Vinnerliste

Her måtte jeg faktisk undersøke litt rundt hva jeg selv mente å huske, for å gi et bedre og mer konkret svar. Så jeg kontakt Robens, samt undersøkte litt ellers. PU er ikke bare PU. Det kan være PolyESTER Urethane, eller PolyETHER Urethane. Sistnevnte er det som er gode greier, ofte forkortet til både PU, PE, og PUE. Robens, blandt andre, bruker PolyETHER på innsiden, se bilde: I tillegg for å lese mer om silpoly vs silnylon, anbefaler jeg STERKT å lese hva Dan Durston sine egne tanker, tester og dypdykk sier rundt bruken av denne, blandt annet da på polyester duk, siden hans "ikke pro" versjoner bruker dette. Litt sitater: "The traditional way of coating tent fabrics is with a PU (polyester urethane) coating, which is highly problematic stuff. It substantially weakens the material and slowly breaks down from water (seriously). Worse, it absorbs water inside so it feels dry when it’s not (much like nylon). Then you store your tent thinking it’s dry while both the nylon and PU are hiding moisture inside, and then when you pull it out 6 months later you find the coatings have broken down and are delaminating. A much better coating is silicone. It’s solidly waterproof (when applied heavily enough) while actually strengthening the fabric instead of weakening it, plus being largely immune to degradation. It’s way better than traditional PU but still has a couple of downsides: you can’t seam tape it, and it’s so slick that tent floors become awkwardly slippery if you’re camped on any sort of a slope. .... More recently, a new formulation of PU has come along called polyether (vs. ester) urethane that doesn’t add as much strength as silicone but doesn’t lose as much as traditional PU either, and it solves both the degradation issues of conventional PU and the downsides of silicone (slippery, can’t seam tape). Confusingly, this coating is still called PU but is also called PE and PEU. It’s hands-down better than older PU, which is why mainstream companies are making the switch. About 80% of premium mainstream tents are now switching, and older PU formulations are becoming obsolete on premium tents. With the X-Mid, we use dual coatings where the primary coating is a heavy coat of silicone on the outside for high waterproofness and additional strength. Then we also apply a thinner coat of PEU on the inside to add even more waterproofness and so we seam tape it for you while giving a non-slippery floor. Some companies will tell you that using only silicone is stronger yet and theoretically it is, but the critical point here is that we are using a similar amount of silicone as most silpoly but then we also add a second lighter coat of PEU that has little effect on strength. Yes, it would be even stronger yet (slightly) if that second coat was sil too, but the difference is slight and PE brings several advantages (seam taping, non-slip floors). Compared to single coated silpoly, we are paying more for the additional inner PEU coating, so we can then spend more for seam taping because that gives you a better product that is ready to go, whereas user seam sealing is a hassle and doesn’t work as well." Det var et lite utdrag, synes slikt til tider kan være litt fascinerende. Ergo: ikke avvis PU basert på gammel PU. Silikon på utsiden og PU(PE, PUE) på innsiden har betydelige fordeler, uten at det ofrer så mye som man tror. Mye ord blir slengt rundt i diskusjonen om silnylon vs silpoly- og det er mange variabler så absolutt, men det er verdt å undersøke, når ikke alt er så relevant som man skulle tro. 😅

Dagstur til Blakkådalshytta i forbindelse med jobb. Kanskje den tyngste turen jeg har gått på flere år. Blakkådalshytta ligger 13 km inn i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Terrenget er mildt sagt kronglete, med mange rygger som tar deg opp og ned. Det hjalp heller ikke at jeg var sammen med tropptrimma fjellfanter som hoppet seg silkemykt oppigjennom liene, med meg halsende etter. Selve hytta er ganske beskjedent besøkt. Kanskje fordi Blakkådalen er tunggått, og er så si blottet for tilrettelegging? Blakkådalen ligger midt i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Siden elva er overført til Storglomvatnet er dalbunnen naturreservat (Blakkådalen naturreservat) da det ikke skal være tyngre inngrep i nasjonalparker. Da nasjonalparken ble opprettet ble den delt inn i soner, etter hvor nye tilrettelegging som kan tillates. Blakkådalen ligger i den såkalte villmarkssonen der man ikke ønsker noen form for ny tilrettelegging. Blakkådalshytta har ti sengeplasser, og er som nevnt beskjedent besøkt. Majoriteten av besøkende er jegere i forbindelse med rype og elgjakt. Har ikke tallene foran meg nå, men før covid var det rundt 100 overnattinger i året. Polarsirkelen turlag har søkt, og fått tillatelse til å oppføre en sikringshytte. Noe som var bakgrunnen for befaringa Et lite skjermbilde fra pulsklokke-appen til slutt:

Det er ikke ofte jeg blir så begeistret for et klesplagg, men her må jeg faktisk nødt å smelle til meg 10 av 10 mulige. Jeg har vært gjennom et stort antall shortser de siste 5 årene uten å bli helt fornøyd. Det har alltid vært noe med passform, lommer, materiale brukt eller måten hempene rundt livet. Men den nye Lite serien til Fjellreven er eksepsjonell! Jeg er så utrolig fornøyd. Ja, den er I overkant stivt priset, men jeg er faktisk så fornøyd at jeg ikke bare kjøpte en, men to! Kan virkelig anbefales. Lett vann avvisende, god passform uten å klemme noe sted når man beveger seg aktivt på fjellet eller andre aktiviteter. Blir nok å handle en bukse i samme serie! 👏🏻 Virkelig en shorts folket burde prøve selv.

Er nok EU. Jeg bruker vanligvis S i de fleste klær. Fjellreven er ofte stor i størrelsen, og det eneste merket jeg ofte må ned i XS. Men kanskje jeg tar 10 størrelser feil, og det er 46-48 jeg tenker på. Ca 29" i livvidde på buksene…

Ser ikke dum ut. Men veldig rart at de ikke har mindre størrelse enn 44 i denne. Jeg bruker 36-38 i Fjellreven…

Sammenlignet med Primus Omnilite og Primus/Trangia X2 er Stormbreaker meeget stille og behagelig. Lager noe mer lyd på bensin enn gass mener jeg, men ikke veldig mye. "Muka" burde fjernes fra trådnavnet forresten. Korrekt navn på brenneren det er snakk om her er Soto Stormbreaker.

Jeg ligger titt og ofte i telt ( ikke vinterstid ), og sover godt i hengekøye. 2023 er året for å gjøre ting jeg er redd for, og jeg er blant annet mørkredd når jeg er alene ute i mørket. Så nå har jeg slengt meg på bølgen med minimum en natt i køye i måneden i et helt år. Trenger en underquilt til vinteren. Har en dobbel ttm køye jeg er fornøyd med, isolert underlag og ok pose. Siden jeg ikke vet om jeg kommer til å klare meg i mørket alene, gidder jeg ikke legge supermye penger i en underquilt, og ser magasinet har en til 499. Er denne ok til en nybegynner? Eller har dere andre tips som jeg kan bruke til jeg forhåpentligvis finner ut at det ikke kryr av drapsmenn, bjørn og ulver i bymarka i Trondheim? Ser ut som septembernatta blir i ensomheten 😬 Dette er siste punkt på liste på 5 ting - å starte i kor var den nest siste 😅

Eg kjøpte Big Agnes frå Ultralight Outdoorgear. Prøvesat ein Heilnox one og var ikkje heilt overbevist, men kjøpte Skyline UL utan å ha prøvd fyrst. Og er så fornøygd! Kroppen min, som trass alt har bestemt seg for å bli 75 år gamal til trass for at eg ikkje har dinga 50 enno, er så glad for at eg brukte ein heil masse pengar på dette.

Et par turer i helga, i kjente trakter for min del, og nå som høsten er i gang, blir det ekstra fint her oppe fremover Første turen: Heiland - Solhomfjell med ekstrarunde for å komme opp igjen til Solhomfjell, og så tilbake til Heiland via Marishei - 18,2km Andre turen: Sandtjønn - Havrefjell - Ormfjell - Solhomfjell og så tilbake til Sandtjønn via en annen rute(samme rute som turen over) - 20,3km Blir mye bilder på turene, men her kommer bare litt fra begge... Standard utstyr i sekken, + noe mat eller sjokolade.

Ut av Norge og til topps på Isle of Man. Til Snaefell kan du ta toget. Vi entret den elektrisk drevne vognen i Laxey (som kommer av Laksaa eller lakseelv) og hoppet av underveis, på Bungalow stasjon, for så å gå de siste par hundre høydemeterne til toppen. Snaefell betyr Snøfjell og toppen ligger på svimlende 621 moh. Der oppe ventet utsikt i alle retninger, dvs. til Irland, Nord-Irland, Skottland, Wales og England. Hadde det vært litt mindre disig ville vi ha sett Scafell Pike og Snowdon. Etter obligatorisk fotografering og geocaching var det tid for forfriskninger: Det nedlagte, gamle hotellet nær toppen er blitt kafé, så der sørget vi for å innta scones, te og annet snadder. Ned igjen satset vi på toget. Isle of Man må være skinneentusiastenes våte drøm, for øya har flere jernbanestrekninger der gamle tog puster og går, noen elektriske og andre kullfyrte damptog, noen er smalsporet og andre normalsporet, noen med venstre- og andre med høyrekjøring. På vei mot toppen på gresskledd grunn: Utsikten, denne er østover: Gammel og god; Snaefell Mountain Railway: Toget og hotellet som er kafé: Geocachere i aksjon: Og noen lokale næringsmidler:

Det var da svært så mange hobbyjurister her. Jeg spikker seljefløyter til barnebarna og spikker meg også en kvist til fiskehank hvis behovet er er der, uten å spørre noen. Og skulle jeg ha behov for litt ved tar jeg det også og det er altså lov. Vi snakker ikke om tømmerhogst. Men til det trådstarter spør om, så synes jeg ikke det er mye fersk ved som brenner godt. Men vier på høyfjellet brenner godt selv om den er grønn ( Jeg bruker forresten å lage meg oppvaskkost av vier i høyfjellet. Bør jeg ringe grunneier før oppvasken ?) Også einer brenner greit selv om den er grønn. Kos deg med bålet...