Vinnerliste

Denne turen gikk for ganske nøyaktig tre år siden, desember 2012. Jeg hadde gått mye på ski i marka, men hadde veldig begrenset erfaring med skiturer på fjellet. Det var jeg og min samboer som hadde planlagt turen, og vi hadde lagt en veldig ambisiøs plan. Slik var planlagt rute: Dag 1: Ankomme Finse stasjon med toget klokka 13:00, deretter gå til Demmevasshytta via vestsiden av Hardangerjøkulen (ca 16 km) Dag 2: Være på Demmevasshytta, evt gå til Rembesdalseter Dag 3 og 4: Her hadde vi ikke noe spikra, men hadde Hallingskeid (ca 20 km fra Demmevasshytta) som et alternativ (og derfra eventuelt gå tilbake til Finse på nordsiden av jernbanen (ca 22 km), eller bare ta toget fra Hallingskeid). Et annet alternativ vi så for oss var å følge ruta til turstien fra Rembesdalseter tilbake til Finse på vestsiden av Ramnabergnuten. Toget vårt gikk fra Finse klokka 14:00 på dag 4. Her er en røff skisse av ruta og muligheter vi så for oss: Ingen av oss hadde fjellski, så vi gikk på vanlige langrennski. Ellers hadde vi med oss én spade, normal vinterutrustning, DNTs turkart over Finse (1:50 000) og mat for de fire dagene. Vi følte oss ganske sikre på kart og kompass, og tenkte at det var store kjennetegn på turen. Vi hadde begge to tursekker, og ingen pulk. Klar til avgang fra Finse dag 1, på vei mot Demmevasshytta Vi startet i nydelig vær, dyp puddersnø og rundt -20 grader. På første halvdel av Finsevatnet gikk det ganske greit, her hadde noen gått med ski og pulk før oss. Men da pulksporet forsvant skjønte vi at det her blir tungt, langrennskiene gikk dypt ned i snøen og sekkene sørget for at balansen var en utfordring. Det ble ganske mye frustrasjon opp bakkene fra Finsevatnet mot kanten av Hardangerjøkulen. Da vi endelig kom opp på breen var det blitt mørkt, og vi begynte å innse at det kommer til å bli veldig vanskelig å nå Demmevasshytta denne kvelden. På kartet vi hadde var det merket av en nødbu som heter Ramneredet på østsiden av Ramnabergnuten, og vi begynte å speide etter denne. Etter vært ble vi helt klare over at Demmevasshytta var det bare å glemme, men vi så heller ingen tegn til Ramneredet selv om vi så hele østsiden av Ramnabergnuten (det var helt mørkt, dog stjerneklart så vi hadde litt sikt). Klokka var nå rundt 20-21, og jeg foreslo forsiktig at vi bør kanskje tenke på å grave oss ned (min svært beskjedne erfaring fra å sove i snuhule var fra første året på VGS, som begynte å bli noen år siden da). Dette var ganske uaktuelt for min samboer, og hun var klar til å finne Ramneredet. Etter en stund til uten noe tegn til Ramneredet og begge begynte å bli ganske utslitte og kalde, gikk hun med på snøhuleforslaget. Så da gravde vi på tur med den ene spaden vi hadde, der den ene gravde snø ut av hula mens den andre skuffa det videre ut med hendene. Etter hvert knakk skaftet på spaden, så vi hadde bare bladet igjen og følte at situasjonen var litt håpløs. Men etter hvert fikk vi en ganske romslig snøhule, og vi fikk til slutt varmet opp Real Turmat og sovnet kjapt i soveposene våre. Jeg vet ikke helt nøyaktig hvor vi gravde oss ned, men et sted på kanten av breen: Da vi våknet dagen etter var det overskyet, og fortsatt veldig kaldt. Planen nå var å komme seg til Demmevasshytta. Fra der vi sov og til Demmevasshytta var det flatt eller nedover (bortsett fra siste kneika opp til hytta), men terrenget var brattere en til nå så det var litt krevende til tider i den dype snøen, men etter litt kaving nådde vi ned til Nedre Demmevatnet. Vi viste at hytta nå var like rundt fjellknausen, men vi skjønte ikke helt hvordan vi skulle komme oss rundt. Alternativ 1 var å gå opp på breen fra vannet, men breen hadde store og dype sprekker, så dette så utrygt ut; Alternativ 2 var å klatre opp fjellsiden sør-vest for vannet og følge høyden rundt til hytta. Vi gikk for alternativ 2, festet skia til sekken og begynte å sparke spor oppover i relativt løs snø. Vi kom ganske langt opp, men det ble brattere og vi anså at snøen ikke var hard nok, og vi ville heller ikke ta risikoen på å falle ned om vi skulle miste balansen med sekk og ski, så vi gikk ned igjen. Det gjensto da et forsøk på alternativ 1, breen. Her gikk vi i sikksakk mellom sprekkene, og etter noen nervepirrende minutter kom vi oss til fjellsiden der vi kunne klyve opp ganske greit og omsider komme frem til hytta. Jeg har seinere lest om andre som har kommet til hytta og beskrevet det som å gå inn i et museum, og akkurat den følelsen fikk vi også når vi gikk inn stua, og utsikten var virkelig fantastisk. Kvelden ble brukt til å tilberede en fiskemiddag vi hadde med oss, og til å bare slappe av. Vi bestemte oss ganske kjapt for å skrinlegge videre skiturer, og heller ta en fridag på Demmevasshytta og samme rute tilbake på siste dagen. Neste dag var det strålende sol igjen (men fortsatt bitkaldt). Vi gikk opp til Luranuten (toppen bak Demmevasshytta), bakte boller (vi kjøpte en 1-2-3 bollepose som lå der, og hytta har gassovn) og nøt av den utrolige utsikten. På kvelden leste vi i heftet som forteller historien om Demmevasshytta, der det blant annet står om katastrofene som oppsto da Rembedalskåka brast (brearmen som man kan se fra hytta, den samme vi gikk på siste biten istedenfor å klatre opp fjellsiden) og historien om de tre skigåerne som døde på vei over Hardangerjøkulen til Demmevasshytta etter å ha kommet i skikkelig uvær. Denne hytta har sjarm og en spennende historie bak seg (den originale Demmevasshytta var en anleggsbrakke for arbeidere som lagde tunell i fjellet som skulle regulere vannstanden i Nedre Demmevatnet, for å forhindre katastrofer der breearmen brast (fenomenet er kalt jøkulhlaup)). Utsikten fra hytta mot Simadalen Utsikt mot Rembedalskåka Hytta. Legg merke til stålvaierne på hver side som er slått over taket. Bollene står til heving Toget gikk fra Finse klokka 14:00 den siste dagen, vi tok derfor ingen sjanser og dro fra Demmevasshytta klokka 05:00. Det blåste opp denne natta, og vi våknet flere ganger av dunking mot taket, det var vinden som hadde fått stålvaierne som er dratt over over taket til å vibrere. Vi fulgte samme rute ned igjen til brearmen, men det var enda skumlere denne gangen da vi ikke hadde verdens sterkeste hodelykter til å geleide oss mellom bresprekkene. Det blåste og snødde en del, men ikke slik at det var vanskelig å gå, men det var dårlig sikt, vanskelig å kommunisere og sporene våre fra to dager tidligere var borte. Turen gikk greit helt til vi kom til breen der vi hadde sovet i snøhule, da ble alt hvitt, og vi forsøkte å gå på kompasskurs. Denne brearmen skråner nedover fra selve Hardangerjøkulen, så vi visste at vi bare skulle holde høyden og gå litt nedover, og i hvert fall ikke gå oppover. Etter at vi har gått en stund begynner vi å bli veldig usikre begge to, det har ikke vært noen referansepunkter på lenge og alt er bare hvitt. Ettersom vi må stå inntil hverandre og nærmest rope for å snakke sammen, så blir det til at vi kommuniserer ganske dårlig og vi blir begge litt fortvilte når vi innser at vi ikke aner hvor vi er. Plutselig ser vi noe svart i det fjærne, og det ser ut til at det er nedenfor oss, og etter å ha studert kartet nøye blir vi ganske sikre på hvor vi er. Vi har faktisk gått et stykke oppover på breen (og ikke flatt/nedover slik vi trodde). Derfra og inn letter været og da vi til slutt ankommer Finse (i god tid før toget) er det blå himmel og sol igjen. Forresten, vi så aldri noe til Ramneredet, nødhytta vi så etter første kvelden. Noen som har vært i den før? Alt i alt en veldig opplevelsesrik tur, og vi sitter igjen med mange inntrykk og erfaringer. Før vi dro fra Finse på dag 1 snakket vi med resepsjonisten på stasjonen, og det var samme fyren som satt der når vi kom tilbake. Han bød oss på pepperkaker og kaffe mens vi ventet på toget, noe som var utrolig deilig (Nedre Demmavatnet tømte seg selv i 2014 (ingen skader denne gangen), så ruta vi tok over breen siste biten til hytta er ikke anbefalt lenger: http://stories.statkraft.no/Arkiv/2014/sterke-krefter-i-sving/ )

Sitter på fredag i sofaen. Jeg hadde planlagt før i uken å dra ut på kvelden fredag med hodelykt for overnatting, men drøyde da jeg gruet meg til mange timer i mørket alene. Og ikke minst etablere camp i mørket. Så leste jeg Sigri Sandbergs fantastiske artikkel i A-magasinet om å dra ut på tur i mørket alene. Jeg bestemte meg å dra dagen etter uansett. Sigri hjalp meg. Her er filmen.

I går klarte jeg ikke å være hjemme lenger. Når "lunta" blir for kort og jeg begynner å smelle med dørene så er det bare en ting å gjøre, ut på tur. Jeg sendte en melding til naboen som alltid sier at han har lyst til å være med på tur, men akkurat som vanlig, var han veldig opptatt akkurat nå, men han har helt sikkert tid i neste uke. Jeg visste på forhånd hva han ville svare så da svaret tikket inn på telefonen min, hadde jeg allerede både parkert bilen og begynt på turen. Værutsiktene på YR.no var brukbare så det ble en tur til Bjørndalsfjellet. En tur jeg har gått mange ganger før, men den er akkurat passe lang og kupert, og hvis jeg ikke følger stien tilbake til veien, men finner min egen vei så er det flere fine plasser å stoppe for å lage en kopp kaffe eller noe annet varmt. Jeg hadde både vann, mat og primus i sekken. Det er lite tørr ved å finne på denne årstiden så jeg safer med primus. Men hvorfor bærer jeg vann i sekken når det er så mye vann i terrenget? Jeg har en ti liters kanne med vann i sekken rett og slett for å få litt trening i å bære sekk. Det har blitt alt for mye stillesitting i det siste og siden Turistforeningen nå melder om fint skiføre i fjellet så er det bedre å trene ryggen og beina her i lavlandet i stedet for at den første turen skal bli for tung. Bakken opp til Mattisrudla er så bratt at den får frem svetten selv om jeg ikke har sekk, så jeg tok av en genser før jeg startet oppstigningen. Turen opp gikk faktisk ganske greit selv med nesten 17 kg. på ryggen, og på toppen satte jeg meg på en stein for å få litt skikk på pust og puls. Her ble jeg forbigått av en person med treningsklær og spreke joggesko. Han lurte på om jeg trente til militæret, noe jeg tok som et komplement siden det faktisk snart er 40 år siden jeg var ferdig med førstegangstjenesten. Turen opp til Mattisrudla (Lutsifjellet) ser ikke så bratt ut, men krever sine kalorier, særlig når man har med den store ryggsekken. Jeg møtte denne karen igjen like før oppstigningen til Bjørndalsfjellet. Da hadde han vert på toppen og da jeg kom opp til varden forstod jeg hvorfor han bare hadde snudd. Det var tykk tåke og ganske frisk vind så dette var ikke noe hyggelig sted for mat og kaffe. Det var bare å trave nedover igjen. Det ble etter hvert så surt vær at jeg rett og slett droppet hele matpausen og trasket stien tilbake til Gramstad. Den nederste delen av stien var like gjørmete og våt som vanlig og vel nede ved bilen måtte jef bortom bekken og vaske både sko og buksebein før jeg krøp inn i bilen igjen. Bjørndalsfjellet som vi liker å se det, men i går var det fullstendig "whitout". Vel hjemme igjen og halvveis nede i et stort glass pils kom jeg plutselig på at det var min tur å lage middag. Resten av familien var ventende hjem hvert øyeblikk så her var "rådyra gode". Jeg er en mester til å vri meg unna ubehagelige situasjoner så jeg kastet meg over telefonen, fikk kontakt med "sjefen" som satt i bilen på vei hjem, og foreslo at det kanskje hadde vert godt med reker i stedet for middag i dag. Forslaget falt i god jord og da kunne hun bare svinge innom butikken for å handle de nødvendige ingrediensene. Og sånn ble det. Jeg kjenner i dag at det koster litt mer å dra "vannkanna" med opp til Bjørndalsfjellet enn å bære den samme sekken rundt store Stokkavann, selv om turen rundt vannet sikkert er dobbelt så lang, men på god grusvei.

Ettermiddagstur i nærmarka. Is, is og atter is. Møkkavinter!

Ikke idag men på Tirsdagen, før sydvest og pessregn knuste alt!

I dag jeg vær på Geocaching tour i Tystkland, i "Malm-fjell" (med litt snø). Det tok 6 timer for en natt cache (Lysløype) med 14 stasjoner og 12 oppgaver med UV lys, laser, speil, vann, og kombinasjoner. Veldig spesielt og inspirerende cachen.

Sitt nok en gang på Torghatten opphold!! Ufattelig mye regn og vind de siste dagene

Lørdagskveldens drøs på chatten blir virkeliggjort. Bidra med en turrapport, en humoristisk historie, en bildeserie, en mimring fra gamle dager eller hva som helst. Alt innen de temaene vi diskuterer her på forumet. Post det i de forumene der de normalt hører hjemme, men Tag det med Julekalender 2015. Posten skal offentliggjøres på den datoen man er satt opp på for å kvalifisere.. Edit: alle bidragene ligger her og lenger ned i dette innlegget: http://www.fjellforum.no/search/?tags=julekalender+2015 Regler: Man Må sette seg opp i kalenderen på forhånd på den ene datoen man ønsker å delta med noe - fra den 1 til 24 desember. Vinner av premie blir trukket fra tilfeldige deltagere på selveste julaften klokken 17 blank. Premie(ne) kommer jeg tilbake til men håper jeg kan skaffe noe veldig skikkelig. Når man leser dette kan man jo også skrive seg inn i kalenderen på den datoen det passer best å delta eller skriv noen ord her. Utfordre gjerne folk til å delta. Vi har en måned til å fylle kalenderen - det burde vi klare vel!? Jeg har satt meg selv opp på den 4 desember. Utfordrer @martin.m @tronn @Henrik @7homas @LillM @virrma @Imp @trudep @REs Sponsorer av julekalenderen er: Trekning foretatt lille julaften kveld - annonsert 24/12 kl 1015 - vinnere vil bli tilskrevet kl 17: Innleggene: 1. @tronn - http://www.fjellforum.no/index.html/turrapporter/norge-p%C3%A5-tvers-over-b%C3%B8rgefjell-og-tosfjellet-i-august-r151/ 2. @Grimnir - http://www.fjellforum.no/forums/topic/37846-hvordan-g%C3%A5-seg-vill-for-vimser-i-alle-aldre/ 3. @LeneG - http://www.fjellforum.no/forums/topic/37852-3-desember-3-%C3%A5r-med-kvalitetstid-i-nord/ 4. @kjell iver - http://www.fjellforum.no/forums/topic/37863-det-vil-helst-g%C3%A5-godt-kajakktur-med-komplikasjoner/ 5. - 6. @virrma - http://www.fjellforum.no/forums/topic/37879-luke-6-da-julefreden-senket-seg/ 7. @steingrd - http://www.fjellforum.no/forums/topic/37891-femdagerstur-p%C3%A5-s%C3%B8r%C3%B8ya/ 8. @Gal Krokfot - http://www.fjellforum.no/forums/topic/37899-novembernatt-p%C3%A5-fanar%C3%A5ki/ 9. @qwer993 - http://www.fjellforum.no/index.html/turrapporter/rundtur-i-saltfjellet-godv%C3%A6rsuke-i-mektig-villmark-r152/ 10. @Xperiment - http://www.fjellforum.no/forums/topic/37912-julekalender-innlegg-mitt-%C3%A5r-2015/ 11. @martin.m - http://www.fjellforum.no/topic/37926-liten-anekdote-om-%C3%A5-v%C3%A6re-nesten-alene-p%C3%A5-tur/ 12. @Kvitknekt - http://www.fjellforum.no/forums/topic/37934-5-uker-barnehageassistent-i-kenya/ 13. @Umbros - ... 14. @lompa - http://www.fjellforum.no/forums/topic/37979-min-andre-alenenatt-i-skogen/ 15. @Imp - http://www.fjellforum.no/forums/topic/37977-%C3%A5ret-rundt-i-hurum-imps-julekalenderinnlegg/ 16. @Dag G - Evje - ... 17. @Adelheid - http://www.fjellforum.no/forums/topic/37999-jakten-p%C3%A5-min-f%C3%B8rste-4000-meter/ 18. @Varden - ... 19. @klatrelars - http://www.fjellforum.no/forums/topic/38013-demmevasshytta-min-f%C3%B8rste-vinterfjelltur/ 20. @Hestov - http://www.fjellforum.no/forums/topic/38026-en-tur-i-champagne-fylket-julekalender-innlegg/ 21. @Øuar - http://www.fjellforum.no/forums/topic/38029-p%C3%A5-jakt-etter-gullfisken-julekalender-21-desember/ 22. @LillM - http://www.fjellforum.no/forums/topic/38017-kanelsnurrer-p%C3%A5-b%C3%A5l/ 23. @Henrik - http://www.fjellforum.no/forums/topic/38052-godt-vennskap/ 24. @trudep - http://www.fjellforum.no/forums/topic/38054-jakten-p%C3%A5-julenissen-god-jul/

Du finner en del forskjellig her: http://www.fjellforum.no/forums/topic/26931-samletr%C3%A5d-filmer-fra-friluftsentusiaster/ Disse kanalene har jeg hatt mye glede av: https://www.youtube.com/channel/UCigNDSqlGQGTNd8kjwsTXOg/videos https://www.youtube.com/user/villmarkslivet/videos https://www.youtube.com/user/Vildmarkssidan/videos

Jeg har oppdateret førsteposten med link til alle innleggene jeg kunne finne Hvis noen føler seg utelatt si i fra!

Ser jo jævlig bra ut det der. Solide saker. 1,78 kg er jo ikke spesielt mye uansett hvordan du vrir og vender på det.. Tror du har telt for resten av livet om du går for det der. Eneste er jo prisen da, som er på Hilleberg-nivå. Dobbelt så dyrt som mitt Ringstind 2 Light.

Da ble det litt for mye sikling på nett, og bestilte likegodt en Transporter 155 inkl. drag, sele og packbag på 155 liter. Alt til snaue 2 500, fornøyd.

Fikk pulken min i går ble sittende en stund å mekke litt på den. Løsningen ble som følger: 7mm statisk tau rund alle sidehull for å lage festeløkker, bunnet med enkel knute på hver side av hullet for å holde løkka på plass, og lagde ett enkelt taudrag av samme tau, med bilstrikk i midten for å ta de værste rykka. Aldri gått med pulk før, så blir spennende å få noen erfaringer.

Så varierte turer du har :-). Inspirerende!

Lørdag ettermiddag alene med Hengekøye til Bærum / Lommedalen og til Øyervann. På tjern: -6 grader på solrik toppen: 2 grader I dag vi ( @hesthov, og kollega og @Xperiment ) hadde en spektakulære turene til Mørkgonga, en smal kløft som snor seg opp i bergveggen. Stien begynner Åsaveien rett i vannkanten av Steinsfjorden og parkerningsplass er snart på veien. Vi gå først til mørkgonga-sti men det er for mye is for gå opp. Så vi tok andre stien til toppen. Mørkgonga er en dyp kløft som skjærer gjennom åssiden. En faktisk utsikt på toppen! Takk for at du var med!

Finfin formiddagstur til Sveio i dag. Ble også to små ørreter på land! Fornøyd da, langt ut i desember!

I natt ble det en skikkelig spontantur Lørdag kveld, vennegjengen har juleverksted, og vi lager noen heidundrandes dorullnisser og julekort. Når klokka nærmer seg halv tolv, sjekker jeg yr på mobilen og ser at skydekket kanskje klarner opp klokken ett. Adresseavisa har nemlig meldt om meteorsverm i natt. "Noen som blir med på å sove ute i natt?" spør jeg etter å ha sittet litt i mine egne tanker. Det hører ikke de andre helt riktig, og svarer at nei, de vil ikke ut på byen i natt. Jeg smiler og spør en gang til, men føyer til at det er meldt meteorstorm. En øredøvende stillhet bryter frem, men denne gangen hører de ikke feil. Stillheten fortsetter, men spørrende fjes skifter ansiktsuttrykk. Noen ansikt blir skikkelig skeptiske, noen smiler stadig bredere. "Ja, dette vil jeg! Jeg har telt", kommer det fra hun som først hørte feil. "Så bra, men jeg har lavvo", sier jeg og legger til "Hvem andre blir med?" Det ender opp med at vi er fire stykker som skal på tur, og vi avslutter juleverkstedet brått. Jeg tar på refleksvest på meg selv og hunden min. Sykkelen står utenfor, og snart er jeg hjemme. Låse opp, kveldsmat til hunden. Hva piper? Alarmen! Sånn. Noe turutstyr ligger i leiligheten, noe nede i boda. Kanskje jeg må ha en stilongs? Litt tau er kjekt å ha. Kniv, sportstape, hodelykt. Kniv ja, da må jeg definitivt ha førstehjelpsutstyr og plaster også. Ned i boda, sekk, lavvo, sovepose. Det kommer en melding "Har du ekstra liggeunderlag?" Det har jeg. Liggeunderlaget går i sekken, enda ett. Ny melding: "Eller to?" Jeg har et skumunderlag i leiligheten, det må jeg huske. Opp igjen. Vannflaske, jervehiet og et dekken, pakkpose med en ullgenser og buff. Votter er nok kjekt å ha. Sånn. Skumunderlaget, ja. Hva har jeg glemt nå? Hvor kaldt er det? Tar med ekstra ullundertøy. Hunden skal jammen få kose seg med en dentastix. Jeg slenger med en pose smash til oss på to bein. Sender melding "kjører nå". Hunden skjønner at vi skal på tur, og halen går som en propell. Tilbake igjen dit hvor juleverkstedet nå er delvis ryddet sammen. I gangen står to kofferter, hun ene skal nemlig ta fly i morgen tidlig. Vi andre forsikrer henne om at det går bra; vi kjører to biler slik at hun kan ta den ene ved morgengry. Bilen blir full, og vi henter bil nr to før vi kjører en 20-minutters tur til Bymarka. Vi er enige om at dette er litt "crazy", men skikkelig moro. Klokka er halv to, fremme på parkeringsplassen og det begynner å snø. Ikke akkurat supre værforhold, men vi er fortsatt glade for at vi var spontane og dro. De vanvittig dårlig pakkede sekkene slenges på ryggen, og vi spaserer de 100 meterne til bålplassen. Idet sekken treffer bakken letter vi på blikket, og sannelig åpner det seg en luke i skyene med glitrende stjerner. Bål tennes og lavvoen settes opp. Hodet peker like mye oppover mot Orions belte som ned på pluggene som må hamres ned i den frosne bakken. Tiden stanser. Livet nytes. En kvart stjernehimmel akkompagneres av bålknitring og lyden av fire trippende glade poter. Livet er nydelig, det er den vakreste kvarte stjernehimmelen jeg har sett på lenge. Etterhvert kryper vi i poser og jervehi. En stakkar av oss står opp bare noen timer etter vi la oss for å rekke et fly, men tekstmeldinger i ettertid forteller at det var verd det. Det tok to timer fra ideen ble klekt til vi var fremme, og det var utrolig moro. Og meteorstormen? Tja. Vi så omtrent 3 stjerneskudd, men det er langt mer enn jeg ville sett fra soverommet i leiligheten. Har kun ett bilde tilgjengelig nå, kanskje det blir en edit med noen flere bilder senere. Edit: Lagt til flere bilder

Sjekk Yngve Ryd - Eld.

Etter å ha jobbet nesten konstant og sittet mye inne halvannen månde var det virkelig var godt å komme seg ut. Er ingen tvil at å komme seg i naturen er sunt for mennesket.

Mens jeg venter på ekte snø i høyfjellet blir det litt samling av skogtopper i nærheten til Trondheim for tiden. Lite snø under 400m, men blir fort 20-30cm pil råtten snø over 500m. Stemning på Langåsåsen (536m) Blåvær på Vedløset (578m)

Siden alle er stressa og maser fortiden og to-do lista er alt for lang, så gjorde jeg det mest fornuftige og vimsa meg bort.

Det regna på formiddagen, men Yr lovet bedre vær utpå dagen så jeg tok en tur opp til Styggemann og spiste middag idag Været ble som lovet og turen ble suksess

Det er nettopp det som er det flotte med ringstind (versjon 1);at man kan sitte i full høyde, ha full liggelengde, og SLIPPE å koke i innerteltet. Å koke i innerteltet forbinder jeg med lav komfort.