Gå til innhold
REs

Et lite forsvar for kråka.

Anbefalte innlegg

Vipebestanden på Jæren er i sterk tilbakegang og en del mer eller mindre, gjerne mindre, kunskapsrike personer tar til orde for at kråka har skylda og bør reduseres kraftig. Dette uten at de tenker på at de aller fleste vadefuglene på Jæren sliter og det som følge av en enorm oppdyrking og utbygging av hekke og foringsområder. Modærne landbruksmaskiner og metoder tar lite hensyn til dyre, fugle og planteliv. Et godt eksempel er Åkerriksa som landbruket nesten klarte å utrydde på Jæren og sikkert også andre steder.

Hvorfor et det alltid den som er "minst" eller har dårligst evne til å forsvare seg som skal få skylda.

Er det ikke andre enn meg som ser sammenhengen.

Hommeren så ut til å forsvinne på 1970 tallet. Sportsdykkerne ble syndebukken. Ingen så ut til å tenke på hvor mye hummer som ble tatt opp av fiskerne. De så bare at fangstene ble mindre og mindre.

Kystfisken forsvionner. Tyske fisketurister får skylda. Ingen ser ut til å bry seg om at havet fiskes tomt for tobis, lodde og kolmule, fisk som er basisføde for nesten alt som finnes av fisk og sjøfugler.

Rødnebb og makrellternene forsvinner. Kråka og Svartbaken får skylda for å spise kyllingene. Ingen ser ut til å bry seg om at terneunger sulter i hjel i redene ved siden av fisken som foreldrene har fanget. Dette er fisk som kyllingene ikke kan spise, men det er den eneste fisken foreldrene klarer å finne.

Vipene , Jærens nasjonalfugl er i sterk tilbakegang og kråka får skylda. Men er det mer kråke i dag enn dat var da det også var fullt med vadefugler på Jæren?

Kråkeplagen er stor, blant annet i Mosvannsparken vinterstid, og pene byfruer på aftenstur klager sin store nød i avisene. Men hvor kommer alle disse kråkene fra. Jo fra store deler av øst- og nordeuropa og de kommer hit for å overvintre. De vanlige overnattingsplassene er i ferd med å bli borte på grunn av en ekstremt aggersiv boligbygging, og så ender kråkene opp på steder som f.eks. Mosvannsparken. Når våren kommer reiser de hjem igjen og nå er det ikke mye kråke å se.

Det er lite småfugler også, og her står også kråka langt fremme i køen for syndebukker. Sist vinter var unormalt streng i vårt område, og mange trær, f.eks. i Sørmarka, veltet eller fikk greiner eller stamme brukket. Når våren kommer rykker kommunens folk pluss en flokk ivrige pensjonister ut for å rydde opp. Nå skal det bli ryddig og fint for menn med gåstaver og damer med rullator. Men hvor skal så småfuglene bygge reir og hvor skal de finne mat. Det som skulle besørget dette blir jo fjernet.

Hvorfor er det bare kråka som skal legges for hat. Hakkespetten spiser også fugleunger. Noe skal jo også den leve av når det ikke lenger finnes døde og råttnende trær som den kan finne mat i.

Jeg synes kråka er en koselig fugl når den kommer innom og hilser på. Når du har satt deg ned med matpakken kommer den, titter litt på skrå opp mot dette rare mennesket og lurer på om det kanskje er noe mat å hale. Selvfølgelig deler jeg litt og kråka kommer tilbake. Kanskje litt pjuskete og lite spennende i fargene, men en dyktig renovatør og veldig flink til å gjennomsøke bondens stubbåker etter biller og andre, for bonden uønskede skadedyr.

La kråka være i fred og angrip heller de virkelige årsakene til at naturen vår "går åt helvete." Sansynligvis vil synderen være både større og sterkere og sikkert også en viktig økonomisk melkeku for våre myndigheter, men sikkert sjyldig like vel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Et år var jeg våronnhjelp for en bonde, han var en av kommunens storbønder med nesten 1000 mål åker. Før vi startet harvingen gikk han over åkrene med en bunt kvister. Ved alle vipereder satte han ned en pinne så vi skulle kunne se redene fra traktoren og spare en kvm jord ved hvert rede.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gode ord REs.

Jeg har unnlatt rypejakta helt fra kalenderen i 2 år nå. At høy beskatning er en årsak til de dårlige årene er ikke til å stikke under en stol, naturen trenger pusterom fra oss iblant.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Lignende innhold

    • Av Tommy82
      Hei.
      Er det noen som har tips om rypeterreng med hytte for 4-6 jegere neste sesong?
      Hvor i børgefjell ville dere hatt «base» for en 5 dagers jakttur?
      veit inatur, røyrvik fjellstyre og visit børgefjell har noen tilbud, men om det finnes noe annet, eller generelle tips, så mottas de med takk🙂🙂 skitt jakt alle sammen
    • Av AmundJS
      Hei, er det noen her som vet om forskjellige typer pakkrammesekker? Idag har jeg en Bergans PowerFrame 3810 og er storfornøyd med den, men kan trenge en mindre sekk. Helst rundt 60-80L men med en ramme med visse detaljer som PowerFrame har. For eksempel så er jeg avhengig av disse rørene som stikker opp av ramma, da disse brukes til å bære rifle, ekstra bagger, poser, og mye annet. Vil gjerne også ha en L-formet ramme, da det gjør det mye lettere å pakke vedsekker/bensinkanner osv men L-ramme er ikke et "must".
      Jeg har sett en del på Norrøna Reconpack, men denne er også for stor og for dyr, har også sett på Eberlestock sin Mainframe men denne mangler disse to knaggene. 
      Eventuelt noen som har prøvd seg på å lage en annen sekkepose til PowerFrame? eller vet om en type sekk som lett kan festes på ramma uten å bli ubehaglig på grunn av stropper som festes på tvers av skulderremmer/ryggen? 
      Jeg setter stor pris på alle forslag og hjelp  
    • Av Iren Hansen
      Jeg har kun litt erfaring med storviltjakt og trenger råd og tips på hvilke tradisjoner som brukes for å sikre at man får riktig møring? Hvis til eksempel mørningstermometeret mitt går i stykker, er det metoder for å se om kjøttet er ferdig mørnet? 
    • Av GrundeL
      Leseverdig artikkel om eiendomsretten: https://www.dagbladet.no/kultur/privat-eiendomsrett-er-elefanten-i-rommet/69692606
    • Av Vebjørn Holmslet Astad
      Navn: Litt frå jaktåret 2017
      Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
      Dato lagt til: 2018-03-27
      Innsendt av: Vebjørn Holmslet Astad

      Har samla opp någen fine situasjoner fra jaktåret 2017 her. Ser fram te høsten igjen


      Litt frå jaktåret 2017
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.