Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 02. jan. 2023 i Innlegg

  1. Det har nok skjedd litt på disse årene. Kanskje ikke så mye med kvaliteten, men markedsføring, nedslagsfelt og forbrukervaner har forandret landskapet noe. Norrøna har satset ganske tungt i USA de siste årene, og det merkes. Selv om det fortsatt er ett noe eksotisk merke der borte, så dukker det stadig oftere opp i tester og utstyrsdiskusjoner. Brynje har også klart å etablere ett godt rykte og en trofast tilhengerskare der borte, til tross for at det er ca. like vanskelig å uttale som Norrøna. Det er som jeg ser det, ingenting som tyder på at de norske merkene ikke holder mål. Ofte koker det ned til at norske (og nordiske) merker har en litt annen design-filosofi, og det er personlige preferanser som avgjør i større grad enn objektiv kvalitet. Dette ser mann kanskje spesielt på telt, der selv vektfokuserte amerikanere (med litt innsikt i telt-design) gjerne velger ett nordisk telt når de skal ha ett vintertelt for litt tøffere forhold. Samtidig som norske merker (tilsynelatende) har klart å få til en viss vekst i utlandet eksponeres vi her hjemme enda mer for utenlandske merker, både store merkevarer og ikke minst de små entusiast-/garasjemerkene som gjerne leder an trender og utvikling. Og alle disse har blitt mer tilgjengelige etter hvert som både netthandel og netthandlere har modnet, og internasjonal handel er normalisert. Ironisk nok, siden TS trekker frem bl.a. Norrøna da denne tråden ble startet rundt 2004 , er omtrent da det begynte å gå nedover for Norrøna etter min oppfatning. Kanskje ikke økonomisk, sannsynligvis heller motsatt, men omtrent på denne tida startet overgangen fra trauste, funksjonelle plagg til mer "mote" orienterte design i skrikende farger og asymmetriske mønster. Jeg husker dette fordi jeg nok har ett snev av det @Skaubjønn på truger kategoriserer som gruppe 3. Jeg er nok litt nasjonalromantisk, men mest av alt lider jeg nok av en annen type helte-syndrom med mye kortere tidslinje. Gjennom en oppvekst med mye jakt, friluftsliv og alpinkjøring ble jeg eksponert for mye Norrøna, ikke minst blant forbilder og rollemodeller jeg hadde den gangen. Jeg var fortsatt en relativt ung mann rundt 2004, men det var omtrent på denne tiden jeg hadde jobbet lenge nok (noen få år) til at jeg hadde ett snev av "disposable income", som man nesten må ha for å kjøpe Norrøna, men det Norrøna som jeg hadde identifisert med med i oppveksten var i endring, så det ble aldri ett go-to merke for meg. Noen plagg og noe utstyr har det selvsagt blitt, men da mer som en tilfeldighet enn "nasjonal-/helte-romantikk" Veldig lite, men jeg trur ikke dette er en viktig parameter for diskusjonen. Det som i hovedsak, om noe, skiller norske og nordiske merker fra andre er designfilosofi og utviklernes egne erfaringer fra lokale forhold. Verden blir stadig mindre, de ulike merkene henter inspirasjon fra hverandre, bruker de samme materialene og i mange tilfeller sys det sammen i samme fabrikk. Ikke overraskende blir forskjellene mindre og mindre, men noen ganger har du noen særnorske behov, for særnorske forhold, som bare en norsk/nordisk utstyrsprodusent har tenkt på. Og da handler du norsk, selv om det er laget i Kina. Så er det også sånn at outsourcing av produksjon ikke nødvendigvis er det samme som outsourcing av kvalitet. Kina er ett godt eksempel på ett produksjonsland hvor du som designer har utrolig stor påvirkning på sluttproduktets kvalitet. Legger du ned mye tid og resurser i å velge riktig produsent, følge opp denne produsenten med riktige og forståelige instruksjoner for produksjon og QC, opplæring og tilpasning av produkt og materialer slik at det harmonerer med kompetanse og produksjonslinjens ytelse, så vil du ofte få ett like bra eller bedre produkt fra Kina enn du kan få til i Norge.
    6 poeng
  2. Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle "hvor har du vært på tur" trådene finner du her: Hvor har du vært på tur i dag 2022 https://www.fjellforum.no/topic/53774-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2021/ https://www.fjellforum.no/topic/50489-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2020/ https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/ Nytt år, nye turmuligheter!
    5 poeng
  3. Solgte to "skuffetelefoner" og kjøpte et Barents Trollheimen 3 Ultralight på tilbud hos XXL for pengene 👌 Gleder meg til tur 😁
    5 poeng
  4. Om batteriet du lader opp er kaldt (omtrent under 0 °C), så vil man i tillegg risikere å ødelegge batteriet for all fremtid (gjelder Li-ion, som de fleste oppladbare batterier er). Og ødelagte batterier skal man ikke ta lett på. Det blir veldig "nerdete" å gå nærmere inn på dette, men for de interesserte kan man lese mer om dette for eksempel her (engelsk) eller kortere her (engelsk). Så en veldig god praksis å ha oppladbar elektronikk i soveposen/på kropp tenker jeg
    2 poeng
  5. Ble en 4 timers skogstur til fots i Finnemarka idag. Turen begynte ved Åssiden bydel i Drammen, hvor turen gikk til Landfalltjern (320-31 moh), derfra gikk turen videre til Tverken sportskapell over Klemmehøgda. Her nøt jeg litt kjærkommen avveksling fra tråkking langs skisporet da labbeløype-laget hadde laget autostrada-sti på strekningen. Fantastisk innsats som bare må berømmes! Fra Tverken gikk jeg igjen langs skiløypene over Skimten/ Skimtrunden (554 moh). Herfra begynte hjemturen som gikk over omtrent samme løype. Her ligger et kart over turen jeg gikk. Endte på omlag 18 km totalt. Klemmehøgda kledd i vinterlig prakt 🌲 Skimtvarden, turens høyeste punkt (554moh) Har vært her mange ganger tidligere, men aldri i januar da jeg labber og ikke går på ski. Fin og tørr snø i harde løyper og passe kaldt. Fortreffelig utsikt over Drammensfjorden fra området mellom Skimtvarden og Skimtvann. Måtte stoppe og nyte utsikten. Når det gjelder turer i -9 grader så skaper det et kontinuerlig behov for å røre på seg for ikke å fryse. Hadde store planer for koking av drikke og attåt, men bekledningen vanskeliggjorde pauser av betydning. Er også langt mellom trivelige steder å slå seg ned når det er snø overalt. Ble derfor en slanketur heller enn koseturen jeg hadde tenkt. Valgte liten sekk så hadde begrenset plass til ekstra tøy. Ble en hestehandel mellom godt vandretøy og god gåtemperatur og fare for svetting. Traff godt her synes jeg, men prisen var kontinuerlig bevegelse. Turen var fin og frister til gjentakelse ved senere anledning.
    1 poeng
  6. I have the Voilé Switchback binding, but not on an E 109. I also use the E 109, but not with Switchback. It's always difficult to offer advice when one knows nothing about the user or the intended usage of the equipment. However, the Fischer E 109 is basically a slightly wider and (usually) a somewhat softer-cambered version of the classic fjellski (Åsnes Rago/Amundsen, Fischer E 99, Madshus Glittertind, etc.) and is therefore designed for similar usage (i.e. covering long distances in mostly mountainous terrain). Its softer camber makes it somewhat easier to control downhill than the classic skis and also allows the edges better grip when traversing icy slopes. I suspect you would not be happy doing 6 to 8 hour day-tours covering 25km or more of mountain in the switchback binding - but I might be wrong on that! Reading your post, I get the impression that the problem lies more with the boot than the binding and I would therefore recommend that you have a look at this first before taking the (rather drastic) measure of mounting Switchbacks on the E 109. There are some boots in the 75mm norm which are reputed to have softer soles than the Svartisen (such as the Alpina Alaska 75). My advice would be to take your existing boots to a dealer with a selection of 75mm boots (if you have the opportunity to do this) and try some models side-by-side with your own boots (i.e. a different boot on each foot). You might then find that the problems you are having with flexing, or the pinching of your toes, are less perceptible in another boot.
    1 poeng
  7. Takk for tips. Gjør jo ingenting at den er billige også Jeg lagrer batteri, elektroniske ting og powerbank i soveposen eller på kroppen under transport slik at de ikke skal bli utsatt for ekstrem kulde. Og som du sier at ting fungerer best når de er varme
    1 poeng
  8. Denne er en sikker testvinner som også er svært rimelig i pris i forhold til kvalitet og kapasitet: https://www.netonnet.no/art/mobil-smartklokke/mobiltilbehor/powerbank/andersson-powerbank-20-000-pdqc-3-0/1004014.11546/ Ingen powerbank fungerer dog "bra" i lave vintertemperaturer. Jeg legger alltid powerbanken i soveposen, og lader fra den kun på morgenen når den er god og "gjennomvarm". Om du lader fra/til et altfor kaldt batteri vil mye av effekten forsvinne.
    1 poeng
  9. Hvis man vil ha optimal soverkomfort, er nok senga hjemme å foretrekke. Men å få pakket den i sekken kan være en utfordring. Nå drar ikke jeg på turer som varer flere uker lenger, men husket da jeg gjorde det. De første nettene på det harde celleplast underlaget med klærne som hodepute var ikke noe særlig. De siste nettene sov jeg som en unge, og savnet ikke senga i det hele tatt. Nå, med ett oppblåsbart underlag og oppblåsbar pute er det ok. Ikke perfekt, men ok. As good as it gets, som man sier på nynorsk. Noe må man bare akseptere hvis man vil på tur.
    1 poeng
  10. Det kan ha sammenheng med at det er lettere for nordmenn å bli sponset av norske firma og også at det nok er lettere for nordmenn å få gjort de endringer man vil ha på norske merkevarer. Men hvor mye av de norske merkevarene er egentlig produsert i Norge? Jeg tror det er ytterst minimalt. De påberoper seg selvsagt å ha designet produktet, og i mange tilfeller er det nok riktig også, i hvert fall for klær og telt. Men produsert i Norge? At det er designet i Norge kan selvsagt ha en del å si når det skal brukes i Norge (eller av nordmenn) fordi det er lettere for dem å fange opp brukerkravene fra folk her hjemme, men ut over det er det vel svært lite om noe av materialet (duker, tråd, lim, coating, ...) som er laget i Norge. Det meste er nok laget i land med billig arbeidskraft og tilgang til billig råstoff med mindre det er spesialprodukter som for eksempel Tyvek. Hillebergtelt blir vel ikke sydd i Sverige, blir de det da? Tror ikke det. Hva med Barents outdoor? Norøna? Helsport? Jeg tipper også at for eksempel amerikanske, kinesiske, australske, spanske, polske, japanske, you-name-who deltakere på ekspediturer (som jeg mener er mer beskrivende en ekspedisjon) bruker andre merker enn de nordiske (Hilleberg er vel kanskje mest kjent av de nordiske ute i den store verden?) Jeg går som regel ut i fra at et produkt ikke er laget i Norge hvis det ikke eksplisitt står made in Norway eller laget i Norge. Samme for andre I-land. Norge er jo først og fremst et råstoff-land der veldig lite foredles til produkter. Vi leverer først og fremst fisk, råolje og naturgass. Min hypotese er at hovedgrunnen til at Norge ikke ble et U-land der ressursene blir stjålet fra folket (altså at folket ikke nyter godt av dem, slik som for eksempel i en del afrikanske land) er at Norge er et velutviklet demokrati, og var det før olja ble funnet på norsk sokkel høsten 1969. Fiskeressursene ble forresten "stjålet" fra folket i historiske tid, blant annet under monopoltiden. Ja, ja. Bare noen tanker herfra på nyåret! Godt nytt frilufts-år!
    1 poeng
  11. host host! Litt mye wasabi! Skal sette meg inn i regnestykket! Men mest aktuelt hvis jeg bestemmer meg for å krysse Hardangervidda på langs, da ser jeg for meg at jeg burde ha både satphone og inreach. Tror jeg er for gammel gjøre det om vinteren med pulk og pikk pakk. Men 52, ikke mange år jeg igjen jeg kan gå på sånne ekspedisjoner jo mindre jeg kreperer underveis! Takker igjen for innspill! Nåja the soul is willing, the flesh is not! Blir ikke snakk om persing eller noe, det er snakk om å gå svært sakte og sikkert. Sånn kan det gå når man blir gammel! Gikk da på telttur i sommer med 36kg, holdte på daue men overlevde. Blir da ikke yngre. Veldig artig chatte.
    1 poeng
  12. Litt usikker på om denna er nevnt i tråden før, men her min siste investering i UL utstyr, kjøpt på Rema.
    1 poeng
  13. Hei ivrige teltere! Gøy å se at dere er spente på de nye Norrøna-teltene. Jeg kan avsløre at fabrikken nå er godt i gang med produksjonen! Neste trinn er container-frakt en måneds tid, så om ikke båten synker blir det endelig telt på alle og enhver i februar 2023. Jeg er 197 cm, og kan bekrefte at det er sittehøyde i alle modellene, inkl de minste til 2 pers. Skulle tatt seg ut å utvikle et telt jeg ikke selv kan bruke, hæ?
    1 poeng
  14. Går finfint og steke pannekaker på begge disse. Det har jeg gjort selv mange ganger.
    1 poeng
  15. På tur denne helga med Toaks Titanium Backpacking Wood Burning Stove (small). Jeg har lurt på om denne er i miste laget for å være funksjonell men den funka fint, både til koking steking. Hele greia med kjele(0.75L) tar ikke stor plass sammenpakket. Fordelen med konstruksjonen er at den tar ca 3 sekunder å sette sammen. God tur!
    1 poeng
  16. Til hverdagsbruk er jeg veldig fornøyd med Bergans Osatind skibukse i Slingsby-serien, som jeg har brukt i mange år. Testrapport her: https://www.utemagasinet.no/turutstyr/skallbukser/bergans-osatind Norrøna Svalbard Flex1 er jo en grei softshellbukse, men ikke et førstevalg som skibukse. Mangler innvendige gamasjer, men tåler mer vær. Har ikke seler. Jeg har to bukser som tåler alt vinterfjellet kan bjuda på; Klattermusen Freke og en skamløs bunkers av en salopettebukse i SympaTex Helsport lagde i sin tid. Disse er førstevalget til flerdagsturer. Til turer med lav intensitet i kulda fungerer Bergans Hafslo veldig bra. Denne har Dermizax ytterskall, men er foret, så veldig varm. Kan kobles med snøskjørt til kompatibel jakke.
    1 poeng
  17. Og hvis kun det beste er godt nok, selger Høie puten for deg. En stor og lett dunpute uten fjær, med 100% hvit sibirsk dun med 875 CUIN fillpower. Kun 3500kr 😅 https://hoie.no/produkt/1599/hoie-frigg-pute
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.