Vinnerliste

Ble en løpetur fra Skansebakken i mørket (igår). Stille i skogen, bare meg alene. Snø og vinter endelig kommet (men for hvor lenge?). Nysnøen gjorde det forrædersk å løpe innimellom, snøen dannet en pute som enkelt skled på glattisen under, piggene på skoene hadde ikke noe grep. Løp innom en kjentmannspost på veien (Gopletjernshytta, eller rettere sagt restene av den). Mørkt på Smedmyrkoia, ingen som benyttet romjulen til et besøk der. Jomfrusnø ovenfor Gopletjern, bare et lite dyr hadde pilt over snøen før jeg kom. Lysene fra Tryvann Vinterpark ser ut som flammer i mørket. Den korte fulle historien: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/12/gopletjernshytta.html

Jeg har vært på dagstur i dag. Det startet med at jeg fikk hentebeskjed på mobilen. Liggeunderlaget deres har kommet Så det ble tur på posthuset. Mens jeg sto der i kø så tenkte jeg at bare liggeunderlag er litt lite å starte med. Så da ble det togtur til tigerstaden og XXL. Nærmest Oslo S og det passer en litt lat og halvfeit 50 åring. Der kjøpte jeg sovepose, primus og truger. Truger har jeg egentlig gått med i mange år men ikke noe planlagte greier. På XXL var køen 10 ganger så lang som på vinmonopolets utsalg på Oslo S. Jeg fikk god service og 10% avslag helt uten å spørre. Glemte igjen mine totalt utslitte hansker men det er helt ok da jeg hadde kjøpt nye. Tabbe no 2 er kanskje verre og det var at jeg kjøpte 36" truger i stedet for 30" Men tror neppe det blir noe krise. Lite spørsmål ang primus: Jeg kjøpte en slik multifuel sak. Han bak disken mente renset bensin var greit. Når jeg kom hjem gikk jeg først på Shell og spurte men den 18 årige blonde bak disken hadde ikke hørt om renset bensin. Langt mindre hva en primus var (jaja...) Samme resultatet var det på Biltema. Men der fant jeg noe som het Alkylatbensin. Den kjøpte jeg i hp om at det kunne duge. Er dette det samme som renset bensin? Tror jeg betalte 34 kr for 1 liter. I morgen starter jeg ut på tur prosjektet mitt, I hagen første natta. Tror det er smart å starte i det små. Men nyttårsnatta blir lengre unna. Gleder meg da det er 40 år siden jeg overnattet i telt hehe.. Bilde fra XXL og fra stua mi. Ja og på turen hjem fikk jeg jammen meg ny hentebeskjed på mobilen. Teltet ditt er klar for henting, yohooo... Så det var min tur i dag. (naturen er å foretrekke) Hilsen Lasse (ps jeg trenger en billig pulk)

Denne turen gikk for ganske nøyaktig tre år siden, desember 2012. Jeg hadde gått mye på ski i marka, men hadde veldig begrenset erfaring med skiturer på fjellet. Det var jeg og min samboer som hadde planlagt turen, og vi hadde lagt en veldig ambisiøs plan. Slik var planlagt rute: Dag 1: Ankomme Finse stasjon med toget klokka 13:00, deretter gå til Demmevasshytta via vestsiden av Hardangerjøkulen (ca 16 km) Dag 2: Være på Demmevasshytta, evt gå til Rembesdalseter Dag 3 og 4: Her hadde vi ikke noe spikra, men hadde Hallingskeid (ca 20 km fra Demmevasshytta) som et alternativ (og derfra eventuelt gå tilbake til Finse på nordsiden av jernbanen (ca 22 km), eller bare ta toget fra Hallingskeid). Et annet alternativ vi så for oss var å følge ruta til turstien fra Rembesdalseter tilbake til Finse på vestsiden av Ramnabergnuten. Toget vårt gikk fra Finse klokka 14:00 på dag 4. Her er en røff skisse av ruta og muligheter vi så for oss: Ingen av oss hadde fjellski, så vi gikk på vanlige langrennski. Ellers hadde vi med oss én spade, normal vinterutrustning, DNTs turkart over Finse (1:50 000) og mat for de fire dagene. Vi følte oss ganske sikre på kart og kompass, og tenkte at det var store kjennetegn på turen. Vi hadde begge to tursekker, og ingen pulk. Klar til avgang fra Finse dag 1, på vei mot Demmevasshytta Vi startet i nydelig vær, dyp puddersnø og rundt -20 grader. På første halvdel av Finsevatnet gikk det ganske greit, her hadde noen gått med ski og pulk før oss. Men da pulksporet forsvant skjønte vi at det her blir tungt, langrennskiene gikk dypt ned i snøen og sekkene sørget for at balansen var en utfordring. Det ble ganske mye frustrasjon opp bakkene fra Finsevatnet mot kanten av Hardangerjøkulen. Da vi endelig kom opp på breen var det blitt mørkt, og vi begynte å innse at det kommer til å bli veldig vanskelig å nå Demmevasshytta denne kvelden. På kartet vi hadde var det merket av en nødbu som heter Ramneredet på østsiden av Ramnabergnuten, og vi begynte å speide etter denne. Etter vært ble vi helt klare over at Demmevasshytta var det bare å glemme, men vi så heller ingen tegn til Ramneredet selv om vi så hele østsiden av Ramnabergnuten (det var helt mørkt, dog stjerneklart så vi hadde litt sikt). Klokka var nå rundt 20-21, og jeg foreslo forsiktig at vi bør kanskje tenke på å grave oss ned (min svært beskjedne erfaring fra å sove i snuhule var fra første året på VGS, som begynte å bli noen år siden da). Dette var ganske uaktuelt for min samboer, og hun var klar til å finne Ramneredet. Etter en stund til uten noe tegn til Ramneredet og begge begynte å bli ganske utslitte og kalde, gikk hun med på snøhuleforslaget. Så da gravde vi på tur med den ene spaden vi hadde, der den ene gravde snø ut av hula mens den andre skuffa det videre ut med hendene. Etter hvert knakk skaftet på spaden, så vi hadde bare bladet igjen og følte at situasjonen var litt håpløs. Men etter hvert fikk vi en ganske romslig snøhule, og vi fikk til slutt varmet opp Real Turmat og sovnet kjapt i soveposene våre. Jeg vet ikke helt nøyaktig hvor vi gravde oss ned, men et sted på kanten av breen: Da vi våknet dagen etter var det overskyet, og fortsatt veldig kaldt. Planen nå var å komme seg til Demmevasshytta. Fra der vi sov og til Demmevasshytta var det flatt eller nedover (bortsett fra siste kneika opp til hytta), men terrenget var brattere en til nå så det var litt krevende til tider i den dype snøen, men etter litt kaving nådde vi ned til Nedre Demmevatnet. Vi viste at hytta nå var like rundt fjellknausen, men vi skjønte ikke helt hvordan vi skulle komme oss rundt. Alternativ 1 var å gå opp på breen fra vannet, men breen hadde store og dype sprekker, så dette så utrygt ut; Alternativ 2 var å klatre opp fjellsiden sør-vest for vannet og følge høyden rundt til hytta. Vi gikk for alternativ 2, festet skia til sekken og begynte å sparke spor oppover i relativt løs snø. Vi kom ganske langt opp, men det ble brattere og vi anså at snøen ikke var hard nok, og vi ville heller ikke ta risikoen på å falle ned om vi skulle miste balansen med sekk og ski, så vi gikk ned igjen. Det gjensto da et forsøk på alternativ 1, breen. Her gikk vi i sikksakk mellom sprekkene, og etter noen nervepirrende minutter kom vi oss til fjellsiden der vi kunne klyve opp ganske greit og omsider komme frem til hytta. Jeg har seinere lest om andre som har kommet til hytta og beskrevet det som å gå inn i et museum, og akkurat den følelsen fikk vi også når vi gikk inn stua, og utsikten var virkelig fantastisk. Kvelden ble brukt til å tilberede en fiskemiddag vi hadde med oss, og til å bare slappe av. Vi bestemte oss ganske kjapt for å skrinlegge videre skiturer, og heller ta en fridag på Demmevasshytta og samme rute tilbake på siste dagen. Neste dag var det strålende sol igjen (men fortsatt bitkaldt). Vi gikk opp til Luranuten (toppen bak Demmevasshytta), bakte boller (vi kjøpte en 1-2-3 bollepose som lå der, og hytta har gassovn) og nøt av den utrolige utsikten. På kvelden leste vi i heftet som forteller historien om Demmevasshytta, der det blant annet står om katastrofene som oppsto da Rembedalskåka brast (brearmen som man kan se fra hytta, den samme vi gikk på siste biten istedenfor å klatre opp fjellsiden) og historien om de tre skigåerne som døde på vei over Hardangerjøkulen til Demmevasshytta etter å ha kommet i skikkelig uvær. Denne hytta har sjarm og en spennende historie bak seg (den originale Demmevasshytta var en anleggsbrakke for arbeidere som lagde tunell i fjellet som skulle regulere vannstanden i Nedre Demmevatnet, for å forhindre katastrofer der breearmen brast (fenomenet er kalt jøkulhlaup)). Utsikten fra hytta mot Simadalen Utsikt mot Rembedalskåka Hytta. Legg merke til stålvaierne på hver side som er slått over taket. Bollene står til heving Toget gikk fra Finse klokka 14:00 den siste dagen, vi tok derfor ingen sjanser og dro fra Demmevasshytta klokka 05:00. Det blåste opp denne natta, og vi våknet flere ganger av dunking mot taket, det var vinden som hadde fått stålvaierne som er dratt over over taket til å vibrere. Vi fulgte samme rute ned igjen til brearmen, men det var enda skumlere denne gangen da vi ikke hadde verdens sterkeste hodelykter til å geleide oss mellom bresprekkene. Det blåste og snødde en del, men ikke slik at det var vanskelig å gå, men det var dårlig sikt, vanskelig å kommunisere og sporene våre fra to dager tidligere var borte. Turen gikk greit helt til vi kom til breen der vi hadde sovet i snøhule, da ble alt hvitt, og vi forsøkte å gå på kompasskurs. Denne brearmen skråner nedover fra selve Hardangerjøkulen, så vi visste at vi bare skulle holde høyden og gå litt nedover, og i hvert fall ikke gå oppover. Etter at vi har gått en stund begynner vi å bli veldig usikre begge to, det har ikke vært noen referansepunkter på lenge og alt er bare hvitt. Ettersom vi må stå inntil hverandre og nærmest rope for å snakke sammen, så blir det til at vi kommuniserer ganske dårlig og vi blir begge litt fortvilte når vi innser at vi ikke aner hvor vi er. Plutselig ser vi noe svart i det fjærne, og det ser ut til at det er nedenfor oss, og etter å ha studert kartet nøye blir vi ganske sikre på hvor vi er. Vi har faktisk gått et stykke oppover på breen (og ikke flatt/nedover slik vi trodde). Derfra og inn letter været og da vi til slutt ankommer Finse (i god tid før toget) er det blå himmel og sol igjen. Forresten, vi så aldri noe til Ramneredet, nødhytta vi så etter første kvelden. Noen som har vært i den før? Alt i alt en veldig opplevelsesrik tur, og vi sitter igjen med mange inntrykk og erfaringer. Før vi dro fra Finse på dag 1 snakket vi med resepsjonisten på stasjonen, og det var samme fyren som satt der når vi kom tilbake. Han bød oss på pepperkaker og kaffe mens vi ventet på toget, noe som var utrolig deilig (Nedre Demmavatnet tømte seg selv i 2014 (ingen skader denne gangen), så ruta vi tok over breen siste biten til hytta er ikke anbefalt lenger: http://stories.statkraft.no/Arkiv/2014/sterke-krefter-i-sving/ )

Nysnø med is under, passe utfordrende enten en går på beina eller på ski. Vi valgte fottur i Ringkollenområdet og tok en rast ved gapahuken på Borgersetra, der det er fin utsikt over Ringerike - med Gaustatoppen i det fjerne på klare dager.

En sjelden gang til fots, nærmere bestemt to ganger faktisk. Dette er turen som ble til to turer, på mystisk vis. Jeg mistet et par superfine votter jeg fikk til jul (jeg håper i hvert fall det, at ingen regelrett stjal dem) – men fikk testet de nye trugene! Det var gøy. Det ble lokket på ugler, men jeg fikk ikke med meg noen repsons. Hele turen i bloggen HER selvfølgelig.

Jærkysten er flott enten det er sol eller storm. Det er ikke uvanlig at sanden forsvinner fra noen av Jærstrendene. Jeg husker for en del år siden da forsvant mesteparten av stranden på Bore. Det var bare igjen en smal stripe helt inne ved sanddynene. Langs Orrestranden er det ikke uvanlig at sanden forsvinner og at bare rullesteinene ligger igjen. Ellers så har jo sjøen effektivt sortert sand og stein langs hele Jæren. Noen strender har bare stein og andre har bare sand. Dette har pågått i noen tusen år, men det trenger ikke ta tusen år før sanden er tilbake på Orrestranden. Det kan godt hende at den er tilbake neste år. Før det ble plantet marehalm så vandret sanddynene langt inn over de områdene hvor bøndene nå dyrker gulerot og gress. Innføring av marehalm har fått denne sandflukten til å stoppe. Men jeg kjenner noen av frontpersonene i MDG (Miljøpartiet De Grønne), og så er jeg medlem av Naturvernforbundet. Jeg kan jo sjekke om de har noen ivrige medlemmer som kan stille opp for å hente sanden tilbake. En passe aktivitet for disse som ellers sikkert ikke har så mye å gjøre i romjula.

Ble en liten tur i dag også - opp på Skiftingspynten (376 moh) 3-4 minusgrader og litt mer vind enn ventet (motvind hele veien opp) - men det gikk fint med både gode klær og sol. Gikk uten brodder, og måtte være påpasselig her og der for å holde meg på beina, issvuller lå gjemt under et tynt snølag. På toppen står man i Trøndelag med utsikt mot Helgeland, ser både Søla og Vega klart og skimter såvidt en temmelig hvit Torghatt bak Lekamøya - og selvsagt Heilhornet til høyre i bildet: Fin tur med innlagte sjokolade- og klementinpauser der vi fant litt ly for vinden østavinden - ha en god romjul

endelig fikk jeg testa brettet denne vinteren. Var oppe på Tryvann i snøkanon snøstorm i dag. Uansett var det godt å få sklidd litt igjen

Etter mye julemat, og mye vått og vindfullt vær, ble det i dag endelig en mulighet for en bitteliten "topptur" igjen Dro fra familiens lune rede til Ytre Vikna for å bestige Valøytind - som er et eksempel på at man ikke trenger å anstrenge seg veldig mye for å komme til topps og få flott utsikt. Og som en forsiktig start på en litt mer aktiv forbrenning av ribbe, medisterkaker, pinnekjøtt, julepølser, kveite and whatnot, er Valøytind med sine beskjedne 135 moh et ypperlig valg. Min mor som har passert 70, og nettopp har fått satt inn en ny stent i en gammel bypass-kransarterie, var enig og slo seg med - og det gikk riktig flott! Det var et par minusgrader og litt vind, men fornuftig bekledning gjorde turen behagelig. Jeg fikk testet ut en julegave, Houdini Power Houdi, som funket virkelig ypperlig med en tynn ull-t-skjorte innenfor og en tynn vindjakke utenfor. Litt pussig med vinden, den var moderat i bunnen og på toppen, men et stykke under toppen var den ganske så kraftig både på opp- og nedtur. Vi brydde oss ikke så mye med den - og brukte ca halvtimen opp, inkl 3-4 korte pustepauser, vi stresset ikke. Vel oppe fant vi en fin plass å nyte den varme termoskaffen i den lave solen : Det er satt opp en fin viserplate for at besøkende skal kunne sikte seg inn mot mer eller mindre velkjente steder - og til tross for Valøytinds småsjenerte høyde, kan utsynet en klarværsdag være ganske imponerende: På stedviserplaten ser man pilene mot Vattafjellet og Heilhornet i øst, førstnevnte er Vikna kommunes høyeste fjell med alle sine 173 moh, mens det imponerende Heilhornet er Bindal kommunes nest høyeste fjell med 1058 moh. Her ser man masten på Vattafjellet noe til høyre i bak bildet, og litt til venstre for den ser man det snøkledde Heilhornet: Med så lave fjell langt ute i havgapet, blir det jo mye vind - og det har selvfølgelig medført ønske om å utnytte energien i vinden. Det har vært uvanlig liten motstand mot utbygging av vindkraft lokalt i Vikna, vindmøllene har i større grad blitt regnet som en slags attraksjon og i liten grad som "monstermaster" - det har til og med vært vaffelkiosk og kaffesalg midt i vindmølleparkene for folk som vil gå en tur dit Jeg vet ikke om det er min ingeniørbakgrunn som gjør at jeg heller i samme retning - jeg synes faktisk ikke at vindmøllene er stygge. Visst er de tydelig menneskeskapte og delvis i kontrast til sine omgivelser, men jeg synes de har en viss eleganse? Uansett, skulle man en gang bestemme seg for at de er en skam for menneskeheten, er det ikke såå mange oljekroner som skal til for å demontere dem og kjøre dem vekk: Et blikk ut over en liten del av øyriket Vikna - mange av øyene er forresten ramsarområder:

Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Edit 1 31 Juli 2016: Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi pris på om du heller skriver en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Edit 2 31 Juli 2016: Har opprettet et emne som heter "Jeg har oppdatert bloggen min" - post oppdateringer i bloggene her fra i dag av..

Jeg har nok litt for mye fritid, derfor får jeg alltid noen snodige ideer Det irriterte meg litt at jeg ikke fikk importert matvarer fra utlandet, så nå har jeg like så godt registrert meg som privat importør av mat/næringsmidler hos mattilsynet. Jeg skal ha en samtale med de over nyttår, men så lenge det er import til eget bruk virker det som grei skuring. En fordel er det også hvis varen er produsert innen EU. Det jeg i første gang har sett på er tørka grønnsaker som kan brukes som en basis for porsjonsmåltider. Jeg har tatt utgangspunkt i dette produktet: https://www.buywholefoodsonline.co.uk/dried-vegetables-mixed-10kg-bulk.html Når det gjelder næringsinnhold har jeg lagt mest vekt på (Kcal), og kommet fram til dette regnestykket. ( prisen er inkl.varen,frakt og 15% mva) Det er ikke toll på denne varen, men det kommer vel noen kroner i tollbehandling i tillegg. TØRKA GRØNNSAKER. Potet,gulerot,løk,kålrabi,kål,purre,grønne bønner, erter. Næringsinnhold pr.100 gram Energi (Kcal) 324 KNORR OKSEKJØTTBULJONG. Næringsinnhold pr.3 dl Energi (Kcal) 15 Tot. (Kcal) 339 Pris pr. 100 gram porsjon tørrvare kr 15,- I tillegg kommer eventuelt kjøtt/ris. Når jeg sammenligner dette med Real Turmat`s Storfegryte så er det en differanse på (Kcal) 139 i favør real Turmat. Men når det gjelder pris (riktignok uten kjøtt/ris i min variant) og jeg regner en snittpris på kr 65,- for 100 gram Real Turmat så mener jeg at jeg kan lage meg mye god mat med en prisdifferanse på kr 50,- pr.100 gram Som sagt..jeg har alt for mye fritid

Tusen takk for forslaget Skal dukke ned i kartet med det samme og kikke REHJON Om ikkje er så mange dagsetapper, så er nok fristende å ta en ekstra natt på ei av hyttene og oppleve litt i området også. Er tross alt på oppdagelsetur! Trude

Ja Lasse, renset bensin er det samme som den du fant på BT

Det er selvsagt svært mange plasser som kan passe for en tur med 4 åring. men muligens ikke så pass lenge som 3-6 dager. Som du muligens har fått med deg, holder jeg til på Blåfjellenden, en selvbetjent hytte. I Frafjordheiene ligger det 3 hytter som det bare er 3- 4 timer mellom. Jeg har selv hatt med barnebarn på 4 til Blåfjellenden. Turforslag: Fra Hunnedalen til Blåfjellenden. Videre til Langavatn. så til Sandvatn. tilbake til Blåfjellenden over fjellet og siste dag retur til bilen. Ingen dagstur over 4 timer. Det er proviant på Langavatn, Det er mulig å reservere plass.

Alltid lurt å tenke godt over bruksområdet når man skal handle fiskestang. (og andre ting). Er dette den eneste fiskestanga man skal ha, eller er det en av flere? Og spiller vekt og transportlengde noen rolle? Selv har jeg (for) mange. I lengder fra 6 - 12,6 fot. Og den jeg bruker mest på fjellet nå er 12 fot 5-25g. Men da må det føyes til at mitt fjellfiske foregår i middels store og store vann hvor det er fisk av bra størrelse, gjerne 1kg+. Og bruker mest sluker på 12-25g. Skal jeg fiske i småvann i skogen hvor det ofte er trangt å kaste blir det heller en 7-foter med kastevekt opp til 12g. Der er 12-fotern håpløs. Med kun 1 stang er det viktig at denne dekker alle de situasjonene man kommer i. Men klart, fisker man stort sett under en type forhold kjøper man det som passer best der!

Ska gå over finnmarksvidda aleina i sommer og ønske å høre om d e noen som har noen fine løype?;) evt tips som man kansje må hå innom før å se osv;) har ikke tenkt å stresse mæ fra a t b! Stoppe å feske osv;)

Det var en spennende turbeskrivelse! Jeg synes det var ganske friskt å sikte mot Demmevasshytta med start kl 13 i desember, på langrennski og uten gps. Godt å høre at det gikk bra. Jeg misset en Demmesvasstur forrige vår pga et kjipt virus og håper det kommer en ny sjanse - jeg har tenkt å gå der med en kjentmann

Tålmodighet har jeg dessverre ikke fått tak i ennå (dagen jeg finner en butikk som selger det så kjøper jeg nok hele lageret), men det kan vel fort være at andre som er med kanskje er bedre stilt. Spørs om ikke jeg skaffer meg en sånn da, det må jo være skøy.

Har selv en slik. Stor suksess både hos egne, og andres barn. Brukt mest på gassbrenner her, men skal vel fungere greit ellers også. Ikke noe en absolutt MÅ ha, men en fin liten sak som barna liker at vi har med oss på tur Svak varme og tålmodighet er nøkkelen til suksess!

Det finnes en god del grønnsakstørekere å få kjøpt - har her noen erfaring med disse? En turkamerat lagde selv mye turmat basert på egentørkede grønnsaker i fjor, han rapproterte at det var både gøy og godt. Nå er ikke akkurat turmat den største utgiften, men noe sier meg at et produkt som koster omtrent 10 Real Turmat-poser kan tjenes inn av to kompiser i løpet av et år... https://www.expert.no/kjokken-og-matlaging/kjokkenapparater/frukt-og-sopptorkere/severin-od2940-fruit-dehydrator/p-242733/ Selv har jeg funnet veldig mye annen turmat med MYE smak på diverse innvandrerbutikker - spesielt de vietnamesiske i Oslo. Halvtørkede bananer i lommeformat - glimrende turmat med masse energi og smak. Og utvalget av supper, krydder og nudler gjør det enklere å vatiere all turmat.

Strand? Hvilken strand? Eller mer riktig, Hvor er sanden blitt av. Det er nesten fast tradisjon at vi tar en tur langs sjøen fra Reve til Orre. Dette året ble bestyrerinnen med. Det blir selvsagt ikke de helt store utfluktene sånn i høytiden. Det er for mange sosiale hensyn å ta. Familieselskap, innkjøp av de siste gavene, mat som skal på bordet, og mye mye annet. Det meste står naturligvis bestyrerinnen for, men det kreves at jeg er tilstede…. Og slikt går ut over muligheten for tur. Dette året ble det likevel en tur i jula, - med bestyrerinne. Og det er skikkelig hyggelig. Det blir en litt annen tur enn om jeg går alene. Da blir det ofte fokus på lengde og tid. Slike ting er ikke viktig for bestyrerinnen, og godt er det. Første juledag var det små, eller ingen familieforpliktelser. Arvingene klarer stor sett selv. Som vanlig ble det en god frokost, og tid til litt avslapping før emnet «tur» kom på banen. Hvor turen burde gå, er jo også greit å diskutere. Som vanlig var vi stort sett enige. Turen burde gå langs stranden, og da fra Reve til Orre. Som oftest går vi langs sjøkanten på vei ned (ned i denne forbindelse betyr sør). Og da litt inne i landet på returen. Vi fikk litt regn på oss i det vi startet. Det var også andre ved havna på Reve, men ikke mange på tur. Et enslig spor utover, og så våre da – etter hvert. Jeg tror en del av de andre ved havna, kikket litt overrasket på oss som tok ut i været, det regnet jo, og blåste, og det var ikke så mange gradene over null. Det første stykket virket alt normalt. Men her er det som oftest stein og ikke sand. I det vi kom ut på stranden mot selve Reve, var det en annen sak. Her var stranden omtrent forsvunnet. Det var riktignok store bølger, men det har jeg opplevd før. Nå var det ikke lenge siden jeg hadde gått her, og kunne konstatere at ting skjer fort. Stranden var vekk. Sjøen gikk helt opp til sanddynene. Det var ikke mulig å komme fram nede på selve stranden – uten å bli våt på beina. Vi kløv opp i dynene og fant en sti som gikk i riktig retning. Det kunne jo være at Revestranden fortsatt var fremkommelig. Ikke tale om, også her gikk sjøen helt inn. Noe jeg aldri har opplevd før. Kan det være klimaendringen som endelig slår til? Uansett må det være en passe oppgave for de forskjellige miljøorganisasjonen å få sanden på plass igjen? Siden ingen har tatt ansvaret, og fått orden på naturen, måtte vi holde inne i landet på tilbakeveien også. Vi fikk en skikkelig bøye i trynet rett før Orresanden, da blåste det, og vi fikk først regn så hagel. Som plaster på såret stilte naturen opp med en pen regnbue. Jæren er stort sett uten store høydeforskjeller. Ute langs sjøen er det ennå mindre bakker, og stranden er helt flat. Feil. Der vi gikk, i sand-dynene, gikk stien opp og ned. Ikke mange meter opp eller ned, men mange ganger både opp og ned. Alt i alt må det ha blitt en del høydemeter. Og det kjentes. Det ble tur ut av det. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Jeg synes det der er interessant og tenker som så at tørre grønnsaker, tørr melk gir mye næring (jeg snakker om næring, ikke kcal) pr gram. Og man kan tilsette vann og få en grei basis til så mangt. Om man så legger til litt fett og proteiner - f.eks smør og tørket kjøtt eller fisk eller noen biter spekepølse så må man ha god, næringstett, energirik og relativt lett mat. Et annet aspekt er bløtleggings-/koketid. Bønner ville f.eks være lett og næringstett mat, men bløtleggingstiden gjør dem upraktiske. Frysetørket grønnsaksskav derimot vil trenge kun kort koke- eller bløtleggingstid. Det samme gjelder for hurtigris, men der er det kun energi, ikke særlig næring... Potetmos i pose kan forresten brukes som fortykningsmiddel til sånne gryter.

Drar frem igjen denne tråden. Først og fremst for å tipse om at Norrøna nå tilbyr gratis reperasjon. Tilbudet gjelder frem til 17 januar 2016 https://www.norrona.com/nb-NO/Om-Norrona/Gratisreparasjon/ De sa det selv

Hilleberg Akto. Har tältat i vind som varit tillräckligt stark för att man bara med svårighet kan gå omrking (+25m/s). Har också legat ute i flera dagar med konstant vind och regn (blä). Tort inne i tältet trots det usla vädret..

En tur ut i dag, både til lands og til vanns, dog i motsatt rekkefølge på et vis. Det ble i hvert fall samlet en Ti på skjæret-post til, og dagens julemiddag ble grillet på bål, da er man vel i mål så godt det går. Hele turen ligger i bloggen HER, for de som vil se flere bilder.

Leste gjennom denne tråden som avveksling til julefeiring, og deler gjerne mine erfaringer med Enan. Vi gikk deler av Kungsleden i sommer, så dette blir subjektive erfaringer utfra hva jeg vektla til denne turen. Jeg hadde ønske om et telt med lav vekt. I forkant har jeg testet lettvektstelt fra MSR, Big Agnes og Helsport uten at jeg har kjent meg like hjemme som i mitt Hilleberg Nallo 2 GT. Med en gang jeg slo opp teltet i hagen så kjente jeg igjen følelsen med Nallo. Dette var et telt jeg hadde troen på. På denne turen skulle vi gå langt, bruke teltet kun på nettene og lav vekt var pri. 1. I tillegg hadde vi en Tarp på deling hvis det var behov for å sitte under tak. Om teltets størrelse: Jeg er 190 cm. Dette er et telt hvor jeg må inngå en del kompromisser (stort fortelt, bra plass innvendig, takhøyde, etc) for å få det jeg er ute etter (lav vekt og lite pakkvolum). Jeg har ingen problemer med liggelengden, men på en annen side så ligger jeg på siden om nettene og krøller meg sammen:-). Takhøyden kunne med en fordel vært noen centimeter høyere, men det kan jeg leve med. Meget bra bagasjeplass i forteltet (ift teltets størrelse). Lett å organisere utstyret. Om lufting: Jeg opplever ikke mesh i kortenden og mesh i døren som noen utfordring. Det var ikke trekkfullt etter min mening. Så her er jeg enig med Rune H. ovenfor. Det oppleves heller som meget varmt. Den ene natten på et eksponert platå nedenfor Kebnekaise så hadde vi meget sterk vind om natten. 3-4 telt blåste i vei denne natten fikk vi høre av andre etterpå. Det kan nok være flere grunner til at disse teltene blåste i vei (dårlig plugging, dårlige kvalitet på teltene, lite egnede telt, etc), men ingen av våre fire telt (3 nordiske og et MSR) hadde utfordringer med vinden. Med tanke på resten av turen så er heller ankepunktet mitt at det ble vel mye kondens i løpet av de nettene jeg brukte teltet. Om oppsett/pakking: Glimrende! Lett å sette opp, lett å ta ned Betjenes enkelt av en mann. Dette var det teltet i vår gruppe som hadde det raskeste oppsettet. Ikke at det hadde betydning på en tur hvor vi hadde all verdens tid, men i andre situasjoner kan det ha verdi. Kunne tenkt meg en forbedring hvor det var enklere å ta ut stengene i enden. Det ville gjort det lettere å komprimere på pakkelengden. Om kvalitet: Ser det er mange spørsmål om kvalitet i tråden. Det er nok andre telt som er både sterkere og mer vindstabile. Men jeg vil nok uten betenkeligheter ta med teltet til Børgefjell som et tresesongtelt . Jeg brukte ikke bunnduk, og fikk heller ikke noe hull i bunnen underveis. Men jeg var nøye på leirplass ift kvister og stein. Bunnduk er nok verdt å vurdere. Dette er nok ikke teltet man slår opp på plenen og lar stå gjennom sommeren. Men med vanlig vedlikehold så vil nok dette være et telt man har glede av i mange år med mitt bruk. Det perfekte teltet er ikke laget enda og telt er kompromisser. Hva som skal tillegges vekt må hver enkelt vurdere. Hadde formålet med turen vært et annet. Eksempelvis etablere en Basecamp for fisking, toppturer el. så ville jeg brukt et Nallo teltet mitt. Men når formålet var å gå langt, bo alene, lett vekt, etc så var teltet genialt til mitt bruk. I tillegg ser jeg for meg dette som det perfekte teltet å ha med seg til turer på skogen hvor storfisken skal tas og man trenger en sted å sove noen timer mens man venter på vak God jul i påvente av lysere tider

I år gikk det absolutt ikke å gå på beina i starten av juni. Søk på 'Finse 9 juni 2015' så finner du bilde av snøforholdene da. Var flott skiføre en måned til og ikke mulig med fottur.. Men ikke gitt at det blir sånn i år så dere må sjekke nærmere våren!!

Hei! 9. juni kan være veldig tidlig for fotturer ut fra Finse. Følg med på vær og føremeldinger utover våren. Lykket til med planleggingen! eirikw

Bare hyggelig! Legger ved to bilder for inspirasjon; riktig god tur!

Sov meg over opprinnelig plan som trengte litt mer tilgjengelig tid til å kunne gjennomføres, så det ble en sporadisk tur ut i Nordmarka fra Sognsvann istedet. Om morgenen kunne jeg høre regn på vinduene, men når jeg kom meg avgårde var de grå skyene på retrett. I sør var det lys og siden jeg hadde tenkt meg i retning av Rishøgda tenkte jeg at å besøke Vettakollen ville være en bra rute dit. Ett godt valg, ikke det at jeg ikke har vært på Vettakollen før (skal man ha utsikt i Oslo, så er dette virkelig blant de beste stedene for det), men lyset under skyene gjorde ekstra ut av utsikten idag. Grunnen til at Rishøgda ligger på ruten min, det eneste planlaget elementet igrunn, er at det er en kjentmannspost der. Når Fridtjof Nansen var på sin ekspedisjon over Polhavet var det noen friluftsinteresserte gutter som bygget en hytte som de kalte for 'Polen' for å hedre Nansen. Hytta ble innviet julaften 1895 og nå er det ikke akkurat så mye igjen av den. Det er ingen polferd å gå videre til Skjennungsstua, selv om det er vått og til tider isete på stien dit. En god del besøkende på stua og. Jeg har sikkert nevnt det før, men den fineste skogsbilvei-traséen i Marka er og blir veien ned fra Skjennungen mot Ullevålseter. Så også idag, som før, og senere... Tar stien om Lynhytta ned mot Sognsvann og krysser over for å gå der skisporene tar en gjennom skogen siste strekket ned, unngår skogsbilveien ned. Bånntjern. Bånntjern, en tynn hinne av is har lagt seg nede i vannet. Utsikt fra Vettakollen. Sollys over Maridalen, utsikt fra Skjennungsåsen. Fra myren nedenfor Lynhytta ved Store Åklungen.

Jeg bruker som regel tarp når jeg er på tur. I fjellet bruker jeg gåstaver så da er jo "stavproblemet" løst, men om jeg ikke hadde brukt staver til å gå med ville jeg nok tatt med en eller to staver uansett til å sette opp tarp. Måter å feste bardunene på finner man som regel uten problemer, bruk steiner, busker, pinner osv. Det finnes jo "kiler" som klatrere bruker til å feste i bergsprekker, men det hadde jeg ikke giddet å bry meg med. Ellers får man jo slagdrill på batteri og spikerplugger

Slik jeg tenkte å gjøre det og. Dessverre ser det ut til at de ikke har den lenger. Har du navnet på den? Tor Magnus