Gå til innhold
REs

Et lite forsvar for kråka.

Det er 2911 dager siden det var aktivitet i denne tråden. Det er fullt mulig å svare, men du kan jo vurdere å starte et nytt emne?

Anbefalte innlegg

Vipebestanden på Jæren er i sterk tilbakegang og en del mer eller mindre, gjerne mindre, kunskapsrike personer tar til orde for at kråka har skylda og bør reduseres kraftig. Dette uten at de tenker på at de aller fleste vadefuglene på Jæren sliter og det som følge av en enorm oppdyrking og utbygging av hekke og foringsområder. Modærne landbruksmaskiner og metoder tar lite hensyn til dyre, fugle og planteliv. Et godt eksempel er Åkerriksa som landbruket nesten klarte å utrydde på Jæren og sikkert også andre steder.

Hvorfor et det alltid den som er "minst" eller har dårligst evne til å forsvare seg som skal få skylda.

Er det ikke andre enn meg som ser sammenhengen.

Hommeren så ut til å forsvinne på 1970 tallet. Sportsdykkerne ble syndebukken. Ingen så ut til å tenke på hvor mye hummer som ble tatt opp av fiskerne. De så bare at fangstene ble mindre og mindre.

Kystfisken forsvionner. Tyske fisketurister får skylda. Ingen ser ut til å bry seg om at havet fiskes tomt for tobis, lodde og kolmule, fisk som er basisføde for nesten alt som finnes av fisk og sjøfugler.

Rødnebb og makrellternene forsvinner. Kråka og Svartbaken får skylda for å spise kyllingene. Ingen ser ut til å bry seg om at terneunger sulter i hjel i redene ved siden av fisken som foreldrene har fanget. Dette er fisk som kyllingene ikke kan spise, men det er den eneste fisken foreldrene klarer å finne.

Vipene , Jærens nasjonalfugl er i sterk tilbakegang og kråka får skylda. Men er det mer kråke i dag enn dat var da det også var fullt med vadefugler på Jæren?

Kråkeplagen er stor, blant annet i Mosvannsparken vinterstid, og pene byfruer på aftenstur klager sin store nød i avisene. Men hvor kommer alle disse kråkene fra. Jo fra store deler av øst- og nordeuropa og de kommer hit for å overvintre. De vanlige overnattingsplassene er i ferd med å bli borte på grunn av en ekstremt aggersiv boligbygging, og så ender kråkene opp på steder som f.eks. Mosvannsparken. Når våren kommer reiser de hjem igjen og nå er det ikke mye kråke å se.

Det er lite småfugler også, og her står også kråka langt fremme i køen for syndebukker. Sist vinter var unormalt streng i vårt område, og mange trær, f.eks. i Sørmarka, veltet eller fikk greiner eller stamme brukket. Når våren kommer rykker kommunens folk pluss en flokk ivrige pensjonister ut for å rydde opp. Nå skal det bli ryddig og fint for menn med gåstaver og damer med rullator. Men hvor skal så småfuglene bygge reir og hvor skal de finne mat. Det som skulle besørget dette blir jo fjernet.

Hvorfor er det bare kråka som skal legges for hat. Hakkespetten spiser også fugleunger. Noe skal jo også den leve av når det ikke lenger finnes døde og råttnende trær som den kan finne mat i.

Jeg synes kråka er en koselig fugl når den kommer innom og hilser på. Når du har satt deg ned med matpakken kommer den, titter litt på skrå opp mot dette rare mennesket og lurer på om det kanskje er noe mat å hale. Selvfølgelig deler jeg litt og kråka kommer tilbake. Kanskje litt pjuskete og lite spennende i fargene, men en dyktig renovatør og veldig flink til å gjennomsøke bondens stubbåker etter biller og andre, for bonden uønskede skadedyr.

La kråka være i fred og angrip heller de virkelige årsakene til at naturen vår "går åt helvete." Sansynligvis vil synderen være både større og sterkere og sikkert også en viktig økonomisk melkeku for våre myndigheter, men sikkert sjyldig like vel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Et år var jeg våronnhjelp for en bonde, han var en av kommunens storbønder med nesten 1000 mål åker. Før vi startet harvingen gikk han over åkrene med en bunt kvister. Ved alle vipereder satte han ned en pinne så vi skulle kunne se redene fra traktoren og spare en kvm jord ved hvert rede.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gode ord REs.

Jeg har unnlatt rypejakta helt fra kalenderen i 2 år nå. At høy beskatning er en årsak til de dårlige årene er ikke til å stikke under en stol, naturen trenger pusterom fra oss iblant.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Det er 2911 dager siden det var aktivitet i denne tråden. Det er fullt mulig å svare, men du kan jo vurdere å starte et nytt emne?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Lignende innhold

    • Av GrundeL
      Leseverdig artikkel om eiendomsretten: Skjult lenke - logg inn for å se den
    • Av Vebjørn Holmslet Astad
      Navn: Litt frå jaktåret 2017
      Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
      Dato lagt til: 2018-03-27
      Innsendt av: Skjult lenke - logg inn for å se den

      Har samla opp någen fine situasjoner fra jaktåret 2017 her. Ser fram te høsten igjen


      Skjult lenke - logg inn for å se den
    • Av Vebjørn Holmslet Astad
      Har samla opp någen fine situasjoner fra jaktåret 2017 her. Ser fram te høsten igjen
    • Av Kikut
      Hadde en mindre trivelig opplevelse på reinsjakta sist høst.
      Hadde en godt innskutt rifle. Som vanlig hadde jeg pusset og oljet løpet før jakta - nytt i år var at jeg også hadde gått løs med bronsebørsta inne i løpet og at jeg brukte såpass med pussepapir at det ble "trangt" å dra det gjennom løpet.
      Første skuddet på jakta ble mot en stillestående bukk med breisida til på ca 70 meter. Noe nedoverhelning mot dyret. Bom. Ingen skuddreaksjon på dyret og jeg fulgte flokken lenge. Flokken gikk etter hvert inn i naboterrenget og jegere der rapporterte at de ikke så noe skadeskutt dyr. På skuddstedet var det ikke tegn til treff, intet blod eller pels. Ettersøk samme dag og påfølgende dag uten tegn til noe dyrefall. 
      Altså med overveiende sannsynlighet en klar bom. Årsaker? :
      - Jeg var sliten etter å ha løpt etter flokken et par kilometer, men jeg følte jeg lå godt i anlegg og så dyret fint i siktet. 
      - Dårlig avtrekk i kombinasjon med svak helling nedover mot dyret? Rifla er innskutt med treffpunkt noen centimeter over siktepunkt på 100 meter. 
      - Så til det overskriften beskriver: En i jaktlaget forteller at han ofte når han skyter på bane, opplever at første skudd etter pussing av løpet, er skjevt. Jeg skøyt mot blink dagen etter nevnte jaktsituasjon og hadde fin samling. Kan det være at man bør være forsiktig med "blodpuss" av rifla før man fyker til fjells, evt. da passer på å skyte av et skudd i myra før man jakter?
       
      Takknemlig for alle tanker og kunnskap noen måtte ha rundt dette. God påske!
    • Av Jonas H
      Rypejakt på Senja i kjempefint terreng og godt vær. Vi startet 3 stykk opp fra svartholla på Nord-Senja og inn til Svarthollavannet, her fikk vi Båttransport inn over svarthollavannet som dere kan se på bildet. Her slo vi leir utpå kvelden og fyrte bål, litt grilling og avslapping før vi gjør oss klar til første jakt dag. 
       
       

      Bilde av Eirik og Eivind med en av dagens fangst. Under istinden. Mye fjellrype og se i dette området

      Etter en lang dag i fjellet kommer vi til leiren og lager oss middag, godt og få tørre klær. Idag lagde vi Elgskav med sopp, løk, bacon og potetmos med hjemmerørt tyttebær.

      Jeg og Eivind har lunsj på Pålfjellet, her gikk vi på 4 fugler, Eirik fikk en fin lirype her. Vi gikk videre til lasset som er nede i høyre bilde, her så vi en fugl på hele turen. eivind Fikk sen en fil fjellrype. Senjas høyeste fjell Breitind vises også bakerst i bildet. 
       

      Nå er vi tilbake fra en lang dag i fjellet (ca 1.5 mil) det er pølsesuppe på menyen. Pølser, kålrot, gulrot, potet, sjalotlauk som dem sier, purreløk, smaker veldig godt med litt salt og pepper, vi bruker også buljong terning for litt mere smak utsikt fra leiren litt bedre middag for oss som ikke er så glad i realturmat! 
       

      Fine kvelder med stjernehimmel og nordlys! på disse turene skulle man ønsket og ha godt kamera med seg! her lå vi ute og hadde bål og koblet hverdagen helt ut. 
       
      så er det siste jakt dag, når har vi vert her i 4 dager, og idag er det mye vind ute i fjellet. Vi satser på og jakte i fjellsidene og holde oss unna toppene, vi hadde nokk oppi 20 sm noen plasser, fallvind fra fjellet er virkelig sterk. Jeg har 2 dager med mye bom, og idag er det min tur, det startet dårlig, men turen gikk tilbake til det store mikkefjellet i håp om og få fylt kvoten. Vi jakter lenge og Eirik får mye fugl, jeg fortvilet bare bommer! Men så, løsner det, jeg får kvoten min på ca 30 minutter, og dette var virkelig godt! endelig tilbake i rett modus. Vi har 10 fugler, noen fra dagen før som eivind ikke fikk med seg hjem. En dag men maks utteling kan man vel si! Mikkefjellet hadde mye fugl og by på, både li og fjellryper. Det blir nokk ikke siste turen hit. vi hadde og mange sjangser med 17hmr, dette hadde vi med oss på turen, men dette var også eneste dagen de ble liggende i leiren xp så typisk! flotte fugler!   
       
      Siste kvelden blir tilbringet i teltet, det er mye ving så gryteretten blir lager i teltåpningen. Det virker som om at kvelden blir lang! men tvert imot så var det godt og like varm og mett, mens vinder suser ute, vi har jo litt attåt tel middagen som varmet godt i kaffen, jeg kom på en ide tidligere på dagen, jeg hadde jo ikke yatzi med, men jeg lastet det ned på telefonen mens jeg hadde dekning, så det ble en kveld med yatzi, radio og noen godt i koppen! (Helsport reinsfjell superligt 3) kjekt med2  åpninger i teltet, da kan man lage mat der det ikke er vind

      God varm middag nytes etter lang dag med god fangst

      Fint om morningen før hjemreise dag 5 Vi fulgte utløpet til demningen påtur hjem , gikk rørgata ned til bukkemoen og ble der hentet og kjørt til bilen ca 9 km og gå. sekken veide 28 kg når jeg var hjemme
       
       
      Takk for oss Senja
        
       













  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.