Gravdalstind mm. 06.05.2007 - Et stort vannrett snøvær og et lite loddrett crux

[eaa]

Sen start
Etter gårsdagens suksess i godværet over Smørstabbene (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8615), var værmeldinga adskillig mer nøktern for søndagen. Det var meldt snøvær over Jotunheimen, så vi var ikke akkurat optimistiske da vi gløttet på gardinene i annekset på Krossbu ved 6-tida. Ute var det ikke snøvær, men lett overskyet, og vimpelen på flaggstanga pekte strakt østover i en frisk vestatrekk. Vi gryntet halvt misnøyde med vinden , og ville se det hele litt an, i tilfelle trekken bar med seg det meldte snøværet. Vi sov derfor litt til, men kl. 8 var det fortsatt likedant.

Vi bestemte oss da for å prøve, og satset på at uværet ville komme inn senere på dagen. I verste fall kunne vi jo snu når og hvor som helst på dagens etappe, som var tenkt å bestå av følgende topper i nevnte rekkefølge (nr. som angitt i 2k-bibelen):
Sørvestre Smørstabbtind/2045/146.0 - Vesle Gravdalstind/2015/106.1 - Gravdalstind/2113/106.0 -
Søre Smørstabbtind/2033/157.0 - Søre Smørstabbtind Ø-1/2025/157.2 - Søreøstre Smørstabbtind/2030/157.1.
I alt 6 2k på programmet altså...

Etter pakking og utrydding fra rommene samt frokost, var vi derfor ikke klare for tur før nærmere kl. 10 på formiddagen, et absurd sent klokkeslett etter våre begreper.

Av flokken fra i går var det kun fem av oss igjen i dag, Lars, Arve, Robert, Roger og meg.
De to førstnevnte hadde som vanlig nedkjøring som prioritet, og satset på Jervefonni/2001 fra Leirdalen. Jeg hadde sett på dennes helkvite østflanke fra Veslepiggen 1. mai, og den så helt krem ut for skikjøring. Kopplamma fulgte derved mitt tips om å prøve dette.

Derved sto kun Robert, Roger og meg tilbake for framstøtet mot Gravdalstind m/ omliggende topper. Robert slet seg jo gjennom en seig skidebut dagen før, og følte seg noe daff, men når vi først kom igang med høydemetrene mot Leirbreen, løsnet det hele ganske godt underveis likevel. Vi valgte å gå Leirbreen istedet for Bøverbreen, simpelthen for å gi Roberts lår en mjukere start - og det funket som nevnt fint!

Skydekket synker
Vi vinner radig høyde oppover den faste flata på breen, og snart står vi innunder NV-veggen på 1995-toppen i Kalvens vestligste utløper. Fortsatt aner vi sola gjennom skydekket, men den er blek og kraftløs, og evner bare såvidt å kaste våre skygger ned på snøflata. I vest ser vi fortsatt hele Hurrungane, men bakenfor disse er himmelen mørkegrå, og noen lurvne lysere skydotter driver lavt inn over høgfjella der ute. Sjelden noe godt tegn det, slikt kommer som regel i forkant av noe verre...

Roger er ikke sulten ennå (kryss i taket !), så vi enes om å krysse Smørstabbreen før vi tenker ta ei pause innunder Sørvestre Smørstabbtind/2045 et sted. Ute på breflata ser vi et lite følge foran oss innunder Storebjørn, og en enslig person kommer etter oss opp fra brefallene langs Bøverbreen. Men ute i våre turmål ser vi ikke folk denne dagen. På veg over breflata ser jeg nå at skylaget soper nedpå Nordre Skagastølstind/2167, og har sunket minst 300 meter bare de siste 20 min. Vi når etterhvert innunder stigningen opp mot bandet øst for Sørvestre Smørstabbtind/2045, og stopper for ei lita pause og en matbit. Mens vi står her ryr de første snøkorna ut av gråa, og sola er nå helt vekk bak et drivende skylag som raskt seiler inn fra vest...

Nullsikt
Oppe på bandet før SV/2045 tiltar vinden kraftig, og et tett snøvær fyker vannrett inn i synet på oss. Gravdalstind sørafor oss anes fortsatt gjennom snøværet, men den kommer og går litt før den omsider forsvinner helt. Vi legger att skia på bandet, og stikker til topps langs de digre overhengende skavlene over øststupet, og borte ved varden snør og blåser det så man knapt kan ha øya oppe. Også jeg som tok mine nye googles ut av sekken i går!

Ikke noe å drøye her etter, så vi halvløper nedatt, og tar raskt avgårde mot neste, som blir Vesle Gravdalstind/2015. Dit går en markert løype etter gårsdagens trafikk, og vi følger denne til sørskuldra på Søre Smørstabbtind/2033. Der legger vi atter fra oss ski og sekker, og tusler noen få meter ned til bandet og opp igjen på Vesle/2015. Innunder dennes vestside ligger ei enorm vindgryte i bretunga som faller ut mot sørvest under toppen. Herfra forsvinner all sikt, og vi følger så den bratte østvendte snøflanken på Gravdalstind/2113 videre oppover. Akkurat på grensa så bratt og hardt som vi tåler uten stegjern, men med forsiktighet går det greit. Litt lenger oppe treffer vi igjen på hovedtråkket, som viste seg å gå opp flanken litt lavere enn vårt sporvalg. Derfra følger vi tråkket helt til varden. Der oppe sees intet, og det snør virkelig tett nå. Vi tar to kjappe bilder, før vi returnerer på direkten. Men likevel var våre spor allerede borte. Nedatt til sekkene ble det mest å holde retningen, samt å føle seg fram etter de harde spora i tråkket under nysnøen. Slik føttet vi oss smått og prøvende tilbake, og heldigvis dukket skia om litt fram fra snø- og skoddehavet. Nå gjensto kun en snau kilometers ryggtravers før dagens dont var over.

Crux
Vi vasser nå i nysnø videre, det har nok kommet 30 cm allerede, og opp mot Søre Smørstabbtind/2033 står snødrevet tett og vannrett på tvers av egga, som stadig smalner av mot toppen. Blåser vel liten kuling nå. Toppunktet nås greit, og vi piler bare videre mot neste, som da skal være Søre Smørstabbtind Ø-1/2025. Pluselig sier Roger som her går først "Jøss, bratt jo!" For brått når vi et punkt der egga smalner skikkelig av, og stuper rett ned en 3-4 meter. Til venstre har vi nå bare overhengende drevskavler av nysnø, og til høyre svartner et glatt svastup ut i skodda og forsvinner. Under cruxet ligger en smal snøegg, med ei meter bred vindgrop halvt nede til venstre under foten på cruxet. Hmm - vi satser på vindgropa! Roger klyver forsiktig ned langs skarpkanten på egga, og når nedpå ei lita hylle en mannslengde lenger nede. Ikke noe alternativ å bikke ut mot svastupet her, som tar iveg rett under helene på én når man står på hylla. Å klyve med ski på sekken og staver hengende på håndleddene, er heller ikke gunstig... Men etter nøye vurdering, satser Roger på å hoppe de siste to metrene ned i vindgropa. Yiiiha - safe landing! Jeg tar så samme veg, vel konsentrert om skiendene for å unngå at disse skal stuke i fjellet og tippe meg ut av balanse. Og grunnet såpass mye ømfiendlig fotoutstyr utenpå ryggsekken, velger jeg å la Roger ta imot sekken før jeg hopper. Alt vel - og Robert tredobler suksessen. Artig!

Kompasskurs
Etter cruxet er det bare å passe seg for skavleoverhenget, og følge egga rett til topps på Søre Smørstabbtind Ø-1/2025. Dette er kun en PF10, så noe trofébilde er knapt nødvendig. Ikke tillater været noe slik heller, så vi strener bare videre. Først over "kul nr. to" som vi sa langs egga, før vi endelig kan slenge av sekkene, og ta opp de siste høydemetrene mot dagens siste 2k-topp, Sørøstre Smørstabbtind/2030. Denne består av to jevnhøge toppunkt i 20 meters avstand, med et luftig lite hakk imellom. Ved det første sto en slags varde, og derfra så det neste punktet hårfint lavere ut, syntes jeg ihvertfall. Robert stakk også bortom det andre punktet, men ble ikke noe klokere av den grunn, de så stadig like høge ut.

Snødrevet uler over egga, og nå har det snart snødd 40 cm, med tørr fin nysnø. Vi jogger tilbake mot sekkene, og et sted på vegen ryker en av Rogers stavtrinser, og blir sittende en halvmeter oppe på staven. Sekkene er allerede nesten nedsnødd når vi kommer tilbake. Så gjenstår kun Smørstabbreen og høydemetrene tilbake til Krossbu. Men nå faller de vår veg!
Vi stripper fellene av skia, og svinger oss i elendig sikt og lett lysteppe gjennom nysnøen nedatt bratta fra egga, og når snart breflata. Kompasskurs 365° settes mot vestsida på Kalven, og så er det bare å stake medvinds nordvest over breen. Etter en heller grå seilas i snaue 3 km over isen, aner jeg etter en stund en vág gråsvart skygge oppe i været forut. Stupvegg! Jepp, Kalven dukker opp, og snart ser vi også løypekvisten langs skiløypa mellom Krossbu og Leirvassbu. Så er det bare å kjøre nedatt breen langsmed løypa. Og Robert har lært mye av gårsdagen, og klarer seg noenlunde bra allerede! Ut for Leirhøe når vi igjen to jenter som har vært på Sokse.

Stengt
Nede ved breslutten går nedbøren over i plaskregn, takk og lov for at det ikke skjedde før! Avslutningen oppleves som søkkvåt og grisete, så vi ser fram mot ombytte til tørre klær og en varm dusj. Med Krossbu ligger øde, mørklagt og stengt! "Hæ?" sier vi forundret, for ingen av oss hadde sett eller hørt opplysninger om noe slikt. Godt vi pakket ut av rommene og betalte før vi dro da! Så vi sitter i bilen og vrenger av oss søkkvått tøy, og turner verre for å få på tørt. Ute står regnet stritt og vannrett, og Roger gidder ikke engang bytte om. Han satser på å kjøre til familie på Våga, og bytte om der. Han får kontakt med kopplamma, som har hatt en flott nedkjøring fra Jervefonni, sjøl om de snudde i uværet 100 hm under toppen. Sjøl brukte vi 5t 45 min på dagens 6 2k.

Så vel fornøyde farer vi til dals etter helga. Roger og jeg med 10 nye 2k i boksen, og Robert med hele 14 (og to stive lår)!.
På Otta kjøper vi hver vår kvadratmeter med hamburger, og alt er såre vel, der vi i vårregnet atter suser tilbake til sivilisasjonen.

[Lars M]

Er det ikke nogle af disse toppe, der også kaldes pilsen, bayeren og bokken? Hvilken er hvilken?

Jeg undrede mig også lidt over, hvordan man kan have en kompaskurs på 365 grader, men så kom jeg til at tænke på, at der en gang var nogen, der forsøgte at indføre et helt nyt gradsystem på 400 grader. Det slog vel aldrig rigtigt igennem? 365 grader i 400 graders-systemet = 328,5 grader i 360 graders-systemet.

[El Gringo]

Er det ikke nogle af disse toppe, der også kaldes pilsen, bayeren og bokken? Hvilken er hvilken?

Nei, de ligger i Danmark.

[gi]

Nei, de ligger i Danmark.

El Gringo, du hakke peiling

Søre Smørstabbtindan (2030, 2033 og 2045) går også under disse navnene, vet ikke hvem som er hvem.

[+PTG]

El Gringo, du hakke peiling

Søre Smørstabbtindan (2030, 2033 og 2045) går også under disse navnene, vet ikke hvem som er hvem.

Jeg har også hørt det, men sakset fra en turbeskrivelse fra LOT (Lillehammer Fjellsportgruppe) så brukes disse navnene følgende:

"Videre er fjellryggen sør for Bøverbreen kjent for sine 3 småtopper Pilsen (1834 m.o.h.), Bukken (1927 m.o.h.) og Bayern (2045 m.o.h.=SørVestre Smørstabbstind) ..."

[gi]

Jeg har også hørt det, men sakset fra en turbeskrivelse fra LOT (Lillehammer Fjellsportgruppe) så brukes disse navnene følgende:

"Videre er fjellryggen sør for Bøverbreen kjent for sine 3 småtopper Pilsen (1834 m.o.h.), Bukken (1927 m.o.h.) og Bayern (2045 m.o.h.=SørVestre Smørstabbstind) ..."

Hmm, kanskje jeg ikke har helt snøring jeg heller

[Lars M]

Der lærte jeg noget nyt. Jeg troede faktisk også, det var 2045, 2033 og 2030, der havde disse navne. Jeg ser, at navnet her er stavet Bukken med u - ikke Bokken med o. Det ville være et meningsfyldt navn, hvis den lå i nærheden af Kalven, Geita og Sauen, men når den nu ligger i nærheden af Pilsen og Bayeren, bør den vel staves med o, altså Bokken.

[Bjarne Lindholdt]

Er det ikke nogle af disse toppe, der også kaldes pilsen, bayeren og bokken? Hvilken er hvilken?

Jeg undrede mig også lidt over, hvordan man kan have en kompaskurs på 365 grader, men så kom jeg til at tænke på, at der en gang var nogen, der forsøgte at indføre et helt nyt gradsystem på 400 grader. Det slog vel aldrig rigtigt igennem? 365 grader i 400 graders-systemet = 328,5 grader i 360 graders-systemet.

400º (gon) brukes fortsatt av landmålere, med ble aldri godtatt av fjellfolket!

[eaa]

400º (gon) brukes fortsatt av landmålere, med ble aldri godtatt av fjellfolket!

Nå er jo jeg gammel landmåler/kartegner da, så da falt vel valget naturlig!

Neida, 400º inndeling brukes vel jamt overalt i dag, selv mine gamle kompass har dette.

Og det meste av kartverk er også konstruert slik.

Regner vel med at alle dagens GPS også opererer default m/ gon?

Ellers har Lars M rett i at øl-fjellnavnet i denne konteksten skal skrives med o, altså Bokken.

[fotojensen]

Ser ut til å ha vert en flott tur tross litt vær mot slutten.

Fine bilder også!

Fikk lyst på tur nå gitt

Kai

[Lars M]

Til det korttegning, som jeg beskæftiger mig med, spekulerer jeg ikke så meget over skala på kompasset. Jeg er orienteringsløber og tegner også kort. Når en rekognoscør skal placere en ny detalje korrekt, kan han bruge kompasset f.eks. til at lave en krydspejling, som fastlægger detaljens position. Når den først er fastlagt, bekymrer man sig ikke mere om kompassets skala.

Jeg har også et kompas med en helt speciel skala. Den har 20 enheder helt rundt. Den starter i vest og går mod uret, så vest = 0 eller 20, syd = 5, øst 10 og nord = 15. Jeg fik det med en gang, jeg købte en brugt sejljolle.

[eaa]

Til det korttegning, som jeg beskæftiger mig med, spekulerer jeg ikke så meget over skala på kompasset. Jeg er orienteringsløber og tegner også kort. Når en rekognoscør skal placere en ny detalje korrekt, kan han bruge kompasset f.eks. til at lave en krydspejling, som fastlægger detaljens position. Når den først er fastlagt, bekymrer man sig ikke mere om kompassets skala.

Jeg er også tidl. o-løper, og i en sånn sammenheng er jo en kurs en kurs, uavhengig av inndeling.

Men idet man skal oppgi kursen til noen, ja da bør det sies om det er grader (360) eller gon (400)!

Men siden gon er alt overveiende i bruk i dag, tenkte jeg ikke over at dette kunne bli tvetydig...

[Lars M]

Det stemmer ikke med min erfaring, at gon skulle være i alt overvejende brug i dag - tvært imod. Det er nok meget afhængigt af, hvad man bruger det til, og hvem man kommunikerer med. Om landmålere er enige om at bruge gon, er det fint, så længe de bare kommunikerer med hverandre. Til den type o-løb, som jeg deltog i som FDF'er (en slags spejder) tidlig på 1970-tallet, fik vi nogen gange en kurs opgivet. Så vidt jeg husker, brugte vi gon. Til den type o-løb, jeg løber i dag, får vi aldrig en kurs opgivet, og så har det ingen betydning. Da jeg lærte navigation på søen sidst på 1980-tallet, brugte vi grader.

[Bjarne Lindholdt]

I vanlig matematikk, som fx geometrien er det bare 360º der gjeller.

[Roger]

Takk for fin turrapport igjen Erik!

Deilig med en tur i ruskevær igjen, ikke sant Robert

Legger ved et bilde av fotografen som alltid henger 100-500 meter bak oss andre. Om det er pga fotografering eller alder vites ikke.....

[eaa]

Deilig med en tur i ruskevær igjen, ikke sant Robert

Legger ved et bilde av fotografen som alltid henger 100-500 meter bak oss andre. Om det er pga fotografering eller alder vites ikke.....

Hmmm - hørte da nyss om noen som mente de heller kunne ta Gravdalstind en annen gang jeg,

for det ble visst så dårlig vær..?

Og foto tar tid, særlig hvis man skal ha med noen kopplam i forgrunnen!

Men ofte tar det tid også uten ja...

Men ikke alltid!

En gang imellom føler jeg at det fortsatt er håp..!

[ods]

Neida, 400º inndeling brukes vel jamt overalt i dag, selv mine gamle kompass har dette.

Nei, her tror jeg du tar feil, eaa. Jeg er selv o-løper og må av og til kjøpe nye kompass etter fall og ødelagte kompass. For 25 - 30 år siden var det en periode hvor 400-graders kompass var i vinden, men dette er det slutt med. Mine nyeste kompass, både peilekompass og det vanlige kompass har 360 graders sirkel.

[hpk]

Sen start

Av flokken fra i går var det kun fem av oss igjen i dag, Lars, Arve, Robert, Roger og meg.

De to førstnevnte hadde som vanlig nedkjøring som prioritet, og satset på Jervefonni/2001 fra Leirdalen. Jeg hadde sett på dennes helkvite østflanke fra Veslepiggen 1. mai, og den så helt krem ut for skikjøring. Kopplamma fulgte derved mitt tips om å prøve dette.

Da var det nok de to førstnevnte vi hadde følge med opp til Storbreahøe = Jervefonni.

Vi snudde da møkkaværet veltet inn over Storbreen. Hadde fin sikt ned igjen til Leirdalen, men ble innhentet av plaskregnet da vi kom ned til veien. (Skulle stått opp en time tidligere gitt)

[eaa]

Nei, her tror jeg du tar feil, eaa. Jeg er selv o-løper og må av og til kjøpe nye kompass etter fall og ødelagte kompass. For 25 - 30 år siden var det en periode hvor 400-graders kompass var i vinden, men dette er det slutt med. Mine nyeste kompass, både peilekompass og det vanlige kompass har 360 graders sirkel.

Hehe, lenge siden jeg har kjøpt meg kompass, skjønner jeg. Alle mine har 400°!

Da var det nok de to førstnevnte vi hadde følge med opp til Storbreahøe = Jervefonni.

Vi snudde da møkkaværet veltet inn over Storbreen. Hadde fin sikt ned igjen til Leirdalen, men ble innhentet av plaskregnet da vi kom ned til veien. (Skulle stått opp en time tidligere gitt)

Ja selvfølgelig, min feil. Jeg leste Storbreatind i farta , visste jo dere hadde vært der, men det var jo på lørdag!

Kopplamma sa de hadde truffet på andre i Jervefonni/Storbreahøe.

[Nils]

Pluselig sier Roger som her går først "Jøss, bratt jo!" For brått når vi et punkt der egga smalner skikkelig av, og stuper rett ned en 3-4 meter. Til venstre har vi nå bare overhengende drevskavler av nysnø, og til høyre svartner et glatt svastup ut i skodda og forsvinner.

Hehe, var vel akkurat de ordene Roger uttalte jeg tenkte også da jeg den 1. juni 1996 kom gående der med skiene på sekken. Ble noe overrasket over den lille hindringen. Mener dog at jeg tok ned mot venstre/nord en meter eller 2 før det stupte rett ned. Husker det var litt uggent, men gode spor etter andre gjorde det noe enklere. Jeg slapp å hoppe ned som dere gjorde.

Var forresten en noe annerledes tur enn dagen før dere fikk der. Minnerik på en litt annen måte. En helg som hadde det meste å by på av vær.

Artig å lese om en sånn tur også, selv om jeg ikke direkte misunner eaa der han står på bilde 10_Done.jpg. Er litt godt å komme i hus (vel, det ble jo ikke Krossbu ) da og få vrengt av klær.