Vinnerliste

Jeg startet teltsesongen nå og har derfor kjøpt meg Helsport Fjellheimen extrem-2 telt. En sovepose som heter Helsport Tempelfjorden Exped Downmat 9M Tubbs Montaineer truger og en Optimus polaris multifuel kokesak. + støvler og klær og en Fjellpulken +++ Blakk dott no

En annen fordel er at du kan se hvem som har gått seg bort! eirikw

En vakker plass som jeg garantert skal tilbake til. Flott innslag i Norge Rundt i dag. https://tv.nrk.no/serie/norge-rundt/DVNR04000116/08-01-2016#t=6m44s

Helsport MIL1 LT teltet ble utviklet i samarbeid med spesialstyrkene i forsvaret. Teltet kan sammenkobles i en uendelig rekke av MIL1 LT telt, slik at det ikke spiller noen rolle hvor mange operatører det er i laget. Hver operatør har med seg ett MIL1 LT, og kan da sammenkobles med de andre hvis ønskelig. Prisen er forsåvidt litt heftig, men dette teltet er "flame retardant" (FR), og dette kan kanskje være en av grunnene til at prisen er slik den er? Har anskaffet meg teltet, og skal prøve å få tid til å teste det i nærmeste fremtid.

Det er ofte en sammenheng mellom volum og pris på soveposer. Min litt slitne 3 sesongs dunpose holder fint ned i -10 med godt med klær i posen under åpen himmel. Denne posen veier en knapp kg med dunfyll. Min sønn sin syntetpose med samme temperaturområde er dobbelt så stor og tung. Litt avhengig av hva du har fra før har noen her inne god erfaring med 2 tynnere poser i kombinasjon, gjerne med dunpose inni, og en lettere syntetpose utenpå. jeg ville definert hva behovet mitt var, og om det var sannsynlig med mange turer i -20 med sekk. Vinterutrustning til denne temperaturen blir ofte tungt å bære. I hvert fall det jeg sleper rundt på. Jeg har selv en stor vinterpose, som krangler høylytt når den skal inn i trekket sitt, og fyller godt i sekk/pulk. rent økonomisk for du mest varme per krone med syntet, med gode valg som mammut sin tyin og denali eller isbjørn. Det er lett å to til tredoble prisen for en dunpose med samme varme til halve vekten.

Det er nå engang sånn at når det gjelder utryddningstruede arter så kan offentlige vurderinger være annerledes enn "dette dyret lider, få det avlivet". Blant annet tror jeg at dersom fjellreven som art fremdeles hadde vært i helkritisk tilstand så kunne det ha blitt dyrlege -> behandling -> fangenskap & avl på denne. Og den biten synes jeg det er riktig at man lar myndighetene vurdere. Som menigmann med rifle er det kun avliving/la forsøke å greie seg selv man har valget mellom.

Human avliving betyr strengt tatt "en menneskelig" avliving, ikke en avliving av et menneske og kan som sådan benyttes også om avliving av dyr. (Om vi mennesker kan påberope oss at det å være "humane" er bedre enn det å være "dyriske" vet jeg nå ikke. Teorien er at en human avliving skal være utført på en mer etisk påte enn andre iallfall - og det bør vi iallfall etterstrebe.) Humanitært betyr "menneskelig rettet/menneskelig begrunnet" sånn som jeg har forstått det.... Og da ble det rart. Menmen.

En død rev lider ikke. Og denne har hatt det mer en tøft nok. Stor kudos til deg for å ha pusha på så den slapp mer lidelse.

Kanskje flisespikkeri, men Gore lager membranen, ikke stoffet. Derfor kan det vel være stor forskjell på gore-tex jakker fra f.eks. Arcteryx og Norrøna. Det er vel først og fremst kvaliteten på ytterstoffet, laminering av membranen TIL ytterstoffet og sømmene som utgjør en kvalitetsforskjell, ikke membranen. Grad av "pusting" er vel sikkert først og fremst avhengig av membranen og ikke produsenten, men jakker som er sydd med få skjøter/sømmer og få lommer puster bedre enn de med mange sømmer/lommer. Nå skal det vel sies at Arcteryx er en av få produsenter Gore samarbeider med og faktisk brukes til å teste ut ny teknologi og produkter og det er nok ikke uten god grunn. Hva passform angår er i mine øyne individuelt og ikke en kvalitetsfaktor. Innenfor visse grenser selvfølgelig.

Åsnes Breidablikk. Har disse og er fornøyd. Bc binding og middels stive sko for å få gode gåegenskaper. Mange vil nok foretrekke kraftigere.

Jeg syns Reinsfjell superlight er kanon, har 3 bikkjer, men de ligger inni teltet da. Og så har det 2 fortelt, 1 til å ha feks sekken i, og den andre til å kokkelere i, helt ok plass til slikt Veier ca 2kg, så helt ok syns jeg, stått fint i all slags vær for meg hittil

En annen faktor med telt er også hvor raske og enkle de er å sette opp og hvorvidt de trenger mye/lite plass. Andre norske alternativer er f,eks Ringstind Superlight 1-2 som veier rundt 1kg og er superenkelt og sette opp da det bare har en bue. Om du vil ha litt mere forteltplass og bedre plass til hunden så er Reinsfjell superlight 2 også et knall valg, dette er av kuppeltype og står av seg selv uten barduneringer om været tillater det. Med mere plass kommer også gjerne flere kg så det veier rundt 2kg.

Jeg var og tafset litt på MH Lamina -30 hos DNT butikken i Storgata (Oslo) og ble heller lite imponert. Det var mindre loft i den enn hva det var i Ajungilak Tyin Winter posen min, som hadde en komforttemp på -15, samt WM Versalite posen min som har en rating på rundt -12 grader, så da droppa jeg rimelig fort videre tanker om å kjøpe den inn som dedikert vinterpose. Hadde vært kjekt om dere som kjøper inn Lamina -15 og eventuelt -30 kunne skrevet ett innlegg eller to om brukererfaringene av posene.

Har sjekket bildet i arkivet mitt og det er ikke så dramatisk som det ser ut. Det er rett og slett ei rød pil som er tegnet på før bildet ble redusert.

Det ble en kopp nytrekt kaffe på turen hjem fra jobb i dag

Desse kuldepunkta er også ein av grunnane til at eg fortrekker ein syntetpose utanpå. Har til gode å oppleve dun som ikkje får kuldepunkt. Med ein god tresesongs som går ned til eit par-tre minus comfort, ein sommersyntetpose på 1000 gr. og Exped downmat 5 light og ein lett skumplast oppå der greier eg meg til omlag 20 minus. Føresett at eg ikkje ligg eksponert for vind. Eg er ikkje spesielt frossen, men det gir deg kanskje ein peikepinn. Eg tenkjer også at det kan være betre og langt meir fleksibelt å velge eit oppblåsbart liggeunderlag på 4-6 cm og klaske på ein thermarest i tillegg, enn å ha med eit 9 cm oppblåsbart. Varmare, meir komfortabelt, og i tillegg har du sikra deg ved nødbivuakk/skade osv, samt mot krise dersom hol på oppblåsbar som du ikkje får lappa. Lukke til med valet

Dyret ble avlivet i går og blir grundig kontrollert/dissekrert hos NINA i Trondheim. Jeg er glad for at det slapp å lide noe mer. Det ville vært en påkjenning for oss å ha dette dyret gående rundt hytta der også. Har bedt om å få tilsendt informasjon om det kommer frem noe spennende.

Jag har bara en jacka från Arcteryx och den gick sönder nästan genast. Det är dock inte bara Arcteryx's fel, utan en kombination: - Gore har marknadsfört ett "packlite"-material med brun innersida. Helt odugligt material bortsett från att det faktiskt är tämligen vattentätt. Men det håller otroligt dåligt. - Arcteryx har valt ett material som är dåligt och uppenbart har man inte testat produkterna eller struntat i att materialet inte håller. Jag själv borde förståss ha gjort en nogrannare kontroll innan jag köpte jackan. Å andra sidan köptes den hastigt då jag glömt väskan med alla kläder hemma och jag var strandad i Tyinn... Jag har ett par byxor från Norrøna i samma material. Likadant där: Usel hållbarhet och noll kontroll av mig som köpte dom helt utan att kolla upp vad det var. Jag fick dom för halva priset i alla fall. Att Norrøna slutat att testa produkterna innan dom börjar säljas är uppenbart, jag har mer som inte fungerar. Men dom behöver ju inte testa något, Norrøna har aldrig sålt så bra som nu. Folk skiter i kvalitet och funktion, bara det är dyrt nog. Arcteryx jackor i andra material är nog lika bra eller dåliga som andra tillverkares, som har produkter i samma material.

Under forhold med sikt er det sjeldent nødvendig med helt nøyaktig peiling, da bruker du siktepunkt og terrenget som du skriver. Som regel er det heller ikke nødvendig med kompass ved normalsikt. Selvsagt er det enkelte steder så flatt at en nøyaktig kurs er nyttig, men det er ikke ofte i Norge. Tåke og dårlig sikt kan gjøre det mer nødvendig å være nøyaktig under orienteringen. Det er noen andre situasjoner der speilkompass er svært nyttig (i tillegg til at speilet beskytter kompasshuset og er nyttig som speil). Det kan, for eksempel, være kompasskurs ved dårlig sikt på vinteren. Da er nøyaktighet en forutsetning for trygg ferdsel. et par grader avvik for hver gang en retter inn kan gi stor unøyaktighet på noen kilometer, så bruk av speilkompass er helt klart nyttig. Skal en ta ut nøyaktig helling sikter en også langs kompasset, og leser av gradtallet i speilet (tallene er speilvendt slik at de vises rett i speilet).

Besynderlig at ikke offentligheten vil ta seg av denne karen og inkludere ham i et avlsprosjekt i stedet. Fremtiden er nok ikke helt beksvart nå heller, trebeninger jo har klart seg mot alle odds før, det kan denne også klare om han unngår infeksjoner. Men en skulle jo tro at verdien av dette genmaterialet sto høyere i kurs enn så når bestanden er så sørgelig lav som i dag. Et par hundre individer i fordelt på noen lokasjoner i Norden er ikke store greiene å føre arten videre på. En kan nesten lure på om saksbehandlerne hos direktoratet fortsatt er litt i feriemodus etter jula. Med litt kyndig veterinærhjelp er ikke en eventuell infeksjon nødvendigvis noe stort problem og han vil få enkel tilgang på føde og kunne få svært så levedyktige avkom på tross av sin skade. En skadet og ellers frisk rev med svake sjanser ute i naturen må jo også være det ideelle dyr for nettopp avlsprosjekter? En litt merkelig vending på denne saken synes jeg.

Våre venner fra Sverige har igjen vært på tur, her er link til Peter Persson's tur i gammelskog i Sverige. https://www.youtube.com/watch?v=iUErd-zXiSU

Naturen er ikkje nokon leikeplass. Tragediar som dette skjer heile tida. Det er heller ikkje sikkert den vil døy om naturen får gå sin gang. Det er mange historier frå den tida revesaks fortsatt var i bruk om trebeinte revar som overlevde. Tidlegare i tråden er det også nemnt eit rådyr på tre bein. Syns det er greitt å la den leve. Den har dårlege odds men dårlege sjansar er betre enn ingen sjansar.

Jeg har en flott bålplass i mitt nærområde, for å komme dit må jeg gå en U på vei og sti. Gikk med truger, hadde ikke kart, men en gørrgammel GPS uten kart. Fant ut at det var halvparten så langt å gå hvis jeg gikk på kompasskurs. Så når kaffen, bacon og pølser var fortært, skred jeg til verket, med god tro på at nå kom jeg rask hjem. Inn i skogen, mye kratt og trær, truger som sank lengere en langt. Bratt ned, bratt opp, utrolig mye spor etter dyr, mere tunge bakker. Fant en bortgjemt hytte, med en sti, men den skulle jeg jo ikke følge. Gikk på kursen, ente opp på en fjellskrent som ikke var mulig å gå ned, men hadde vært fin til rappellering. Måtte gå rundt, sjekket hvor langt jeg hadde gått når jeg utslitt kom til bilen og jeg hadde nesten gått like langt. Så snarveien tok dobbelt så lang tid, men en flott tur.

OK, nu är den här, och monterad och klar! Så här ser den ut när den kommer i posten... Storlek jämför med en orginal, standard Trangia-tång. Fan, den ser sliten ut fast den är helt ny! Jag har bortat med en roterande stålborste. Kanske är det det som får den att se ruffig ut. Från höger. En försänkt mutter gör att man slipper att gäng i alumiumen. M3 i alu håller inte för mycket. Bättre med en mutter i rostfritt. Här håller jag i en Trangia Mini kastrull. Här ligger tången på plats i köket, klar för transport.

Flott padleområde, men pass opp for vind og skjær/stein. http://steinm.blogspot.no/search/label/tinnh%C3%B8len

Ja da har sommerferien gått, og det er dags for en liten oppdatering med bilder. Jeg startet ferien med å kjøre oppover til Finnmarksvidda, hvor det skulle jaktes storørret. Så mye storørret ble det ikke. De planlagte 10 dager ble redusert til 6 pga ekstrem varme. Blikk stille og 35-40 grader i skyggen var ikke noe særlig, for å si det sånn. Det gikk utover både fiske og søvnkvalitet. Vi marsja i mange mil innover vidda, i områdene mellom Kautokeino og Karasjok. Mulighetene er enorme, og avstandene er ikke til å undervurdere. Jeg måtte skjære hull i Alfa-støvlen min for å berge turen når vi var lengst inne, pga en betennelse i ankelkula. Insektene var igrunn ikke noe problem. Noe mygg, knott og klegg var det naturligvis. Men det håndterer man. Andre utfordringer var en rekke vassdragskryssinger. Blant annet måtte vi krysse Akkhanasjohka to ganger. Det endte nesten gæli den ene gangen, men man kom fra det. Ellers er det generelle tipset om Finnmarksvidda, å navigere i de HVITE områdene på kartet. UNNGÅ det grønne så langt det er mulig, pga myr, myrbekker og tidvis nesten ufremkommelig kratt. De hvite områdene er knallfine å gå etter. Tørre moer med spredt lav bjørkeskog. Da sluker man mil. Fiskemessig var det som sagt elendig. Gjedder, abbor og hektosørreter var beholdningen. Noen bilder fra Finnmarksvidda: Antall mil vi marsja har jeg ikke peiling på, men de var mange. Siste bildet er etter at vi gjorde unna en siste 8-timers marsj fra siste teltbase og innover mot der vi hadde parkert bilen. Følger på med egen oppdatering etter at vi forflytta oss til vest-Finnmark for å oppnå et litt mer levelig klima og kanskje også bedre fiske.

Helsport Ly Gapahuk Helsport Fjellheimen X-treme 2-Camp Helsport Fjellheimen Superlett 3-Camp Bergans Fjellcamp