig hadde Yr varsler om mye nedbør, og noe vind. Den skulle komme fra sør, og med været fra sør, blir det oftest mindre regn innover mot Blåfjellenden fra Hunnedalen enn det YR mener vil komme. Denne gangen var det opphold og bra vær, selv om mente det kunne regne hele dagen. Jeg hadde i hver fall ikke mer enn noen få dråper helt i starten av turen innover. Det var likevel mye vann i elver og bekker. Det rant og fosset over alt. Det var lyden av fossene som fulgte meg denne dagen innover heia. Så snart lyden av en foss var bak meg kunne jeg høre en ny foss. Det hender, spesielt i snøsmeltingen og med mye nedbør at Fossebekken går større, og denne gangen var det vanskelig å komme over helt tørrskodd. Jeg måtte nedi vannet til langt opp på leggen. Jeg fikk litt vann i den ene skoen, men ikke så mye at det laget problemer. Selv om ikke vannet laget problemer, så var marka så pass bølt at det liksom ikke var noe hold. Torva forsvant under foten og det ble noen «støttesteg» nedover bakkene, og med «bremsespor» enkelte plasser. Jeg hadde ikke regnet med at det ville være andre i heia på en dag midt i uka, men innover kunne jeg se spor av to personer – og jeg gikk innpå. Inne på hytta satt det to danske gutter. De hadde kommet fra Danmark den dagen og ville til Sandvatn dagen etter – via Langavatn. En tur på 6-7 timer. De hadde brukt over fire timer inn. Jeg forsøkte – litt forsiktig – å antyde at turen via Langavatn er lang, og at de muligens burde tenke på å gå direkte – en tur på «bare» tre – fire timer normalt. Det ble til at gutta tok turen direkte mot Sandvatn, men først etter å ha tatt en omvei nedover Fidjadalen mot Mån. Direkte motsatt vei av den de planla å gå. Det er en fordel å sjekke kart og himmelretning før en tur. Jeg fikk også anledning til å prøve min nye Garmin Inreach. Nå er den gamle Iridium 9555 pensjonert. Det er muligens bedre med toveis tale, men i løpet av de – ganske mange – årene jeg har hatt telefonen, så har det aldri blitt en virkelig nødsituasjon. I hvert fall ikke en situasjon der telefon vil være bedre enn en SMS – som kan sendes fra en Garmin Inreach. Bestyrerinnen fikk beskjed om at jeg var kommet vel fram, og jeg fikk svar tilbake. I tillegg ble jeg også oppmerksom på at den nye dingsen burde skues av innendørs. Den brukte over 80% av strømmen i løpet av natta. Det blir tidligere og tidligere mørkt. Alt i halv ni-tiden måtte jeg tenne stearinlysene. Natta var overskyet og mørk, men på morgenen klaret det opp, og solskinnet lyste opp fjellsiden mot nord, og krøp nedover til sola skinte inn vinduet på hytta. Pytten utenfor lå speilblank. Lyset var helt fantastisk. Fargene kom skikkelig fram, og det ble en virkelig flott høstmorgen på Blåfjellenden. Det er en slik morgen jeg får oppleve, bare en sjelden gang. Det var meldt skikkelig bra vær den dagen, og jeg hadde det ikke travelt med å komme meg avgårde, tilbake til Hunnedalen. Timene ble tilbrakt i eget selskap på Blåfjellenden. En riktig flott anvendelse av tid. Turen tilbake ble helt som vanlig. Vannet i bekker og tjern hadde minket. Det var helt uproblematisk å krysse over denne dagen. Det var flott å gå i solskinn med høstfarger. Jeg brukte tid på å se meg rundt denne dagen.

Her er presentasjon fra turen som noen har laget.

Våknet tidlig søndags morgen, og visste at Yr hadde meldt fint vær denne dagen, og at uken som kom var det meldt mye regn, så jeg SKULLE på tur for å nyte denne dagen maks! Jeg tenkte først Solhomfjell og Havrefjell, slik som sist... men nei, dagen måtte utnyttes til det fulle og de stedene kan man ta igjen senere. Så det endte med at jeg pakket den lille tursekken min på 9l med det aller nødvendigste og kjørte til Lifjell og Jønnbu. Og det skulle vise seg at det var noe jeg ikke skulle angre på! Dette ble kanskje en av de fineste turene i hele 2023. Temperaturen var perfekt, rundt 10-14 grader, så jeg ble ikke kokvarm når jeg gikk. Solen varmet litt når man stoppet, vinden blåste kraftig i starten, men roet seg utover dagen. Parkeringsplassen var full av biler da jeg ankom ca 11.30, og det var mye folk, barn og hunder, både på sti, fjelltopper og ellers i området. Med så perfekte forhold som denne dagen ga, så ble og energinivået mitt deretter, følte faktisk litt av denne lykkerusen man kan få, og ble skikkelig gira for tur. Planen var å gå til Øysteinnatten, så følge fjellryggen mot vest og gå ned stien til Storsteintjønna og ned til bilen igjen via Gleksefjell. Jeg brukte 1t 45 min opp til Øysteinnatten og etter en goood og lang pause var turlysten min fortsatt på topp og siden jeg ikke var sliten i det hele tatt, ble det bestemt at det måtte bli en "liten" omtur siden jeg hadde mange timer igjen av dagen, hadde mye energi og humøret var på topp. Jeg kunne ikke sløse bort en så god turmulighet ved å bare sette meg i bilen etter en liten tur og kjøre hjem igjen, det var tross alt 2,5t kjøretur, hver vei! Dette ble den 3. turen på Lifjell for i år, og det kan bli en til hvis været og temp. tillater det. Hadde ikke med fiskestang denne gang, men blir det en tur til, så kan det bli både overnatting og fiske. Men vi får se.. Denne turen har hvertfall avsluttet årets Lifjell-eventyr perfekt for min del.. Det blir garantert mer turer til Lifjell neste år uansett! - Turen varte i 8t og ble på 21,3km. Og her kommer bildespammen, og jeg prøvde å begrense meg på hva jeg skulle legge ut... Bøkstulnatten, sett fra Krintofjellet. Skulle egentlig bare gå forbi her, men når jeg først var her, så fikk man gå opp å kikke, på begge! På vei opp mot Skåråfjellholmen. På siste del opp mot Øysteinnatten: Oppe etter 1t 45min. Flott utsikt! Frokost i lyngen, slik det bør være på tur. Fant en perfekt grop å sitte i Her ble det en laaaang pause i lyngen med utsikt ned mot Sandtjønn og Skorsteintjønna: Skardtjønn, på vei mot Mjeltetjønn, der jeg knakk opp lia rett før jeg kom til vannet. Oppe i høyden og utsikt bort på Sautjønn: Pause igjen på topp uten navn, 1142 moh. med utsikt mot Øysteinnatten i bakgrunnen. Utsikt ned mot Holmen, og Jøronnatten som høyeste topp: Klokkesteintjønn: Sandtjønn, på vei opp mot Gleksefjellet og Skrubbelinuten: I bakgrunnen ligger toppene jeg "nettopp" var på, bla topp 1142moh. Sleivtjønn og Øysteinnatten i bakgrunnen: En siste pause før man gikk nedover til bilen... Her skulle alt det fine været og turen nytes til det fulle, så gikk ikke ned før jeg måtte! Sola gikk plutselig fort ned bak horisonten og når jeg kom til bilen var sola nede og skrumringen begynt. Bilen viste 7 grader når jeg satte meg inn for å kjøre. Hele løypa, gikk "mot" klokka: 8t / 21,3km

Ikke en fjelltur, men håper det er innafor likevel. Jeg kommer meg ikke så ofte ut som jeg hadde ønsket, men når anledningen dukket opp var det bare å ta den med begge hendene. Sekken var allerede pakket, jollen hadde bensin på tanken og en liten halvtime etter avgang var jeg på plass på en øy i nabolaget,klar til å sette opp teltet. Det hadde regnet en del, så alt var vått og da er det greit å glampe med en medbrakt sekk med ved, samt en overraskende god porsjon med Monsens makaroni og ostepulver til lunsj Jeg er ingen stordrikker, men hadde med et par bokser med lokalt øl også. Så det ble et lite døgn med noe bålkos, mye boklesing, litt fotografering, lite søvn, men mye hygge i eget selskap. Neste gang bytter jeg ut motorbåten med kajakken.

I juni 2019, gjorde jeg et forsøk på å komme meg på toppen av Bleia i Lærdal. Etter litt feilnavigasjon, kom jeg ikke i mål der. September 2021, gjorde jeg et nytt forsøk, men etter bare et par timer, ga jeg opp pga. manglende motivasjon. Tredje gang er sjarmen. Eller? Ved ankomst parkeringsplassen var det mørkt. Derfor ble det overnatting i bilen. Neste morgen var jeg klar for action. Hadde planlagt en svært direkte rute mot Bleia. Kom meg over den lille skogen i starten. Bare stein, stein og mer stein videre fremover. Må kikke litt tilbake også for å se hvor langt man har gått. Et stille fjellvann. Etter flere timers gåing, kunne jeg endelig se Bleiaskarvatnet, som er et vann før man går opp til Bleia. Hadde planlagt at dette skulle være camp. Satte meg ned, tok av sko og sokker, og jammen kom ikke solen frem også. Fikk spist litt sen frokost. Ville ikke sette opp telt enda, tenkte at det er en sjanse for at jeg kan gå et stykke tilbake etter å ha vært på Bleia. Gjemte sekken min i en steinrøys, vet aldri hvem som kan lure rundt i fjellet. Tok med meg vannflasken i hånden, og startet turen opp mot Bleia. Det ble enda mer stein, stein og stein. Slitsomt når man ikke har en sti å gå etter, og må balansere på steiner hele veien. Begynte å kjenne at det ene kneet ikke var 100% bra. Men det gikk overraskende raskt å komme seg opp, trolig fordi jeg ikke hadde en tung sekk på ryggen. Etter ca. 5,5 timer siden start fra bilen, var jeg på toppen. Ble tid til noen bilder, før jeg tok fatt på turen nedover. Jeg har aldri vært den som sitter på toppen i timesvis, det er bare kjedelig. Men så er jeg alltid på tur alene. Kanskje mer hyggelig med pause på toppen hvis man er sammen med noen. Ikke vet jeg. Da jeg startet nedoverturen fra Bleia mot Bleiaskarvatnet, tenkte jeg at jeg kan trolig gå et godt stykke tilbake mot bilen allerede i dag, så blir det kortere å gå i morgen, og kommer meg raskere hjemover. Valgte en litt annen vei ned mot Bleiaskarvatnet, litt snillere rute (deler av veien), men litt lenger. Dessverre begynte begge knær å murre, det skjer som oftes på vei nedover. Gikk tregere og tregere. Kom meg endelig ned til vannet, da var det ingen sjanse for at jeg kunne gå videre. Knærne var ødelagt. Satte opp teltet, og la meg ned for å slappe av en stund før middag. Middag (og kveldsmat) ble luksus denne gangen: Pølse stekt i smør + potetmos med ekstra salt. Etter middag, var klokken bare 16:30. Resten av dagen ble brukt på å slappe av i et glovarmt telt med nettbrett (med mye serier lagret på minnekort), en iskald boks brus (som hadde ligget i vannet i en del timer) og litt nøttesnacks. Ikke noe mobilsignal i camp, og det hadde vært manglende signal stort sett hele turen, unntatt toppen av Bleia. Veldig rart å ikke kunne "sjekke noe veldig raskt" på mobilen. Litt slitsom natt, da luftunderlaget ble tomt for luft mange ganger, som betydde at jeg måtte fylle det opp igjen flere ganger i løpet av natta. Dette var egentlig det perfekte underlaget, ekstra bredt og mykt & godt å ligge på, når det var luft i det da. Neste morgen var det også flott vær. Pakket sammen og startet turen hjemover. Valgt en annen rute tilbake, som endte opp med å være mye snillere mot 2 dårlige knær. Var ikke så mye opp og ned, men litt lengre. Etter noen timer kom jeg inn på en sti som jeg fulgte resten av veien. Måtte over en elv. Fant ikke noe godt krysningspunkt, kanskje det var lengre oppe? Derfor vasset jeg bare over, uten å bry meg. Jeg ble klissvåt nesten opp mot knærne, skoene fulle av vann. Men brydde meg ikke, siden det ikke var så langt tilbake til bilen. Må innrømme at det var litt gøy å gjøre noe jeg normalt aldri ville ha gjort. Da jeg kom frem til parkeringsplassen, valgte jeg å ta en rask dukkert i elven ved siden av parkeringsplassen. ISKALDT! Kjempeflott å kunne vaske av seg den verste svetten og ta på seg rene klær, før man setter seg i bilen og kjører noen timer. Da kan jeg endelig krysse av Bleia fra listen. Dette hadde vært en fin dagstur om det ikke hadde vært for dårlige knær. (Turen fant sted 8. og 9. september)

Optimus Crux og Optimus Vega Bruker Crux mest, sammen med kokekaret som fulgte med. Da kan jeg spise rett ut av kjelen/panna. På dagsturer og vekt/volum ikke er veldig viktig, og jeg briljere litt mer bruker jeg Vega. Og når gassboksene begynner å bli tomme er det supert og bruke den. Kan da ha med to nesten tomme bokser ut, og bruke opp de på en middag. Lager ikke mat ute om vinteren eller i storm på vidda, så funker for meg. (har selvsagt vindskjermer om omstendighetene er sånn)

1. Kinavariant på 24 gram som brukes til å koke vann i titankopp til suppe og kaffe ifm jakta på høsten og derfor oftest parres med en 100 grams gassboks: Bilde: 2. En Firemaple toppmontert brenner med noe bredere stråle enn raketten nevnt over, men den har også doble vekta og veier rundt 50 gram om hukommelsen stemmer. Brukes mesteparten av sommeren til steking og koking i panner og kjeler bittelitt større enn titankoppen nevnt over: Video: https://www.instagram.com/p/BRQ-gVBANWV/ Bilde: 3. Slangebrennervarianten av foregående. Litt stødigere, men følgelig noen gram tyngre. Kanskje den mest brukte sommerprimusen. Brukes innimellom på vinteren også om det ikke skal bæres for langt. (Som om vektforskjellen til de andre skulle ha noe vesentlig å si for sekkens totalvekt) Video: https://www.instagram.com/p/BXz9UVIHZOA/ Bilde: 4. Denne har jeg to av. Primus Omnmilite Ti. Brukes stort sett på vinteren og med bensin. Video som viser den med og uten silencer. Det er en betydelig forskjell i lydnivå. Brennstoff-forbruk og koketid er uendret ihht mine tester: https://www.instagram.com/p/BQ8-J97l2Q-/ Bilde: Rekker ikke mer i dag - kommer tilbake med resten av samlingen. Som dere ser har vi stadig økende vekt nedover her så det er ikke noen lettvektere de som kommer siden...