Vinnerliste

Da var det denne nye XL modellen man skulle hatt i stedet, mvh 201cm. https://zpacks.com/products/duplexl?aff=38&utm_source=ig&utm_medium=post&utm_campaign=DupleXL-release&utm_term=social-media&utm_content=open

Heretter vil jeg bare ha innlegg som er enig med meg!

Lav sol på en liten kveldstur med jobben i nord. Tore

Holmeslet Riverside Litt betraktninger fra første oppsett.Ingen vanngjennomtrenging, til tross for en fuktig natt. Det lover godt for fremtidige turer. Forteltet sett fra innerteltet. Her er det god plass til to store sekker, eller tre middels, uten at det går utover muligheten til å gå inn og ut av teltet.Innertelt festet med klips til yttertelt. klipsene kan få relativt hard belastning dersom man strammer opp ytterteltet etter at innerteltet er klipset fast. Det er viktig å passe på at det ikke blir for mye spenn, fordi innerteltet kan revne i festene på sikt. Spennet kan reguleres med strammebånd på klips. Jeg har tenkt å forsterke innerteltet rundt de mest utsatte klipsene hos en systue. Det er god plass til 3 voksne personer i teltet. Legg merke til luka i gulvet som kan åpnes for å fyre med f.eks primus. Dette er en trygghet dersom man fyrer med bensin eller annet som trenger forvarming. Lekasjer vil da ikke legge seg på teltgulvet. Gode ventilasjonsluker på veggen med lukkemekanisme. Stor ventil i taket med insektsnett som kan lukkes helt. Veldig bra for å unngå kondens når du koker vann eller tørker klær. Ytterteltet har insektsnetting øverst i taket og en løs duk over for å hindre at det renner inn vann. Dette er samme løsning som på f.eks Hilleberg Soulo og Staika. Gode tørkesnorer langs taket, men tenk på vekta som belaster duken i klipsfestene.

Hei! Dette er mitt første innlegg her på forumet. Jeg eier og har prøvd mange telt, i hovedsak Hilleberg, Helsport og Exped. Holmeslet er en tidligere norsk teltprodusent, som særlig lagde igloformede telt med stor takhøyde. I forbindelse med familieøkning ble jeg interessert i disse teltene etter å ha sett ett Holmeslet Explorer til salgs. Dessverre er det lite informasjon å finne på internett, kanskje fordi det er noen år siden de sluttet produksjonen og ble kjøpt opp av Frisport. Derfor bestemte jeg meg for å prøve selv! I dag hentet jeg ett Holmeslet Explorer (4 personer) og ett Holmeslet Riverside (3 personer) hos posten, etter en runde på Finn.no på jakt etter lite brukte telt i god stand. Jeg starta i ettermiddag med å sjekke ut Riverside (3p). Teltet veier ca 5,5 kg totalt med alle stenger, vesker og plugger. Relativt greit å sette opp ved å tre alle tre stengene hele veien gjennom stangkanalene før du strammer opp stengene og fester disse ved inngangen til stangkanalen. Innertelt festes med klips og deretter strammes barduner. Inngang fra forteltet som er en tunnel med en stang. Det tok meg ca 25 minutter på første forsøk, neste gang vil det nok gå på rundt et kvarter. Teltet er ca 180cm høyt i innerteltet, ca 190 cm med bare ytterduk. Gode barduneringsfester og stormmatter gjør at jeg antar teltet vil tåle endel vind. Når jeg får tid vil jeg legge ut flere erfaringer og bilder fra bruk av både Riverside og Explorer. Jeg håper at også andre vil bidra i tråden med erfaring og gjerne bilder knyttet til praktisk bruk av alle Holmeslet telt. Det er fint å se noe annet enn Helsport og Hilleberg i lengden!

1780 komplett, 1380 uten det store topplokket, og de to lommene. Kompresjonsreimer er ikke tatt av men er mulig for å spare ytterligere gram. Regntrekk følger ikke med sekken.

Hei Jeg har i en del år interessert mig for geologi og stein, men vil på ingen måte kalle mig habil amatørgeolog. Men den er svart, i et ensartete hardt (hvor hardt?) materiale, som tydeligvis bryter i "muslingebrudd" likesom glass, flint og OBSIDIAN. Så der holder jeg med geologen. Tog du steinen med deg til nærmer identifikasjon? Hvordan var massefylden? Tung i forhold til størrelsen som fx jernmalm. For glassaktig til å være diabas etter min (ukyndige) mening og foto. Men hva gjør den der? Var der flere mange av disse stein der? Eller var det en enslig slenger?? Jeg vet om en plass, hvor det ligger ganske mye av sådan, bare med et grønlig skjær og det er slagge fra et smelteverk, som var der for mange, mange år tilbake. Kan det ha vært et jernalder/vikingetids smelteovn der?? Eller i nærheten.? Det kan formentlig sjekkes i SEFRAK-registeret. Ellers kan Lompa her ha en mening om det - en stund siden han har vært aktiv her. Elgen

Her skulle du nok hatt et kamera med bedre makromuligheter, men du har jo fått tre alternativer i hvert fall (selv om hvert av alternativene i seg selv inneholder mange arter): en larve av en eller annen tovinge, for eksempel soppmygg en eller annen fåbørstemark en eller annen nematode Jeg vet godt hvem "limnoan" er, og han er kunnskapsrik, så jeg holder en knapp på forslagene hans.

Nei, såklart, jeg ville aldri satt meg ned der om jeg så noe. Med spørsmålet var jeg mer nyskjerrig på om dette er noe man bør passe seg for, eller ikke? Nei, absolutt ikke utelukket for alt jeg vet. Derfor kan det være greit å vite om man bør ta en litt grundigere titt etter dette før man setter seg ned/slår opp teltet. I så fall enda en ting å passe på, og se til at ungene ikke driver å leker med i lyngen…

Blåfjell, Bjødnali og rundt Engjavatnet. Det har etter hvert blitt en våt høst. YR stiller med vind og nedbør nesen hver dag. Dørstokk-mila er tung og vanskelig. Det er lett å holde seg hjemme når det blåser kuling og regner horisontalt. Bestyrerinnen var med på en søndagstur, Det ble en vanlig vintertur rundt Gruda. Turen er på godt over 8 kilometer, og med litt bakke, men omtrent alt på god vei. Det er liksom ikke en «utfordring». Mandag ville muligens gi anledning til en litt lengre tur. Bortsett fra at menyen fra YR fortsatt besto av vind og regn, men med mulighet for litt bedre vær senere på dagen. Jeg håpet at broderen var interessert i en litt lengre tur og inviterte til Sælandsskogen, Blåfjell og en tur oppom Ristølnuten. Han satt hjemme med foten på en stol, og så ikke for seg tur i det hele tatt. Det ville bli en tur uten følge denne dagen også. Med mye vind er det greit å holde seg i skog og helst ikke oppe på toppene. YR hadde nevnt opp mot 20 m/sek og da var toppturer ikke det beste valget. Jeg kunne gå rundt Lifjellet. Det har jeg ikke gjort på lenge, eller jeg kunne holde meg til planen og ta til Sælandsskogen. Rundturen er ikke på mer enn 7 kilometer, ved å stikke opp både til toppen av Blåfjell og ta opp om garden på Bjødnali, blir turen omtrent 8 kilometer. Det blir ingen langtur av slikt, men i dårlig vær blir en kort tur bedre enn ingen tur. Jeg kunne jo gjenta suksessen fra forrige uke å ta rundt Engjavatnet. Det gir en tur på nesten 12 kilometer, og må få godkjent karakter som langtur. Selv om mye av turen går god vei. På parkeringsplassen i Sælandsskogen regnet det. Jeg hadde på jakke, mellomlag og ullbluse. Den «lange under» ble igjen hjemme, og et lite øyeblikk savnet jeg faktisk nettopp den. Det var kaldt med regn og bare Gore-Tex. Bare et lite stykke opp i bakken mot Blåfjell var det opphold, og jeg stoppet for å hive av klær på overkroppen. Det var 10 grader, og i bakken ble det varmt. Selv opp på toppen av Blåfjell var det helt geit med bare jakke og ullbluse. Denne gangen hadde YR bommet litt. Det blåste langt fra opp mot 20 m/sek. Nedover mot Bjødnali var det nærmest vassing. Heldigvis holder mine ALFA Impact fortsatt tett, selv etter nesten to år. Det fikk jeg testet skikkelig i noen myrhull. Det var mye vann denne dagen. Regnet hadde heldigvis omtrent holdt seg borte. På vei mot Sjelset, kunne jeg ta «omveien» rundt Engjavatnet. Det regnet skikkelig da jeg kom til porten mot «Skogen», men likevel valgte jeg å utvide dagens runde met et par-tre kilometer. Det ble en kjekk og fin ekstratur. Høstfargene var skikkelig framme, og selv om det regnet i starten av ekstrarunden, så ble det sol og opphold på resten av turen. Jeg lurte på hvor det var blitt av vinden. Blåst bort antakelig. To og en halv time på elleve-tolv kilometer, og selv om det hadde vært en del «vassing» og regn, så ble det en skikkelig flott tur. Som alltid.

Alfa kommer visstnok med noen superlette fjellstøvler neste år. Hørte Sindre Kolbjørnsgard nevne de på Fjellsportpodden

Litt på siden kanskje, men fant ingen bedre emneknagg å henge dette på. For drøye ti års tid tilbake, hadde jeg stor glede av vandrestav av stedegne materialer(helst tilvirket før jeg gikk inn i nasjonalparker og slikt da). Og så ble det litt humor underveis, når jeg etter noen mil kunne sjekke hvilke sveis den hadde fått. Her par eksemplarer fra Jotunheimen og Rondane...midtskill og sidesveis. Prøvde meg på en for to år siden i Reinheim, men ble ikke så sveisen. Ellers er det mest metallstaver for tiden. Artig om andre har lignende turstokker å legge ut eksempel på her, bearbeidet av stein og fjell.

Diger Jotne har jo helt rett: det er underliggende jaktinstinkt (jaging) som ligger i bunnen for trekkhundenes enorme trekkvilje. Ergo er brorparten av dem lotto når det kommer til å kunne stole på dem løse. Ja, du kan få svært mange hunder til å trekke - men ikke til å trekke godt og der ligger forskjellen i disse instinktene.

Det tok to måneder å få den klar. Brukte de fleste kvelder etter jobb, og de fleste helger. Dåpen ble gjort i helgen, på overnattingstur. 30 km i motvind, bølger og drittvær på Lørdag, og 50 km i nydelig vær på søndag. Designet av Bjørn Thomasson Modell: Njord Lengde 533 cm Bredde 51 cm Cockpit 39x49 (meget liten) Senkekjøl Materiale: Gran og redwood Totalvekt 18,5 kg! 👍 Den er kledd med glassfiberduk innvendig og utvendig, og er betydelig stivere enn en kjøpekajakk i glassfiber 👍