Vinnerliste

En tur med flotte farger. Det er så avgjort høst på Blåfjellenden. Sauene er tatt ned, lyden av sauebjeller forstyrrer ikke på morgenen. Myrene er brune og med en mørkerød undertone. Bjørkene har en gylden tone, men mye av bladene er alt havnet på marka. Det er ofte den fineste tiden for en fjelltur, men her bestemmer været. Som vanlig hadde Yr varsler om mye nedbør, og noe vind. Den skulle komme fra sør, og med været fra sør, blir det oftest mindre regn innover mot Blåfjellenden fra Hunnedalen enn det YR mener vil komme. Denne gangen var det opphold og bra vær, selv om mente det kunne regne hele dagen. Jeg hadde i hver fall ikke mer enn noen få dråper helt i starten av turen innover. Det var likevel mye vann i elver og bekker. Det rant og fosset over alt. Det var lyden av fossene som fulgte meg denne dagen innover heia. Så snart lyden av en foss var bak meg kunne jeg høre en ny foss. Det hender, spesielt i snøsmeltingen og med mye nedbør at Fossebekken går større, og denne gangen var det vanskelig å komme over helt tørrskodd. Jeg måtte nedi vannet til langt opp på leggen. Jeg fikk litt vann i den ene skoen, men ikke så mye at det laget problemer. Selv om ikke vannet laget problemer, så var marka så pass bølt at det liksom ikke var noe hold. Torva forsvant under foten og det ble noen «støttesteg» nedover bakkene, og med «bremsespor» enkelte plasser. Jeg hadde ikke regnet med at det ville være andre i heia på en dag midt i uka, men innover kunne jeg se spor av to personer – og jeg gikk innpå. Inne på hytta satt det to danske gutter. De hadde kommet fra Danmark den dagen og ville til Sandvatn dagen etter – via Langavatn. En tur på 6-7 timer. De hadde brukt over fire timer inn. Jeg forsøkte – litt forsiktig – å antyde at turen via Langavatn er lang, og at de muligens burde tenke på å gå direkte – en tur på «bare» tre – fire timer normalt. Det ble til at gutta tok turen direkte mot Sandvatn, men først etter å ha tatt en omvei nedover Fidjadalen mot Mån. Direkte motsatt vei av den de planla å gå. Det er en fordel å sjekke kart og himmelretning før en tur. Jeg fikk også anledning til å prøve min nye Garmin Inreach. Nå er den gamle Iridium 9555 pensjonert. Det er muligens bedre med toveis tale, men i løpet av de – ganske mange – årene jeg har hatt telefonen, så har det aldri blitt en virkelig nødsituasjon. I hvert fall ikke en situasjon der telefon vil være bedre enn en SMS – som kan sendes fra en Garmin Inreach. Bestyrerinnen fikk beskjed om at jeg var kommet vel fram, og jeg fikk svar tilbake. I tillegg ble jeg også oppmerksom på at den nye dingsen burde skues av innendørs. Den brukte over 80% av strømmen i løpet av natta. Det blir tidligere og tidligere mørkt. Alt i halv ni-tiden måtte jeg tenne stearinlysene. Natta var overskyet og mørk, men på morgenen klaret det opp, og solskinnet lyste opp fjellsiden mot nord, og krøp nedover til sola skinte inn vinduet på hytta. Pytten utenfor lå speilblank. Lyset var helt fantastisk. Fargene kom skikkelig fram, og det ble en virkelig flott høstmorgen på Blåfjellenden. Det er en slik morgen jeg får oppleve, bare en sjelden gang. Det var meldt skikkelig bra vær den dagen, og jeg hadde det ikke travelt med å komme meg avgårde, tilbake til Hunnedalen. Timene ble tilbrakt i eget selskap på Blåfjellenden. En riktig flott anvendelse av tid. Turen tilbake ble helt som vanlig. Vannet i bekker og tjern hadde minket. Det var helt uproblematisk å krysse over denne dagen. Det var flott å gå i solskinn med høstfarger. Jeg brukte tid på å se meg rundt denne dagen.

Vi har allerede tråder for: Hvilke telt har du i samlingen din? / hvilket telt har dere? Hvilke ryggsekk(er) har du i samlingen din? Hvilke soveposer/quilter har du, og hvorfor? men ingen slik tråd om brennere! I alle fall ikke som jeg har funnet. Vi har også Primussamletråd og Post bilde av din brenner i bruk, men ingen tråd for en sammenstilling over hvor mange og hvilke brennere folk har i samlingen sin – selv om brennere kanskje er en av de tingene folk her inne jevnt over har flest ulike av? Det er jo en ganske viktig del av utrustningen for både kortere og lengre turer, i alle fall for undertegnede. Jeg er i alle fall ganske nysgjerrig på bredden og omfanget av brennere folk har i skuffer og skap, og delvis hvorfor man har akkurat de brennerne (selv om dette tidvis kan være vanskelig å rasjonelt forklare...) Så derfor; hvilke brennere for turbruk har dere, og for hvilke bruksområder? Altså primært ikke griller og kokebluss for tilkobling til propanflasker og lignende, men «typiske» turbrennere som i hovedsak kan pakkes i sekken/pulken for turer sommer og/eller vinter. Ellers er det vel ryddigst om videre (lengre) diskusjoner omkring ulike brennere enten skilles ut i egne tråder (alt med måte), eller tas i bedre egnede tråder, eksempelvis: Hvorfor bruker ikke alle en kvistbrenner? Optimus 111 (hvor mange eier denne?) Svea 123 Trangia Stormkjøkken, spritfyrt - hele året! Rødspritbrennere, hvorfor anvendes de fortsatt i 2022 Eller nevnte Primussamletråd

GASS Optimus Vega - "Opp/ned-slangebrenner". Brenneren jeg bruker mest for tiden, inkludert når temperaturen faller. Lett, effektiv og allsidig. Primus EtaExpress - Fantastisk kompakt brenner med varmeveksler der alt får plass i kjelen (bilde øverst). Pietzotenner. Primært en vannkoker for meg, og har vært følgesvenn i mange år. Tas alltid med på de ukompliserte turene, og/eller der matlaging primært skjer på bål. MULTIFUEL MSR XGK EX - Min første multifuel. Jeg ønsket meg denne fordi den var "best". Men den er også veldig overkill, spesielt for en matlagingsfyr som meg, så lite brukt. En "snøsmelter" som ikke er like naturlig for meg som sjelden overnatter over tregrensa vinterstid. Men for kul til å selges - man vet aldri. Primus OmniLite Ti med stillebrennerhode - Den mest brukte multifuelen min. Må innrømme at den gikk mest på gass før jeg fikk meg Optimus Vega, men er nå valget når det skal fyres flytende. BENSIN OG RØDT Coleman Feather 442 Dual Fuel - Min første brenner for flytende (kjøpt 1993?), som har gått mere på 95 blyfri enn renset bensin/heptan. Makan til lett å fyre, bra effekt og driftssikker. Ulempe er fastmontert tank, så man må toppe før fyring. Vært med på svært mange turer med tidsriktig Zigg-flaske, men har i praksis vært pensjonert i 20+ år. (Bilde nederst). Trangia Stormkjøkken - Det har alle, og alle "må" ha det. Vurderer original gass-innsats for å sende den med ungene på tur, men hovedformålet med settet er å låne gryter etc. når jeg har behov. Rødsprit er jeg ferdig med. Har også et par kvistbrennere som jeg har fått testet litt lite.

Gøy 😃 Skribler ned nå og legger ved bilder og mer tekst siden MSR Pocket Rocket 2 - Kun til vannkoking, ved behov for å få alt ned i liten titan-kjele. MSR Pocket Rocket Deluxe - den mest brukte av mine toppmonterte. Deilig med Piezo (så lenge den funker). For solo-turer eller par-turer hvor det først og fremst er koking av vann som er behovet, eller enkel matlaging men fokus på vekt/plassbesparende utstyr. Primus toppmontert sak for gass, fikk i julegave da jeg var 12, ligner på dagens Mimer. Brukt lite etter at MSR PR kom i hus. JetBoil MiniMo - for turer hvor den forpakninga er praktisk. Mest for koking av vann, men egg&bacon i panna funker og fint. MSR Windpro II - Ren gassbrenner, slangemontert - for tresesongs matlaging (ikke bare koking av vann). Takler store kjeler og stekepanne Gass-innsats til Trangia stormkjøkken - for tresesongs matlaging 3-4 personers, gjerne om kidsa er med da den er stødig og ilden skjerma. MSR Whisperlite International - For vinterbruk, kun bensin. Snart 20 år gammel, driftssikker og jeg kjenner den inn og ut, deilig stille. Optimus Nova multifuel-brenner, innsats til Trangia - ønska å kunne dra nytte av Trangian på vinteren. Ikke helt fornøyd med alle løsningene her. Gubbens gamle Optimus Hiker / ettelleranna, to grønne metallkasser med parafinbrennere som han er kjempefornøyd med og har masse rep.sett til etter å ha pusla med de under førstegangstjenesten i militæret, jeg bruker de ikke selv. Ble bl.a brukt på ukestur på Svalbard en vinter. Kvistbrenner! Har hatt og solgt: Primus Omnifuel (nr 1), solgt til Memento mori her inne 😃

Ser ut som kvann for meg.

Trangia GB74: Min eldste og mest brukte brenner fra studietida i Trondheim. Noe ustabil under justering, og ikke særlig egnet til bruk i flytende modus. Står fint i stormkjøkkenet og kan kokkelere det meste. Kovea Moonwalker: Kjøpte i våres. Trengte fri frakt til noe småting. Jevnere justering, samt lengre og smidigere slange enn Trangiaen. Fungerer opp ned også. Kjekt å kunne pakke litt lettere hvis man ikke trenger hele stormkjøkkenet. Soto Amicus: Falt for fristelsen til å prøve en liten toppmontert sak hvor brenner og gassboks pakkes i kjelen. Firemaple FMS 300T: Falt for fristelsen likevel. Steike den er liten. Prøvebrant et par gram gass sammen med Amicusen. Amicusen er tydelig en bedre brenner, men denne varmer nok også opp innholdet i kjelen. Hadde den hatt et litt bedre brennerhode og en lengre justeringspindel ville den nok vært en superbrenner. Har også en rødspritbrenner av noe slag, og en hjemmelaget Ikea-kvistbrenner med ben, kjelestøtte, mateluke og vindkjerm. Den brenner noe inni granskauen varmt.

Jeg er ikke like ivrig vintertelter som jeg en gang var, så det finnes vel de som er mer verdt å lytte til for gode råd. Kan nå uansett nevne at jeg opplevde det samme ved overgang til dunpose for mange år siden. Problemet virket i hovedsak å skyldes fuktighet fra utsiden, dvs. rim fra innertelt som smelter og trekker inn in dunposen. Siden jeg var lei av å bruke penger på store, tykke, dyre vinterposer som tilbragte det meste av året i utstyrsboden var min første dunpose en 3-sesongspose som jeg brukte i kombinasjon med en tynn syntetisk sommerpose på innsiden den første vinteren. I mangel på fantasi kjøpte jeg en ekstra romslig, tynn syntetpose som jeg siden har brukt utenpå dunposen for å løse fuktproblemet. Dette har fungert greit for meg som sjelden ligger ute mer enn 3-4 netter på rad om vinteren. Skulle jeg endret på noe så vil det være å bytte ut syntetposen med en syntetisk quilt, og det vil nok skje før eller siden, men ikke høyt prioritert med det antall vinterovernattinger jeg har nå for tiden.

Våknet tidlig søndags morgen, og visste at Yr hadde meldt fint vær denne dagen, og at uken som kom var det meldt mye regn, så jeg SKULLE på tur for å nyte denne dagen maks! Jeg tenkte først Solhomfjell og Havrefjell, slik som sist... men nei, dagen måtte utnyttes til det fulle og de stedene kan man ta igjen senere. Så det endte med at jeg pakket den lille tursekken min på 9l med det aller nødvendigste og kjørte til Lifjell og Jønnbu. Og det skulle vise seg at det var noe jeg ikke skulle angre på! Dette ble kanskje en av de fineste turene i hele 2023. Temperaturen var perfekt, rundt 10-14 grader, så jeg ble ikke kokvarm når jeg gikk. Solen varmet litt når man stoppet, vinden blåste kraftig i starten, men roet seg utover dagen. Parkeringsplassen var full av biler da jeg ankom ca 11.30, og det var mye folk, barn og hunder, både på sti, fjelltopper og ellers i området. Med så perfekte forhold som denne dagen ga, så ble og energinivået mitt deretter, følte faktisk litt av denne lykkerusen man kan få, og ble skikkelig gira for tur. Planen var å gå til Øysteinnatten, så følge fjellryggen mot vest og gå ned stien til Storsteintjønna og ned til bilen igjen via Gleksefjell. Jeg brukte 1t 45 min opp til Øysteinnatten og etter en goood og lang pause var turlysten min fortsatt på topp og siden jeg ikke var sliten i det hele tatt, ble det bestemt at det måtte bli en "liten" omtur siden jeg hadde mange timer igjen av dagen, hadde mye energi og humøret var på topp. Jeg kunne ikke sløse bort en så god turmulighet ved å bare sette meg i bilen etter en liten tur og kjøre hjem igjen, det var tross alt 2,5t kjøretur, hver vei! Dette ble den 3. turen på Lifjell for i år, og det kan bli en til hvis været og temp. tillater det. Hadde ikke med fiskestang denne gang, men blir det en tur til, så kan det bli både overnatting og fiske. Men vi får se.. Denne turen har hvertfall avsluttet årets Lifjell-eventyr perfekt for min del.. Det blir garantert mer turer til Lifjell neste år uansett! - Turen varte i 8t og ble på 21,3km. Og her kommer bildespammen, og jeg prøvde å begrense meg på hva jeg skulle legge ut... Bøkstulnatten, sett fra Krintofjellet. Skulle egentlig bare gå forbi her, men når jeg først var her, så fikk man gå opp å kikke, på begge! På vei opp mot Skåråfjellholmen. På siste del opp mot Øysteinnatten: Oppe etter 1t 45min. Flott utsikt! Frokost i lyngen, slik det bør være på tur. Fant en perfekt grop å sitte i Her ble det en laaaang pause i lyngen med utsikt ned mot Sandtjønn og Skorsteintjønna: Skardtjønn, på vei mot Mjeltetjønn, der jeg knakk opp lia rett før jeg kom til vannet. Oppe i høyden og utsikt bort på Sautjønn: Pause igjen på topp uten navn, 1142 moh. med utsikt mot Øysteinnatten i bakgrunnen. Utsikt ned mot Holmen, og Jøronnatten som høyeste topp: Klokkesteintjønn: Sandtjønn, på vei opp mot Gleksefjellet og Skrubbelinuten: I bakgrunnen ligger toppene jeg "nettopp" var på, bla topp 1142moh. Sleivtjønn og Øysteinnatten i bakgrunnen: En siste pause før man gikk nedover til bilen... Her skulle alt det fine været og turen nytes til det fulle, så gikk ikke ned før jeg måtte! Sola gikk plutselig fort ned bak horisonten og når jeg kom til bilen var sola nede og skrumringen begynt. Bilen viste 7 grader når jeg satte meg inn for å kjøre. Hele løypa, gikk "mot" klokka: 8t / 21,3km

1. Kinavariant på 24 gram som brukes til å koke vann i titankopp til suppe og kaffe ifm jakta på høsten og derfor oftest parres med en 100 grams gassboks: Bilde: 2. En Firemaple toppmontert brenner med noe bredere stråle enn raketten nevnt over, men den har også doble vekta og veier rundt 50 gram om hukommelsen stemmer. Brukes mesteparten av sommeren til steking og koking i panner og kjeler bittelitt større enn titankoppen nevnt over: Video: https://www.instagram.com/p/BRQ-gVBANWV/ Bilde: 3. Slangebrennervarianten av foregående. Litt stødigere, men følgelig noen gram tyngre. Kanskje den mest brukte sommerprimusen. Brukes innimellom på vinteren også om det ikke skal bæres for langt. (Som om vektforskjellen til de andre skulle ha noe vesentlig å si for sekkens totalvekt) Video: https://www.instagram.com/p/BXz9UVIHZOA/ Bilde: 4. Denne har jeg to av. Primus Omnmilite Ti. Brukes stort sett på vinteren og med bensin. Video som viser den med og uten silencer. Det er en betydelig forskjell i lydnivå. Brennstoff-forbruk og koketid er uendret ihht mine tester: https://www.instagram.com/p/BQ8-J97l2Q-/ Bilde: Rekker ikke mer i dag - kommer tilbake med resten av samlingen. Som dere ser har vi stadig økende vekt nedover her så det er ikke noen lettvektere de som kommer siden...

Jeg har fattet litt interesse for ulike brennere, både gamle og nyere – egentlig det siste året. For et drøyt år siden eide jeg omtrent 4–5 gassbrennere, men i dag har samlingen est noe ut. Per i dag er dette hovedsakelig det samlingen min består av (legger ikke ved bilder på alle, da blir innlegget fort i overkant langt): Gassbrennere Eagle toppmontert med piezotenner (Fire Maple FMS-102) En av mine første brennere. Har vært mest brukt på kortere dagsturer, kvaliteten er så som så sammenlignet med f.eks. Primus og Optimus. Brennerskallet har dels løsnet på min, men funker greit ved varsom håndtering. Får vel prøve å feste det igjen. Optimus Vega Min første slangebrenner, var for å kunne ha muligheten for å bruke gass vinterstid i og med at denne har forvarmingsbøyle og mulighet for å bruke gassboksene oppned. Relativt lett, min mest brukte gassbrenner. GSI Glacier Camp Stove Anskaffet for å ha i bakhånd hjemme i tilfelle strømutfall og lignende. Har litt bredere brennerhode enn de andre gassbrennerne jeg har, og er derfor godt egnet til litt større kasseroller på enn de andre toppmonterte brennerne med tanke på spredning av varmen. MSR PocketRocket 2 Kjekk liten sak som jeg gjerne tar med på korte dagsturer, pakket i titan-kokekaret sammen med en liten gassboks. Har i hovedsak tatt over etter Eagle-brenneren. Primus EasyFuel II med piezotenner Fikk denne veldig billig, og blir nok en «backupbrenner» til min Vega, da denne er noe større og tyngre å pakke med seg. Men virker som en veldig solid sak, og kjekt med piezotenner for spontane utflukter. Har forvarmingsbøyle, men regulatoren er utformet slik at bruk av gassbokser oppned er vanskelig. Har bestilt forlengerslange som skal muliggjøre dette, spent på å se om det funker. Trangia GB74 Ubrukt foreløpig. Fikk denne gratis sammen med et Trangia 25 UL-sett. Er vel i grunn samme brenner som Primus EasyFuel II, bare uten piezotenner og med feste for bruk i Trangia stormkjøkken. Samme greia med forvarmingsbøyle og bruk av gassbokser oppned på denne som EasyFuelen, ikke utforma for akkurat det. Multifuel-brennere 4–5 × Optimus 111 T Multifuel-utgaven av den legendariske 111-brenneren til Optimus, lenge brukt av Forsvaret og Heimevernet. Stillebrenner i kasse. Blir nok helst brukt for korte turer med lite bæring, da de er plasskrevende, og i tillegg i pulken vinterstid. Kommer nok på sikt til å redusere antallet her (eller øke, hvem vet...). 2 × Optimus 111 C Ikke veldig ulik 111 T, men noen forskjeller er det jo. Bruksområdet er dog identisk for min del. Samme brenner i disse og No. 11 som nevnt under. Justeringsratt på venstre side av kassa, motsatt at 111 og 111 T. Optimus No. 11 Explorer Ubrukt Optimus No. 11 Explorer. Denne kommer nok til å forbli ubrukt også, da det virker som det er relativt få av disse i omløp sammenlignet med andre brennere. På en måte litt synd at den ikke var brukt før jeg fikk den, da hadde terskelen for å ta den i bruk vært mye lavere 😅 Primus Himalaya MultiFuel MFS 3288 Slo til da denne kom til salgs på Finn. Hadde lyst på en litt eldre multifuel slik som denne, og hadde lest meg fram til at metallpumpene på disse skulle være bedre enn mange av ergopumpene som selges i dag, da de nye har en del plastkomponenter. Optimus Polaris Optifuel Hadde vært på utkikk etter en slik en, da jeg har god erfaring med Optimus Vega fra tidligere, og at jeg har lest en del bra om disse på nett. Trangia X2 Kom over denne ganske rimelig på Finn, og fant ut at det kunne være kjekt å ha mulighet for å bruke Trangia-kjøkkenet også med bensin/parafin i tillegg til gass og rødsprit. Er vel tilsvarende som Primus Omnifuel, bare med redusert effekt, om jeg har skjønt rett, men produsert for Trangia slik at den er tilpasset bruk i stormkjøkkenet. X2 har heller ikke justeringsratt ved brenneren, justeres kun ved pumpa. Primærdrivstoffet er vel beskrevet å være gass, men den fungerer også på bensin og parafin (sistnevnte er visst ikke å anbefale på denne). Parafin-brennere 2 × Optimus 111 bråkebrenner En klassiker som knapt trenger noen introduksjon. Kjekt å ha en kassebrenner hvor alt er i én og samme kasse, uten slanger og flasker. Og litt militærhistorie og (svensk) industrihistorie. Korte utflukter og pulkturer vinterstid. 2 × Høvik Verk Primus No. 210 En annen klassiker. Har en forniklet og en i messing. Per nå lite brukt, i hovedsak anskaffet fordi jeg liker gamle, driftssikre ting (og litt norsk-svensk industrihistorie). Var også tanken at disse kunne brukes vinterstid. 2 × Radius No. 21 Har vel strengt tatt ikke bruk for disse (heller), men har to forniklede utgaver (litt ulike, finnes vel flere versjoner/utgaver av No. 21) i fin stand. Mulig at jeg kan komme til å kvitte meg med disse for å redusere beholdningen noe etterhvert. Men fine å se på er de i det minste. Høvik Verk No. 41 Forniklet utgave i veldig god stand. Bytta ut asbest-pakningene med asbestfrie pakninger på denne. Norskprodusert brenner, såkalt «sportsapparat» mener jeg å huske. Blir nok ikke en brenner jeg tar med på tur, vil jeg tro, i alle fall ikke per nå. Kanskje på noen korte dagsturer vinterstid i så fall. Bensin-brennere PT-1 Turistskiy Enda et rimelig kjøp fra Finn. Ble fort nysgjerrig på Optimus 8R etter å ha lest litt om ulike brennere på nett, og dette er vel en russisk klone av nevnte brenner. Ganske kompakt bensinbrenner, morsomt konsept. Relativt liten tank, blir nok mest for koseturer, tenker jeg. Sievert/Optimus Svea 123 En Sievert/Optimus 123 som visstnok er kjøpt i USA på 1970-tallet ble jeg fortalt av forrige eier. Fikk den billig, og dette var absolutt en av brennerne jeg hadde øverst på ønskelista, dels på grunn av at jeg synes den er nokså stilig og elegant. Ut fra det jeg har funnet ut etter å ha søkt kjapt på nett, så er justeringsnøkkelen på denne lik den Sievert brukte på sine Svea 123 før Optimus kom inn i bildet. Denne har skråstilt regulator, og dermed ikke innebygd rensenål (derav 123, ikke 123R). Annet 2 × BCB FireDragon Folding Cooker Var såpass billig i innkjøp at jeg bare tenkte «skitt au», og kjøpte to med ekstra drivstofftabletter, ligger mest som backup. FireDragon-tablettene er alkoholbaserte, og avgir ikke skumle avgasser som Esbit-tabletter visstnok gjør. Ellers samme prinsipp som Esbit med en liten «blikkboks» som foldes ut. 3 × Trangia B25 rødspritbrenner Relativt selvforklarende, fulgte med det ene Trangia 25-settet jeg har. Rødspritbrenner som kan brukes i Trangia-vindskjermen, eller i en kvistbrenner. 2 × Trangia B24 gelbrenner Egentlig bare en aluminiumsboks for å kunne fyre med alkoholbasert gel i Trangia-settet. Kjøpt mest for kompletthetens del, blir nok ikke min mest brukte brenner akkurat.

Norrøna recon pack 125

rå fisk er overhodet ikke noe problem. Hunder har en mye surere magesyre en oss mennesker, for å fordøye bein og rått kjøtt. Har du en hund som bare spiser tørrfor blir magesyren feilbalansert, noe som kan føre til vond mage ved foring på rått kjøtt (derfor mange tror at bikja ikke tåler rått kjøtt, når realiteten er at en hundemage egentlig ikke "tåler" tørrfor,og dermed får en mer basisk magesyre som igjen skaper problemer ved å ikke klare å fordøye rått kjøtt.) det er faktisk mye rått kjøtt,innmat og bein man kan gi til bikjene, men styr unna vektbærene bein og hule bein, som eks.lårbein. Dette klarer ikke hundetenner å knuse, det er altfor hardt, å kan gi skade på tenner og tarm. Her slenger vi hele rå kyllinger til bikjene, de spiser det de skal ( noe som kan være foreksempel 1/3 kylling) med innmat,hud,bein å det som måtte være. beina tygger de lett som en plett. Fisk gis rått og helt. Opp til 500g pr bikje. Lam gis i store lårstykker hvor bikjene storkoser seg. (fås av lokalslakter) rått kjøtt av Hest gis av forskjellige deler med unntak av vektbærende bein og hule bein. (fås av slakter) rå koteletter gis en sjelden gang ( svin er hard kost for en hundemage, det inneholder mye fett og kan være tungt fordøyelig.) Diverse avkapp og innmat fås også av slakteren og supleres til annet kjøtt. Ved fullforing på kjøtt skal man huske på at hunden skal ha 80% kjøtt, helst av 4 forskjellige slag (foreksempel fugl,fisk,hest og storfe) 10% bein og 10 % innmat. Lever er den innmaten man skal være forsiktig med. den inneholder mye vit.A og er tungt fordøyelig. Alikevel inneholder lever mye jern og andre nyttige stoffer, noe som gjør at lever anbefales å utgjøre 2-5% av innmatkvoten daglig ( noe som ikke tilsvarer noenting omtrent på en 20 kilos bikje) Det er ikke dermed sagt at man ikke kan holde seg til en type kjøtt,innmat og bein en stund for så å gi en annen type. Er man på fisketur på hardangervidda i 14 dager så kan bikja uten tvil stooorkose seg å leve kanongodt på å spise mer eller mindre bare hel fisk ( her får den jo inmat,kjøtt og bein i de dosene den trenger) I jakta kan den helt fint ha det suverent med å spise stor/små vilt i noen uker eller mnd. Det er somsagt sjelden bikjene her i huset får en skål med knotter. hehe.. Vom og Hundemat brukes flittig også, i tilleg til at de på tur får frysetørket vom.