Gå til innhold
  • Bli medlem

Undring over alle innleggene om 2000 metere (utskilt)


Gjest Anonymous

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Denne tråden er utskilt frå "Første totusenmeter". Tidlegere bemerkning frå moderator er fjerna, sidan dette har blitt eige tema

Ragnar

Moderator

Jeg kan ikke annet enn å undre meg over alle innleggene om 2000 metere. Det virker som om noen mener at det viktigste med turen er å komme seg over denne høyden, og jeg forstår det ikke!

Selv er jeg mye på tur mesteparten av året. Jeg går langt, hardt og gjerne bratt, helst i øde områder. Men det er meg helt likegyldig om toppen jeg går på (hvis jeg i det hele tatt går på noen topp) er 1950 m eller 2001 m. Jeg ser ikke noe poeng i å drive å telle på slikt. Visst liker jeg høye fjell, utsikt, følelsen av å være på Norges tak osv, men hvor høyt fjellet er gidder jeg ikke å bry meg om.

Personlig synes jeg at kampen om flest 2000 m blir litt patetisk. Det er nettopp slike telleting jeg reiser til fjells for å slippe unna. Når jeg treffer andre friluftsfolk dreier praten seg ofte om hvilke topper de har vært på, og jeg blir litt provosert når det er det jeg blir "dømt" etter. Vi driver alle friluftsliv på forskjellige måter, og det oppleves litt merkelig å ikke få være med i det gode selskap fordi jeg ikke bryr meg om høydemetre.

Jeg er forresten absolutt ingen jentejente som er redd for slit og store høyder, bare så det er sagt.

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Siri,

hvis du ikke ønsker å bli målt etter hvor mange topper du har, hvorfor kaster du da stein i glasshus og kaller oss som samler for patetiske?

Jeg har all respekt for at du ikke samler, og jeg skulle ønske du kunne respektere meg for mitt ønske om å bestige Jotunheimens topper. Jeg elsker livet på toppene, og foretrekker de høyeste. Kan vi ikke bare nyte naturen på hver vår måte uten å konkurrere med hverandre om hvem som gjor det i mest prisverdige former?

Jeg kan ikke huske et eneste innlegg her inne hvor en samler har rakket ned på de som ikke samler. Tvert imot er det oss som teller topper som ofte blir skjelt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Topper over 2000 meter har i snart 200 år forstyrret roen hos fjellfolk. Det ER noe eget med disse tindene. Jotunheimen har den største tyngden og det er kanskje også derfor så mange blir samlere. Jotunheimen, bare navnet får hjertet til å slå fortere. De fleste som bestiger noen topper i Jotunheimen (og da blir de gjerne over 2000) får i seg basillen og er fortapt. Da er det bare å stå løpet ut...

En soloppgang på Skagastølsryggen slår aldri Sunnmørsalpane. Ja jeg har opplevd begge deler. Uansett er dette som Tom skriver en veldig subjektiv sak. Jeg synes ikke det er noe galt i å samle Norges flotteste og høyeste tinder i en liste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Undertegnede har aldri sett noe stort poeng i å sette forskjellige typer natur opp mot hverandre. Jeg legger riktignok ikke skjul på at jeg elsker Jotunheimen over alt annet, men dette betyr ikke annet enn at jeg føler sterkest for nettopp dette området av Norge. Det betyr ikke at jeg har foretatt noen objektiv vurdering, eller at jeg fordømmer folk som har følelser for andre steder.

Undertegnede stiller seg likegyldig til hvilken type natur andre foretrekker. Jeg går der hvor jeg går fordi det er deilig for meg, ikke fordi noen andre liker det eller misliker det. Jeg deler gjerne erfaringer og opplevelser med andre som foretrekker de samme opplevelsene som meg, men jeg gleder meg også ved at andre har det fint med sine preferanser, som avviker fra mine.

Flere ganger har jeg blitt konfrontert med at det er "patetisk" å samle topper. Men jeg har ennå ikke fått klarhet i hva som er patetisk med å gå på stadig nye topper, så lenge det gir mer glede enn det meste annet i livet. For meg er en topp det ultimate mål for en tur, mye heller enn en sti. Det er så mange topper i Norge at man aldri må gå den samme to ganger, selv om man ofte er på tur. Jeg har ingen tro på at noen vil evne å komme med en overbevisende argumentasjonsrekke som slår fast at det er patetisk å samle topper.

Jeg har sagt det flere ganger tidligere: Det er i mine øyne urovekkende dersom iveren etter å samle topper overskygger naturgleden og turopplevelsen. For meg er det ikke i nærheten av å bli slik.

Det jeg synes grenser mot patetisk er når noen, i en bitter tone, kommer med mishagsytringer mot andre, tilsynelatende bare fordi disse andre ikke foretar identiske valg som dem selv. Jeg vil gi disse en oppgave: Finn en god grunn til at vi alle skal være like.

Det er også en dårlig ide å klage til dem som er her over at andre typer debattanter er fraværende.

Siri, du som synes det er så tullete å samle topper etter høyde: Hvorfor er du i dine innlegg så opptatt av å presisere hvor bratt, høyt, hardt osv. du går? Er det snev av selvmotsigelse vi opplever?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg er helt enig med Tom, når du Siri kritiserer andres måte å praktisere friluftsmål på, blir det bare helt feil.

Jeg går i fjellet fordi jeg er glad i fjellet. Jeg elsker bekken, jeg elsker vinden. Det er helheten jeg er ute etter. Den helheten oppnår jeg ved å gå mange turer i fjellet, med helt forskjellige turmål. Jeg har mine yndlingssteder ved Eidsbugarden, som er mine yndlingssteder og "bare" mine. Dette er det litt vanskelig å kommunisere med andre om. Det er et mye mer felles samtaleemne en velger når en snakker om den første 2000 meteren man har vært på. Dette er noe de fleste kjenner seg igjen i og mange har kanskje et spesielt forhold til denne toppen.

Galdebergtind er min barndomstopp. Jeg var der 5 år gammel, og har sittet og sett ut av hyttevinduet på denne, for meg, mektige og kjente, kjære toppen i 15 år. For meg er den helt spesiell. Turen tok 12 timer, vi var hjemme i hytta langt på natt. Jeg har siden jeg var en liten unge alltid vært glad i fjellet, og jeg lærte meg navnet på elvene, fossene, breene og toppene i nærheten av Eidsbugarden før jeg lærte bilmerkene.

Jeg mente ikke å provosere noen, synes bare det kunne være artig å høre om andres første fjelltopp. Jeg synes det er litt synd at folk skal gjøre så mye ut av seg, hvis det bare er for å være annerledes og i opposisjon mot andre. Jeg samler på topper, og jeg er stolt av å ha vært på snart halvparten av dem, det kan ingen ta fra meg. Likevel, jeg har massevis av andre gleder i fjellet enn kun toppvarder. Og jeg liker ikke at folk skal degradere min nærhet til fjellet bare fordi jeg registrer toppene jeg har vært på!

PS! Hvilken 2000 meter var du først på, Siri? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Siri,

Interessant å lese. Høres ut som en helt normal reaksjon dersom du har støtt på en del av de samme toppsamlere som meg i fjellet. Det hender det tar av litt med eplekjekke historier i peisestuene på DNT-hyttene. Godt mulig du føler deg ”dømt” av noen fordi du ikke prioriterer visse typer høyder. Sannsynligvis er det faktisk noen som mener du kaster bort tiden i fjellet. Tror ikke det er noe vits i å la seg affisere av dette.

Folk som ferdes i naturen er neppe fri for tendensen til å sette andre i bås – eksempelvis som: stigåere (hva ingen topp-ambisjoner?), DNT-folk, toppesvin (dvs toppsamlere som ødelegger enhver fellestur ved å insistere på at alle drar opp på en topp) og min favoritt: bobil-grilldress-vardebyggere (finnes det noe verre? :D ). Nær sagt uansett livsområde vil man møte folk som mener deres vinkling er overlegen og fjellet er ingen friplass i sånn henseende. Her som ellers i livet må man nesten finne sin greie og gi litt blaffen i hva andre måtte mene.

Tilfeldigvis liker jeg å bestige fjell. Jeg har tuslet på de fleste DNT-stier i Jotunheimen og skal jeg oppleve variasjoner og møte nye utfordringer hjelper det å bevege seg i høyden. Dessuten gir det en viss tilfredsstillelse å sette seg mål for en tur og oppnå disse. Så er det også mest interessant å bestige NYE fjell og dermed få oppleve andre fjellområder enn forrige gang. Etter hvert finner de fleste frem en liste over topper og bruker denne ved valget av neste turområde. Over halvparten av mine fjellturer går imidlertid til annet enn 2000 metere, herunder bre, skiturer og klatring. Hva andre måtte foretrekke får være deres egen greie, selv om jeg er åpen for forslag til nye type aktiviteter.

For de av oss som bestiger fjell er det imidlertid noe spesielt med den første toppen, uansett høyde. Min aller første 2000 meter var forresten i utlandet som 4-åring. Var etterpå svært stolt av meg selv og sikkert forferdelig eplekjekk. Ble nok glad i fjell allerede da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Uff, da. Det var virkelig ikke menigen å rakke ned på dere som liker å gå på topper. Innlegget mitt ble kanskje litt i krasseste laget, og det beklager jeg. Selvfølgelig må folk få drive friluftsliv akkurat på den måten de ønsker uten at noen skal kritisere dem for det.

Hovedpoenget mitt var snarere at JEG ofte føler at toppturentusiastene ikke respekterer min måte å drive turliv på. Men det blir selvfølgelig ikke bedre av at jeg kritiserer dere...

Jeg undrer meg fremdeles over at det er 2000 metrene som dominerer dette fjellforumet, men jeg kan selvfølgelig finne meg et annet nettsted.

Det er forresten fint å lese hva f.eks. Kim skriver om det å være på de høyeste toppene.

God toppturhøst!

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undrer meg fremdeles over at det er 2000 metrene som dominerer dette fjellforumet, men jeg kan selvfølgelig finne meg et annet nettsted.

Siri

Jeg håper inderlig ikke at du forlater fjellforum på grunn av toppturentusiastene. Jeg foreslår at du skygger det ene forumet som heter "Toppturer og Tinderangling"... For det er klart at her vil 2000 metere og andre topper dominere.. Still dine spørsmål og del dine erfaringer i et av de mange andre forumene, og bidra til å skape en litt større balanse..

Som en annen diskusjon kom frem til..Så lenge det ikke fører til større negative konsekvenser for miljøet er det ingen åpenbare negative konsekvenser av å samle på topper. De få toppsamlerne som bare har øye for toppene har eventuelt selv et problem. Men slike fjellfolk finner du overalt. Du har ungdommen som rusler fra hytte til hytte med discman, eller du har jentejengen som er så opptatt av å skravle at de knapt husker en eneste naturopplevelse fra turen..

Jeg har i alle fall stor forståelse for synspunktene dine, synes bare det var litt sånn "skivebom" og ikke plassert på rette sted. Diskusjonen og spørsmålene er relevante nok.

Jeg samler på topper, men går like gjerne en ny vei på en topp jeg allerede har vært på eller bare nok en tur på en god gammel topp. Opplevelsen er nesten alltid ny. Men kjærligheten og lidenskapen for topper og den naturen som er forbundet med det høyalpine landskapet den sitter bomfast og er en livslang kjærlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper heller ikke at du blir borte, Siri. Håper heller at det blir flere folk her og et større mangfold. For meg er det mest aktuelt å skrive om toppene og diskutere disse, men jeg vil gjerne lese hva andre skriver om ulike former for friluftsliv.

Det som ble galt i ditt innlegg var følgende, etter min mening:

1. Du ytret nærmest harme over at mange av de som er her skriver mest om 2000 metere. Denne kritikken burde heller være rettet mot dem som driver andre former for friluftsliv, og ikke skriver her.

2. Du kritiserte andre for å snakke negativt om ditt forhold til naturen, mens du i neste setning snakket negativt om deres forhold til den. Da senket du deg jo ned på deres (aner ikke hvem du sikter til) nivå.

Det jeg lurer på er om det er noen her på forumet du sikter til når du snakker om at du møtes med en nedlatende holdning. Jeg har ikke opplevet at noen av toppsamlerne her har vært kritiske til andre, bortsett fra at noen muligens synes det er rart at folk gidder å kun gå på DNTs stier. Dersom det ikke er noen her du sikter til blir det vel litt uheldig å rette kritikken mot de som er her? Selv om du kanskje har møtt eplekjekke og usympatiske toppsamlere, kan det godt hende at disse er i mindretall. Jeg kjenner ikke så mange toppsamlere selv, men personlig ser jeg ikke ned på andre fordi de foretrekker skogen eller andre steder.

Men for å være ærlig synes jeg det er synd at så mange mennesker går glipp av livet på toppene. Jeg synes også det er latterlig at "alle" skal gå Besseggen mens "ingen" går Besshø. Jeg observerer ofte et jåleri på de store utfartsstedene, der folk kommer med klær og utstyr til tusenvis av kroner, og jentene gjerne har stått en time foran speilet før de har våget seg til frokosten. Det kan synes som om jåleriet øker omvendt proporsjonalt med oppriktig dedikasjon til fjellivet.

Altså, jeg kan selv være kritisk, men mener i bunn og grunn at folk må få ha sin greie i fred forutsatt at de respekterer at jeg liker å ha høye topper som mål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Det eneste jeg bryr meg om når jeg er i fjellet er å nå toppen fortest mulig, og det jeg gleder meg mest til med hele turen, er det å komme hjem igjen, slenge meg ned i tv-stolen, ta fram lista, og krysse av en topp til mens jeg slurper ned en øl.

MÅ jeg innom hytter for å overnatte, er det morsomste jeg vet å sitte i peisestua å skryte av toppene. Det finnes nesten ikke en bedre følelse enn å se dal-gangernes furtne stive og sinte utrykk, når de blir konfrontert med at den turen de har gått, ville jeg ikke giddet å gå om jeg så hadde vunnet i lotto, fått Elin Tvedt eller halve kongeriket.

Nei, Det er kun krysset som teller.

Så til deg Siri vil jeg bare si en ting: "Jeg gleder meg til å treffe deg i en eller annen peisestue".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Litt mer! :o

Det finnes nesten ikke en bedre følelse enn å se dal-gangernes furtne stive og sinte utrykk, når de blir konfrontert med at den turen de har gått, ville jeg ikke giddet å gå om jeg så hadde vunnet i lotto, fått Elin Tvedt eller halve kongeriket.

Håper hvertfall karen her provoserer, eller prøver. For ellers har han jo ganske opplagte personlige "issues". Og langt forbi det en "normal toppsamler" er. Man har det ikke godt med seg selv om man har et behov for a heve eller føle seg bedre enn andre. Om man ikke kan sitte avlsappet og nyte selskap med andre uten å ha det behovet å føle seg over andre?, da har man det hvertfall ikke så bra :wink: Men tvert i mot, man er ganske usikker. Så møter jeg deg i en DNT hytte, så skal du få låne tlf min gratis til en psykolog! :wink:

Dette er noe barn og unge driver med. Og som er normalt, men kanskje ikke når man begynner dra på åra. Men om man skulle spurt en terapeut, ville han sikkert sagt at han føler seg liten eller har et behov for å heve seg som sagt. Det er også en måte å få selvtillitt på, men denne måten burde for lengst blitt igjen i sandkassa.

Jeg har vært i fjellet lite, men rart at folk som har vært mest i fjellet er mest opptatt av antall turer. De har misforstått spør du meg, håper jeg aldri blir sånn ;)

Les litt Zen, da finner du ut at nettopp det å være nybegynner er best! Det er utvilsomt de første turene som er sterkest. Og håper fortsatt du Mr. Gjest er ute for å provosere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bear: Det kunne vært Tom som var den gjesten :wink: Var det deg Tom? Det er fint noen gidder å provosere, men enda finere dersom de ikke gjemmer seg under en anonym paraply...

Men det er ikke tvil om at enkelte toppsamlere har latt det gå så langt at de får forbigående(?) "issues" som du uttrykker det.

Og Bear: Den første turen er ikke nødvendigvis den beste, men for å være bra må den medføre noe mer enn et kryss på lista, men det gjør jo de fleste toppturene da. Turene hvor man flytter egne grenser og bryter egne barrierer.

Alle mine 10 mest skjelsettende toppopplvelser kom de siste 3 årene (kanskje med unntak av 1 eller noe sånt) og alle etter at en 30-40 topper allerede var krysset av.

Så jeg er ikke helt enig med deg at den første er nødvendigvis den beste eller noe i den duren.... Du har uansett mye å glede deg til dersom du får beholde lidenskapen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utvilsomt de første turene som er sterkest.

Jeg er litt enig Bear. De mest storslåtte og herligste turene har jeg nok hatt i de senere årene, men de første turene husker jeg fortsatt spesielt godt og de sitter i minnet på en helt spesiell måte. For meg føler jeg det skyldes at fjellet da var forholdsvis nytt og uoppdaget. Det er jo fortsatt spennende å gå turer, vel så spennende kanskje, men ikke på samme måten :wink: .

Nils

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Er nok noe sant i det der Morten. Men sier det av min så langt personlige livs erfaring! :wink:

Men la oss si man tar utgangs punktet i to helt identiske turer. Så er nok den første den beste i min mening. Om det var 1 eller 5 års mellomrom. Når synet og naturen blir sett for første gang... Men det er klart at alle turer blir forskjellige, og også personene som går turene. Men det er hvertfall veldig godt å høre at turerer kan bli bedre med tida også, for min første tok helt pusten fra meg!

Men stedet har absolutt mye å si også. Jotunheimens fjell kan ikke akkurat sammenliknes med f.eks Gaustadtoppen. Eller andre steder der sivilisasjonen er innenfor synets grenser. Bare tårnet på toppen der er nedtur :wink: Så jo villere jo bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.