Gå til innhold
rayun

Adkomst Hardangervidda østfra.

Anbefalte innlegg

Trenger tips her folkens,

Legg kartet på gulvet, eventuelt bruk PC og tenk deg en linje mellom Noresund og Kinsarvik.

Sett at du så skulle bruke beina, full oppakning og så gå fra øst mot vest. Hvilken rute ville du valgt for med minst mulig energibruk å entre Hardangervidda for et godt utgangspunkt videre vestover?

Egne erfaringer vil skåre høyt, tett fulgt av synsing i alle varianter:-D  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tenker du Noresund Krødsherad? Jeg kan gå rett på synsing .. Noresund --> Eggedal --> Borgegrend --> Rødberg --> Imingfjell --> Hardangervidda --> Kinsarvik ? Litt kjedelig å følge vei da (Til Imingfjell), men det tar vel minst energi. Rute  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
11 minutter siden, Heriks skrev:

Tenker du Noresund Krødsherad? Jeg kan gå rett på synsing .. Noresund --> Eggedal --> Borgegrend --> Rødberg --> Imingfjell --> Hardangervidda --> Kinsarvik ? Litt kjedelig å følge vei da (Til Imingfjell), men det tar vel minst energi. Rute  

Takk for tips, Ja Noresund I Krødsherad.

Hentet opp rutebeskrivelsen og den er jo ganske rett vest og et bra utgangspunkt videre fra Imingfjell. Men er litt vel kjedelig å følge vei så langt.

Jeg mener å ha lest et sted at det er merket rute fra Norefjell til Hardangervidda. Hvor langt nord denne går før den er over på vidda har jeg ikke funnet ut. Men ser for meg at dette kanskje er et par dagsmarsjer lenger, enn om det var mulig å gå mer rett vest fra start. Skal ikke se bort i fra at en bruker like lang tid på å forsere mange høydemeter selv om ruta er kortere.

Kanskje Norefjell opp og så drei mot Haglebu Prøve å holde høyde og krysse dalføret nord for Rødberg. 

Ellers er jo Imingfjell et glimrende utgangspunkt for turen videre, så bra tips som er notert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
31 minutter siden, rayun skrev:

Takk for tips, Ja Noresund I Krødsherad.

Hentet opp rutebeskrivelsen og den er jo ganske rett vest og et bra utgangspunkt videre fra Imingfjell. Men er litt vel kjedelig å følge vei så langt.

Jeg mener å ha lest et sted at det er merket rute fra Norefjell til Hardangervidda. Hvor langt nord denne går før den er over på vidda har jeg ikke funnet ut. Men ser for meg at dette kanskje er et par dagsmarsjer lenger, enn om det var mulig å gå mer rett vest fra start. Skal ikke se bort i fra at en bruker like lang tid på å forsere mange høydemeter selv om ruta er kortere.

Kanskje Norefjell opp og så drei mot Haglebu Prøve å holde høyde og krysse dalføret nord for Rødberg. 

Ellers er jo Imingfjell et glimrende utgangspunkt for turen videre, så bra tips som er notert.

Den merka ruta du prater om går vel over Høgevarde og Reinsjøfjell, og kommer ned ved Tunhovd (på nedsiden av Langedrag), ca 2 mil nord for Rødberg? Fin tur etter min mening, hadde heller gått der enn ned til Rødberg over skauen.

edit: Var andre som kom meg i forkjøpet her med turbeskrivelse fra ut, ser jeg nå men :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
23 minutter siden, enss skrev:

Den merka ruta du prater om går vel over Høgevarde og Reinsjøfjell, og kommer ned ved Tunhovd (på nedsiden av Langedrag), ca 2 mil nord for Rødberg? Fin tur etter min mening, hadde heller gått der enn ned til Rødberg over skauen.

Ja det var nok den jeg hadde lest om en gang, men som jeg ikke husket. Har kikket litt mer på linken fra @Heriks og det ser ut til å være en bra rute.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, rayun skrev:

Trenger tips her folkens,

Legg kartet på gulvet, eventuelt bruk PC og tenk deg en linje mellom Noresund og Kinsarvik.

Sett at du så skulle bruke beina, full oppakning og så gå fra øst mot vest. Hvilken rute ville du valgt for med minst mulig energibruk å entre Hardangervidda for et godt utgangspunkt videre vestover?

Egne erfaringer vil skåre høyt, tett fulgt av synsing i alle varianter:-D  

Her trenger jeg en PM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Lignende innhold

    • Av Karina Sørensen
      Hei! Jeg planlegger å ta turen over vidda fra Finse til Haukelidseter i påskeferien. Nå er jo påsken ganske så sen i år, noen av dere som har gått denne ruta så sent i april? Vil det være nok snø til ski og pulk, eller et det bedre å regne med at sekk er det beste alternativet?
    • Av Fjellfilmeren
      Sebastian forteller meg at han skimter en lysning mot sør. Jeg snur meg, og tåka letter slik at Vengetinden, Trolltindane, og resten av perleraden i Romsdal får vist seg frem. Åndalsnes ligger under regndyna enda. Vi har hatt den mest fantastiske sommeren i manns minne, med sol omtrent hver dag og bøndene som opplever et uår av de sjeldne på grunn av tørke. Men regnet plasker ned rundt oss nå som vi endelig har tatt ferie for å gå Romsdalstien. Livet er det som skjer mens du er opptatt med å legge andre planer, sa en smart mann. Etter at vi har tatt noen bilder så putter jeg ørepluggen tilbake igjen. Tåka kommer flyvende mot oss med vindene over skaret. Fantasiverdenen med romvesener er faktisk mer spennende enn en våt og kald DNT sti. Jeg farer inn og ut av lydboka mi mens vi labber mot Måsvassbu.
       
      I pent vær er det få norske DNT stier som er vakrere enn vår helt egen Romsdalsti via Åfarnes – Skorgedalsbu – Måsvassbu – Vasstindbu – Svartvassbu - Rabben. Som jærbu opplevde jeg det bratte friluftslivet i Romsdal som et stengsel mot den labbetilværelsen jeg var vant til da jeg flyttet hit i 2010. Men gjennom en hytte til hytte tur på nettopp Romsdalstien i 2011 så forelsket jeg meg i de bratte og spisse tindene, med krystallblått vann mellom seg, og isbreer som glitrer. Jeg skrev en artikkel om turen i Fjellsmella 2011, og meldte meg inn til dugnad for MRT nærmest i samme åndedrag. Derfor er det ikke rart at jeg har ventet utålmodig i flere år på en passende anledning til å ta med stesønn Sebastian på den samme turen.
      Dagen etterpå er været det samme. Vi får ikke sett det flotte fjellandskapet rundt Måsvassbu, og isbreen over Mørkvatnet får Sebastian heller ikke sett. Når vi runder fjellet og kommer frem til Kjøvdalsvatnet ligger tåka så tykk at vi bare ser et viddelandskap rundt oss. Tåka skjuler alle fjellene. Jaja, så får ikke Sebastian se den voldsomme bratta vi må karre oss opp før vi får spist middag. Aldri så vondt at det ikke er godt for noe!

      Romvesenene har tatt første kontakt med datanerden og PR-agenten hans er i ferd med å legge en fiffig strategi for at nerden skal bli hørt av mediene når vi bikker toppen av bakken mot Vasstindbu. Vi stuper overlykkelig inn i en ferdig oppvarmet Vasstindbu. Her treffer vi en mamma fra Østlandet med to jenter på 7 og 10 år på ferie, og de går også Romsdalstien.
      Vasstindbu er en sagnomsust hytte lokalt hos oss i MRT. Solnedgangene her oppe blir alltid omtalt som et høydepunkt i MRT. Heldigvis er det nettopp her vi får et værskifte. De siste tåkedottene flyr over fjellryggen og solnedgangen eksploderer foran oss. 18 åringen løper ut døra og fotograferer ivrig med mobilen. Et dansk ektepar blir modeller foran kameraet mitt mens de drikker medbrakt vin og nyter hver en krone flybillettene kostet. Jeg tror opplevelsen vil være med dem resten av livet.
        
      På vei ned fra Vasstindbu får vi strålende sol, og ullskjortene blir slengt opp i sekkene. Steinura gjøres unna på et byks og vi lander på torva idet romvesenene bestemmer seg for at menneskene fortjener å overleve, takket være PR-agenten og datanerden. Lydboka er i stor grad over når vi kommer til tjernet hvor jeg fikk fisk sist gang jeg gikk Romsdalstien, og den trofaste leser vil kanskje huske at jeg glemte fisken på en stein før jeg nådde frem til Svartvassbu. Klok av skade har vi mer enn nok frysetørket mat i sekken denne gangen.

      Oppover mot Styggeværshaugen steker sola, og jeg skifter lydbok. Denne gangen er det «D-day through German eyes» som skal underholde meg skritt for skritt. Intervjuer gjort av tyske soldater på 50 tallet levendegjør de alliertes offensiv mot Normandie fra en side av krigen som ikke har blitt hørt før. Og før jeg vet ordet av det står jeg på toppen av Styggeværshaugen og hører Sebastian klage over at vi mangler vann. For det glemte vi å fylle nede i tjernet på bunnen av stien. Men heldigvis er det en stor snøfonn på sørsiden av fjelltoppen, så der benker vi oss til med gassapparat, kaffe, og sjokolade.

      Sist jeg gikk denne stien, var det på toppen av Styggeværshaugen at jeg erkjente hvor utrolig vakkert det er her oppe i Romsdal. Sebastian sitter med kaffekoppen og skuer utover det samme landskapet jeg skuet over den gang. Dette er fint, sier han, før han spør om jeg kan fortelle om tegnene etter isbreene. Vi har en prat om morener og botnbreer før vi finner veien ned til Svartvassbu.
       
      I døråpningen står det en familie fra Skottland og tar oss vel imot. Og jaggu har ikke småjentene fra Vasstindbu kommet trygt frem de også. Duften av kokte hurtignudler henger tungt, og vi gjør klar våre frysetørkede poser fra Summit to Eat. Mens vi spiser får vi høre om skotske fjell og østlandske åser, og mens vi tygger går det opp for meg at hytta er full. Jeg må sove på en madrass på gulvet den natta…

      Om morgenen våkner jeg av at skottene står opp umenneskelig tidlig. De skal ned fra fjellet og videre til neste fjellområde. Men jeg har heldigvis sovet godt på madrassen min og våkner uthvilt. Det passer for så vidt bra, for vi har tenkt å gå lenger enn Romsdalstien. Den slutter nemlig nede på Rabben og Svartvassbu er således endestasjon for hytte til hytte turen. Men tar du til venstre nede på stien så kommer du til Hoemsbu, over Hoemskaret, og dit har vi tenkt oss! Der er det nemlig noen flotte isbreer og i enden av stien ligger smellvakre Eikesdalen som lokkemiddel.
       
      Sola steker mens vi jobber oss opp mot Hoemskaret. Jeg gikk samme stien i 2011, og da fikk jeg også tatt en rekke bilder av isbreene som ligger her oppe. For en Jærbu er det eksotisk å få trampe oppå en isbre langs merka sti. Så dette er en opplevelse jeg har gledet meg til å gi til Sebastian!
      Men når vi kommer dit så er det jo ingen isbre der. Det er ingenting som helst. Vi går på stein. Jeg kikker meg rundt. Hvor er breen da? Jeg flyr litt drone og tar noen bilder, men isen er borte. Jeg innfinner meg med at den har smeltet bort og vi vandrer over Hoemskaret på bare noen snøflekker. Sebastian på 18 trekker på skuldrene og skjønner ikke hva jeg gnåler om. Vel fremme på lunsjplassen min fra 2011 ser vi ned på Hoemsbreen som har kalvet store isflak ut i vannet. Der går ikke en gang breen ut i vannet lenger. Nå ligger det en sørpehaug hvor brekanten var før. Kan dette virkelig stemme?
      Isbreen i Hoemskaret er borte. Øverst fra 2011:

      Dette bildet er fra 2018. Breen innerst i bildet er en annen isbre, også den synlig mindre. I forgrunnen er det nå kun stein:
      Når jeg kom hjem fra turen så sjekket jeg bildene fra 2011 og jo, isbreene var betydelig større før. Klimaendringene har truffet med full kraft på den lille tiden jeg har bodd i Romsdal. Vil dette bety at minstemann i familien, Arn på 5 år, aldri får oppleve Hoemsbreen? Jeg reflekterer mye over klimaendringene. Er fjellturene våre opphav til det vi ser foran oss? Mye kan diskuteres opp og i mente.
      Brefronten på Hoemsbreen fotografert i 2011:

      Hoemsbreen fotografert i 2018. Denne vil nok ganske snart miste sin status som isbre. Per definisjon må den være x antall meter tykk:

      Jeg er overbevist om at friluftsliv er en del av løsningen. For selv om vi kjøper mye friluftsutstyr som skaper utslipp, så er det også mye vi ikke kjøper når vi er på lange turer. Selv om vi kjører til fjellet, så kjører vi jo ikke de dagene vi er i fjellet, vi dusjer ikke, vi kjøper ikke burgere, vi kjøper ikke spabehandling, vi flyr ikke til syden, vi flyr ikke til weekend i Europa, vi streamer ikke film, vi drikker ikke øl, og vi pusser ikke opp huset. Vi går i stedet tur, nyter, observerer, og reflekterer. Så får vi heller leve med en ryggsekk og rustning av petroleumsbasert nylon…
      Det er i hvert fall det jeg tenker idet jeg kommer ned på tunet til Hoemsbu. Alt av miljøtanker blir glemt når kroppens proteinjag lukter kyllingfiletene kona har tatt med over vannet, og hyttekomiteen på Hoemsbu har supplert matlageret med hvitløk, fersk løk, gulrot, og egg. Middagen får meg til å glemme isbreene. Men nå når jeg skriver denne artikkelen så er det nettopp isbreene jeg husker best fra hele turen. Det var en skremmende observasjon, og min største oppfordring til deg er ikke å kjøre mindre bil, men at du skal ta deg en tur på Romsdalstien og oppleve disse isbreene før de smelter helt bort. For med denne farten så skjer det lenge før min generasjon når pensjonsalder…

       
    • Av klovn
      Hei!
      Familien har hytte rett ved hardangervidda, og jeg lurer på om det er et område som egner seg for en nybegynner. Jeg er helt uerfaren og regner med å reise alene. Tenker i første omgang turer med én eller to overnattinger i telt. 
      Har gått noen turer der tidligere, men har veldig lite erfaring med overnatting/telt. Hvor tidlig på året kan jeg forvente lite/ingen snø?
      Lurer også på om dette er et egnet telt: https://www.fjellsport.no/sydvang-utoset-2-green.html
       
    • Av Friluftsamatørene
      Hardangervidda - Trondsbu - Sandhaug 2018 Del 2 av 3
      Da er det dags for å fortsette turen på Hardangervidda. Vi har gått inn fra Trondsbu, ikke langt fra Dyranut. Turen har gått inn forbi Snerro og Sandhaug, og vi befinner oss på ukjent mark bak fjellene i sør.
      Det ble igjen et fantastisk møte med vår vakre nasjonalpark på Hardangervidda. Hardangervidda er og blir en av favorittene våres og ga også denne gangen flotte naturopplevelser med vakkert landskap, flott dyreliv, vær og vind, og så klart fiske. Kom å bli med videre på turen!
    • Av Alexandersen
      Hei!
       
      Skal gå en liten tur i 2019, fra Lindesnes til nordkapp, så avslutte turen ved Grense Jakobselv. Satser på å fullføre turen etter en 5 månders tid?...  Er fra nord i Norge, så det område er greit. Men da lite kunnskap om alt sør for Trondheim. Mulig noen her har litt og fortelle da  
       
      Hvordan er Hardangervidda? starter siste uken i mai fra Lindesnes å er på vidda i Juni en gang da,  har veldig lyst å ta turen til trolltunga før jeg vandrer videre nord og mot Galdhøpiggen. Regner med det er MYE snø som smelter i den tiden men er det mulig og gå den veien uten ski/truger? eller er det snø som dekker deg opp til brystet i retning trolltunga?
       
      Galdhøpiggen i Juni? hvordan er turen? Planen er å gå fra og til Spiterstulen. 
       
      Finland? Noen som vet om en side der jeg kan skrive ut kart, som kartutskrift sin side?  gå over finskegrensa er vel smertefritt? som i sverige? Har aldri tatt turen der før.
       
      Tusen takk 😃
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.