Vinnerliste

Under vår vandretur i Njardarheim støtte vi på flere av disse enorme hinderene i skar og daler. Vi lurte på hva dette kunne være. Rune trodde dette var sperringer for å hindre troll fra å vandre til Austlandet. Selv tror jeg dette var bygd for å hindre spredning av huggorm og ørekyte motsatt veg. Men noen endelig konklusjon kom vi ikke fram til.....

FENIX Bilder av infoskjerm for tur(SPOR) Temperatur utenpå ryggsekk ! Påstander om at klokka er for stor er sterkt overdrevet, i den grad det er en klokke da, det er vel heller en GPS som kan festes til håndleddet med reim og som kan vise klokka ! Bilde tatt på tur med FENIX på håndledd, den er ikke større en at det fremdeles går å bruke kamera Månen står rett over Prekestolen sett fra Stavanger .

Årets første fjelltur. (Tilhørende bildet ligger i galleri) Guttungen hadde lyst på en fisketur etter fjellørret. Jeg så muligheten i å kombinere fiske med telt og sovepose. Hardangervidda Øst ligger greit til for oss og ved å sette bilen ved Synken er vi jo nesten oppe på vidda. 8 juli klokka seks på kvelden parkerer vi bilen på Synken. Båten på Mår legger fra kai og har med seg en håndfull fjellfolk innover mot Mårbu. Selv hiver vi sekkene på ryggen og legger i vei opp Mårshallene. Høydemetrene plusses ganske så umerkelig på der vi går med nydelig utsikt over Mår. Bikkja bærer kløv med sin egen mat, dekken og en vindsekk. Dette er hennes første tur over flere dager med kløv. Vi er litt spente på hvordan hun vil takle det. Stien vi følger er litt steinet, men når det flater ut mot toppen er det godt å gå. Vi går nesten rett vestover og har ennå kvelden siste solstråler rett imot. På vei ned mot Reksjåene kan vi ettehvert se 3 telt ved Grysletjønni. Vi er egentlig klar for å sette camp og få oss litt mat og begynner å se etter en passelig teltplass. Bunuten på 1315 moh kan rundes både på nord og sydsiden. Vi velger sydsiden og går langs Sudfjorden og setter camp på landtunga i den vestre enden av vannet. Klokka er nå ni på kvelden og guttungen prøver noen sveip med fluestanga. Noen spredte vak ser vi, men de tar ikke det han byr. 9 juli er godt igang når vi kryper ut av posen. Været har endret karakter noe vi også merket på vindkastene i natt. En blir vár for været når en ligger i telt. Skydekket er på plass og vinden er tiltagende. Vi fortsetter vestover og går i flott terreng på høyden som skiller Midtfjorden og Bergbutjønni og noe senere også Nordfjorden. Langs Nordfjorden ser vi desverre flere steder søppel i form av hermetikk plast og store 5l. plastkanner stukket ned mellom store steiner. Hvilke fjellfolk er det som ikke kan ta med søppla si hjem ? En blir litt trist når en ser dette griseriet. Når vi nærmer oss Vesle Reksjåen får vi vestaværet rett i mot. Vel framme ved vannet tar vi en liten lunsjpause og vurderer samtidig om vi like godt skal sette camp her. Morenehaugen vi lunsjer på rommer såvisst teltet vårt, men resultatløst prøvefiske gjør at vi vil videre. Neste vann ligger rett innenfor Nasjonalparken og her finner vi en fin flat plass for teltet. Desverre ligger det bra med søppel her også og vi samler sammen litt av det værste. Utpå kvelden får guttungen fisk. Etter mye spinner og flue bytte tar den endelig på en pimpel med lyskrok. Det viser seg være svært så effektivt. Rundt midnatt er vi så kalde at vi lengter etter å krype ned i posen. Vinden tar skikkelig og noen stabiliserende sidestep må tidvis til for ikke å miste balansen i kastene. Bikkja har brukt dekken helt siden vi satte camp. Hun er tynnpelset og liker ikke vind i «håret» Bella har sin plass inne i teltet uansett vær, men setter nok ekstra stor pris på det i natt. ...Faktum er at hun er helt i ekstase når hun ser teltet. Det har hun vært helt fra hennes første telttur i fjor våres. Nå er det nok at vi spenner ut bunnduken og straks vil hun «inn» og legge seg. Det hender jeg setter opp teltet i stua noen ganger i løpet av vinteren (selvstående kuppeltelt) og så fort jeg får åpnet glidelåsen smetter hun inn og legger seg..... I fotenden mellom oss legger vi ut vindsekken hennes. I bunnen er det et liggeunderlag så her har hun det godt. Før jeg selv kryper i posen sjekker jeg alle barduner. Kjedelig å stå opp om natta fordi en glemmer det på kvelden. Vi lukker ventilen på vindsiden for glippen mellom duk og bakke lufter godt nok. I kveld er jeg glad innerteltet har mer enn bare myggnett i dørene. Mens vi forrige natt hadde halvt duk og halvt myggnett i begge dørene velger vi i kveld å trekke duken helt opp. Det blir merkbart lunere med en gang. Jeg ligger litt på ank gjennom mesteparten av natta. Lurer litt på om jeg bardunerte godt nok. Innimellom kommer det noen gode regnbyger og når vinden kaster det mot duken bråker det skikkelig. Ut på morgenkvisten spakner vinden og jeg slapper mer av og får litt god søvn. 10 juli og himmelen smiler til oss. Stekt fjellørret som er rød og fin i kjøttet setter frokosten i ett helt nytt lys. For 25, 30 og 40 år siden var det lite ferdig turmat å få kjøpt så da gikk det mye i havregrøt til frokost. Jeg spiser fortsatt havregrøt på tur og er glad for å bli mett, men det er egentlig ikke noen «højdare» Men idag er det altså ørret til frokost og det er noe helt annet. Vi koser oss med maten og tar oss god tid. Vi sjekker kartet og synes vannene øst for oss ser fristende ut. Etter ei lita fiskeøkt river vi leiren og er på ny på vandring. Det gode liv må vel dette være, ikke avhengig av noe, bare sjekke fristende vann på kartet og settekursen dit. Vi legger i vei østover og opp hellinga på nordsida av Bergnutane. Her er ikke sti, men likevel lett og fint terreng. I det vi kan se det vestre Viktjønn og vi har nådd høyeste punkt tar vi en tidlig lunsjpause i lé for vinden. Vi spiser og drikker og etterpå legger vi oss på ryggen og ser skyene drive forbi. Det vestre Viktjønn deles i to av en morenerygg. Her finner vi en helt perfekt teltplass. Etter at camp er satt begynner vi å fiske i vannet syd for oss, men oppdager at det lille vannet på vår nordside har noen gigantiske vak. Her får vi fisk, men ikke så mye som vakene tilsier. Vi erfarer at antall vak ikke sier noe om antall fast fisk. Vi har likevel fått til maten, fisk av god kvalitet som er rød og fin i kjøttet. Det blir stekt ørret og stekt rogn til dessert. Og jammen får vi besøk av en liten reinflokk også. En fin naturopplevelse. På kvelden løyer vinden og når vi kryper i posen er det en helt annen temperatur enn det var forrige kveld. Bella velger å legge seg oppå vindsekken uten dekken og sover godt gjennom hele natten. 11 juli våkner vi av sola som steiker på teltduken. Vi drar ned glidlåser for å få frisk luft inn. Med på kjøpet får vi mengder av mygg som bare har ventet på byblod. Sola steiker og myggen surrer, her er ikke fred å få. Vi kommer oss på beina og smører på med myggolje. Til Bella bruker vi Autan myggmelk sensitiv siden det ser ut til at hun ikke reagerer nevneverdig på denne. Myggen holder seg i hvrtfall unna så da virker det nok. I dag er det ikke et vindpust og vi ikler oss myggnett i tillegg til myggoljen. Det vanskliggjør frokosten som også i dag er ørret, men føles allikevel å være et godt valg. På denne så fantastiske dag i fjellet får guttungen nok. Myggen vinner den psykiske kampen og han kaster inn hånkle. Han vil hjem. Vi river leiren og setter kursen mot parkeringen på Synken. Den søndre delen av Viktjønn har over middels mengde av stein som må forseres. Vi tar det med ro og kommer velberget fram på pynten med utsikt ned mot Holken. Herfra går det på god sti ned fjellsiden hvorpå vi følger stien på nord-øst siden av Holken. Vi ser spredte vak her og der, men guttungen er ikke i fiskemodus lenger. Vi følger stien langs Store Vikbekken før vi bestemmer oss for å skjære tvert over for så å møte på stien ved Mårshallene. Det viser seg å være et godt trekk og vi møter stien i det den faller ned mot parkeringen ved synken. På vår vei ned møter vi først to unge gutter som er på vei opp mot Viketjønn og nesten nede på Synken en til som også er på vei til det samme område. Foruten disse tre unge herrer er de tre teltene ved Grysletjønni de eneste vi så / møtte på vår tur. En fin, men så altfor kort tur er over. Bikkja greide seg over all forventning. Like ivrig hver morgen og kløven var ingen hindring. Bompenger, 5o,- Fiskekort uke, 600,- parkering pr d 50,- Bompenger føler jeg er greit, men både fiskekort og parkering er for dyrt. Man kan alltids diskutere hva som er dyrt, men her sitter jeg med en følelse av å bli lurt uten egentlig å skjønne på hvilken måte.

Ikke for å krangle, men ip X7 betyr at den er vanntett, de garanterer bare ikke for gjennomtrenging av vann under et visst trykk Første siffer er støvtettheten, det er ikke med her, støvet trenger ikke gjennom, derfor settes bare en X, andre siffer beskriver vanntettheten. IP X7 - Kortvarig neddykking i vann - Ingen skadelig virkning ved kortvarig neddykking i vann (15 til 100 cm i inntil 30 minutter). IP X8 - Varig neddykking - Ingen skadelig virkning ved varig neddykking i vann under betingelser spesifisert gjennom avtale mellom kunde og produsent av utstyret. Tyskerene har dog en standard - IP 69K - Prøvestandarden for IP69K spesifiserer en dyse forsynt med vann med temperatur på 80 °C, et trykk på 80–100 bar og en vannstrøm på 14–16 L/min. Dysen holdes 10-15 cm fra utstyret som skal prøves. Dysen holdes i 30 sekunder i hver av vinklene 0°, 30°, 60° og 90°. Utstyret står på et bord som roterer med 5 o/min. Lykke til med å finne en klokke med den standarden Noen har IP X8, men har du tenkt til å dykke med den? Du begynner å gjøre det grusomt vanskelig for deg selv, med alle kravene. Enten må du føye deg på noe ellerså får du klare deg uten Hard facts of life!!!!!

Jeg har merket det! Ser for meg at jeg står der og banner og lager den forbanna klokka selv!!!! "Farskens jævelskap, FUNGER!"

En tur i Kjekstadmarka. Fant en del god matsopp og gikk rundt i ring... Morro å fundere over hvilken retning stien ligger i, men det er jo bare morro . Var ute i rundt 4 timer. Fikk underteppe til hengekøya i dag så det frister å gå opp i skauen igjen å teste køya

Jeg har gått mange skiturer i området, men ikke en lang sammenhengende tur slik du planlegger. Jeg har gått fra Gahperus til Somas på ski t/r, og jeg har gått fra E8 ved Helligskogen mot Halti ved grensen og ned Kåfjorddalen. Jeg har også gått fra Galggojavri langs grensen nordover på isfisketur. Sør for E8 har jeg gått på ski fra Kilpis til Golda, Gappo og ned Signaldalen, og jeg har gått fra Rostahytta til Dærta via Stor-Rosta, og ned ved Devdisjavri. Jeg har også gått noen turer på ski i og rundt Dividalen. Jeg har ikke gått ned til Skibotn, men det lar seg nok gjøre.

Jeg har gått deler av denne ruta både vinterstid og sommerstid. For å starte fra Reisadalen, så vil jeg anbefale å starte fra Gahperus et stykke opp i dalen, istedenfor å gå fra Saraelv. Fra Saraelv er det bratt opp gjennom tett skog, men fra Gahperus går det en anleggsvei opp. Det går også skuterløype der. Det er litt langt derfra til Somashytta, så å ha med telt kan være lurt. Strekningen fra Somashytta gjennom Finland har jeg ikke gått, men jeg tror det er greit skiterreng der. Alternativt kan man følge grensa og bruke Statskoghyttene langs grensa (Bizushytta og Loassohytta), og krysse E8 ved Galggojavri, og videre til Goldahytta. Derfra er det en kort og enkel dagsmarsj til Gappohytta. Videre fra Gappohytta og Sørover via Rosta og Dærta går fint. Skal du videre mot Voumahytta og Altevatn så må du ned i skogen i Dividalen. Der kan det være mye løssnø og "sukker", men det kan også være fint føre.

Jeg er ikke fornøyd med goretex. Skulle gi det en sjanse nå etter å ha slitt ut skinnskoa mine, men jeg blir våt når de blir utsatt for mye vann. Så er ikke spesielt positiv med tanke på å holde meg tørr på lengre turer.

Både mine Alfa Hjerkinn og Bever Grip Pro+ tålte at jeg sto i vannet et par timers tid de første 100-200km. Det jeg har kjent på noen ganger er at jeg kjenner noen kalde flekker, ikke fordi jeg blir våt, men fordi det ligger vann helt inntil membranen nærme føttene. Altså masse vann på innsiden av læret, men på utsiden av membranen. Kjente det vel spesielt på Hjerkinnskoa ettersom en søm gikk opp der, så vannet kunne strømme fritt rett inn til membranen. Men føttene holdt seg tørre likevel (Favorittfiskeplassen er på en stein som ligger 5-10cm under vann, så har fått testa det litt..) Ps. skoa blir blytunge å gå med etterpå, og håpløse å tørke på en telttur...

Dette må vel regnes som et røverkjøp for de som skulle trenge en slik sekk http://www.jaktogfriluft.no/display.aspx?menuid=-1&prodid=28418

Samme hva man gjør så utsetter man seg for større eller mindre farer. Det farligste jeg gjør er å dra på jobben, alikevel kan jeg gjøre det hver dag uten at noen kommenterer det. Alle har vel også hørt at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Så da betyr det vel at det er tryggere å være ute i naturen enn hjemme. Har aldri fått noen kommentar på hvor gal jeg er som utsetter meg for den faren det er å være hjemme en kveld. Så har vi alle idrettsskader, og de som har stryki med på fotballbanen. Hvor ofte hører man om noen som har daua i fjellet? Ja, det skjer, men det er hovedsaklig de som ikke er helt klar over egne begrensninger og som aldri lærte "snu i tide". Men det finnes de av oss som tar forhåndsregler og da er det tryggere på fjellet enn i byen. Uansett, jeg vil heller dø på fjellet enn hjemme, på jobben eller på en fotballbane. Som jente i gutteyrke kan jeg ihvertfall skrive under på at man blir dritt lei av kjønnsretta kommentarer uansett om de er positivt eller negativt ment. Det er vel den uønska oppmerksomheten, den vil jeg helst slippe på jobb og heldigvis har jeg så langt sluppet den i naturen. Tror noen kommentarer nok ikke har noen mening, bere folks intense lyst til å snakke uten å vite hva de skal snakke om og tror at det er en fin ice-breaker.

Hadde en pussig opplevelse i fjord, da gikk jeg alene fra Skien, opp til Rjukan, videre til Møsvann over fjellet inn til Mogen, videre over vidda og ned til Kongsberg, gikk innom DNT hytta ved Mogen for å tørke opp teltet etter flere dager med regn. Da jeg sto å hengte opp teltet kom en gruppe med folk og lurte på hvor jeg kom fra og hvor lenge jeg hadde gått.Fortalte det som var og at jeg gikk alene. Ene damen i følget ble rasende og spurte om jeg ikke hadde tenkt over hvilke fare jeg kunne utsette meg selv og andre for ved å gå alene utenom DNT stier. Leteaksjoner osv.. Ble ganske paff og argumenterte ikke mot hennes påstander om uforsvarlighet, hadde ikke kommet noen vei uansett . Men, syntes det sier litt om hvor styrt vi er av frykten for at noe "kan" skje når man tråkker rundt alene i fjellet. Min mening er vel at jeg løper større risiko for skader og andre ting i hverdagen enn jeg gjør i fjellet. Heldigvis har vi alle frihet til å ferdes hvor vi vil, om du er alene eller i gruppe..en frihet de fleste burde kjenne på og ta vare på. R

@Sasojen Du må nok bare innse at du har et problem Den perfekte klokke finnes ikke, men om du klarer lage den, skal jeg kjøpe en av deg

Jeg kjøpte Garmin Fenix i sommer. Sto mellom den og Suunto Ambit 2. Suuntoen var stiv og overhodet ikke noe behagelig å ha på. Garminen er veldig behagelig å ha på, derfor jeg valgte Garminen. Den er stor (det er Suuntoen også), men jeg liker store klokker så det er ikke noe problem for meg. (Fenixen var vel også noe billigere) Bruker den til innendørstrening, løping og turer med Malamuten min. Foreløpig ikke hatt noen problemer med kompasset, høydemåler eller temperaturmåleren. Har tatt noen "stikkprøver" ut i fra kart, kompass og andre temperaturmålere og den har stemt. En negativ ting er at det er litt kort batterikapasitet når har på GPSen i lengre perioder. Når var på fjelltur 5 dager i sommer hadde jeg lagt inn (fra Basecamp) hvor vi skulle gå og slå leir. Måtte lade den etter 2 dagsmarsjer ( ca 8 timer pr dag) med GPS på hele tida. Har en type lommelykt jeg lader opp hjemme som jeg lader klokka ut i fra når er på tur i fjellet med telt, og det fungerer veldig bra, lader seg fort opp. I hverdagen med ca 1-2 timer bruk av GPS pr dag på løpetur eller tur med hunden så holder batteriet greit synes jeg. Litt usikker på hvor ofte må lade den, men ikke irriterende ofte hvertfall.

Jeg kan heller ikke fordra den flåttplagen som spesielt herjer sørlandet og søndre deler av Telemark. Jeg ser med gru frem til den dagen jeg finner flått i områdene rundt hytta. Slik jeg forstår det er et knep for å redusere bestanden å beskatte hjortevilt hardt. Jeg har hørt om en øy (husker ikke navnet) i skjærgården i Telemark, hvor man utryddet hjortedyra og planerte vekk det meste av buskas i strandsonen. Flåtten skal være utryddet derfra i dag. Men slike ekstreme skritt fungerer jo bare på relativt lukkede økosystem som nettopp øyer. Registrerer også at visse jegermiljøer jubler for økt hjortebestand. Så interessekonflikter blir det uansett... @Hjortefot: Helt enig i at Aavitsland virkelig burde revurdert retorikken sin. Jeg er i hovedsak enig med hans ståsted, men fyren ser ut til å glemme at han tramper på en svært sårbar pasientgruppe når han uttaler seg såpass bastant samt jubler når Luneng mister autorisasjonen. Det bidrar ikke akkurat til å løfte hans sak, og det setter fagmiljøet han representerer i et dårlig lys.

Lars Monsen går hardt ut i dag mot det som har skjedd med Luneng i det siste, på Facebook og på siden sin. Det er vel ikke tid for legge ned denne tråd nå når temaet fremdeles brenner? Er helt enig med Kikut at behandlings metoder(skolemedisin-altenativt) er en del av temaet rundt flått. Tror nok noen har fått noen aha opplevelser i disse diskusjoner, meg selv inkludert, nettopp fordi vi kan diskutere det litt videre og bredere enn "Se og Hør journalistikken", vi utbroderer litt, får høre andres tanker osv. Flått er en sann plage her jeg bor, og hos mange andre fjellfanter, og derfor er jeg ikke bare opptatt av hvilke sko som er best å bruke på tur, eller hvilken sekk jeg bør velge. Når det er sagt, så KAN jo ting gå litt ut sammenhengen, men synes ikke vi er der helt ennå.(vi har henvist til sider om forskning rundt altenativ uten å skrive lange artikler om det) Er for øvrig enig i noe av det Lars Monsen sier men synes han generaliserer Helsevesenet litt for mye. Vi har gode flåttforskere der, men media velger ut de som skriker høyt og lager show for dem(Avidsland?), og en får inntrykk av at det bare er slike folk her og at det noen medie-kåte folk sier representerer hele standen. Så enkelt er det bare ikke. Iallfall er jeg glad for mer penger til forskningen rundt flått...så får man gi dem litt tid til arbeid også.

Jeg var på Galdhøpiggen i helgen. Sov på Raudbergstulen. Elendig vær. Tåkete, litt snø høyt oppe og yr lenger ned. Så nada fra toppen, menmen. Styggbreen med folk; Piggen bak skyer;

Går vel ca 3/4 av turene alene. Så jeg vil heller snu på flisa. Hva er så gjevt med å alltid gå på gruppetur ?

Hva kan egentlig gå galt på tur alene? Beinbrudd kan spjelkes og man kan humpe til mobildekning eller sti, om ikke veldig øde. Hjerneslag eller infarkt er litt verre for da klarer du ikke å ringe, men hva er sannsynligheten? Olaf Thommesen fikk jo det på joggetur. Spørsmålet er likevel hvorfor man skal bry seg om alt som kan gå galt. Av og til kan en like gjerne la det stå til.